Redigerer
Gullivers reiser
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks bok}} '''''Gullivers reiser''''' er en [[roman]] først utgitt i [[1726]], skrevet av anglo-irske forfatteren [[Jonathan Swift]], født i Irland av engelske foreldre.<ref name="Swift"> Swift, Jonathan (2003): ''Gulliver's Travels''. Red.: DeMaria, Robert J.. Penguin. ISBN 9780141439495; s. xi.</ref><ref>Swift, Jonathan (2009): Gulliver's Travels. Rawson, Claude, red. W.W. Norton. ISBN 978-0-393-93065-8; s. 875.</ref> Boken er en kritisk [[allegori]] over samtiden. Den har en [[Satire|satirisk]] innfallsvinkel på den menneskelige natur, og er en [[parodi]] på de litterære undersjangerne kalt for reiseskildringer og «skipperskrøner». Den er Swifts mest kjente verk, og er i dag en klassiker innen [[engelsk litteratur]]. Det er Swifts mest kjente lengre verk i og en [[klassiker]] innen [[engelsk litteratur]]. Swift hevdet at han skrev ''Gullivers reiser'' «for å irritere verden framfor å avlede den».<ref>[https://www.laphamsquarterly.org/contributors/swift «Jonathan Swift (1667 - 1745)»], ''Lapham's Quarterly''</ref> Boken handler om Lemuel Gulliver, en tidligere kirurg, som nå var kaptein over flere skip. På en reise mot [[Ostindia]] utsettes han for skipsforlis på fire meget spesielle steder. Denne reiseskildringen ble enormt populær da den ble gitt ut, delvis ettersom det var en underholdende bok som leserne lett kunne identifisere seg med, men også på grunn av den klokkerene samfunnskritikken Swift presenterer i boken. ''Gullivers reiser'', som er en satire, oser av vrede mot menneskenes mange dumheter på en lystig og hånende måte. ''Gullivers reiser'' ble en umiddelbar suksess. Den engelske dramatikeren [[John Gay]], som var en venn av Swift, skrev et brev i 1726 at «den er lest av alle, fra statsråder til barnerommet».<ref>Gay, John (17. november 1726): «Letter to Jonathan Swift», ''Communion Arts Journal''.</ref><ref>Swift, Jonathan (1995): ''Gulliver's Travels: Complete, Authoritative Text with Biographical and Historical Contexts, Critical History, and Essays from Five Contemporary Critical Perspectives'', Bedford Books of St. Martin's Press. Sitatet har blitt feilaktig tilskrevet Alexander Pope, også en av Swifts venner, som skrev et hylningsbrev til Swift om boken, bare noen dager før.</ref> Den ble betraktet som et mesterverk av vedvarende og brutal indignasjon, «voldsom, rasende, obskønt», som forfatteren [[William Makepeace Thackeray]] uttrykte det.<ref name="McCrum"> McCrum, Robert (6. oktober 2013): [https://www.theguardian.com/books/2015/aug/17/the-100-best-novels-written-in-english-the-full-list «The 100 best novels written in English: the full list»], ''The Guardian''. 17. august 2015.</ref> Romanen ble en kilde for [[Voltaire]], så vel som inspirasjonen til [[Philip K. Dick]]s [[science-fiction]]-[[novelle]] ''The Prize Ship'' (1954), og, kanskje mest innflytelsesrik av alt, [[George Orwell]]s [[Kamerat Napoleon|''Animal Farm'']] (1945).<ref name="McCrum"/> Robert McCrum har gitt ut sin liste over de 100 beste romanene gjennom tidene, der han kalte ''Gullivers reiser'' «et satirisk mesterverk».<ref name="McCrum"/> Som [[Daniel Defoe]]s ''[[Robinson Crusoe]]'' (1719), i seg selv en eventyrlig reiseskildring, ble også ''Gullivers reiser'' omarbeidet av senere utgivelser til en [[Barne- og ungdomslitteratur|barnebok]], da to av de fire reisene og uten de satiriske og de mer brutale delene.