Redigerer Gulens geografi

[[Fil:2010 10 20 Gulen Dalsøyra 187.jpg|thumb|Dalsøyra i Gulen {{byline|Frode Inge Helland}}]]
'''Gulens geografi''' består av 1&nbsp;500 øyer, holmer, skjær og mange små kryssende dalfører på fastlandet ved [[Sognefjorden]]s munning. [[Gulen kommune]] omfatter dels milde og trebare [[strandflaten|strandflate]]r med mye [[myr]], dels utpregede fjordlandskap med lune jordbruksbygder og fjell innenfor. Fjellmassene er prekambrisk [[grunnfjell]] i granitt og gneis, og inneholder ikke [[fossil]]er eller sedimentære lag.

Kommunen er avgrenset av [[Sognefjorden]] i nord, [[Nordsjøen]] i vest, [[Fensfjorden]] i sør og fjellene i [[Stølsheimen]] i øst. Det høyeste punktet er [[Svadfjellet]] 878 moh. De største øyene er [[Sandøyna]], [[Hisarøyna]], [[Byrknesøyna]], [[Mjømna]] og [[Hille (Gulen)|Hille]]. Det er fem lengre fjorder i kommunen. [[Risnefjorden]] (arm av Sognefjorden), og  [[Gulafjorden]] som deler seg i [[Nordgulfjorden]], [[Austgulfjorden]] og [[Eidsfjorden i Gulen|Eidsfjorden]].

Gulen kommune har i [[2005]] fått gjennomført en fullstendig kartlegging av kommunens biologiske mangfold og ressurser, i tråd med Stortingets intensjonsvedtak om kommunal kartlegging.<ref>[http://sognogfjordane.miljostatus.no/gulen_naturtypar_qQnEt.pdf ''Biologisk mangfald i Gulen kommune'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - kartlegging for Gulen kommune, oktober 2005.</ref> Kommunen har også eget viltfond, og det felles om lag 400 [[hjort]] årlig i Gulen.

==Geologi og bergarter==
Gulens geologi er ensartet, så å si hele kommunen består av om lag 1,5 milliarder år gammel, proterozoisk [[gneis]] i [[grunnfjell]]skjoldet. Det tilhører det såkalte «svekonorvegiske» dekket som ligger på begge sider (øst og vest) av Den Kaledonske fjellkjeden. Den svekonorvegiske fjellkjedefoldingen formet dagens massiver for 1130 – 900 millioner år siden. Mot slutten av denne tiden skjedde de siste grunnfjelldannelsene i Sør-Norge, og granittene i området kan være så unge som 900 millioner år.<ref>Ramberg, Ivar B (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', 2007, side 70-71.</ref>

Fjellmassene er [[granitt]]iske eller [[magma]]tiske og sterkt omdannet.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006.</ref> Den vestnorske gneisregionen har her mye [[granulitt]], og granittisk gneis som er inntil 1,8 milliarder år gammel, samt [[migmatitt]] samt store innslag av [[glimmer]] (glimmergneis) og en del [[amfibolitt]]. Det kan også være innslag av litt [[gabbro]], som er fra 1,6 til 1,2 milliarder år gammel.<ref>Ramberg, Ivar B (red): ''Landet blir til - Norges geologi'', 2007, side 113 og 116-117.</ref>

