Redigerer Gunnar Knudsen

{{Andre personer}}
{{Infoboks politiker
| beskjeftigelse = [[skipsreder]], [[ingeniør]]
| ektefelle = Sofie [[Cappelen (slekt)|Cappelen]]
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 11. statsminister]]
| periode = [[1908]]&ndash;[[1910]]
| forgjenger = [[Jørgen Løvland]]
| etterfølger = [[Wollert Konow (SB)]]
| regjering = [[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsen I]]
| periode2 = [[1913]]&ndash;[[1920]]
| forgjenger2 = [[Jens Bratlie]]
| etterfølger2 = [[Otto Bahr Halvorsen]]
| regjering2 = [[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsen II]]
}} 
'''Aanon Gunerius Knudsen''' (født [[19. september]] [[1848]] i [[Arendal]],<ref>[http://avtrykk.no/statsministeren-fra-saltrod Statsministeren fra Saltrød], Avtrykk.no, 19.09.2018</ref> død [[1. desember]] [[1928]] i [[Skien]]) var en norsk politiker, [[skipsreder]], [[ingeniør]] og industribygger. Han er kanskje mest kjent som [[Norges]] [[statsminister]] i to perioder.

== Tidlig liv og karriere ==

Han ble født på [[Saltrød]] gård, Østre [[Moland]] ved [[Arendal]], tok [[artium]] i [[1866]] og ble [[cand. philos.]] etter [[anneneksamen ]] i [[1867]]. Han var i [[1869]] ferdig med ingeniørutdanning ved [[Chalmers tekniska högskola|Chalmerska Institutet]] i [[Göteborg]]. Han bygget senere på utdannelsen i [[Kristiania]] og [[Sunderland]].<ref name="regjeringen.no" />

I [[1872]] overdro faren [[Christen Knudsen]] sitt rederi og skipsbyggeri til sønnene Jørgen og Gunnar. Verdiene ble delt i [[1889]], hvoretter Gunnar Knudsen drev sitt skipsrederi alene. Han utvidet med [[fabrikk]]drift fra [[1887]], gjennom det fortsatt eksisterende [[Aktieselskapet Borgestad ASA]]. Etter å ha giftet seg med Sofie [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] overtok Knudsen i [[1882]] den store [[Borgestad gård]] ved [[Skien]], som Sofie var enearving til. Gården drives fortsatt av deres etterkommere som bor der, men gården eies nå av en [[stiftelse]].

I [[1885]] begynte [[Laugstol Bruk]]s elektrisitetsverk i [[Skien]] å levere strøm til abonnenter. Den senere statsminister Gunnar Knudsen var initiativtaker til vårt første [[elektrisitetsverk]]. Som [[elektrisitetsverk]] regnes bedrifter som ikke bare produserer strøm til eget bruk, men som selger elektrisitet til abonnenter. Laugstol Bruk var et [[vannkraftverk]] som utnyttet høydeforskjellen mellom [[Hjellevannet]] og [[Bryggevannet]] i [[Skien]]. Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften.

I en periode var Gunnar Knudsen medlem i [[Egelands jernverk|Egelands Værks]] Interessentskab i [[Gjerstad|Gjerstad kommune]]. Selskapet var eid av en gruppe finans- og industrifolk, og det ble bygd tresliperi. Blant annet "[[Stifoss kraftverk|Stifos Træsliberi]]" som ligger på kommunegrensen mellom Gjerstad og Risør kommuner, der Knudsen hadde en sentral oppgave i utsmykningen av tresliperiet som ble bygget i 1893. <ref>{{Kilde avis|tittel=Stifoss, mitt kulturminne|avis=Agderposten|url=|etternavn=Masdalen|fornavn=Kjell-Olav|dato=17.07.1997|side=|sitat=}}</ref>

== Politisk karriere ==
[[Fil:Den norske Regjering 1905 - no-nb digifoto 20160225 00007 bldsa PK14852.jpg|thumb|250px|[[Christian Michelsens regjering]] i [[1905]]. Foran fra venstre: [[Wilhelm Olssøn]] ([[Høyre|H]]), [[Sofus Arctander]] ([[Venstre|V]]), Michelsen ([[Samlingspartiet|Saml.]]), [[Jørgen Løvland]] (V), Gunnar Knudsen (V), [[Aasmund Halvorsen Vinje]] ([[Moderate Venstre|MV]]). Bak fra venstre: [[Harald Bothner]] (V), [[Edvard Hagerup Bull (1855)|Edvard Hagerup Bull]] ([[Høyre|H]]), [[Kristofer Lehmkuhl]] (Saml.), [[Christopher Knudsen]] (H).{{Foto|[[Frederik Hilfling-Rasmussen]]}}]]
[[File:Knudsen og Castberg.jpg|thumb|upright|Gunnar Knudsen (til venstre) og juristen [[Johan Castberg]] (Arbeiderdemokratene) på vei til [[Slottet i Oslo]].   Castberg var justisminister i [[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsens første regjering]] og handels- og sosialminister i [[Gunnar Knudsens andre regjering|hans andre]].{{Byline|Narve Skarpmoen ca. 1920–21}}]]
I [[1891]] ble Knudsen valgt inn på [[Stortinget]] for partiet [[Venstre]], som han senere ble parlamentarisk leder for i [[1908]] og partileder for ([[1909]]&ndash;[[1927]]). Han ble utnevnt til statsråd i [[Johannes Steens andre regjering]] fra 24. desember 1901 med virke ved [[statsrådsavdelingen i Stockholm]]. Han fortsatte på denne posten da [[Otto Blehr]] året etter overtok som statsminister. I 1903 vendte han hjem og overtok ledelsen av [[Landbruksdepartementet]] og [[Finansdepartementet]] fram til regjeringen gikk av i oktober.

