Redigerer Gullsjakal

{{Taksoboks
| navn=
| bilde=Golden Jackal Canis aureus by Dr. Raju Kasambe DSCN7186 (17).jpg
| bildetekst=<small>Indisk gullsjakal (''C. a. indicus'')</small>
| norsknavn=gullsjakal, <br />eurasisk gullsjakal
| vitenskapsnavn=''Canis aureus''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr|Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Hundefamilien]]
| genus = ''[[Hundeslekten|Canis]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Jhala&Moehlman2008"/><ref name="Hoffmann ''et al.'' (2018)"/>
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=[[terrestrisk]]
| kart=Canis aureus distribution map.png
| karttekst=Gullsjakalens utbredelse sprer seg nordover og vestover, og arten har nådd [[Finnmark]] via [[Finland]].<br />Kartet viser artens normale utbredelse.
}}
* Se underarter
{{Taksoboks-slutt}}
<!-- La stå av hensyn til taksoboksen ovenfor -->
'''Gullsjakal''' (''Canis aureus'') er et mindre mellomstort [[ulv]]elignende [[rovpattedyr]] (Carnivora) i [[hundefamilien]] (Canidae). [[Art]]en er også kjent som '''vanlig sjakal''', '''europeisk sjakal''' og '''asiatisk sjakal''' med mer. Den ble regnet som én av tre kjente arter med [[sjakaler]], men nyere forskning har vist at gullsjakalen er mye nærmere beslektet med [[ulv]], [[prærieulv]] og [[tamhund]] enn de de egentlige sjakalene i slekten ''[[sjakaler|Lupulella]]''; [[stripet sjakal|stripesjakal]] (''L. adustus'') og [[svartrygget sjakal|svartryggsjakal]] (''L. mesomelas''). Tidligere ble dessuten gullsjakal og [[gullulv]] (''C. anthus'') regnet til samme art, men de ble nylig delt i to arter.<ref name="Koepfli&al2015"/>. Gullsjakal ble dokumentert i Norge i 2019. Arten er ifølge [[IUCNs rødliste]] ''[[livskraftig]]'',<ref name="Hoffmann ''et al.'' (2018)"/> selv om den tidvis jaktes på av både [[menneske]]r, [[ulv]] og [[leopard]].

== Beskrivelse ==
[[Fil:Golden jackal (Canis aureus moreotica).jpg|miniatyr|venstre|alt=''Canis aureus moreotica''|Europeisk gullsjakal{{byline||''C. a. moreoticus''}}]]
[[Fil:Albino Jackal 2.jpg|thumb|left|alt=''C. a. aureus''|Gullsjakal, uekte albino.]]
[[Fil:Golden_jackal_paws.jpg|thumb|left|Poteavtrykket er spesielt, her er framlabbene]]
[[Fil:Canis aureus - golden jackal.jpg|miniatyr|alt=''C. a. syriacus''|Syrisk gullsjakal]]
[[Fil:Flickr - Rainbirder - Golden Jackal.jpg|miniatyr|alt=''C. a. naria''|srilankisk gullsjakal]]
Gullsjakalen er svært vanlig, men det er altså ikke en nær slektnig av de ekte afrikanske sjakalene. Den minner om svært liten [[ulv]] {{nowrap|(''Canis lupus'')}} eller en liten [[prærieulv]] {{nowrap|(''C. latrans'')}}, men den er mindre enn begge disse. Arten er slank og har en langbent og langstrakt kroppsbygning. Kroppslengden (snutespiss til halerot) utgjør normalt {{nowrap|(60–106 cm}} (typisk {{nowrap|70–85 cm}}) og skulderhøyden  ligger rundt cirka {{nowrap|38–50 cm}}. Halen utgjør i tillegg cirka {{nowrap|25 cm}} og vekten ligger normalt rundt {{nowrap|5,4–13 kg}}, avhengig av kjønn og utbredelse.<ref name="Castelló (2018)"/> De nordlige typene blir normalt større enn de sørlige, og arten er kun marginalt større enn en [[rødrev]] {{nowrap|(''Vulpes vulpes'')}}.