<ref name="Cook">Cook, Daniel (28. november 2017): [https://www.smithsonianmag.com/arts-culture/eight-surprising-things-its-time-you-knew-about-gullivers-travels-180967328/ «Gulliver’s Travels Wasn’t Meant to Be a Children’s Book And More Things You Didn’t Know About the Literary Classic»], ''Smithsonian Magazine''</ref> Swift ga også en rekke nye ord til det engelske språket, som ''yahoo'', dyrisk menneske;<ref>[https://www.etymonline.com/word/yahoo «yahoo (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> ''lilleputt'', små mennesker,<ref>[https://www.etymonline.com/word/Lilliputian «Lilliputian (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/lilleputt «lilleputt»], ''NAOB''</ref> og [[ordspill]], som Laputa, den svevende byen som var en besk allegori over England og dets kolonialistiske herredømme over Irland, var tatt fra det spanske ''la puta'', [[Prostitusjon|«hore»]].<ref name="Cook"/> == Fire riser == [[Fil:Gulliver.jpg|thumb|right|''Gulliver Exhibited to the Brobdingnag Farmer''. Illustrasjon av [[Richard Redgrave]] (1807–1888)]] Boken deles inn i fire deler: === Del I: Reisen til Lilleputt === [[Fil:CC No 16 Gullivers Travels.jpg|thumb|''Gullivers reiser'', særlig reisen til Lilleputt, har kommet i en mengde versjoner, både som bøker, tegneserier og filmer. Denne [[tegneserie]]n ble utgitt i [[1943]] i en forløper til serien [[Illustrerte klassikere]].]] [[Fil:Gullivers travels1939.ogg|thumb|Fra [[Max Fleischer|Max og Dave Fleischer]]s [[tegnefilm]] ''Gulliver's travels'' fra 1939. Den satiriske samfunnskritikken i den opprinnelige romanen er fullstendig fraværende i denne humoristiske familiefilmen.]] [[4. mai]] [[1699]] – [[13. april]] [[1702]] Boken begynner med et kort forord hvor Gulliver, i tråd med bøkenes stil på den tiden, gir et kortfattet sammendrag av sin livshistorie i forkant av reisene. På sin første reise blir Gulliver skylt i land etter et skipsforlis, hvorpå han våkner som fange hos et folkeslag som er én tolvtedel av størrelsen på normale mennesker (15 cm høye), som er innbyggere i de rivaliserende nabolandene [[Lilleputt]] og [[Blefuscu]]. Etter å ha forsikret dem om sin gode oppførsel, blir han tildelt et bosted i Lilleputt og blir en favoritt ved hoffet. Her følger Gullivers observasjoner av hoffet i Lilleputt, som er et forsøk på å satirisere hoffet til [[Georg I av Storbritannia|Georg I]] (Konge av Storbritannia da boken ble skrevet). Gulliver hjelper lilleputtene med å tie deres naboer, blefuskuene (ved å stjele flåten deres). Derimot nekter han å gjøre landet til et område av Lilleputt, til kongens og hoffets store misnøye. Gulliver siktes for forræderi og dømmes til blinding. Med hjelp fra en hjelpsom venn klarer Gulliver å flykte til Blefuscu, hvor han oppdager og tar kontroll over en forlatt båt. Han seiler ut mot havet, til han blir funnet og reddet av et forbipasserende skip og fraktet hjem. Striden mellom lilleputtene og blefuskuene skal representere striden mellom England og Frankrike, mens årsaken til krigen tar sikte etter å satirisere feiden mellom katolikker og protestanter, på temaer som Swift kan ha ansett som trivielle. === Del II: Reisen til Brobdingnag === [[20. juni]] [[1702]] – [[3. juni]] [[1706]] Når sjøfartøyet ''Adventure'' kommer ut av kurs i en storm, og mannskapet tvinges til å gå inn til land for å skaffe seg friskt vann, blir Gulliver etterlatt av sine medseilere og funnet av en 24 meter høy bondekjempe (skalaen på lilleputter er omtrent 1:12; [[brobdingnag]]er er 12:1). Han tar Gulliver med seg hjem, og lar datteren sin ta seg av ham. Bonden benytter Gulliver i en oppvisning, og nysgjerrige innbyggere betaler for å se på ham. Etter hvert som ordet sprer seg, blir det klart at dronningen av Brobdingnag ønsker å se på forestillingen. Hun får sansen for Gulliver og kjøper ham. Innimellom fantastiske eventyr som slåssing mot kjempevepser og å bli løftet opp til et tak av en ape, diskuterer han samfunnslivet i England med kongen, som ikke blir overbevist. I samtalen kritiserer kongen åpent Englands styresmakt. På en tur til sjøsiden blir han frarøvet sin reiseveske av en kjempeørn, som slipper både Gulliver