Redigerer Gunnar Lindvig

'''Gunnar Lindvig''' (1905–1944) var under [[andre verdenskrig]] politiinspektør i [[Stapo]] og ble likvidert av [[Hjemmefronten]]<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gunnar_Lindvig|tittel=Gunnar Lindvig – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2025-01-10|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>. Han var den første Stapo-mannen som ble likvidert i Oslo, noe som skal ha utløst den tyske [[Blumenpflücken|Operasjon Blumenpflücken]]. Han ble ansett for å være en av de farligste politimennene, og «...''ettersom krigen utviklet seg, ble han mer og mer fanatisk...»

== Bakgrunn ==
Han var sønn av Gustav Torgersen Lindvig (født 1863) og Kristine Ivarsdatter Lindvig (født 1877), begge fra [[Ringebu]]. Han hadde to eldre brødre, og en yngre bror og søster. [[Arnfinn Moland]] hevder at han var bror til [[frontkjemper]]en [[Olaf T. Lindvig]], men ifølge [[Historisk befolkningsregister]] var de fetre (fedrene var brødre). 

I [[Folketellingen 1920|folketellingen i 1920]] står han registrert sammen med resten av familien hjemme på gården Seielstad i Ringebu, som [[gårdsarbeider]] sammen med sine to eldre brødre og faren. I [[folketelling]]en i 1910 kalles gården «Segelstad Øvre», og familiens navn staves «Lindvik».

== Likvideringen ==
Gunnar Lindvig var ugift og barnløs, men forlovet med Aagot Edwardsen som var halvt så gammel som han selv, og kontordame hos Stapo siden 1943. 19 år gamle Edwardsen hadde allerede rukket å arbeide ved frontkjemperkontorets avdeling i [[Berlin]], og innlede et forhold til en motstandsmann som hun dermed fikk arrestert; dette samtidig som hun var forlovet med Lindvig.<ref>[[Eirik Veum]]: ''De kalte dem rottejegere'' (s. 274), Kagge forlag, 2022, ISBN 978-82-489-2972-7</ref>

Selv begynte Lindvig ved ordenspolitiet i Oslo i 1930, og i 1937 ble han etterforsker ved krinminalpolitiet. Han var innmeldt i [[Nasjonal Samling|NS]] og medlem av [[Hirden]]. Da Stapo ble opprettet sommeren 1941, fikk han snart en sentral stilling der. Han arbeidet med å hindre og avdekke [[sabotasje]], og fikk skylden for at flere nordmenn ble dømt til døden eller lang fengselsstraff. Lindvig var også involvert i [[Holocaust i Norge|deportasjonen]] av norske [[jøder]] i november 1942, da han skaffet transport ned til [[Vippetangen]] ved å rekvirere hundre drosjer og en del busser. Men trolig var den utløsende faktor for likvideringen av Lindvig at han ledet [[henrettelse]]n av [[grenselos]]en Knut Mathiesen<ref>[https://okkupasjonen.no/15540-2/ «Knut Mathiesen»]</ref> som var stoppet under en flyktningetransport. Mathiesen hadde åpnet ild mot [[tjenestemann]]en Harald Haugland som ville undersøke ham, og da Haugland ble liggende hardt såret tilbake, skjøt Mathiesen ham i hodet for ikke å risikere å bli gjenkjent senere. For dette fikk Mathiesen dødsdom, og Lindvig plukket selv ut nordmenn til [[eksekusjonspelotong]]en og truet disse med streng straff for [[ordrenekt]]. <ref>Eirik Veum: ''De kalte dem rottejegere'' (s. 275-77)</ref> Henrettelsen ble gjennomført 6. mai 1944 ved Enebakkveien ca 17 km sør for Oslo.<ref>[https://www.aftenposten.no/historie/i/P4zrjR/mordene-i-enebakkveien Helge Gert Simonsen: «Mordene i Enebakkveien», ''Aftenposten'', 15. august 2023]</ref>   

På oppdrag av [[Milorg]] ble Lindvig selv skutt 24. mai 1944 ved sitt hjem i [[Langaards gate (Oslo)|Langaards gate]] 1 på [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]] i [[Oslo]], av to menn - [[Andreas Aubert (Oslogjengen)|Andreas Aubert]] og en annen - som ankom på sykkel. Syklene satte de fra seg i [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]], før de gikk bort til Langaards gate 1 der Lindvig ble skutt bakfra. De to mennene syklet sin vei mot [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]], og vitner hadde ikke observert stort og ga uklare signalementer.<ref>Eirik Veum: ''De kalte dem rottejegere'' (s. 278)</ref> Etterforskningen kom derfor ikke lenger enn til korrekt nok å konkludere med at dette var en annen «bande» enn den som hadde likvidert Karsten Lorange på [[Gjøvik]] 19 dager tidligere.

Lindvig ble gravlagt på hjemstedet Ringebu og fulgt av kolleger fra Stapo. Det var da iverksatt intern etterforskning på arbeidsplassen, ut fra mistanke om at han var angitt til motstandsbevegelsen av kolleger.<ref>Eirik Veum: ''De kalte dem rottejegere'' (s. 281)</ref>

Den resultatløse etterforskningen førte til at det ble bestemt at en nordmann med tilsvarende posisjon skulle myrdes av tyskerne, men slik at det skulle se ut som om drapet var utført av [[motstandsbevegelsen]]. Valget falt på politimajor Einar Hærland, sjef for det sivile luftvern i Oslo og motstandsmann. Han ble skutt utenfor sitt hjem i [[Sporveisgata]] 29 da han kom hjem fra arbeid 12. juni. Dette var den første likvideringen under Operasjon Blumenpflücken og utført av hovedmannen, ''[[SS-Hauptsturmführer]]'' og kriminalråd (''Kriminalrat'') [[Ernst Josef Albert Weiner]], som var leder for [[Gestapo]]s agentavdeling, Referat IV N.

== Rolle i ''Nr. 24'' ==
[[Spillefilm]]en ''[[Nr. 24 (film)|Nr. 24]]'' fremstiller likvideringen av Lindvig som om Lindvig kom gående ned trappen iført [[uniform]]. Men Stapos etterforskningsmappe på [[Riksarkivet]] viser den døde sivilt kledd, liggende i oppgangen der han ble skutt, iført lys frakk.<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/63Kgl0/nr-24-er-en-veldig-god-film-men-en-av-loegnene-plager-meg] [[Eivind Sæther]]: «Løgnen i ''Nr. 24''», [[kronikk]] i ''[[Aftenposten]]'' 10. januar 2025</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945''. Utg. Kagge. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019052107174}}.
* [[Arnfinn Moland|Moland, Arnfinn]]: ''Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945''. Utg. Orion. Oslo. 1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070608173}}
* {{hbr1-1|pf01073744003260|Gunnar Gustavsen Lindvig}}.

{{STANDARDSORTERING:Lindvig, Gunnar}}
[[Kategori:Norske politifolk]]

[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Fødsler i 1905]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
[[Kategori:Nordmenn drept i andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Ringebu kommune]]
[[Kategori:SS-personell i det tyskokkuperte Norge]]