[[Pels]]en er ganske grov og typisk orange eller gyllen med en hvit markering på halsen. Noen steder blir den nærmest sølvfarget over ryggen. Lysere i buken (nærmest hvit eller blekgul). Haletippen er alltid sort. Pelsen blir gjerne noe mørkere i vinterhalvåret. Både [[albinisme]] og [[melanisme]] er kjent. Det første tilfellet av sorte individer ble dokumentert mot slutten av 2012.<ref name="Ambarli & Bilgin (2013)"/> Det er også forskjeller i utfarging mellom de ulike variantene.

I fangenskap kan den bli opptil 16 år gammel, men i vill tilstand er levealderen normalt maksimum 13 år (typisk {{nowrap|8–9 år}}). Arten kan reprodusere med andre arter i slekten ''[[Canis]]'', herunder både [[ulv]] og [[tamhund]].<ref name="Henriksen (2021)"/>

== Utbredelse ==
Gullsjakalen har størst utbredelse av de tre sjakalartene. [[Paleontologi]]ske data antyder at arten ikke fantes i [[Europa]] under [[pleistocen]], og at den mest sannsynlig koloniserte dette kontinentet under tidlig [[holocen]].<ref name="Trouwborst2015" />

Arten finnes i hovedsak i [[Eurasia]], tidligere fra [[Italia]] via [[Balkan]] og [[Tyrkia]] i vest, via [[Midtøsten]] og østover til [[India]], [[Myanmar|Burma]] og [[Thailand]] i øst. I Afrika er utbredelsen usikker, etter at gullsjakal og gullulv ble delt i to selvstendige arter. Gullsjakalen kan imidlertid finnes i det nordligste Afrika, i landområdene nord for [[Sahara]]. Dette er imidlertid ikke bekreftet.

Hvor tallrike de ulike populasjonene er vet ingen, men totalbestanden er økende. På det indiske subkontinentet anslo forskere i [[2004]] at arten talte omkring {{nowrap|80 000}} individer,<ref name="Jhala&Moehlman2008" /> mens den europeiske populasjonen i 2016 ble estimert til omkring {{nowrap|70 000}} individer.<ref name="Hoffmann ''et al.'' (2018)"/>

Gullsjakalen står oppført på [[CITES]] liste III i India.<ref name="Jhala&Moehlman2008" />  Det er ellers kjent at den er nasjonalt beskyttet i [[Albania]], Tyskland, Italia, [[Nord-Makedonia]], Polen og Sveits.<ref name="Trouwborst2015" />

=== Utbredelsen ekspanderer ===
I senere år har forskerne registrert at europeisk gullsjakal er i ferd med å ekspandere utbredelsesområdet sitt. Dette er den fysisk største av underartene,<ref name="Castelló (2018)"/> men den veier allikevel ikke mer enn cirka {{nowrap|6,5–13 kg}} (hannen typisk {{nowrap|10–13 kg}}, tispen cirka {{nowrap|6,5–7,8 kg}}).<ref name="Castelló (2018)"/> Først i en bølge på 1950-tallet, deretter i en ny bølge på 1980-tallet. Siden har ekspansjonen fortsatt nordover og vestover i Europa. Arten er blant annet registrert i [[Sveits]], [[Tyskland]], [[Polen]], nord i [[Ukraina]], [[Belarus]] og i [[Baltikum]] ([[Estland]] (2015), [[Latvia]] (2013), og [[Litauen]] (2011)). Genetiske studier av sjakaler på Baltikum avslører en opprinnelse fra både [[Kaukasus]] og det sørøstre Europa, noe som styrker teoriene om naturlig spredning.<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Finske forskere antar, at det bare er et tidsspørsmål før arten inntar [[Finland]], trolig via [[Karelen]].<ref name="Hiisivuori (2016)"/> Det hevdes dessuten at den kan klare å ta seg til [[Sverige]] via Danmark.<ref name="Banea (2015)"/> Om arten etablerer seg i Finland ligger også veien åpen til Sverige og [[Norge]].