og vesken ned i sjøen. Gulliver blir da funnet av noen seilere som skiper ham til England. === Del III: Reisen til Laputa, Balnibarbi, Glubbdubdrib, Luggnagg og Japan === [[5. august]] [[1706]] – [[16. april]] [[1710]] Gullivers skip blir angrepet av pirater og han blir etterlatt på en øde øy. Heldigvis blir han reddet av den flyvende øya [[Laputa]], som er i konstant bevegelse. Laputa er [[musikk]]ens og [[matematikk]]ens land, men ikke i stand til å anvende disse kunnskapene til praktisk bruk. Redskapet kalt for «The Engine» er muligens en av de første litterære beskrivelse av noe som kan minne om en [[datamaskin]]. Gulliver blir deretter tatt med til Balnibarbi for å møte en [[Nederland|hollandsk]] handelsmann, som kan ta ham med til [[Japan]] og derfra videre til England. === Del IV: Reisen til Houyhnhnmenes land === [[7. september]] [[1710]] – [[5. desember]] [[1715]] På tross av sine tidligere planer om å holde seg hjemme, drar Gulliver tilbake på havet, hvor hans mannskap blir fanget av hollandske og japanske pirater i et forsøk på å tvinge dem over på sin side. Gulliver blir forlatt i en liten båt og støter først på en rekke tilsynelatende heslige, misformede skapninger. Like etter møter han en hest, og forstår da at hestene er herskere og de misformede skapningene er mennesker i enkleste form. Gulliver slutter seg til hestene, og begynner å beundre og etterligne houyhnhnmene og deres livsstil. Houyhnhnms har derimot senere en forsamling som utviser Gulliver, i den tro at han er en fare for deres sivilisasjon. Gulliver blir reddet, mot sin vilje, av et portugisisk skip som tar ham med tilbake til England. == Filmatiseringer == Romanen har blitt filmatisert flere ganger, blant annet: *1935: ''[[Gullivers reise til Lilleputland]]'', sovjetisk animasjonsfilm regissert av [[Aleksandr Ptusjko]] *1939: ''Gulliver's Travels'', musikalsk tegnefilm<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0031397/ «Gulliver's Travels»], ''IMDb''</ref> * 2010: ''Gulliver's Travels'', amerikansk spillefilm med [[Jack Black]] i hovedrollen<ref>[https://www.imdb.com/title/tt1320261/ «Gulliver's Travels»], ''IMDb''</ref> == Bøker for barn == Utgivelser tilrettelagt for barn, omskrevet av andre forfattere: * Hayes, Luke (2010): ''Gulliver's Travels for Kids'', J. Porter Publishing * Swift, Jonathan; Rossi, Francesca, illustratør (2017): ''Gulliver's Travels'', White Star Kids<ref>[https://www.readalouddad.com/2011/03/incredible-illustrated-editions.html «Gulliver's Travels: A Modern Illustrated Children's Edition»], ''Readalouddad.com''</ref> * Jenkins, Martin (2004): [https://www.nb.no/items/5d07e28a037d4f2d39f1227d7cea830c?page=0&searchText=Gullivers%20reiser ''Johathan Swifts Gullivers reiser''], Omnipax (Dreyers forlag) * Swift, Jonathan; Bylock, Maj (2005): [https://www.nb.no/items/8ba6a270393f2e130b531ef5305c54c5?page=0&searchText=Gullivers%20reiser ''Gullivers reiser''], Gyldendal norsk forlag == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://standardebooks.org/ebooks/jonathan-swift/gullivers-travels ''Gulliver's Travels''], ''Standard Ebooks'' * [https://gutenberg.org/ebooks/829 ''Gulliver's Travels''], ''Project Gutenberg'' (utgaven fra 1727) * [https://gutenberg.org/ebooks/17157 ''Gulliver's Travels''], ''Project Gutenberg'' (redigert utgave fra 1900 med illustrasjoner) {{Autoritetsdata}} {{Kursiv tittel}} [[Kategori:Lanternebøkene]] [[Kategori:Satireromaner]] [[Kategori:Britisk litteratur]] [[Kategori:Bøker fra 1726]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bilde fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bok
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kursiv tittel
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:Italic title
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon