Redigerer Gunnar Eilifsen

{{Infoboks biografi}}
[[File:Gravstøtte - Gunnar Eilifsen - Nordstrand Kirkegård.jpg|thumb|Gunnar Eilifsens gravstøtte - Bekkelaget gravlund, Oslo]]
'''Gunnar Eilifsen''' (født [[12. september]] [[1897]], død [[16. august]] [[1943]]) var en norsk [[politijurist]], og den første som ble henrettet av [[Vidkun Quisling]]s [[Nasjonal Samling|NS]]-regjering.

== Inn- og utmelding av NS ==
Eilifsen var politiembetsmann i [[Bergen]] og meldte seg på lik linje med svært mange av sine kolleger inn i NS rett etter krigsutbruddet, sannsynligvis etter påtrykk fra [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]]. Noe senere ble han utnevnt til [[politimester]] i [[Halden]]. Politiet var den sterkest nazifiserte [[etat]]en under krigen – ca. halvparten var NS-medlemmer.<ref>Ole Kristian Grimnes: «Okkupasjon og politikk i Norge», i ''Danske tilstander, norske tilstander 1940-45'' (s. 104), forlaget Press, Oslo 2010, ISBN 978-82-7547-401-6</ref>

Da Eilifsen våren 1941 meldte seg ut av NS, ble han degradert til [[politifullmektig]] og overført først til [[Hønefoss]] og våren 1943 til stillingen som leder av Oslo politikammers avdeling for sivile kriminalsaker.

== Eilifsen-saken ==
Den [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] [[politimester]]en [[Bernhard Askvig]] beordret Eilifsen til å avgi fem konstabler til [[Statspolitiet]]. Disse rapporterte til Eilifsen at de skulle arrestere tre jenter som ikke hadde møtt til [[Nasjonal Arbeidsinnsats]]. Konstablene nektet dette, og Eilifsen var enig og tilbakekalte ordren, og informerte Askvig at han ikke kunne avgi mannskaper til denne typen oppdrag.<ref name="snl">[http://nbl.snl.no/Gunnar_Eilifsen Gunnar Eilifsen] på [[Store norske leksikon]]</ref>

Eilifsen ble da innkalt til Askvig på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]], men ble umiddelbart pågrepet og satt i arrest i [[Bredtvedt fengsel]] uten å ha snakket med Askvig.<ref name="snl" />

=== Terbovens inngripen ===
[[Josef Terboven]] ble umiddelbart informert om saken, og hevdet at slik [[ordrenekt]] kunne oppmuntre andre politifolk til det samme. I tilfelle en invasjon av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] måtte man kunne stole på politiet, hevdet han. Terboven krevde derfor at Eilifsen skulle dømmes til døden umiddelbart av en norsk domstol – siden han hadde forbrutt seg mot norske regler, ikke mot tyskerne.

Eilifsen ble stilt for retten og frikjent av de tre dommerne. Det fantes ikke [[lovhjemmel]] for å dømme ham til døden. Eilifsen ble sendt tilbake til cellen, og forsvareren gikk hjem. Terboven ble rasende og forlangte umiddelbart ny domsavsigelse. Senere på ettermiddagen ble Eilifsen ført tilbake til rettslokalet. Kun to dommere og aktor var til stede.

=== Dødsdom og henrettelse ===
Denne «særdomstolen» bestod av hans forsvarer, [[Albert Wiesener]], mens Kristoffer Holmen, kontorsjef i politidepartementet fra desember 1942 til mai 1945,<ref>[https://www.hlsenteret.no/forskning/holocaust-okkupasjon-og-nazisme/okkupasjonsprosjekt/kjetil-braut-simonsens-doktoravhandling.pdf Kjetil Braut Simonsen: ''Nazifisering, kollaborasjon, motstand'',] [[doktoravhandling]] [[UiO]] 2016 (s. 89)</ref> var [[aktor]]. Som dommere fungerte [[Egil Olbjørn]] fra ordenspolitiet og [[Karl A. Marthinsen]] fra statspolitiet, med [[Egil Reichborn-Kjennerud]] fra den nazifiserte [[høyesterett]] som rettens administrator.<ref>Jørgensen, Jørn-Kr.: «Gunnar Eilifsen» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 31. oktober 2023 fra [https://nbl.snl.no/Gunnar_Eilifsen]</ref> Eilifsen ble dømt til døden og henrettet ved neste soloppgang, skutt av sine egne i skogen et kort stykke fra [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] i Oslo.<ref>[https://www.aftenposten.no/historie/i/P4zrjR/mordene-i-enebakkveien «Mordene i Enebakkveien»,] ''[[Aftenposten]]'' 15. august 2023</ref> Han fikk hverken anledning til å kontakte familie eller forsvarer etter at dødsdommen var forkynt.