I september 2019 og juli 2020 ble gullsjakal dokumentert i Norge med bilder tatt ved [[Lakselv]] i Finnmark.<ref name="Linnell, Odden & Kindberg (2021)"/><ref name="Henriksen (2021)"/> I september 2015 ble en død gullsjakal funnet i [[Jylland]] i [[Danmark]].<ref name="Bjørn-Hansen (2015)"/> Naturfotografen Carsten Clausen fotograferte dessuten gullsjakal ved [[Lille Vildmose]] i [[Himmerland]] på [[Vendsyssel-Thy|Nord-Jylland]] sommeren 2016.<ref name="Ritzau (2016)"/> Tidlig samme året ble det også registrert gullsjakal i [[Veluwe]] naturreservat i [[Nederland]], og året etter ble arten også observert i [[Haute-Savoie]] i [[Frankrike]].<ref name="Hoffmann ''et al.'' (2018)"/> 26. juli 2019 melder [[Yle|Svenska Yle]] at en gullsjakal har blitt observert og fotografert (av Jarmo Korhonen fra [[Kuopio]]) i [[Rautavaara]] i det sentrale Finland.<ref name="Fortelius (2019)"/> Hendelsen ble først rapportert av avisen [[Karjalainen]] i [[Joensuu]] den 25. juli.<ref name="Koistinen (2019)"/> Bildet ble sendt til [[Naturresursinstitutet]] (Luke), som bekrefter at det er en gullsjakal. Forskerne tror det kan være samme dyr som tidligere ble observert i [[Eno]].<ref name="Fortelius (2019)"/>

=== Beskyttelse ===
Det er uklart hvor stor utbredelse arten kan ha hatt tidligere, men arter som sprer seg naturlig er per definisjon ikke [[fremmed art|fremmed arter]].<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Gullsjakalen beskyttes derfor automatisk av både [[Habitatdirektivet|EUs habitatdirektiv]] (Annex V) og [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bernkonvensjonen]], selv om den ikke tidligere fantes i disse nye områdene.<ref name="Trouwborst2015"/><ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Det betyr at arten også vil være beskyttet om den tar seg til Sverige, selv om den er aldri så uønsket. Det er imidlertid uklart om norske myndigheter vil føle seg like bundet, siden Bernkonvensjonen (som Norge har ratifisert) ikke har like sterke føringer som EUs habitatdirektiv. Seniorrådgiver i [[Miljødirektoratet]], Erik Lund, har ytret ønske om å skyte individet som dukket opp i Lakselv, men seniorforsker ved [[Norsk institutt for naturforskning]] (NINA), John Linnell, mener det ligger mye symbolikk bak det å skulle automatisk felle en ny art på autopilot når den dukker opp og at forvaltningen burde ta en nærmere kikk på sin praksis omkring dette spørsmålet.<ref name="Henriksen (2021)"/>

Miljødirektoratet slår den 14. november 2022 fast at «Gullsjakal er ikke en fremmed art i Norge, og er ikke tillatt å felle uten spesiell tillatelse fra miljømyndighetene».<ref name="Miljødirektoratet (2022-11-14)"/> Dette skyldes at arten har innvandret naturlig og uten hjelp av noe slag.

== Habitat ==
Gullsjakalen er svært tilpasningsdyktig og trives i en rekke ulike [[habitat]], fra [[ørken]] og tørt landskap med spredte trær, [[savanne]]r og [[steppe]]r med kort [[grasfamilien|gress]], til [[eviggrønn]] [[skog]], [[mangrove]], [[dyrket mark]] og urbane strøk. Normalt finnes de i høyder under {{nowrap|2 000 [[meter over havet|moh.]]}}, men nylig ble det observert gullsjakaler (trolig en forveksling med gullulv, siden disse ble regnet til samme art på den tiden) i over {{nowrap|3 800 m}} høyde i [[Bale nasjonalpark|Balefjellene]] i [[Etiopia]].<ref name="Zubiri (1996)"/>

== Atferd ==
Selv om gullsjakalen av utseende kan ligne ulv har arten en annen sosial atferd. Som ulv danner den livslange parforhold  og lever i [[paringssystem|monogami]]. Ungene blir imidlertid raskere voksne og blir ikke like lenge hos foreldrene og utgjør derved ikke noen større flokk slik som er vanlig hos ulv. Parene hevder [[revir]], som i størrelse normalt utgjør omkring {{nowrap|0,5–2,5 km²}}, adskillig mindre enn et ulverevir. Størrelsen på reviret vil imidlertid være avhengig av tilgangen på mat, men både begge kjønn deltar i forsvaret av [[territorium|territoriet]]. Arten er døgnaktiv, men i områder med mange mennesker kan den være nærmest totalt nattaktiv. Arten er svært tilpasningsdyktig og både størelsen på revir og oppbygging av flokken vil variere avhengig av nærhet til mennesker. Arten graver ut huler eller søker inn i bergsprekker og lignende for å få ly for andre rovdyr. De overtar også hi etter andre dyr. Arten kommuniserer med markeringer, [[kroppsspråk]] og et bredt utvalg av [[lyd]]er.

