Redigerer Gustav Guldberg

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Gustav Adolph Guldberg''' (født [[27. oktober]] [[1854]] på [[Nannestad]], død [[23. april]] [[1908]] i [[Kristiania]]) var en norsk professor i medisin, ekspert på [[hval]]en.<ref>{{Store norske leksikon|Gustav_Adolph_Guldberg}}</ref>

{{Sitat|Ved den her givne paavisning af rudimentære baglemmer hos delfinfostre, hvor jeg fra først af forholdt mig yderst skeptisk, maa det imidlertid ansees som fastslaaet, at rudimentære baglemmer anlægges og viser sig paa hver side som et ydre aareformet vedheng i en meget tidlig udviklingsperiode og netop i den, hvor de ydre anlæg til baglemmer generelt viser sig hos de høiere virveldyr.|Gustav A. Guldberg, 1894. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger No. 6<ref>{{Kilde www|url=http://bergenmuseum.uib.no/fagsider/osteologi/hvaler/hval_naturen.pdf|forfatter=Terje Lislevand|tittel=Utviklingen av hvalenes hofter og baklemmer – et lærebokeksempel i evolusjonsbiolog|utgiver=[[Bergens Museum]]|besøksdato=2012-02-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305083209/http://bergenmuseum.uib.no/fagsider/osteologi/hvaler/hval_naturen.pdf|arkivdato=2016-03-05|url-status=død}}</ref>|right}}
Etter [[examen artium]] 1873 tok han eksamen som [[cand.med.]] i 1881 og arbeidet deretter som konservator ved [[Zoologisk museum (Oslo)|Zootomisk museum]].  Siden studerte han anatomi og histologi og arbeidet med preservering av hval utenfor [[Finnmark]], som resulterte i en [[dr.philos.]]-grad i 1887 på en avhandling om hvalens insula (del av [[hjernebark]]en). Han ble professor ved [[Karolinska Institutet]] 1888, men gikk umiddelbart over til [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i hjemlandet og var professor ved [[Anatomisk institutt (UiO)]] i årene fra 1888 til 1908. Han etterfulgte [[Jacob Munch Heiberg]] som instituttets bestyrer. Sammen med [[Fridtjof Nansen]] påviste han at fosteret til [[nise]] har litt bakben. Til mye av dette arbeidet fikk han satt opp et nytt mikroskop og ansatte [[Fredrik Georg Gade]] til å være [[prosektor]].  Bestyrerjobben ble etter hans død i 1908 videreført av [[Kristian Emil Schreiner]] som også videreførte hans såvidt påbegynte studier av skjelettene fra [[Osebergskipet]].

Han var sønn av prest og forlegger [[Carl August Guldberg]] (1812–92).  Blant hans mange søsken finner man matematikeren [[Cato Guldberg]] (1836–1902), matematikeren [[Axel Guldberg]] (1838–1913) og diakonissen [[Cathinka Guldberg]] (1840–1919). Han var far til patologen [[Gustav Guldberg (1897–1938)]].<ref name="patolog-sønn" />

== Premier ==
* [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]] 1884 for et arbeid om bardehvalenes nervesystem

== Utgivelser ==
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082800023|tittel=Om Darwinismen og dens rækkevidde|forfatter=Gustav Guldberg|utgivelsesår=1890|forlag=[[Jacob Dybwad]]s forlag}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041603005|tittel=Om reduktionen af de temporære baglæmmer hos delfinembryoner og om melkekjertlernes første anlæg hos disse|forfatter=Gustav Guldberg|forlag=[[Jacob Dybwad]]s forlag|utgivelsesår=1898}}
* {{Kilde bok|tittel=Grundtræk af menneskets anatomi|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052803012|forfatter=Gustav Guldberg|forlag=[[Jacob Dybwad]]s forlag|utgivelsesår=1899}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="patolog-sønn">Morgenbladet, 3. mai 1938.</ref>
</references>

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Guldberg, Gustav Adolph}}
[[Kategori:Norske anatomer]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Nannestad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1854]]
[[Kategori:Dødsfall i 1908]]