Redigerer Gutorm Gjessing

{{Infoboks biografi
| ektefelle = Gjertrud Gjessing
| utdannelse = Arkeologi
| beskjeftigelse = Arkeolog og etnograf
}}
'''Gutorm Gjessing''' (1906–1979) var professor dr. philos i [[etnografi]] og styrer for [[Etnografisk museum]] fra [[1947]] til [[1973]] ved [[Universitetet i Oslo]]. 

== Vitenskapelig arbeid og publikasjoner ==
[[File:Guttorm gjessing 1927.jpg|thumb|Gutorm Gjessing 1927{{byline|[[DigitaltMuseum]]}}]]
Gjessing tok artium ved [[Oslo katedralskole]] i [[1924]] og begynte på magistergradsstudium i [[arkeologi]]. Han fikk magistergraden i [[1931]] og forsvarte doktoravhandlingen i [[1934]]: ''Studier i norsk merovingertid''. Fra [[1936]] &ndash; [[1940]] var han var ansatt som [[konservator]] i arkeologi ved [[Tromsø museum]], og fra 1940&ndash;[[1946]] var han ansatt som konservator i arkeologi ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. I perioden 1947-1973 jobbet han som styrer for Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo.

Gjessing utga sammen med kona si, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakten. Han har også utgitt verk om norsk fangstkultur, [[helleristninger]] i Nord-Norge og Trøndelag og blant annet om utgravninger på [[Træna]]. Før [[andre verdenskrig]] var over, var en populærvitenskapelig oversikt, «Norges steinalder» på ca. 500 sider kommet ut. 
[[Fil:Gutorm gjessing 1935.jpg|miniatyr|Arkeologen og etnografen Gutorm Gjessing ca. 1935 med tegninger av [[helleristning]]er blant annet fra Valen på [[Tro (Alstahaug)|Tro]] (elg, skiløper, nise) og fra [[helleristningene i Kvennavika|Kvennavika]] (fisker).{{byline|[[Oslo Museum]] / [[DigitaltMuseum]]}}]]

== Politisk virke ==
I 1946&ndash;1947 var han i [[USA]] som [[Rockefeller-stipend|Rockefeller-stipendiat]]. Her ble det igangsatt en politisk bevisstgjøringsprosess:
 
«Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» – og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklingen i de «rike landene», med fremveksten av multinasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konsernene, storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de «U-landene» som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomenene, er det ikke i pakt med virkeligheten.» 

Gjessing var alltid politisk bevisst og gikk i en stadig mer [[radikal]] retning. Han var for eksempel med på å starte [[Sosialistisk Folkeparti]] sammen med [[Finn Gustavsen]], [[Knut Løfsnes]] med flere. Han var i en periode formann i antikrigsorganisasjonen [[Folkereisning mot krig]].

=== Samiske problemstilligner ===
I problemfeltet [[samer|same]]/nordmann og samespørsmål generelt, helt fra [[Tromsø]]-tiden og til sin død, var han engasjert. I [[1951]] fikk han overført Etnografisk museums samesamling til [[Norsk folkemuseum]] ut fra resonnementet at samene skulle være likeverdig representert i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av [[1956]].  

Gjessing startet et arbeid med å kartlegge norsk kolonialisme i sameland i boken ''Norge i Sameland''. Han mente at kolonialismen hadde startet allerede i jernalderen. Den finske historieprofessoren Kyösti Julku (1931–2007) gikk i 1968 så langt som å snakke om et folkemord på samene. Han var for øvrig pådriver for økt interesse for samisk historie i Finland. Den norske etnografen og arkeologen. I Sverige sammenlignet historikeren Magnus Mörner (1924–2012) samenes opplevelser med det urbefolkningen i Amerika ble utsatt for. Den radikale samiske bevegelsen som oppstod på slutten av 1960-årene sammenlignet samenes fortid med undertrykte urbefolkninger andre steder i verden. Konsepter fra kolonisering og imperialisme fra venstresidens diskurs ble dratt inn i historieforståelsen, i tillegg oppfatninger fra menneskerettighetsbevegelsen i Nord-Amerika og andre bevegelser.<ref name=Lehtola2015>{{Kilde artikkel | forfattere = Lehtola, Veli-Pekka | tittel = Sámi Histories, Colonialism, and Finland | publikasjon = ARCTIC ANTHROPOLOGY | år = 2015 | bind = 52 | hefte = 2 | sider = 22–36 | doi = 10.3368/aa.52.2.22 | url = http://aa.uwpress.org/content/52/2/22.refs | format =  | ISSN = 0066-6939 | besøksdato = 2023-05-13 | arkiv-dato = 2022-12-08 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20221208203350/http://aa.uwpress.org/content/52/2/22.refs | url-status = yes }}</ref>

Senere forskning endret syn og mente at samene ikke var hjelpeløse ofre for ubarmhjertig utbytting eller kolonialisme. Med økt forskningsinnsats, blant annet med samiske forskere, skjedde en utvikling der samene i økende grad ble sett på som subjekter for egen historie, med en egen rolle og strategier.<ref name=Lehtola2015/>

== Priser ==
* Æresmedlem i [[Royal Anthropological Inststitute]]
* Den bergenske prisbelønning
* Fridtjof Nansens prisbelønning
* [[Just Knud Qvigstad]]s gullmedalje

== Litteratur ==
* ''Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe – [[1936]]
* ''Mennesket er ett – kulturforskning og kulturkrise'' – [[1948]]
* ''Individ og samfunn hos naturfolk'' – Etnologisk Samfunns Skrifter – 1948
* ''Krigen og kulturene'' – [[1950]]
* ''Mennesket og kulturene'' i 2 bind – [[1952]]
* ''Changing lapps'', nr. 13 i London School of Economics' skriftsserie ''Monographs in sosial anthropology'', samling med forelesninger holdt der i 1952
* ''Sosio-culture'' – [[1956]]
* ''De hundre år – Universitetets etnografiske museums historie [[1857]]–[[1957]] – Studies honouring the centennial of Universitetets etnografiske museum vol.V'' (sammen med Marie Krekling Johannessen) – 1957
* ''Samfunn og kultur'' – [[1963]]
* ''Sosialisme og fred'' – [[1965]]
* ''Kibbutz, ikke-kommunistisk kommunisme'' – [[1967]]
* ''Complementarity, value, and socio-cultural field'' – [[1968]]
* ''Norge i Sameland'' – [[1973]]
* ''Ideer omkring forhistoriske samfunn'' – utg. av Oldsaksamlingen [[1977]]
* ''Kultur og samfunn er ett'' – [[1977]]

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* Den faglige delen av denne artikkelen er hentet fra en minnetale holdt av professor dr. philos Arne Martin Klausen [[21. februar]] [[1980]] (som har tillatt bruken).

==Eksterne lenker==
* {{commonscat|Gutorm Gjessing}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Stein Ove Berg]]|Pris=[[Språklig samlings litteraturpris|Vinner av Språklig samlings litteraturpris]]|År={{LÅ|1977}}|Neste=[[Olav Dalgard]] og [[Kirsten Langbo]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gjessing, Gutorm}}
[[Kategori:Norske etnografer]]
[[Kategori:Norske arkeologiprofessorer]]
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Personer fra Stranda kommune]]