Området ble berørt under [[den kaledonske fjellkjedefolding]]en, da det «nordamerikanske» kontinentet [[Laurentia]] støtte sammen med det «nordeuropeiske» [[Baltika]] for 425 millioner år siden. Grunnfjellet i Sogn og Gulen ble sterkt foldet under sammenstøtet. Gulen ligger helt i vestre kant av det synlige grunnfjellskjoldet, og omgis av de kaledonske skyvedekkene av tidligere havbunnskorpe som i sammenstøtet ble skjøvet opp på land og preger nabokommunene i sør og sørvest. Et område av kommunen tilhører en kaledonsk formasjon: [[Vassøyane]] og øya [[Røytinga]] helt i sørvest – ute i havgapet sør i Sognesjøen – tilhører [[Solundbassenget]] fra [[silur|seinsilur]] og tidlig [[devon (geologi)|devontid]]. Disse småøyene og hovedøyene i Solund er dekket med [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]] og [[sandstein]] som ligger oppå [[putelava]]. Solundbassenget oppstod gjennom en kombinasjon av vulkanistisk havbunnspredning og kystnære avsetninger da det akkurat her, for 420-410 millioner år siden, var litt tilbake av havet ([[Iapetus]]) mellom Laurentia og Baltika.<ref>Ramberg, Ivar B (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', 2007, side 113 og 192-194.</ref> Formasjonen er resten av et gjenværende havbasseng som var i bevegelse samtidig som avrenning fra den nye, kaledonske dekket i øst avsatte sandstein oppå eldre bergarter i overgangen fra [[silur]] til devon. Bergartene på Vassøyane og Røytinga består således av drøyt 400 millioner år gamle avsetningsbergarter.

Det er et gneisbrudd på Halsvik i sør som utnyttes kommersielt av ''[[Halsvik Aggregates AS]]'' i [[Sløvåg]]. Gneisen går for det meste til eksport til [[Europa]]. Gneis herfra har også vært levert til [[Ormen Lange-feltet|Ormen Lange]]-prosjektet.

== Kvartærgeologi ==
[[Israndavsetning]]en [[Raet]], som også kalles hovedtrinnet, går gjennom [[Ånneland]] på [[Sandøyna]]. Området er nesten uten løsmasser slik at [[endemorene]]n er godt synlig i landskapet. Morenen kan følges i om lag 5&nbsp;km, fra stranda på Ånneland og sørover mot Sande. Morenen er avsatt av en bre som dels har kommet fra nord, dels fra sørvest. Moreneryggen er viktig for rekonstruksjon av israndkanten på Vestlandet i [[yngre dryas]]. En terrasse er viktig for rekonstruksjon av den [[Marin grense|marine grense]] i området. Moreneryggen er dels innmark, dels utmark som er [[lynghei]]. Området er beskrevet som verneverdig i [[kvartærgeologi]]sk sammenheng.<ref>R.AA og E.Sønstegaard: Kvartærgeologiske verneverdige forekomster og områder i Sogn og Fjordane. Utredning for DN. 1994.</ref><ref>https://www.nb.no/items/184daf837a4a9990ca5a6473b3e9858b?page=321&searchText=lars%20erikstad%20isrand Israndlinjer i Norden. København 1998</ref>

==Landskap og vegetasjon==
[[Fil:Parti fra Gulen.jpg|thumb|Utsyn over Sognesjøen.{{byline|John Erling Blad}}]] [[Fil:Risnefjorden.JPG|thumb|Risnefjorden]]
Landskapet i Gulen har innslag av [[kyst]], [[fjord]] og [[fjell]], og store deler av landskapet er preget av mennesker og kan betegnes som [[kulturlandskap]], et landsakap preget av jordbruksdrift, ikke minst [[husdyrhold]] og beite i utmarka. Gulen er en kommune som lenge var preget av et tradisjonelt jordbruk, en driftsform som i stor grad var basert på beiting og forhøsting i utmarka, og for kystens vedkommende at landskapet var uten skog. Viktige elementer i kystlandskapet er myrer med [[torv]] og [[lynghei]], i fjordbygdene er det gode beiter og hagemark, og i fjellet finnes både slåttemark og gamle støler.  I dag er det lite utmark som beites, og det tradisjonelle kulturlandskapet vokser mer og mer til med skog.<ref>Turid Helle: [https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf |date=20170801153257 |df=iso }}, 1991, side 8-10.</ref>

