Redigerer Gunnar Løvhøiden

{{Infoboks biografi}}
'''Gunnar Løvhøiden ('''[[12. mars]] [[1939]] - [[7. februar]] [[2017]]) var en norsk kjernefysiker fra [[Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/personalia/i/6aj5r/nekrolog-gunnar-loevhoeiden|tittel=Nekrolog: Gunnar Løvhøiden|besøksdato=2021-02-13|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Løvhøiden ble cand.real ved [[Universitetet i Oslo]] i mai 1966. Han fikk deretter en lektorstilling ved Tyrifjord Høyere Skole fra høsten 1966. Året etter returnerte Løvhøiden tilbake til Fysisk institutt for å videreføre samarbeidet instituttet hadde etablert med [[Niels Bohr-instituttet]] i [[København]]. Arbeidet Løvhøiden utførte i København, dannet grunnlaget for hans doktoravhandling, som han forsvarte 1972, med tittelen: «Mixed N=6 states in the rare earth mass region studied by means of the (³He,α) and (α,xn) reactions».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mixed N=6 states in the rare earth mass region studied by means of the (3He,α) and (α,xnγ) reactions|url=http://inis.iaea.org/Search/search.aspx?orig_q=RN:3025475|fornavn=G.|etternavn=Loevhoeiden|serie=INIS-MF--306|språk=en|utgiver=Oslo Univ. (Norway)|besøksdato=2021-02-13}}</ref>

Løvhøiden ble tilbudt en post-doktor-stilling ved [[McMaster University]] i [[Canada]]. Der arbeidet Løvhøiden med hensikt å kartlegge informasjon om kjernetilstander med helt spesielle strukturer, ved hjelp av McMaster tanden-akseleratoren. Dette ble etterfulgt av et nytt forskningsopphold ved [[Los Alamos National Laboratory|Los Alamos]] i [[New Mexico]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://docplayer.me/107557438-Minnetale-over-professor-gunnar-lovhoiden-holdt-pa-mote-14-september-av-professor-emeritus-john-rekstad.html|tittel=MINNETALE OVER PROFESSOR GUNNAR LØVHØIDEN. holdt på møte 14. september. av professor emeritus John Rekstad - PDF Free Download|besøksdato=2021-02-13|verk=docplayer.me}}</ref>

I november 1972 ble Løvhøiden tilsatt som dosent ved Fysisk Institutt, [[Universitetet i Bergen]]. Hans forskning var helt frem til 1982 hovedsakelig viet kjernestruktur. Dette endret seg da Løvhøiden i 1982 deltok i eksperimenter ved [[ISOLDE-akseleratoren]] ved [[CERN]]. Eksperimenter som i motsetning til hans tidligere arbeid, tok utgangspunkt i tunge ioner. Løvhøiden tok deretter initiativet til etableringen av en forskningsgruppe i Bergen som ble den viktigste grupperingen i Norge innen studier av relativistiske tungione-eksperimenter.<ref name=":0" />

Løvhøiden ble senere professor, og i 1992 professor ved Universitetet i Oslo. Her dannet han igjen en ny forskningsgruppe, som i samarbeid med forskningsgruppen i Bergen ble et viktig norsk bidrag til den vitenskapelige innsatsen ved [[Large Hadron Collider|LHC-akseleratoren]] ved CERN. Løvhøiden deltok aktivt i flere tungione-eksperimenter ved CERN, både i [[ALICE-eksperimentet]] ved LHC og i eksperimentene betegnet NA 36, NA 57, WA 94 og WA 97 ved [[Super Proton Synchrotron|SPS]].<ref name=":0" />

Løvhøiden engasjerte seg også i arbeider ved [[Relativistic Heavy Ion Collider]] (RHIC) ved [[Brookhaven National Laboratory]] og prosjektet BRAHMS som hadde et viktig mål om å studere en mulig dannelse av tilstander som en mente kunne ha eksistert i det tidlige univers. Løvhøiden arbeidet målrettet for å finne metoder for å påvise dannelse av kvark-gluonplasma, en tilstand man mener kan ha eksistert i de første mikrosekunder etter «big-bang».<ref name=":0" />

Løvhøiden ble medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i [[1991]]. Han var i perioden 2007-2009 president i [[Norsk Fysisk Selskap]] og ble i 2005 den første mottaker av Birkelandprisen.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Løvhøiden, Gunnar}}
[[Kategori:Norske fysikkprofessorer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Personer tilknyttet CERN]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]