Redigerer Guptariket

[[Fil:Guptariket karta.jpg|thumb]]
'''Guptariket''' ([[hindi]]: गुप्त राजवंश) ble styrt av medlemmer fra gupta-dynastiet fra rundt [[280]] til [[550]] og dekket det meste av [[Nord-India]], deler av det østlige [[Pakistan]] og det som nå er det vestlige [[India]] og [[Bangladesh]]. Hovedstaden til guptaene var [[Pataliputra]], dagens [[Patna]] i den indiske staten [[Bihar]].

Freden og fremgangen som ble skapt under lederskapet til guptaene sikret fremskritt i kunst og vitenskap. Historikere plasserer gupta-dynastiet sammen med [[Han-dynastiet]], [[Tang-dynastiet]] og [[Romerriket]] som eksempel på en klassisk sivilisasjon.

Tidspunktet for Guptariket henvises til av noen forskere som [[Indias gullalder]] i [[Indisk vitenskap og teknologi|vitenskap]], [[indisk matematikk|matematikk]], [[indisk astronomi|astronomi]], [[religion i India|religion]] og [[indisk filosofi]]

==Guptariket vokser frem==
Guptaenes opphav er skjult i mørket. Den [[Kina|kinesiske]] reisende [[Hieun-Tsang]] sier at det første beviset for Guptariket er i [[Magadha]]. Han kom til India i [[672]] og hørte om [[maharaja]] [[Sri-Gupta]] som bygget et tempel for kinesiske [[pilegrim]]er nær Mrigasikhavana. Hieun-Tsang sier at datoen for denne hendelsen var rundt 500 år tidligere. Dette stemmer ikke med andre kilder, og derfor kan en anta at Hieun-Tsang beregning var ren gjetning. Svært nylig hevdet noen forskere å ha forbundet guptaene med herskere nevnt i ''Bhagwatam''. Men disse tingene er stort sett omstridt, og idéen ser ut til å være politisk motivert og for å fremme salget av bøker skrevet og fremmet av noen [[entitet]]er.<ref>[http://www.encyclopediaofauthentichinduism.org/articles/33_two_more.htm]</ref>

Den mest sannsynlige datoen for styret til Sri-Gupta er ca. 240-280. Hans etterfølger [[Ghatotkacha]] hersket sannsynligvis fra ca. 280-319. I motsetning til sin etterfølger, blir han også henvist til i en inskripsjon som «Maharaja». 

Guptaene etablerte i begynnelsen av det [[5. århundre]]t sitt styre over noen få små indiske kongedømmer i [[Magadha]] og rundt dagens [[Uttar Pradesh]].

Ghatotkacha hadde en sønn som het [[Chandragupta I]] som ikke må forveksles med [[Chandragupta Maurya]] (340-293 f.Kr.), grunnleggeren av [[Mauryariket]]. Chandra Gupta giftet seg med en [[lichchhavi]], den viktigste makten i Magadha. Med en [[medgift]] fra kongedømmet Magadha erobret han mye av Magadha, [[Prayaga]] og [[Saketa]]. Han erablerte et rike som strakte seg fra [[Ganges]] til Prayaga (dagens [[Allahabad]]) innen [[321]].

[[Samudragupta]] etterfulgte sin far i [[335]] og hersket i rundt 45 år til han døde i [[380]]. Han tok kongedømmene [[Shichchhatra]] og [[Padmavati]] tidlig i sitt styre. Han angrep så stammene [[Malwa]], [[Yaudheyas]], [[Arjunayanas]] og [[Madura]] i området. Da han døde i 380, hadde han innlemmet over 20 kongedømmer i sitt rike. Hans styre strakte seg fra [[Himalaya]] til selven [[Narmada]] og fra [[Brahmaputra]] til [[Yamuna]]. Han gav seg selv titlene «kongenes konge» og «verdens monark». Han regnes som ''[[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] fra India''. Han utførte ''Ashwamedha yajna'' (ofring av hester) for å understreke viktigheten i sine erobringer.

Samudragupta var ikke bare en svært dyktig militærleder, men også en stor beskytter av kunst og litteratur. Viktige lærde som var til stede ved hans hoff var Harishena, Vasubandhu og [[Asanga]]. Han var selv en poet og musiker, og han var en fast troende i [[hinduisme]]n. Han var kjent for å ha tilbedt [[Vishnu]]. I tillegg var han tolerant overfor andre religioner og tillot [[Sri Lanka]]s [[buddhisme|buddhistiske]] konge å bygge et [[Vihara (kloster)|kloster]] i [[Bodh Gaya]].
==Chandragupta II==
[[Chandragupta II]], maktens sol (''Vikramaditya''), hersket fra 380 til [[413]]. Hans datter [[Prabhavatigupta]] giftet seg med [[Rudrasena II]], [[Vakataka]]-kongen av [[Deccan]]. Denne datteren ble tvunget til å gifte seg etter sin fars ønske. Chandragupta II var bare marginalt mindre suksessrik enn sin far. Han utvidet riket vestover, beseiret [[Saka]]enes [[vestlige satraper]] i [[Malwa]], [[Gujarat]] og [[Saurashtra]] i et felttog som varte frem til [[409]], men hans hovedmotstander [[Rudrasimha III]] ble beseiret i 395. Han knuste de bengalske høvdingdømmene. Dette utvidet hans kontroll fra kyst til kyst, etablerte en andre (handels) hovedstad i [[Ujjain]] og var høydepunktet i riket.