* Vestre Gulens øygard ligger i et trebart, vintermildt kystbelte med mye myr, strandeng, beitemark, og lyng i sterkt vindutsatte strøk. Her er relativt sjeldne [[karplanter|plantearter]] som [[vestlandsvikke]], [[fagerperikum]], [[heifrytle]] og [[kristtorn]] representert. Dette er fiskerbøndenes og senere havbrukets kystsone, og her ute har dyrene kunnet beite utendørs hele året. Det var så lite skog at folket langs kysten måtte bytte til seg trevirke eller ferdighus.<ref name="Helle s32">Turid Helle: [https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf |date=20170801153257 |df=iso }}, 1991, side 32.</ref> 
* Lengre inne i fjordene finner vi fjordkulturlandskapet med større jordbruksmarker og innslag av [[edelløvskog]] i lune daler med blant annet [[svartor]], [[selje (tre)|selje]], [[hassel]], [[rogn]] og [[hegg]] - og mye [[bregner]]. Det er noe [[eik]], og [[platanlønn]] er på frammarsj.<ref name="Helle s16">Turid Helle: [https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf |date=20170801153257 |df=iso }}, 1991, side 16.</ref> Dette er strandsitternes område, dominert av den tredelte [[Gulafjorden]] midt i kommunen, og det gode jordbruksområdet i Brekke skolekrets ved Sognefjorden og Risnefjorden helt i nordøst. Jordbruket kastet mer av seg i fjorddalene i øst enn i kystbeltet i vest.<ref>Turid Helle: [https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf |date=20170801153257 |df=iso }}, 1991, side 13.</ref> Derimot holdt skogen bare til selvforsyning selv i fjordstrøkene.<ref name="Helle s32" /> 
* I øst har Gulen et fjellkulturlandskap med stølsheim og [[Vanlig bjørk|bjørk]]eskog opp mot tregrensa, med slåttemyr og beitemark mellom fjellgårdene. Her finner vi sjeldne arter som [[jøkullstarr]], [[brearve]] og [[snøull]]. Til fôr har man brukt både gress og styvingstre (friske greiner av bjørk og selje) i hele kommunen.

Bart fjell dekker de største delene av kommunen, men i de bratte dalførene mot Sognefjorden fins det mye avsatt skredmateriale. Morenemateriale ligger avsatt i flere av dalførene - og på Sandøy og Mjømna ligger også store [[morene]]rygger fra 10.500 f.Kr.<ref name="Helle s16" /> Moreneområdene gir grunnlag for det beste jordbruket. I de fleste dalmunningene ut mot Sognefjorden er det avsatt mye bre- og elvemateriale som har avgitt betydelige [[grus]]-ressurser til industriell bruk. Øyene i sør har godt med [[torv]]- og myravsettinger hvor torv har vært brukt til brensel.

Vegetasjonen er sparsom, det er relativt lite skog og eng, men mer snaufjell og beitemark. Kommunen strekker seg ikke over tregrensa. Arealfordelingen er slik:
* Dyrkbar mark 4 %
* Skog 19 %
* Vann 3 %
* Annet 74 %

===Planteliv<ref>Johannes Lid og Dagny Tande Lid: ''Norsk flora'', Samlaget 2007.</ref>===
[[Fil:Armeria maritima no.JPG|thumb|[[Strandnellik]](''Armeria maritima'') <br />
Foto:Arnstein Rønning.]] [[Fil:Hymenophyllum wilsonii01.jpg|thumb|[[Hinnebregne]] ]]

Gulen har relativt surt jordsmonn, men bedre dyrkingsjord i moreneområdene inne i fjordene. Kommunen rommer både kyst-, skog- og fjellflora og har et rikt planteliv. Det vokser [[furu]] og mye [[einer]], men ikke [[gran]] her i vest. [[Løvskog]]en domineres av [[vanlig bjørk|bjørk]] helt opp i fjellet, men det er også noe [[edelløvskog]] med [[alm]], [[ask]], [[gråor]] og [[lind]], mens [[bøk]] stopper i nabokommunen Lindås i sør. Kyst- og skogsområdene har [[kristtorn]] ''(Ilex aquifolium)'' og [[vivendel]] ''(Lonicera periclymenum)''.

