Redigerer Gunnar Garbo

{{Infoboks person med verv}}
'''Ernst Gunnar Henning Garbo''' (født [[19. april]] [[1924]] i [[Bergen]], død [[29. juni]] [[2016]]<ref>{{Kilde www| url = http://www.ba.no/nyheter/politikk/dodsfall/gunnar-garbo-er-dod/s/5-8-381241 | tittel = Gunnar Garbo er død | utgiver = ''Bergensavisen'' | dato = 2016-06-29 | besøksdato = 2016-06-29 }}</ref>) var en norsk politiker ([[Venstre|V]]) som var [[stortingsrepresentant]] fra Bergen i perioden 1958 til 1973, formann i Venstre fra 1964 til 1970, og [[parlamentarisk leder]] for partiet fra 1972 til 1973.

== Liv og virke ==
[[Fil:Gunnar Garbo taler i forkant av Stortingsvalget 1969.jpg|thumb|left|Garbo holder en valgkamptale på [[Sletten senter]] i Bergen i forkant av [[stortingsvalget 1969]]. {{Byline|[[Trondheim byarkiv]]}}]]
Hans far, [[lektor]] [[Ingvald Garbo]], advarte i [[1933]] mot utviklingen i Tyskland og deltok under [[den tyske okkupasjonen|okkupasjonen]] i motstandsarbeidet ved å lage [[illegal avis|ulovlige aviser]] som han distribuerte blant tyske [[soldat]]er. Ingvald Garbo ble arrestert og fikk [[dødsstraff]] for å ha «lyttet på [[BBC|engelsk radio]] og formidlet nyheter til tyske soldater». [[Forsvarer]]en Skau ba [[ordfører]]en i Bergen, Asbjørn Stensaker, om å dra til [[Oslo]] med en søknad om [[benådning]]. Tilfeldig traff Stensaker på [[skipsreder]] Thorvald Halvorsen<ref>{{Kilde www |url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/13/225761/den-mistenkte-forraederen-som-deltok-pa-hitlers-50-arsdag |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-10-16 |arkiv-dato=2021-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210126092933/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/13/225761/den-mistenkte-forraederen-som-deltok-pa-hitlers-50-arsdag |url-status=yes }}</ref> på Grand. Skipsreder Halvorsen hjalp ham å fremme saken for [[admiral]] Boehm<ref>https://nbl.snl.no/Hermann_Boehm</ref> som lovet å gjøre det han kunne, men forgjeves. Ingvald Garbo ble henrettet [[22. november]] [[1941]] i [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]]<ref>''[[Reichskommissar]]'' Heinrich Christen: ''Okkupantens dagbok'' (s. 220), forlaget Spartacus, Oslo 2019, ISBN 978-82-430-0506-8</ref> som en av de første. 

Den 17 år gamle Gunnar Garbo videreførte arbeidet, men måtte i [[1944]] flykte til [[Sverige]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Den radikale liberalaren|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=Grepstad|fornavn=Ottar|dato=1. juli 2016|side=21|sitat=}}</ref>

Garbo var journalist i ''[[Bergens Tidende]]'' fra 1945 til 1954, deretter redaktør for ''[[Nidaros (avis)|Nidaros]]'' fram til 1957. Etter en kort ny periode i ''Bergens Tidende'' ble han valgt inn på Stortinget. Han var medlem av bystyret i Bergen 1948–54 og i [[Trondheim]] 1956–57. Han hadde senere ulike verv innenfor [[De forente nasjoner|FN]]-systemet. Han var underdirektør i [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] 1975-87 og deretter Norges [[ambassadør]] til [[Tanzania]] fram til [[1992]].

Garbo utga blant annet ''Makt og bistand'' ([[Spartacus Forlag]] 1993), ''Kampen om FN'' (PAF/[[Universitetsforlaget (1950–1999)|Universitetsforlaget]] 1995) og ''Nu går jeg fra dere. En fars liv og død – fra krigens dager i Bergen'' ([[Eide Forlag]] 2000).

