Redigerer Gustaf Mauritz Armfelt

{{Infoboks militær person
| troskap = Sverige, Russland
| tjenestetid = 1780-1810
}}
'''Gustaf Mauritz Armfelt''' (født [[31. mars]] [[1757]], død [[19. august]] [[1814]]) var en finsk-svensk hoffmann, diplomat og offiser, i [[Finland]] er han ansett som en av landets mest betydningsfulle menn. 

Armfelt var en av [[Gustav III av Sverige|Gustav IIIs]] favoritter, men falt i unåde etter dennes død og flyktet til [[Russland]]. Under [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV]] ble han tatt til nåde og var øverstkommanderende for vestre arméen. Etter [[finskekrigen]] og Russlands overtakelse av Finland flyttet Armfelt tilbake og ble generalguvernør i [[Storfyrstedømmet Finland]] i 1812-1813.

== Bakgrunn ==

Gustav Mauritz Armfelt ble født på Juuva kaptensboställe i St. Mårtens sogn i egentliga Finland, foreldrene var generalmajor Magnus Vilhelm Armfelt og Maria Katarina Wennerstedt og hans farfar var general [[Carl Gustaf Armfeldt]]. Han studerte først ved [[Kungliga Akademien i Åbo]] i 1770-1771, deretter fikk han militære utdanning ved kadettskolen i [[Karlskrona]] i årene 1771-1773. I 1774 ble han gardefenrik ved hoffet i Stockholm, men ble tvunget til å forlate Sverige i 1778 etter å ha vært innblandet i en [[duell]] og bodde så i [[Paris]] frem til 1780.

== Gustav IIIs yndling ==
I 1780 oppsøkte Gustaf Mauritz Armfelt kong Gustav III da han var i [[Spa (Belgia)|Spa]] i [[Belgia]] og etter dette møtet ble Armfelt en av kongens favoritter. Han ble overøst med titler og æresbevisninger: kaptein ved livgarden i 1781, overkammerjunker i 1783, direktør for [[Kungliga Dramatiska Teatern|Kungliga Svenska Dramatiska Teatern]] og [[Stockholmsoperaen|Operaen]], representant nr 110 ved Kungliga Musikaliska Akademien i 1788, representant og ordfører for [[Svenska Akademien]] 1786-1794, generaladjutant og øverstkomanderende for Nylands infanteriregemente i 1787 etter farbroren [[Carl Gustaf Armfelt]].

Han deltok i [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|den russisk-svenske krig]] 1788-1790 og ble i kampen ved Savitaipale i 1790 alvorlig skadet. Han ble også sendt til [[Dalarna]] for å verve frivillige til krigen. Etter krigen ble han utnevnt til [[generalmajor]] og ridder av [[Serafimerordenen]] og ble samtidig kansler for [[Kungliga Akademien i Åbo]]. Han fikk ingen viktige politiske poster før 1790, da han ledet fredsforhandlingene med Russland i [[Freden i Värälä|Värälä]].

== Den Armfeltske konspirasjon ==

Etter mordet på Gustav III ble Armfelt i 1792 av Gustaf Adolf Reuterholm, utnevnt til minister (sendebud) i [[Napoli]]. Armfelt anså utnevnelsen som en forvisning og hadde løse planer om å styrte Reuterholm, som var formynder for den senere kong [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]], men planene ble oppdaget og Armfelt ble i 1794 dømt til døden av [[Svea hovrätt]].

Armfelt flyktet før dommen til [[Kaluga]] i Russland og oppholdt seg der i årene 1794-1797, i årene 1797-1799 bodde han i [[Dresden]] og [[Berlin]] og i [[Schlesien]] og [[Böhmen]] i årene 1799-1802. Etter at Gustav IV Adolf hadde blitt myndig ble dødsdommen omgjort i 1799 og Armfelt ble Sveriges minister i [[Wien]] årene 1800-1802. Deretter var han militærkommandant over svenske [[Vorpommern]] og  fra mars 1808 øverstkommanderende ved Västra armén som skulle operere mot [[Norge]] i [[Den svensk-franske krigen (1805–1810)|krigen mot Frankrike]] 1804-1810. I august samme år ble Armfelt uventet frabeordret kommandoen og fristilt inntil etter statskuppet mot kong Gustav IV Adolf året etter, i mars 1809. Armfelt ble etter statskuppet president i krigskollegium og [[en af rikets herrar]].