Vestlandskysten har mye unikt planteliv. Blant [[bregner|bregneartene]] er [[kongsbregne]] ''(Osmunda regalis)'' å finne i Solund, mens [[hinnebregne]] ''(Hymenophyllum wilsonii)'' vokser i hele Ytre Sogn. [[Kysteinstape]] ''(Pteridium aquilinum'' ssp ''aquilinum)'' er en annen ren vestnorsk art, likeså [[brunburkne]] ''(Asplenium adulterimum)'' og [[blankburkne]] ''(Asplenium adiantum-nigrum)''. Blant [[blomsterplanter]] finner vi den sørlige [[gul valmuesøster]] ''(Meconopsis cambrica)'' i Ytre Sogn og noen andre steder lengre sør på Vestlandet{{trenger referanse}}. Langs kysten finner vi også [[kystbergknapp]]''(Sedum anglicum)'', [[rosenrot]] ''(Rhodiola rosea)'' og andre bergknapper. I øygardens kystlynghei er [[klokkelyng]] ''(Erica tetralix)'' og [[purpurlyng]] ''(Erica cinerea)'', [[ramsløk]] ''(Allium ursinum)'' og [[heistarr]] ''(Carex binervis)'' utbredt. Det vokser [[strandvindel]] ''(Calystegia sepium)'' og [[østersurt]] ''(Mertensia maritima)'' langs strendene rundt Sognesjøen, men [[skjoldblad]] og [[kystblåstjerne]] vokser antakelig bare på andre sida av Sognesjøen. Vi finner derimot [[revebjelle]] ''(Digitalis purpurea)'' både i Gulen og langt innover i fjordstrøkene.

[[Kystmarikåpe]] ''(Alchemilla xanhochlora)'', [[vestlandsvikke]] ''(Vicia orobus)'', [[heiblåfjær]] ''(Polygala serpyllifolia)'', [[kusymre]] ''(Primula vulgaris)'', [[skogfredløs]] ''(Lysimachia nemorum)'', [[fagerperikum]] ''(Hypericum pulchrum)'', [[nonsblom]] ''(Anagallis arvensis)'', [[pusleblom]] ''(Anagallis minima)'', [[svartknoppurt]] ''(Centaurea nigra)'', [[storfrytle]] ''(Luzula sylvatica)'' og den sjeldne [[heifrytle]] ''(Luzula congesta)'' er alle typiske Nordsjøarter som vokser på Vestlandet og i Danmark.  [[Skottlandsøyentrøst]] ''(Euphrasia scottica)'' finner vi på Vestlandet og på britisk side av Nordsjøen.

I kulturmark og skogstrakter vokser ulike arter av [[nattfiolslekta|nattfiol]] ''(Platanthera)'', [[vårmarihånd]] ''(Orchis mascula)'' og [[skogsivaks]] ''(Scripus sylvatica)''. På jorder og innmark har ogsåden fyktede arten [[landøyda]] ''(Senecio jacobaea)'' tilhold så langt nord som til Gulen.

I 2010 ble [[Strandnellik]] (''Armeria maritima'') kåret til Gulens kommuneblomst. Den vokser langs de fleste strender i Gulen både langs kysten og innover i fjordene.

==Dyreliv==
Dyrelivet er vestlandsk med blant annet [[hjort]], [[rødrev]], [[røyskatt]], [[mår]], [[mink]], [[ekorn]], [[snømus]], [[markmus]], [[lemen]] og [[hare]]. Det tildeles årlig ca 500 fellingstillatelser på hjort i kommunen, og årlig jaktutbytte er ca 400 hjort årlig.<ref>[http://img6.custompublish.com/getfile.php/806893.1286.ecpauaacby/plan+2008.pdf?return=gulen.custompublish.com Plan for viltforvaltninga i Gulen 2008-2012] - Gulen kommune, side 4.</ref> Fellinga har tatt seg sterkt opp fra 154 dyr i 1990, til 254 dyr i 1995 og 413 hjort i år 2000, hvoretter det har vært stabilt jaktkvantum. Kommunen har fra [[2001]] opprettet eget kommunalt viltfond som finansierer vårtelling av hjort, forskning og nasjonal innrapportering, opplysningsarbeid og opplæring, bestandsovervåkning, og direkte bestandsregulering.

