Redigerer Gustave Courbet

{{Infoboks biografi}}
<onlyinclude>'''[[Gustave Courbet|Jean Désiré Gustave Courbet]]''' (født [[10. juni]] [[1819]] i Ornans, ved [[Besançon]], i [[Frankrike]], død [[31. desember]] [[1877]] i  La-Tour-de-Peilz i [[Sveits]]) var en [[Frankrike|fransk]] maler. Courbet er kjent som den første store [[realisme (kunst)|realist]] i kunsthistorien, og han regnes også som den som ga kunstretningen «realisme» dens navn.</onlyinclude>
:{{Sitat|Jeg er femti år gammel og har alltid levd i frihet; la meg ende mitt liv fritt; når jeg er død, la dette være sagt om meg: «Han tilhørte ingen skole, ingen kirke, ingen institusjon, intet akademi, han tilhørte minst av alt et regime, bortsett fra frihetens regime.»|Gustave Courbet}}

== Tidlig karriere ==
[[Fil:Selbstbildnis mit schwarzem Hund.jpg|thumb|''Selvportrett med svart hund'' (1842)]]
Courbet kom fra en velstående bondefamilie i [[Jura (departement)|Jura]] i det østlige Frankrike. Etter et kort jus-studium forlot han hjembyen Ornans i [[1839]], for å bli kunstner i [[Paris]]. Courbet brukte de første årene i Paris til å studere og kopiere [[renessansen]]s og [[barokken]]s mestere i byens museer.

Inspirert av forfatterne [[Victor Hugo]] og [[George Sand|Georges Sand]] malte han landskaper og portretter i [[romantikken|romantisk]] stil, før han etter hvert ble mer påvirket av [[Spania|spanske]] og [[Nederland|nederlandske]] malere som [[Francisco Zurbarán|Zurbarán]], [[Diego Velázquez|Velázquez]], [[Frans Hals]] og [[Rembrandt]]. Møtet med disse kunstnernes jordnære fremstillinger av verden styrket Courbets oppfatning at kunsten skulle vise det virkelige liv og folks daglige erfaringer, snarere enn opphøyde og forskjønnede idealer.

=== Salongen i Paris ===
I [[1844]] ble han for første gang antatt på den viktige, men svært konservative [[Parissalongen|Salongutstillingen]]. De følgende årene reiste Courbet flere ganger til [[Belgia]] og Nederland, hvor han fortsatte sine studier av de gamle mesterne og skaffet seg både kjøpere og et godt rykte for sin egen kunst. Han opplevde at publikum utenfor Frankrike verdsatte de realistiske tendensene i kunsten høyere enn hjemme, hvor den romantiske kunsten og Salongens [[Akademisk kunst|akademiske]] stil var rådende. 

I Paris dannet det seg på denne tiden en liten sirkel av realister, hvor Courbet ble kjent med andre kunstnere som [[Honoré Daumier]] og Alexandre Décamps, og forfatteren og kritikeren [[Charles Baudelaire]]. Realistene ble gjentatte ganger refusert på Salongen, noe som bød på problemer siden det å stille ut der ble ansett som svært viktig for å bli i stand til å klare seg som kunstner. [[Revolusjonene i 1848|Februarrevolusjonen]] i [[1848]] medførte imidlertid en kortvarig oppmyking av de strenge reglene for Salongutstillingen, og Courbet ble antatt med flere arbeider.

[[Fil:Burial at Ornans.jpg|thumb|350px|''Begravelse i Ornans'' (1849-50), [[Musée d'Orsay|Musee d'Orsay]]]]
=== ''Begravelse i Ornans'' ===
Courbets endelige gjennombrudd som kunstner kom i [[1850]], da han stilte ut det monumentale maleriet ''[[Begravelse i Ornans]]'' på Salongen det året. Bildet, som måler over tre ganger sju meter, fremstiller en begravelse i Courbets hjemby hvor bildets hovedpersoner er landsbyens vanlige kvinner og menn. Det å skildre hverdagslige scener i en skala forbeholdt kongelige og storslåtte historiemalerier vakte oppsikt, og Courbet ble lagt merke til av både kritikere og publikum. Den franske offentligheten fikk nå øynene opp for realistene, som talte til folk mer direkte enn hva den overdådige og idealiserende kunsten fra romantikken gjorde. Courbet uttalte selv om maleriet at «begravelsen i Ornans var i virkeligheten begravelsen av romantikken».

== Skandaler og opprør ==
[[Fil:Courbet LAtelier du peintre.jpg|thumb|''Malerens Atelier'' (1855), [[Musée d'Orsay|Musee d'Orsay]]]]
[[Fil:Gustave Courbet - Le Sommeil (1866), Paris, Petit Palais.jpg|thumb|right|''De sovende'']]
[[Fil:Origin-of-the-World.jpg|thumb|''[[L'Origine du monde|Verdens opprinnelse]]'' (1866) [[Musée d'Orsay|Musee d'Orsay]]]]

Courbet var hele livet en notorisk opprører mot det bestående og den etablerte smak. I [[1853]] stilte han ut maleriet ''Baderne'' på Salongen, en fremstilling av badende kvinner uten forsøk på idealisering eller forskjønning av kvinnekroppen. Maleriet ble en skandale blant pariserne, og politiet truet med å fjerne bildet fra utstillingen.