== Tilbake til Finland ==
Fra 1810 fikk imidlertid Armfelt et anstrengt forhold til de nye makthaverne, han kunne ikke akseptere at [[Karl III Johan|Jean Baptiste Bernadotte]], en av [[Napoleon]]s forhenværende generaler ble utsett som svensk tronarving etter [[Karl II]]. Han tok avskjed fra sine embeter og av frykt for en ny rettssak innfant han seg om kvelden den 31. mars 1811 hos den russiske ministeren i Stockholm og gav tsaren sin troskapsed.

Armfelt bosatte seg så i [[Storhertugdømmet Finland]], gikk i tjeneste hos tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] og ble dennes generaladjutant, ordfører for komitéen for Finska ærende og generalguvernør i Finland. Gustav Mauritz Armfelt anbefalte sterkt tsar Aleksander I å opprettholde den gjeldende svenske loven av 1734 i Finland og godkjenne landets status som det autonome Storfyrstedømmet Finland under den russiske tsaren.

Armfelt hadde stor innflytelse i forbindelse med tsarens beslutning i 1812 om å innlemme det såkalt gamle Finland i Storfyrstedømmet Finland, det var områder Sverige hadde tapt i krig og måtte avstå i 1721 og 1743, tilsvarende var for beslutningen om å flytte hovedstaden fra [[Åbo]] til [[Helsingfors]].

== Armfelts forhold og barn ==
Gustaf Armfelt hadde flere forhold og barn. Mest kjent var grevinnen [[Magdalena Rudenschöld]] (1766–1823), som var hans elskerinne i årene 1785-1793. Med den parisiske skuespillerinnen Mademoiselle L'Eclair hadde han en sønn [[Mauritz Clairfelt]] (1780–1841). I eksilperioden i [[Kurland]] i årene 1794-1799 var han gjest hos den kurlandske [[hertug]]en [[Peter von Biron]]. Med [[Wilhelmine av Kurland]] skal han ha hatt to døtre, Gustava Wilhelmina Charlotta (Mina) Armfelt (1798–1863), og Adelaide Gustava Aspasie (Vava) Armfelt (1801–1881). Mina ble offisielt å være datter av fetteren Fredrik Armfelt. Vava ble adoptert i 1812 til den adlige slekten Armfelt.

Gustav Mauritz Armfelt ble gift den 7. august 1785 i [[Drottningholms slott]] med grevinnen [[Hedvig Ulrika De la Gardie]] (1761–1832), datter til greve [[Carl Julius De la Gardie]] og grevinnen Magdalena Christina Stenbock.

===Barn (i ekteskapet)===
#Maria Magdalena Catharina Augusta Armfelt, (1786–1845), grevinne
#Gustaf Fredrik Armfelt, (1788–1789).
#Carl Armfelt, født og død i 1788.
#Magnus Armfelt, født og død i 1788.
#Gustav Magnus Armfelt, (1792–1856), generalmajor, greve
#[[Aleksandr Armfelt]], (1794–1876), kaptein, ministerstatssekretær, verkl. geheimråd, greve
#Constantin Armfelt, (1796–1797).
#Carl Magnus Wilhelm Armfelt, (1797–1878).

Gustaf Mauritz Armfelt er begravd i familiegraven i [[Halikko]] kirke i sydvestre Finland,<ref>Göran Åstrand, ''Här vilar berömda svenskar''. 1999, s. 17</ref> i nærheten av sine gods [[Åminne herrgård]], hvis hovedhus han fornyet i årene 1811-1814.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{BLF|2556|Gustaf Mauritz Armfelt}}
* {{Runeberg.org|sbh|a0045.html Gustaf Mauritz Armfelt}}
* {{Runeberg.org|nfbb|0026.html Gustaf Mauritz Armfelt}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=Ingen|Hva=[[Svenska Akademien]],<br />[[Liste over medlemmer av Svenska Akademien#Stol 14|Stol nr 14]]|Startår=1786|Sluttår=1802|Etterfølger=[[Malte Ramel (1747–1824)|Malte Ramel]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johan Murberg]]|Hva=[[Svenska Akademien]],<br />[[Liste over medlemmer av Svenska Akademien#Stol 17|Stol nr 17]]|Startår=1807|Sluttår=1811|Etterfølger=[[Gustaf af Wetterstedt]]}}
{{Sluttboks}}

{{Svenska Akademien stol 14}}
{{Svenska Akademien stol 17}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Armfelt, Gustaf Mauritz}}
[[Kategori:Svenske generaler]]
[[Kategori:Finlands generalguvernører]]
[[Kategori:Svenske ambassadører]]
[[Kategori:Ambassadører til Napoli]]
[[Kategori:Ambassadører til Østerrike-Ungarn]]
[[Kategori:En af rikets herrar]]
[[Kategori:Finskekrigen]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Sverdordenen]]
[[Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien]]