Kommunen har 150 registrerte dyre- og fuglearter, fordelt på 121 fugler, 26 pattedyr, 2 amfibier og 1 krypdyr.Gulen er den første kommunen i fylket som gjennomførte Viltkartlegging av pattedyr, amfibier, krypdyr og fuglearter, i [[2006]].<ref>[http://img6.custompublish.com/getfile.php/806888.1286.wwudwqrqbp/Viltkartlegging+2006.pdf?return=gulen.custompublish.com Viltet i Gulen] {{Wayback|url=http://img6.custompublish.com/getfile.php/806888.1286.wwudwqrqbp/Viltkartlegging+2006.pdf?return=gulen.custompublish.com |date=20160305052708 }} - viltkartlegging 2006.</ref> Det anslås at antallet hjort var 2&nbsp;600 før jaktstart i 2006<ref>[http://img6.custompublish.com/getfile.php/806893.1286.ecpauaacby/plan+2008.pdf?return=gulen.custompublish.com Plan for viltforvaltninga i Gulen 2008-2012] - Gulen kommune, side 8-12.</ref>

I havet kan man treffe på [[steinkobbe]], [[havert]], [[vågehval]], [[seihval]], [[finnhval]], [[knølhval]], [[nise]], [[kvitskjeving]] og [[grindhval]].

Det er ingen registrerte lakseelver i Gulen, men [[sjøørret]] går opp i flere elver og bekker. Stasjonær [[ørret]] finnes jevnt utbredt i  i kommunen. Det er [[røye]] i Steinsvatnet, Dingevatnet og Brosvikvatnet. Det var tidligere røye også i Svardalsvatnet og Langevatnet i Svardalsvassdraget, men er nå ansett som utdødd her. [[europeisk ål|Ål]] kan påtreffes i mange vassdrag. [[Trepigget stingsild]] finnes i lavereliggende vann og i brakkvann.<ref>{{Kilde www |url=http://www.radgivende-biologer.no/uploads/rapporter/286.pdf |tittel=Kalkingsplan for gulen kommune 1997 |besøksdato=2017-08-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170801153823/http://www.radgivende-biologer.no/uploads/rapporter/286.pdf |arkivdato=2017-08-01 |url-status=død }}</ref> <br />
I forbindelse med utbygging av [[Kløvtveit kraftverk]] ved [[Austgulfjorden]] ble det avtalt at [[BKK]] skulle innbetale 250.000 kroner til et kommunalt fiskefond i Gulen. Fondet brukes til å vedlikeholde og styrke innlandsfisket i kommunen. Fiskere, grunneiere og foreninger som fremmer fiske kan søke prosjektmidler fra fondet. I forbindelse med utbygging av [[Kløvtveit kraftverk]] ved [[Austgulfjorden]] ble det avtalt at [[BKK]] skulle innbetale 250.000 kroner til et kommunalt fiskefond i Gulen. Fondet brukes til å vedlikeholde og styrke innlandsfisket i kommunen. Fiskere, grunneiere og foreninger som fremmer fiske kan søke prosjektmidler fra fondet.<ref>[http://img6.custompublish.com/getfile.php/873047.1286.bcbswaepwu/Retningslinjer+fiskefond.pdf?return=www.gulen.kommune.no Retningslinjer for bruk og forvaltning av kommunalt fiskefond] {{Wayback|url=http://img6.custompublish.com/getfile.php/873047.1286.bcbswaepwu/Retningslinjer+fiskefond.pdf?return=www.gulen.kommune.no |date=20160305042455 }} - Gulen kommune. Besøkt 12. november 2010.</ref>

[[Havørn]] har tatt seg opp også i Gulen, som så mange andre steder langs kysten. Det er store kolonier av [[sjøfugl]] i området, men sjøfuglbestanden blir sterkt negativt påvirket av fisket etter [[tobis]] i Nordsjøen. Tobisfiske har gitt lavmål i hekkebestandene rundt hele Nordsjøen både i [[2004]] og på ny i [[2009]].<ref>[https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/471374/14-2009%20Sj%C3%B8fuglteljingar%20i%20Sogn%20og%20Fjordane%20i%202009-1.pdf Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/471374/14-2009%20Sj%C3%B8fuglteljingar%20i%20Sogn%20og%20Fjordane%20i%202009-1.pdf |date=20150505021357 |df=iso }} – Fylkesmannen 2009. ISBN 978-82-92777-17-6, side 7 og 91.</ref> Blant artene finner vi flere typer [[måke]], [[svartand]], [[siland]], [[brunnakke]], [[ærfugl]], [[grågås]] og noe mere sjeldent [[rødnebbterne]], [[strandsnipe]], [[toppskarv]] og unntaksvis [[teist]] og [[hubro]].<ref>[https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/471374/14-2009%20Sj%C3%B8fuglteljingar%20i%20Sogn%20og%20Fjordane%20i%202009-1.pdf Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/471374/14-2009%20Sj%C3%B8fuglteljingar%20i%20Sogn%20og%20Fjordane%20i%202009-1.pdf |date=20150505021357 |df=iso }}, side 63-66.</ref>