Til tross for opprettelsen av imperiet gjennom krig, huskes styret for dets svært innflytelsesrike hinduistiske stilarter innen kunst, kultur og vitenskap, særlig under styret til Chandragupta II. Noen utmerkede verk av hinduistisk kunst som panelene i Dashavatara-tempelet i [[Deogarh]] illustrerer storslagenheten i guptaenes kunst. Fremfor alt var det syntesen av hellige og seksuelle elementer som gav guptakunsten sitt særskilte preg. I denne perioden støttet guptaene også blomstrende buddhistiske og [[jainisme|jainistisk]]e kulturer, og av denne grunn var der også en ikke-hinduistisk lang kunstperiode. [[Buddhistisk kunst]] fra denne perioden skulle bli innflytelsesrik i det meste av det østlige og sørøstlige Asia. Mye av fremgangen ble nedtegnet av den kinesiske vitenskapsmannen og reisende [[Fa-hien]] i hans dagbok. 

Hoffet til Chandragupta ble enda mer respektabelt av det faktum at det ble velsignet med ''Navaratna'' (ni juveler), en gruppe på ni som utmerket seg i litterær kunst. Blant disse mennene var den udødelige [[Kalidasa]] viss verk overskygget verkene til mange andre litterære genier, ikke bare i sin egen tidsalder, men i tidene som skulle komme. Kalidasa var særlig kjent for sin utforsking av ''sringara'' (erotiske) element i sine vers.
==Guptarikets nedgang==
Chandragupta II ble etterfulgt av sin sønn [[Kumaragupta II]]. Han hersket frem til 455, kjent som ''Mahendraditya''. Mot slutten av sitt styre, vokste makten til en stamme frem i Narmada-dalen, [[pushyamitras]] som skulle true imperiet.

[[Skandagupta]] regnes vanligvis som den siste av de store herskerne. Han beseiret trusselen fra pushyamitra, men stod så overfor de invaderende [[heftalittene]] eller «hvitehunerne», kjent i India som [[Huna]], fra nordvest. Han slo tilbake et angrep fra ''Huna'' rundt 477. Men krigene tæret på rikets ressurser og bidro til dets nedgang. Skandragupta døde i 487 og ble etterfulgt av sin sønn, [[Narasimhagupta]] ''Baladitya''.

==Militær organisering==
[[Fil:Indo-Sassanid.jpg|250px|thumb|[[Indosasanidene|Indosassanidiske]] handelsruter]]
Guptaene kunne ikke ha oppnådd sin suksess gjennom bruk av våpenmakt uten et effektiv militærsystem. De beste beretningene om dette kommer ikke fra inderne selv, men fra kinesiske og vestlige observatører. Men et samtidig indisk dokument som blir regnet som en militær klassiker fra den tiden, ''Siva-Dhanur-veda'', gir noe innsikt i [[militær]]systemet til guptaene. Som de indiske kongene før dem, ser det ut til at guptaene la stor vekt på [[bue (våpen)|bue]]skyttere til fots, og buen var det dominerende våpenet i deres hær. Hinduenes versjon av [[langbue]]n bestod av [[metall]], eller mer vanlig [[bambus]], som skjøt en lang bambuspil med metallhode. I motsetning til [[komposittbue]]n til de vestlige og sentralasiatiske fiendene, var buene laget på denne måten midre påvirket av de fuktige forholdene som var vanligst i regionen. Den indiske langbuen hadde rykte som et mektig våpen som var i stand til å skyte på langt hold med kraftig penetrering og gav et godt middel mot invaderende ridende bueskyttere. Jernskaft ble brukt mot [[krigselefant]]er, og ildpiler var også del av bueskytterens [[arsenal]]. Buene av stål var mindre vanlige enn de av bambus og ble først og fremst funnet i hendene på adelsmenn. Bueskyttere ble ofte beskyttet av [[infanteri]] utstyrt med [[Skjold (beskyttelse)|skjold]], [[kastespyd]] og [[langsverd]]. Guptaene hadde også kunnskap om [[beleiringsmaskiner]] som [[katapult]]er og andre sofistikerte krigsmaskiner.

Det ser ut til at guptaene visste liten interesse for bruk av ridende bueskyttere, til tross for det faktum at disse krigerne var hovedkomponenten i rekkene til deres [[Skytia|skytiske]], [[Partia|parthiske]] og heftalittiske (''Huna'') fiender. Men guptahærene var antagelig mer disiplinerte. Dyktige kommandanter som Samudragupta og Chandragupta II ville antagelig ha forstått behovet for kombinasjonstaktikker og skikkelig [[logistikk|logistisk]] organisering. Guptaenes militære suksess kom antagelig fra koordinert bruk av elefanter, [[tungt kavaleri]] og bueskyttere til fots både mot indiske kongedømmer og fremmede arméer som invaderte fra nordvest. Guptaene hadde også en [[marine]] som gjorde at de kontrollerte farvannene i regionen.

Guptarikets fall i møtet med slakten til ''Huna'' skyldtes ikke direkte defekter i guptahæren som tross alt hadde beseiret disse folkene innledningsvis under Skandragupta. Mer sannsynlig er det at intern oppløsning svekket evnen til å motstå fremmed invasjon slik det samtidig skjedde i [[Vest-Europa]] og [[Kina]].

==Huna invasjonene og imperiets fall==
[[Narasimhagupta]] (467-473) ble fulgt av [[Kumaragupta II]] (473-476) og [[Buddhagupta]] (476-495?). I 480-årene brøt den heftalittiske kong [[Toramana]] gjennom guptaenes forsvar i nordvest, og mye av imperiet ble overkjørt av ''Huna'' innen 500. Imperiet falt fra hverandre under angrepene fra Toramana og hans etterfølger, [[Mihirakula]]. Hunaene erobret flere provinser i imperiet, inkludert [[Malwa]] og Gujarat, mens [[Thanesar]] brøt ut under lokale dynastier. Inskripsjoner tyder på at guptaene fortsatte å kjempe mot hunaene selv om makten deres var mye mindre, og alliert med de uavhengige kongedømmene klarte de å drive ut hunaene fra det meste av det nordlige India innen 530-årene. Dynastirekken i det 6. århundre er ikke helt tydelig, men den siste anerkjente herskeren i dynastiets hovedlinje var [[Vishnugupta]] som hersket fra [[540]] til [[550]].
==Arven etter Guptariket==
Lærde fra denne perioden inkluderte [[Aryabhatta]] som det er antatt å ha kommet opp med konseptet [[null]], formulerte teorien om at [[heliosentrisme|jorden beveger seg rundt solen]] og studerte [[solformørkelse]]r og [[måneformørkelse]]r, og [[Kalidasa]] som var en stor skuespillforfatter og skrev stykker som [[Shakuntala]] som skal ha inspirert [[Johann Wolfgang von Goethe]], og markerte høydepunktet i [[sanskritlitteratur]]en.

Guptariket regnes av mange historikere som den «klassiske alder» i hinduistisk og buddhistisk kunst og litteratur. Herskerne i Guptariket var sterke tilhengere av utvikling i kunst, arkitektur, vitenskap og litteratur. Guptaene sirkulerte et stort antall [[gullmynt]]er, kalt dinarer, med deres inskripsjoner.

Denne perioden er også veldig rik på sanskritt-litteratur. Flere viktige verk ble satt sammen av velkjente forfattere som ''Mrichchakatika'' av [[Shudraka]] sammen med ''Shakuntala'', ''Kumarasambhava'' og ''Meghduta'' av [[Kalidasa]] og andre. ''Panchatantra'', dyrefablene av Vishnu Sharma og 13 skuespill av [[Bhasa]] ble også skrevet i denne perioden. Gupta-dynastiet etterlot seg et effektivt administrativt system. I fredstid var guptaenes system desentralisert hvor kun skatter fløt inn i hovedstaden Pataliputra. Men i krigstid omstrukturerte styresmakten seg og bekjempet invasjonsstyrken. Systemet var snart borte i kampene mot Huna. 

Hinduismen så en krystallisering av sine komponenter: betydelige sekteriske guddommer, tilbedelse og tempelets viktighet. Utdannelse inkluderte [[grammatikk]], [[komposisjon]], [[logikk]], [[metafysikk]], [[matematikk]], [[medisin]] og [[astronomi]]. Disse fagene ble svært spesialiserte og nådde et avansert nivå. Det indiske tallsystemet, dvs [[titallsystemet]] som brukes i dag, som noen ganger feilaktig tilskrives [[arabere|araberne]] som tok det fra India til [[Europa]] hvor det erstattet [[romertall]]ene, er en indisk oppfinnelse fra denne perioden. 

I medisin var guptaene kjent for sin etablering og beskyttelse av gratis sykehus. Og selv om fremgang i [[fysiologi]] og [[biologi]] ble hindret av religiøse innvendinger mot kontakt med døde legemer som forhindret dissekering og [[anatomi]], var indiske leger utmerkede i bruk av medisiner, [[keisersnitt]], beinbrudd og [[hudtransplantasjon]]. Indiske medisinske fremskritt ble snart adoptert i de arabiske og vestlige verdenene.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Andrea Berens Karls & Mounir A. Farah, ''World History The Human Experience''

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20081204045434/http://www.flonnet.com/fl2422/stories/20071116504306400.htm Artikkel fra Frontline om Guptarikets kunst]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Guptariket| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]