Knudsen var også finansminister i [[Christian Michelsen|Michelsenregjeringen]], men gikk ut av denne i oktober [[1905]] på grunn av uenigheter rundt kongevalget. Deretter var han formann i [[Norsk Landmandsforbund]], (det senere [[Bondelaget]] 1905—1906). Han var statsminister i [[Gunnar Knudsens første regjering]] ([[1908]]&ndash;[[1910]]) og [[Gunnar Knudsens andre regjering]] ([[1913]]&ndash;[[1920]]). Som statsminister foreslo han blant annet at staten skulle kjøpe inn fosser. Han var sentral i debatten om [[Konsesjonslovene]], og ved opprettelsen av [[NVE|Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen]].

Gunnar Knudsens andre regjering opprettet den 1. februar 1918 en sikkerhetskomité som skulle arbeide med en indre overvåking av arbeiderklassen, siden frykten for en revolusjon var sterk.<ref>Marie Westreng Pettersen: «Generalstaben og de revolusjonære. Revolusjonsfrykt i generalstaben under radikaliseringen av den norske arbeiderbevegelsen i perioden 1917-21» Universistetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Oslo 2010, s. 44</ref>

Knudsen ønsket ikke å motta [[Orden (utmerkelse)|ordener]]. Under sin første periode som statsminister var han likevel kansler for [[St. Olavs Orden]], da dette embetet på denne tiden automatisk ble besatt av statsministeren.<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 38.</ref> Knudsen var innehaver av [[7. juni-medaljen]].<ref>''Norges statskalender for aaret 1907'', efter offentlig foranstaltning redigeret af N. R. Bull, forlagt af H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Kristiania, 1906, sp. 977.</ref>

== Spiritisme? ==
Gunnar Knudsen var medlem av Norsk Selskap for Psykisk Forskning, stiftet i 1917.<ref>{{kilde www |url=http://www.levendehistorie.no/levende/forsidearkiv/intet_nytt_fra_det_hinsidige |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150518075901/http://www.levendehistorie.no/levende/forsidearkiv/intet_nytt_fra_det_hinsidige |arkivdato=2015-05-18 }}</ref>
Andre medlemmer var Aftenpostens redaktør [[Frøis Frøisland]], psykiateren [[Johan Scharffenberg]], historikeren [[Wilhelm Keilhau]], Freia-direktør [[Johan Throne Holst]] og riksantikvar [[Harry Fett]]. Det er imidlertid ingen kilder som viser at Gunnar Knudsen skulle ha trodd på [[spiritisme]], dvs. at mennesker kan komme i kontakt med de avdødes ånder gjennom såkalte «seanser».

== Annet ==
Gunnar Knudsen bekostet den nåværende [[Borgestad kirke]], som ligger noen hundre meter fra hans eiendom Borgestad gård. Kirken stod ferdig i [[1907]], og ble bygget for å oppfylle et ønske fra Knudsens datter Gudrun på dødsleiet. Gudrun var født i 1886 og døde i 1902, og er begravet ved Borgestad kirke.

== Statsrådposter ==

* Fra 24. desember 1901; ved [[statsrådsavdelingen i Stockholm]]<ref>Kilde for statsrådlista er Jan Debes: ''Det norske statsråd 1814–1949'', Cammermeyer 1950.</ref>
* Fra 30. mars 1903; sjef for [[Landbruksdepartementet]]
* Fra 30. mars til 9. juni 1903; også sjef for [[Revisjonsdepartementet]]
* Fra 9. juni 1903; også sjef for [[Finansdepartementet]]
* [[Otto Blehrs første regjering]] meddelt avskjed 22. oktober 1903
* Fra 13. mars 1905; sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
* Fra 7. juni 1905; sjef for Finansdepartementet
* Tok avskjed 31. oktober 1905 da han som republikaner var uenig i kongevalget
* Fra 18. mars 1908; [[statsminister]] og sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
* Regjeringen meddelt avskjed 1. februar 1910 med virkning fra påfølgende dag
* Fra 31. januar 1913; statsminister og sjef for Landbruksdepartementet (til 12. desember 1919) og for Revisjonsdepartementet (departementet opphørte 1. juli 1918)
* Fra 12. desember 1919; også sjef for Finansdepartementet
* Regjeringen meddelt avskjed 19. juni 1920 med virkning fra 21. juni