Man må derimot lengre nord i fylket for å finne [[krykkje]], [[alke]], [[lomvi]], [[tjuvjo]] og [[lundefugl]].

==Landskapvern==

De viktigste verneformålene i Gulen omfatter [[kvartærgeologi]], kystmyr og lynghei, [[våtmark]]er, [[sjøfugl]]kolonier og edelløvskog.<ref name="Helle s24">Turid Helle: [https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf |date=20170801153257 |df=iso }}, 1991, side 24.</ref> Derimot er verken kvartærgeologiske områder eller edelløvskogen foreløpig vernet (per 2010), selv om det finnes henholdsvis 1 og 14 slike verneområder i Sogn og Fjordane.<ref>[http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1830 Edellauvskogreservat] {{Wayback|url=http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1830 |date=20110827135420 }} - Miljøstatus, besøkt november 2010.</ref> Derimot har [[Grima naturreservat]] vern av myrområder (2004), som et av 20 myrverneområder i fylket.<ref>[http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1834 Myrreservat] {{Wayback|url=http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1834 |date=20110827140011 }} - Miljøstatus, besøkt november 2010.</ref> Dessuten er det fem sjøfuglreservat: [[Ramsbarden naturreservat]], [[Kvernøyna naturreservat]], [[Sogneoksen naturreservat]], [[Guleskjeret naturreservat]], [[Lihellene naturreservat]] på i alt 2.160 dekar.<ref>[http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1837 Sjøfuglreservat] {{Wayback|url=http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1837 |date=20110827140633 }} - Miljøstatus, besøkt november 2010.</ref>

For [[sjøfugl]] i øygarden er i alt ti steder båndlagt for naturformål i kommuneplanen og foreslått som naturreservat, hvorav fem er innvilget. [[Vassøyane naturreservat]] (1991) helt i sørvest er vernet med bakgrunn i øygruppens våtmarksområder.
<ref>[http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1841 Våtmarksreservat] {{Wayback|url=http://sognogfjordane.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1841 |date=20110827141040 }} - Miljøstatus, besøkt november 2010.</ref>
Det er tidligere foreslått vern som [[landskapsvernområde]] for Vassøyane og tilstøtende øyområder i Ytre Fensfjord, med begrunnelse i både botaniske, zoologiske og geologiske særtrekk,<ref name="Helle s24" /> men det er foreløpig (2010) ingen landskapsverområder i Gulen.

To vassdrag er varig [[vassdragsvern|vernet]], nemlig [[Ynnesdalsvassdraget]] gjennom <br />
[[Verneplan III for vassdrag]], og [[Dingjaelva]] gjennom [[Verneplan IV for vassdrag|Verneplan IV]]. Øvre del av Ynnesdalsvassdraget har også vært utpekt som mulig landskapsvernområde.

==Referanser==
<references/>

==Se også==
*[[Vestlandets geografi]]

==Litteratur==
* Helle, Turid: [https://web.archive.org/web/20170801153257/https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] – Sogn of Fjordane Distriktshøgskule, Avdeling for landskapsokologi, 1991.
*Ramberg, Ivar B (red): ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologosik Forening, Oslo 2007, ISBN 978-82-92344-31-6.

==Eksterne lenker==
* [http://sognogfjordane.miljostatus.no/gulen_naturtypar_qQnEt.pdf Biologisk mangfald i Gulen kommune]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - kartlegging for Gulen kommune, oktober 2005. Besøkt 9. november 2010.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gulens geografi| ]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*