Redigerer Gustav Franz Wagner

{{Infoboks biografi}}
'''Gustav Franz Wagner''' (født [[18. juli]] [[1911]] i [[Wien]] i [[Østerrike]], død [[3. oktober]] [[1980]] i [[Atibaia]] i [[Brasil]]) var [[Schutzstaffel|SS]]-offiser og nestkommanderende ved den [[Tyskland|tyske]] dødsleiren [[Sobibór]] i [[Polen]], der mer enn 200.000 for det meste jøder ble gasset i hjel.

Han flyktet til [[Brasil]] etter krigen hvor han levde frem til sin død. Han ble dømt til døden ''[[in absentia]]'' under [[Nürnbergprosessene]].

== Liv og virke ==
=== Nazist ===
Gustav Franz Wagner ble i 1931 medlem av – det i Østrrike fortsatt forbudte – [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei]] i Wien. På grunn av illegale [[graffiti]] ([[hakekors]]) og plakatklebinger ble han arrestert. Han dro i 1934 til [[Det tyske rike]] for å unngå flere arrestasjoner.

Han hadde graden ''[[Oberscharführer]] i'' SS.

=== Annen verdenskrig ===
I begynnelsen av [[andre verdenskrig]] deltok Wagner i Nazitysklands eutanasiprogram, [[Aktion T4]]; han var plassert i [[Schloss Hartheim|Hartheim]] i ved [[Linz]].<ref>{{Harvnb|Klee|2007|p=649|Ref=none}}</ref>

I dødsleiren Sobibór var Wagner kommendanten [[Franz Stangl]]s nærmeste mann, og da Stangl i september 1942 ble kommandant i [[konsentrasjonsleiren Treblinka|Treblinka]], ble Wagner utnevnt til Sobibórs nye kommandants, [[Franz Reichleitner]]s, stedfortreder. Flere øyenvitner har senere fortalt om Wagners følelseskulde og sadisme. Gustav Franz Wagner slo eller skjøt egenhendig i hjel internerte, også spedbarn.<ref>{{Harvnb|Arad|1999|p=191f|Ref=none}}</ref> Som følge av dette fikk han tilnavnet ''Welfel'' ([[jiddisch]]: ’vargen’).

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigsslutt flyktet Wagner sammen med Stangl til [[Brasil]].

Han ble han dødsdømt ''[[in absentia]]'' under [[Nürnbergprosessene]]. Han klarte å flykte sammen med [[Franz Stangl]] til [[Brasil]]. Der fikk Wagner fast oppholdstillatelse den [[12. april]] [[1950]] og bodde der under prevdonymet ''Günther Mendel'' til han ble arrestert [[30. mai]] [[1978]]. Utleveringsbegjæringer fra [[Israel]], [[Østerrike]], [[Polen]] og [[Tyskland]] ble alle avslått av det brasilianske rettsvesen. 

Ifølge sin advokat begikk Gustav Wagner selvmord i oktober 1980. Han ble funnet med en kniv i brystkassen.

== Litteratur ==
* Yitzhak Arad: ''Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps'', Bloomington: Indiana University Press 1987, s. 191f.
* {{Bokref|efternamn=Klee |förnamn=Ernst |författarlänk=Ernst Klee |titel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich |upplaga=2 |år=2007 |utgivare=Fischer Taschenbuch Verlag |utgivningsort=Frankfurt am Main |språk=tyska |isbn=978-3-596-16048-8}}
* {{Bokref|efternamn=Mann |förnamn=Michael |titel=The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing |år=2005 |utgivare=Cambridge University Press |utgivningsort=New York |språk=engelska |isbn=0-521-53854-8}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wagner, Gustav}}
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:SA-personell]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Aktion T4]]
[[Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire]]
[[Kategori:Østerrikere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer dømt in absentia]]
[[Kategori:Personer dømt til døden]]
[[Kategori:Nazister i Sør-Amerika]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Forbrytelser mot menneskeheten]]