=== Matvaner ===
Gullsjakalen har et [[opportunisme|opportunistisk]] levesett og jakter både solitært, parvis og i små familiegrupper, bestående av nære familiemedlemmer (typisk fjorårskull). Foreldrene lever normalt ikke sammen med disse. Om det er rikelig tilgang på mat er det kjent at arten kan danne løselige [[flokk]]er på opp mot 20 dyr. Som predator fyller den en nisje mellom ulv og rev. Mange steder vil arten derfor konkurrere med rødrev og [[grevling]] {{nowrap|(''Meles meles'')}} om maten. Mest suksessfull er den når den jakter parvis eller i gruppe, men den er også en utpreget snylter og renovatør, som også leter etter mat på søppelplasser og lignende.

Arten jakter sjelden på større dyr, men er ofte å se i nærheten av andre, større [[rovpattedyr]] når disse jakter store dyr. Og byr sjansen seg stjeler sjakalen mat fra både [[løve]]r, [[leopard]]er, [[hyenefamilien|hyener]] og andre rovpattedyr.

Gullsjakalen er tilnærmet [[alteter]] og den eter [[kadaver|åtsel]]. En normal diett består av cirka {{nowrap|54 %}} kjøtt og {{nowrap|46 %}} planteføde. På menyen står blant annet [[smågnagere]], [[fugler]] (inkludert tamme [[tamgås|gjess]] og [[høns]]) og [[fugleegg]], [[krypdyr|reptiler]], [[amfibier]], [[fisk]], [[insekter]], [[frukt]] og [[bær]] samt [[bufe]] i form av [[sauer og geiter|lam]] og [[geiter|killing]].

=== Reproduksjon ===
Paringssesongen varierer fra område til område. Tispene går drektige i cirka 9 uker (63 dager) og føder normalt 3–6 valper, som veier cirka {{nowrap|200–250 g}} når de blir født. Tispen ammer valpene i cirka 8–10 uker, men begge foreldrene bidrar med å passe valpene. Om en av foreldrene skulle dø, er det imidlertid lite sannsynlig at kullet vil leve opp.

Gullsjakalen kan [[hybrid]]isere med både ulv og [[tamhund]].<ref name="Trouwborst2015" />

== Klassifisering ==
En studie fra 2011 (publisert 2012-08-10) bekrefter [[gullulv|afrikansk ulv]] som en unik, urgammel linje med [[ulv]], men reiser samtidig spørsmål om gullsjakalens klassifisering som sjakal på det afrikanske kontinentet.<ref name="Gaubert"/> Som [[stamtre (evolusjon)|fylogeni]]en nedenfor viser, er gullsjakalen nærmere beslektet med [[tamhund]], ulv og [[prærieulv]] enn de to andre sjakalene. 30. juli 2015 bekrefter en ny og langt mer omfattende studie at alle gullsjakaler i Afrika tilhører en ny og hittil uoppdaget ulveart, helt separat fra gullsjakaler i Eurasia.<ref name="Koepfli&al2015" />

=== Fylogeni ===
Inndelingen under følger Rutkowski ''et al.'' (2015).<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Det er igangsatt studier som forhåpentlig vil avdekke om stripsjakal (''C. adustus'') og svartryggsjakal (''C. mesomelas'') bør innlemmes i en selvstendig slekt.