Til [[Verdensutstillingen i Paris 1855]] malte Courbet på oppdrag bildet ''[[Malerens atelier (Courbet)|Malerens atelier]]''. (Den fulle tittelen er ''Malerens atelier: En virkelig allegori som beskriver syv år av mitt kunstneriske liv''.) Bildet ble avvist av utstillingsarrangøren, noe som førte til at Courbet fikk bygget sin egen utstillingshall vis-à-vis den offisielle utstillingshallen på Verdensutstillingen. Der viste han ''Malerens atelier'' som en protest mot kunst-etablissementet. Dette var første gang en kunstner arrangerte sin egen offentlige visning av sitt arbeid, i prinsippet la dette grunnen for en helt ny måte å stille ut kunst på. Fremfor alt ble Salongens enerådende posisjon i institusjonaliseringen av kunsten for første gang utfordret gjennom Courbets radikale handling.

De neste årene malte Courbet mindre kontroversielle bilder, landskaper og portretter, som gjorde ham til en populær kunstner i sin samtid. Hans serie med havmotiver fra denne tiden var med på å legge grunnen for den senere [[impresjonisme|impresjonistiske]] kunsten. I [[1860]] kom han igjen på banen med mer utfordrende motiver, blant annet en fremstilling av berusede prester som ble refusert selv på [[De Refusertes Salong]] (Salon des refusés). 
Videre fulgte flere malerier med et erotisk og nærmest pornografisk snitt, som ''Verdens Opprinnelse'' i [[1866]] – en utilslørt studie av det kvinnelige kjønnsorgan – og ''De Sovende'' fra samme år: to nakne, sovende kvinner i het omfavnelse. Bildene ble nektet vist offentlig, og forsterket Courbets rykte som en radikal skikkelse i fransk offentlighet.

=== Courbet som politisk aktør ===
I [[1870]] ble Courbet tildelt den franske æresmedaljen av keiser [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]], men han nektet å motta den. Dette gjorde ham svært populær blant folket i et Frankrike som var kastet ut i kaos og politisk krise under [[den fransk-prøyssiske krig]]en. Etter nederlaget mot prøysserne gjorde befolkningen opprør mot keiseren, og Napoleon måtte flykte til [[England]]. Det franske keiserdømmet gikk i oppløsning, og i en kort periode ble landet styrt av radikale [[sosialisme|sosialister]] som fortsatte å kjempe mot prøysserne som beleiret Paris, og byen ble erklært som en selvstendig enhet ([[Pariskommunen]]). 

Courbet inntok nå for alvor en politisk rolle, og han ble valgt både til president i det franske kunstnerforbundet, og til byråd i Pariskommunen. Han tok initiativet til å rive [[Place Vendôme|Vendôme-søylen]], en 40 meter høy [[søyle]] med statuen av [[Napoléon Bonaparte|Napoleon Bonaparte]] på toppen – selve symbolet på keiserimperiet i Paris. Etter at Pariskommunen var slått ned i mai [[1871]], ble Courbet arrestert og dømt til seks måneders fengselsstraff for sin deltakelse i opprøret. Da han slapp ut fra soningen, ble han også idømt erstatningskrav på over 200 000 franc for gjenreisningen av Vendôme-søylen, en svimlende sum i datidens valuta. Courbet verken kunne eller ville betale denne summen, og i juli [[1873]] flyktet han til [[Sveits]] for å unngå videre straffeforfølgelse. Han levde i politisk eksil i Sveits i over fire år, alt mens han ble stadig mer svekket av sykdom og en tiltagende alkoholisme. Da han døde nyttårsaften 1877, gikk dette ubemerket hen i Frankrike.

== Courbets betydning ==
I [[1882]] ble det arrangert en stor utstilling med Gustave Courbets verker ved École des Beaux-Arts i Paris, og hans arbeider hadde nå rukket å øve stor innflytelse på yngre franske kunstnere som [[Édouard Manet]] og impresjonistene. Han blir også sett som en viktig foregangsfigur for senere radikale og [[avant-garde|avantgardistiske]] kunstnere, på grunn av sin åpne kritikk av det etablerte og institusjonaliserte kunstlivet, og på grunn av sitt klare politiske engasjement.