<gallery widths="260" heights="170" style="font-size:90%">

File:Gunnar Knudsens regjering 2 (3527844907).jpg|[[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsens første regjering]] [[1908]]:<br />Fra venstre:<br />1. [[Karl Seip]], kirkeminister<br />2. [[Nils Claus Ihlen]], arbeidsminister<br />3. Gunnar Knudsen, statsminister<br />4. [[Lars Abrahamsen]], handelsminister<br />5. [[Hans Konrad Foosnæs]], landbruksminister<br />6. [[Wilhelm Christophersen]], utenriksminister<br />7. [[Haakon Ditlef Lowzow]], forsvarsminister<br />8. [[Johan Castberg]], justisminister

File:Gunnar Knudsens regjering 1 (3528656428).jpg|[[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsens andre regjering]] i [[1913]]:<br />Fra venstre: <br />1. [[Hans V. Keilhau]], forsvarsminister<br />2. [[Nils Claus Ihlen]], utenriksminister<br />3. Lars Abrahamsen, justisminister<br />4. Gunnar Knudsen, statsminister<br />5. [[Anton T. Omholt]], finansminister<br />6. [[Aasulv Bryggesaa]], kirke- og undervisningsminister<br />7. [[Andreas Urbye]], arbeidsminister<br />8. Johan Castberg, sosial- og handelsminister<br />''NB! Bildet er feilaktig merket [[Gunnar Knudsens første regjering|regjering 1]]''
</gallery>

== Se også ==
* Gunnar Knudsens [[Gunnar Knudsens første regjering|første regjering]] (19. mars 1908–2. februar 1910)
* Gunnar Knudsens [[Gunnar Knudsens andre regjering|andre regjering]] (31. januar 1913–21. juni 1920)

== Referanser ==
<references>
<ref name="regjeringen.no">{{Kilde www
 |url = https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/aanon-gunerius-gunnar-knudsen/id463347/
 |tittel = Gunnar Knudsen: Statsminister 1908-1910 og 1913-1920.
 |besøksdato = 2017-09-15
 |utgiver = regjeringen.no
 |dato = 2013-12-27
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==

* Eikeland, Halvdan: ''Gunnar Knudsens syn på statens virksomhetsfelt i det økonomiske liv: en studie til belysning av Gunnar Knudsens ideer og praktiske politikk i perioden 1900-1914'', Hovedoppgave i historie – Universitetet i Bergen, 1964.
* Fuglum, Per: ''Én skute – én skipper: Gunnar Knudsen som statsminister 1908-10 og 1913-20'', Trondheim 1989.
* Knudsen, Gunnar:''Erindringer 1905-1925'' /; bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm, Porsgrunn 1998.
* Knudsen, Gunnar: ''Statsminister Gunnar Knudsens foredrag om koncessionslovene'': i Kristiania handelsstands forening., Kristiania 1910.
* ''Laugstol bruks elektrisitetsværk 1885-1910,'' 1910.
* Nissen, Bernt A: ''Gunnar Knudsen'', Oslo 1957.
* Wessel, Ellen og Knudsen, Lulli: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111708018 Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn]'', Oslo 1929. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057 Opptrykk 1999], side 175-223.
* Hans Cappelen: "Mor om [[Borgestad gård|Borgestad]]", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 ([[Gudrun Cappelen]]s erindringer)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}

{{Wikiquote}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johan Ludwig Mowinckel]], [[Ivar P. Tveiten]]<br />[[Martin Olsen Nalum]]|Hva=[[Liste over stortingspresidenter|Stortingspresident]]|Startår=[[1919]]|Sluttår=[[1921]]|Etterfølger=[[Ivar Lykke]]<br />[[Otto B. Halvorsen]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Magnus Halvorsen]], [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]<br />[[Jens Bratlie]]|Hva=[[Liste over stortingspresidenter|Stortingspresident]]|Startår=[[1913]]|Sluttår=[[1915]]|Etterfølger=[[Johan Ludwig Mowinckel]], [[Ivar P. Tveiten]]<br />[[Martin Olsen Nalum]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Carl Berner]], [[Johan Thorne]],<br />[[Francis Hagerup]]|Hva=[[Liste over stortingspresidenter|Stortingspresident]]|Startår=[[1906]]|Sluttår=[[1909]]|Etterfølger=[[Magnus Halvorsen]], [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]<br />[[Jens Bratlie]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges statsministre til 1940}}
{{Norges finansministre 1884-1945}}
{{Norges landbruksministre 1900-1945}}
{{Venstres ledere}}
{{Norges Bondelags ledere}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|første verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Knudsen, Gunnar}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Norske statsråder 1884–1905]]
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:Norske revisjonsministre]]
[[Kategori:Venstre-statsråder]]
[[Kategori:Venstres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Norske foreningspersoner]]
[[Kategori:Personer fra Arendal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Venstre-ordførere i Telemark]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]