Garbo var i mange år medlem av [[Regjeringens nedrustningsutvalg]]. Han markerte seg i de senere år som en sterk forsvarer av FN,<ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=FN på sidelinja | newspaper=[[Dagbladet]] | date=2007-10-07 | volume=139 | issue=274 | page=37}}</ref> kritisk til Venstre og hevdet at «[partiet] har gått altfor langt til høyre»;<ref>{{Citation | last=Fyllingsnes | first=Ottar | title=Gunnar Garbo. Vonbroten over Venstre | newspaper=[[Dag og Tid]] | date=1997-09-25 | url=http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/39/garbo.html}}</ref> til «økonomisk liberalisme»<ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Et viktig liberalt veivalg | newspaper=[[Aftenposten]] | date=2007-05-15 | url=http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1787822.ece}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Marked tar frihet fra folk | newspaper=[[Aftenposten]] | date=2007-05-30 | url=http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1811216.ece}}</ref> og som motstander av [[NATO]]s ''[[Out of Area]]''-strategi.<ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Skal NATO fortrenge FN? | newspaper=[[Dagbladet]] | date=1999-07-20}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Natos nye strategiske konsept bryter ikke bare med FN-pakten, men også med Natos egen Atlanterhavspakt | newspaper=[[Ny Tid]] | date=2000-03-04}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Intet lært av Kosovo? del 1 | newspaper=[[Bergens Tidende]] | date=2000-03-29}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Intet lært av Kosovo? del 2 | newspaper=[[Bergens Tidende]] | date=2000-03-30}}</ref><ref>{{Citation | last=Garbo | first=Gunnar | title=Regjeringen, Stortinget og krigen om Kosovo | newspaper=[[Aftenposten]]  | date=2001-03-25}}</ref> Han var opprinnelig tilhenger av EU ([[Det europeiske fellesskap|EF]]), men skiftet senere standpunkt ble markert nei-mann.<ref name=":0" />

Foran [[stortingsvalget 2009]] uttalte Garbo at han ville stemme rødgrønt.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/09/10/kultur/politikk/valg09/innenriks/arbeiderpartiet/8042661/ «'High five' for Helga», ''Dagbladet'' 10. september 2009]</ref>

Garbo var gift med [[professor]] [[Birgit Brock-Utne]].

== Ettermæle ==
Garbo jattet aldri med og gjorde aldri noe for å bli populær skrev Ottar Grepstad<ref name=":0" /> i minneordet:{{Sitat|Den radikale liberalaren. Gunnar Garbo (1924-2016) var venstremannen med journalistisk blikk for endring og utenkte perspektiv. I heile sitt politiske liv tenkte han sjølv, skreiv skarpt og talte klokt. Han stoppa aldri opp, tolka sine eigne politiske prinsipp i skiftande politiske situasjonar og blei etter kvart den radikale liberalaren som såg meir til venstre enn til Venstre. |[[Ottar Grepstad]] (''Dag og tid'', 1. juli 2016)}}

{{Sitat|Gunnar Garbo var en ekte sannhetssøkende humanist, en radikal sosial-liberaler som gjennom hele sin politiske karriere var opptatt av å bygge bro mellom øst og vest. Garbo hadde et sterkt og brennende engasjement for internasjonale spørsmål, bistand og gjensidig nedrustning. Hans internasjonale engasjement var også knyttet til kamp mot atomvåpen på norsk jord, Vietnamkrigen og utviklingspolitiske spørsmål. Han preget EF-debatten sterkt hvor han over tid snudde i sitt opprinnelige EF-standpunkt og ble en av de ledende frontfigurene på neisiden.|[[Trine Skei Grande]] (''Bergens Tidende'', 5. juli 2016)}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}

{{Stortingsrep 1969–1973}}{{Stortingsrep 1965–1969}}{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1958–1961}}
{{Venstres ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Garbo, Gunnar}}
[[Kategori:Venstres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Sør-Trøndelag]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Bergen]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Hordaland]]
[[Kategori:Norges ambassadører til Tanzania]]
[[Kategori:Personer tilknyttet FN]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]