{{clade | style = font-size: 85%;line-height:85%;width:375px;
 |1={{clade
 |1={{clade
  |1={{clade
   |1=[[stripet sjakal|stripesjakal]] [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg|50 px]]
   |2=[[svartrygget sjakal|svartryggsjakal]] [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg|50 px]]
  }}
 }} 
 |2={{clade
  |1={{clade
   |1={{clade
    |label1=1,9 [[mya]]
    |1={{clade
     |label1=1,3 [[mya]]
     |1={{clade
       |1={{clade
        |1={{clade
         |1=[[tamhund]]/[[dingo]] [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg|50 px]]
         |2=[[ulv]] [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg|50 px]]
         }}
        |2=[[prærieulv]] [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg|50 px]]
        }}
       |2=[[gullulv]] [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg|50 px]]
      }}
     |2='''gullsjakal''' [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg|50 px]]
   }}
  |2= [[etiopisk ulv]] [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg|50 px]]
 }}
  |2=[[asiatisk villhund]] [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg|50 px]]
  }}
   |2={{clade
    |1=[[afrikansk villhund]] [[Fil:Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg|50 px]]
    }}
   }}
  }}
 }}

=== Inndeling ===
[[Fil:Golden wolf, Serengeti.jpg|miniatyr|[[Gullulv]] (''C. lupaster'') er skilt ut som en selvstendig art.]]
En rekke lokale [[Genetisk variasjon|varianter]] har gjennom årene blitt beskrevet, men det er lite sannsynlig at alle kan kalles [[underart]]er.

W. W. Ferguson argumenterte i [[1981]] for å omklassifisere underarten [[gullulv|egyptisk sjakal]] som en liten ørkenulv, men fikk ikke støtte for sitt syn.<ref name="Ferguson"/> Denne underarten er betydelig større enn andre underarter av ''Canis aureus'', men klart mindre enn for eksempel [[arabisk ulv]] (''Canis lupus arabs''). Han grunnga sin argumentasjon på forskjeller i kraniet, kjeven og dentale målinger.<ref name="Tiwari & Sillero-Zubiri (2004)"/>

En genetisk studie, gjort ved [[University of Leeds]] i [[England]] i [[2003]], sammenlignet innsamlet materiale fra sjakaler i Egypt og [[Syria]], samt materiale fra ulver i [[Saudi-Arabia]] og [[Oman]]<ref>Nassef M (2003) The Ecology and Evolution of the golden jackal (''Canis aureus'') Investigating a cryptid species. Master thesis. The university of Leeds.</ref>. Studien konkluderte med at klassifiseringen av ''lupaster'' som en sjakal trolig var riktig, til tross for at forskningsgrunnlaget var begrenset.

En studie fra 2010 viste imidlertid at ''C. a. lupaster'' (egyptisk sjakal) ikke var en sjakal, men trolig en ukjent og urgammel linje av ulv (''Canis lupus'').<ref name="Rueness"/> Den er derfor reklassifisert under navnet afrikansk ulv (''C. lupus lupaster'')<ref name="Rueness" />. Studien førte til nye undersøkelser av sjakalene i Afrika, som støtter en omklassifisering og reiser spørsmål om hvorvidt gullsjakaler i Afrika i det hele tatt er sjakaler.<ref name="Gaubert" />

30. juli 2015 lanserer en gruppe forskere (Koepfli m. fl., 2015<ref name="Koepfli&al2015" />) en større studie av gullsjakalen. Studien viser at afrikanske gullsjakaler og eurasiske gullsjakaler er to distinkte arter, hvorav den afrikanske viser seg å være en hittil ukjent ulveart.<ref name="Koepfli&al2015"/> Koepfli har foreslått å gi den navnet ''african golden wolf'' (på norsk kanskje [[gullulv]] eller [[gullulv|afrikansk gullulv]]) og det vitenskapelige navnet ''[[gullulv|Canis anthus]]''. Studien er omfattende og har mottatt støtte fra flere kjente forskere, senest i en studie av marokkanske individer.<ref name="Urios Moliner ''et al.'' (2016)"/> Gullulven er generelt noe større enn gullsjakalen. Studien viser at linjene som førte fram til gullulv og ulv/prærieulv skilte lag for omkring 1,3 millioner (1,0 – 1,7 millioner) år siden.<ref name="Koepfli&al2015" />

Inndelingen følger «Princeton Field Guides – Canids of the World».<ref name="Castelló (2018)"/>
{{Tre}}
* '''''Canis aureus''''', gullsjakal
** ''C. a. aureus'', (nominatformen) persisk gullsjakal
** ''C. a. moreoticus'', europeisk gullsjakal, Europa, Lilleasia og Kaukasus
** ''C. a. syriacus'', syrisk gullsjakal
** ''C. a. indicus'', indisk gullsjakal
** ''C. a. naria'', srilankisk gullsjakal
** ''C. a. cruesemanni'', indokinesisk gullsjakal