=== Lex Eilifsen ===
Justisminister [[Sverre Riisnæs]] protesterte først og påpekte at det ikke fantes lovhjemmel for dette, men ble satt under sterkt press til å skrive en lov som slo fast at [[politi]]et, [[Førergarden]] og [[Germanske-SS Norge]] måtte omfattes av den militære straffelov, også i fredstid. Loven blir ofte kalt «Lex Eilifsen» og nyskapningen [[Politiets særdomstol]]. [[Vidkun Quisling]] undertegnet tre dager etter at Eilifsen var henrettet.

Loven og domstolen ble utsatt for skarp kritikk av blant annet [[Albert Wiesener]], da den åpenbart hadde tilbakevirkende kraft. Politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] var pådriver for dødsdommen mot Eilifsen, Han utnevnte dommerne i ''Politiets særdomstol'', og [[Karl Marthinsen]] og [[Egil Olbjørn]] idømte [[dødsstraff]] med dissens bare fra [[Egil Reichborn-Kjennerud]]. Dette var første gang en norsk domstol idømte dødsstraff under [[andre verdenskrig]]. Videre vakte Lies rolle i saken oppsikt, da Eilifsen var en gammel kollega og venn av Lie fra tiden ved Bergen politikammer.

== Aktion Polarkreis ==
{{Utdypende|Aktion Polarkreis}}
Samme dag som Eilifsen ble skutt, 16. august 1943, ble rundt 500 politifolk over hele landet arrestert av tysk politi, i tillegg til rundt 1.100 [[offiser]]er. I Oslo ble 700 politifolk satt under væpnet tysk vakt på [[Majorstua]] og avkrevd en lojalitetserklæring. Omkring 250 av de arresterte politifolkene ble senere deportert til [[konsentrasjonsleir]]en [[Stutthof]] i tyskokkupert [[Polen]],<ref>[https://www.fanger.no/stories/aktion-polarkreis Thomas Visnes Hansen Hagen: «Aktion Polarkreis», ''fanger.no]</ref> mens omkring det samme antallet ble sittende i [[Grini fangeleir]]. Aksjonen hadde vært forberedt en tid under navnet ''[[Aktion Polarkreis]]'', og Eilifsen-saken ble nå brukt som påskudd til å sette den ut i livet.

Eilifsen-saken vakte stor oppmerksomhet, og sendte sjokkbølger gjennom både [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandskretser]] og [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] kretser, hvor særlig underdanigheten overfor tyskerne var problematisk. Arbeidsmoralen i det norske politiet sank dramatisk etter denne saken, og rekrutteringen stanset praktisk talt helt.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Gunnar_Eilifsen Artikkel] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/4724629984/sizes/l/in/photostream/ Midlertidig lov om tiltak til opprettholdelse av lov og orden ]
* [http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.arkivverket.no/var/arkivverket/storage/images/media/ra-bilder/oppsigelsesbrevet/55694-1-nor-NO/Oppsigelsesbrevet.jpg&imgrefurl=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Nordmenn-i-fangenskap/Politifolk-i-Tyskland&usg=__BUWW-OFZDlo_kG8AkGyjut-3R3Y=&h=2340&w=1654&sz=196&hl=no&start=39&zoom=1&um=1&itbs=1&tbnid=ClsiCNTynNdhdM:&tbnh=150&tbnw=106&prev=/images%3Fq%3DGunnar%2BEilifsen%26start%3D20%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DN%26ndsp%3D20%26tbs%3Disch:1 Oppsigelsesbrev til norske politifolk i Tyskland]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Eilifsen, Gunnar}}
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Norske politimestere]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet]]
[[Kategori:Henrettede nordmenn]]
[[Kategori:Nordmenn henrettet ved skyting]]