== Maleri ==
<gallery widths="170px" heights="170px" perrow="4" caption="Selvportrett og portrett">

File:Gustave Courbet - Le Désespéré (1843).jpg|«Selvportrett», c. 1843–45 
File:The Cellist (Self-portrait) (Gustave Courbet) - Nationalmuseum - 20159.tif |«Selvportrett», 1847
File:Courbet Autoportrait.jpg|«Selvportrett», 1847
File:Gustave Courbet - Self-Portrait (Man with Leather Belt) - WGA05486.jpg|«Selvportrett», 1845 - 1846

File:Gustave Courbet - Portrait of H. J. van Wisselingh - WGA05487.jpg |«Portrett av H. J. van Wisselingh», 1846
File:Gustave Courbet - Portrait of Paul Ansout - WGA05479.jpg |«Portrett av Paul Ansout», c. 1842–43
File:Courbet-Amants-Lyon.jpg|«Kjærlighetspar», 1844
File:Courbet damebijoux.jpg|«Kvinne med smykke», 1867
</gallery>

<gallery widths="170px" heights="170px" perrow="4" caption="Andre">
Image:Die Hängematte.jpg|«Hengekøye», 1844
Fil:Gustave Courbet 014.jpg|«Les Cribleuses de blé», 1854
Image:Gustave Courbet 010.jpg|«La rencontre» or  «Bonjour, Monsieur Courbet», 1854, Fabre Museum, [[Montpellier]]
File:Gustave Courbet 027.jpg|«Les Demoiselles des bords de la Seine», 1856 
File:Courbet, Gustave - Woman with White Stockings - c. 1861.jpg|«Les Bas Blancs», («Kvinne med hvite strømper»), ca 1861 (Barnes Foundation)


File:1869 Courbet Die Woge anagoria.JPG|«Bølger», 1870
File:Chateau du Chillon.jpg|«Borgen av Chillon», 1874  
File:1866 Gustave Courbet - Woman with a Parrot.jpg| «Kvinne med papegøye» , 1866

Fil:Naked woman-Courbet-180.jpg|«Kvinne med papegøye, detalj»
File:Gustave Courbet - The Sleeping Spinner - WGA05461.jpg|«Sovende pike», 1853, Musée Fabre 
File:The Trellis Gustave Courbet 1862.jpeg|«Spaljé», 1862, Toledo Museum of Art, [[Toledo, Ohio]]
File:Jo, the Beautiful Irish Girl (Gustave Courbet) - Nationalmuseum - 19604.tif| «Portrett av Jo», c. 1866

</gallery>


<gallery widths="170px" heights="170px" perrow="4" caption="Dyr og natur">
File:Gustave Courbet - Le chêne de Flagey.jpg|«Eik» 
File:Fox In The Snow - Courbet (1860).JPG|«Rødrev i snø», 1860
File:Gustave Courbet - The Greyhounds of the Comte de Choiseul.jpg|   «Comte de Choiseuls greyhounds», 1866
File:Courbet-Chevreuil-Lyon.jpg|«Rådyr i skogen» 
 


File:Paysage Guyere.jpg|«Landskap» 
File:Gustave Courbet 035.jpg|«To rådyr» 

File:Gustave Courbet - Le Gros Chêne (1843).jpg|«Kjærlighetspar med eik» 
File:Gustave Courbet - Lago en las montañas.jpg|«Landskap med fjell»
 
</gallery>

== Se også ==
* [[Jean-François Millet]]
* [[Christian Krohg]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Kokkin, Jan. «[[Eilif Peterssen]]s møte med Gustave Courbets kunst i München» I: ''Kunst og kultur'', nr 4, 1997

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051001111139/http://www.artcult.com/courbet.html Biografi på artcult.com]
* [https://web.archive.org/web/20030622033623/http://www.artrenewal.org/asp/database/art.asp?aid=746 Courbet på Art Renewal Centre]
* [http://www.ibiblio.org/wm/paint/auth/courbet/ Webmuseum, Paris]
* [http://www.getty.edu/art/collections/bio/a369-1.html Courbet på Getty Museums nettside]

<!-- <gallery>
Fil:Courbet Autoportrait.jpg|''Selvportrett med pipe'' (1849)
Fil:Courbet Etretat.jpg|''Etretats klipper etter stormen'' (1866)
Fil:Gustave Courbet 036.jpg|''Les lutteurs'' (1853)
Fil:Gustave_Courbet_-_Bonjour_Monsieur_Courbet_-_Musée_Fabre.jpg|''Møtet, eller God dag Monsieur Courbet'' (1855)
Fil:Gustave Courbet 014.jpg|''Kornsikterinnene'' (1855)
Fil:Proudhon-children.jpg|''Proudhon og hans barn'' (1865)
Fil:Origin-of-the-World.jpg|''Verdens opprinnelse'' (1866)
Fil:Gustave Courbet 034.jpg|''Hjorter i skogen'' (1867)
Fil:Gustave Courbet 009.jpg|''Den badende'' (1868)
Fil:Gustave Courbet 021.jpg|''Landsbyutgang om vinteren'' (ca 1865-1870)
Fil:Courbet.jpg|''Plage de Normandie'' (ca 1872-1875) 
</gallery> -->


{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Courbet, Gustave}}
[[Kategori:Franske malere]]
[[Kategori:Personer fra Besançon]]