Tidligere trodde man at gullsjakalen også var spredd i et antall underarter på det afrikanske kontinentet, men disse er nå reklassifisert som [[gullulv]]. Antallet underarter er dessuten redusert til kun tre.<ref name="Castelló (2018)"/>
{{Tre}}
* ''[[gullulv|Canis lupaster]]'', gullulv
** ''C. l. lupaster'', nordafrikansk gullulv
** ''C. l. anthus'', vestafrikansk gullulv
** ''C. l. bea'', østafrikansk gullulv

== Se også ==
* [[Stripet sjakal]]
* [[Svartrygget sjakal]]
* [[Sjakaler]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Ambarli & Bilgin (2013)">Hüseyin Ambarli and C. Can Bilgin. (2013). [http://dx.doi.org/10.1515/mammalia-2012-0009 First record of a melanistic golden jackal (''Canis aureus'', Canidae) from Turkey]. ''Mammalia''. Volume '''77''', Issue 2, Pages 219–222, ISSN (Online) 1864-1547, ISSN (Print) 0025-1461, DOI: 10.1515/mammalia-2012-0009, December 2012. Besøkt 2013-09-05</ref>

<ref name="Banea (2015)">Ovidiu Banea (2015). [http://dx.doi.org/10.13140/RG.2.1.3052.8487 What about golden jackals in southern parts of Sweden and Finland? Another dispersal strategy of the golden jackal to the Baltic Sea Coast, Denmark and Germany]. E-Bulletin GOJAGE DOI: 10.13140/RG.2.1.3052.8487</ref>

<ref name="Bjørn-Hansen (2015)">Søren Bjørn-Hansen (2015). [http://www.dr.dk/nyheder/viden/naturvidenskab/nyt-rovdyr-fundet-i-danmark-guldsjakal-draebt-i-jylland Nyt rovdyr fundet i Danmark: Guldsjakal dræbt i Jylland]. DR.dk. Besøkt 10. september 2015</ref>

<ref name="Castelló (2018)">José R. Castelló (2018) Princeton Field Guides – Canids of the World. p. 132–143. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-17685-7</ref>

<ref name="Ferguson">Ferguson, W. W. 1981. The systematic position of Canis aureus lupaster (Carnivora: Canidae) and the occurrence of Canis lupus in North Africa, Egypt and Sinai. ''Mammalia'' '''45''':459 465.</ref>

<ref name="Fortelius (2019)">Felix Fortelius (2019) [https://svenska.yle.fi/artikel/2019/07/25/finlands-forsta-schakal-har-observerats-i-rautavaara-europeiska-forskare Finlands första schakal har observerats i Rautavaara – europeiska forskare bekräftar iakttagelsen.] Svenska Yle, 26. juli 2019. Besøkt 2019-07-27.</ref>

<ref name="Gaubert">Gaubert P, Bloch C, Benyacoub S, Abdelhamid A, Pagani P, et al. (2012) [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0042740 Reviving the African Wolf Canis lupus lupaster in North and West Africa: A Mitochondrial Lineage Ranging More than 6,000 km Wide]. ''PLoS ONE'' '''7'''(8): e42740. doi:10.1371/journal.pone.0042740</ref>

<ref name="Henriksen (2021)">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/gullsjakal-observert-i-norge-i-lakselv-1.15387885|tittel=Gullsjakal sett for første gang i Norge|besøksdato=2021-02-24|dato=2021-02-24|fornavn=Christer Andre|etternavn=Henriksen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

<ref name="Hiisivuori (2016)">Laura Hiisivuori (2016). [https://www.helsinki.fi/en/news/jackals-at-the-door Jackals at the Door]. Environment & Science, 24.08.2016. Besøkt 2017-02-11</ref>

<ref name="Hoffmann ''et al.'' (2018)">Hoffmann, M., Arnold, J., Duckworth, J.W., Jhala, Y., Kamler, J.F. & Krofel, M. 2018. ''Canis aureus''. ''The IUCN Red List of Threatened Species'' 2018: e.T118264161A46194820. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T118264161A46194820.en. Downloaded on 27 July 2019.</ref>

<ref name="Jhala&Moehlman2008">Jhala, Y. & Moehlman, P.D. 2008. ''[http://www.iucnredlist.org/details/3744/0 Canis aureus]''. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2015.2. Besøkt 2015-07-14</ref>

<ref name="Koepfli&al2015">Koepfli ''et al.'', [http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.06.060 Genome-wide Evidence Reveals that African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species], ''Current Biology'' (2015), http://dx.doi.org/10.1016/j.cub.2015.06.060 Besøkt 2015-08-01</ref>

<ref name="Koistinen (2019)">Arttu Koistinen (2019) [https://www.karjalainen.fi/uutiset/uutis-alueet/kotimaa/item/224551 Tutkija vahvistaa: Suomen ensimmäinen sakaalihavainto Rautavaaralla – yksilö on todennäköisesti sama, joka oli Enossa – kuvat]. Karjalainen, 25.7.2019. Besøkt 2019-07-27.</ref>

<ref name="Linnell, Odden & Kindberg (2021)">{{Kilde bok|url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2733394|tittel=Første bekreftede observasjon av gullsjakal i Norge|etternavn=Linnell|fornavn=John D. C.|etternavn2=Odden|fornavn2=John|etternavn3=Kindberg|fornavn3=Jonas|dato=2021|utgiver=Norsk institutt for naturforskning (NINA)|isbn=978-82-426-4759-7}}</ref>

<ref name="Miljødirektoratet (2022-11-14)">''[https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2022/november-2022/gullsjakal-er-ikke-en-fremmed-art/ Gullsjakal er ikke en fremmed art]''. Miljødirektoratet, 14.11.2022. Besøkt 2022-11-16</ref>

<ref name="Ritzau (2016)">{{cite news |date=2016-8-8 |url=http://www.avisen.dk/en-levende-vild-sjakal-er-fotograferet-i-nordjylland_400068.aspx |publisher=avisen.dk |title=Vild sjakal fotograferet i Nordjylland |agency=Ritzau |accessdate=2016-8-9}}</ref>

<ref name="Rueness">Rueness EK, Asmyhr MG, Sillero-Zubiri C, Macdonald DW, Bekele A, et al. (2011) [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0016385 The Cryptic African Wolf: ''Canis aureus lupaster'' Is Not a Golden Jackal and Is Not Endemic to Egypt]. ''PLoS ONE'' '''6'''(1): e16385. doi:10.1371/journal.pone.0016385</ref>

<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)">Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). [http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0141236 A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (''Canis aureus'') in Europe and the Caucasus]. ''PLoS ONE'', '''10'''(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236</ref>

<ref name="Tiwari & Sillero-Zubiri (2004)">Tiwari, J.K. and Sillero-Zubiri, C. 2004. [http://www.canids.org/canidnews/7/Unidentified_canid_in_horn_of_Africa.pdf Unidentified canid in the Danakil desert of Eritrea, Horn of Africa] {{Wayback|url=http://www.canids.org/canidnews/7/Unidentified_canid_in_horn_of_Africa.pdf |date=20071012144659 }}. ''Canid News'' 7.5</ref>

<ref name="Trouwborst2015">A. Trouwborst, M. Krofel & J.D.C. Linnell. 2015-06-27. [http://dx.doi.org/10.1007/s10531-015-0948-y Legal Implications of Range Expansions in a Terrestrial Carnivore: The Case of the Golden Jackal (''Canis aureus'') in Europe]. ''Biodivers Conserv'' (2015) '''24''': 2593. doi:10.1007/s10531-015-0948-y. Besøkt 2015-07-13</ref>

<ref name="Urios Moliner ''et al.'' (2016)">Urios Moliner V, Donat-Torres MP, Ramírez Castillo CA, Monroy-Vilchis O, Rguibi Idrissi H. (2016) [https://doi.org/10.7287/peerj.preprints.1763v1 The analysis of the canid mitochondrial genome studied in Morocco shows that it is neither wolf (''Canis lupus'') nor Eurasian jackal (''Canis aureus'')] ''PeerJ PrePrints'' '''4''':e1763v1 https://doi.org/10.7287/peerj.preprints.1763v1</ref>

<ref name="Zubiri (1996)">Sillero-Zubiri, C. [[1996]]. «Records of honey badger, ''Mellivora capensis'', in Afroalpine habitat, above 4,000 m.» Mammalia 60:323-325.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ulvelignende canider]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]