Redigerer Gulen

:''For bilfergen, se [[MF «Gulen»]]''
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Gulen
| høyeste_topp = [[Svadfjellet]] (877,8 moh.)<ref name=Kartverket/>
| ordførernavn = [[May-Lynn Osland]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2023
}}

'''Gulen''' er en kommune i [[Ytre Sogn]] i [[Vestland]], som ligger ved innløpet til [[Sognefjorden]]. Kommunegrensene i nord går i [[Sognesjøen]] mot [[Solund]] lengst vest, via [[Hyllestad]] og [[Høyanger]] lengst øst. Sør for Sognefjorden grenser kommunen mot [[Høyanger]] i øst og [[Masfjorden]] i sørøst. I sør går grensene i [[Fensfjorden]] mot [[Alver]], [[Austrheim]] og [[Fedje]]. Gulen var del av [[Sogn og Fjordane]] fylke inntil dette inngikk i Vestland fylke fra og med 2020.
 
Kommunen består av 1&nbsp;500 øyer, holmer og skjær i tillegg til fastlandet. Administrasjonssenteret er [[Eivindvik]], som også er en av fire skolekretser. De andre tre er [[Brekke (Gulen)|Brekke]], [[Dalsøyra]] og Byrknes ([[Byrknesøyna]]). Landbruksbygdene Eivindvik og Brekke og handelsstedet Byrknes har rike bosettingstradisjoner siden vikingtida og bakover.

[[Gulatinget]], en av de viktigste institusjonene fra eldre norsk historie, lå i Gulen. Fortsatt preges kommunen av primærnæringer og langsiktig nedgang i folketallet, men de siste hundre årene har det også blitt etablert en variert industri basert på maritim næring og steinressursene i kommunen.

== Navn ==
Gulen eller Gula har navn etter en liten halvøy, Guløy, som tilhører Flolid gård og der begynner [[Gulafjorden]]. Dette fremkommer blant annet ved at gårdene [[Nordgulen (Gulen)|Nordgulen]] og [[Austgulen]] ligger ved hver sin fjordarm. Den tredje fjordarmen, Eidsfjorden, går rett sør og hadde tidligere navnet Sørgulen. [[Oluf Rygh]] antar at navnet opprinnelig var ''Guli'', en avledning av ordet ''gul''/''gol'' som betyr kuling eller vindkast.<ref name="Rygh_1919_NG" /> En annen mulig forklaring på ordet er fra germansk ''geul'', norrønt ''gjól'', som betyr kløft.<ref name="2010_SNL_Gulafjorden" />

Navnet ble først sogne-, prestegjelds- og herredsnavn ved resolusjon av 17. mai 1890; tidligere var navnet [[Eivindvik|Evenvik]].

== Geografi og naturforhold ==
{{Utdypende|Gulens geografi}}

Gulen består av 1&nbsp;500 øyer, holmer, skjær og mange små kryssende dalfører på fastlandet. Kommunen omfatter dels småkupert og trefattige [[strandflaten|strandflate]]r, dels av fjordlandskap med mer fruktbart morenejordbruk og fjell innenfor.

Kommunen er avgrenset av [[Sognefjorden]] i nord, [[Nordsjøen]] i vest, [[Fensfjorden]] i sør og fjellene i [[Stølsheimen]] i øst. Det høyeste punktet er [[Svadfjellet]] 878 moh. De største øyene er [[Sandøyna]], [[Hisarøyna]], [[Byrknesøyna]], [[Mjømna]] og [[Hille (Gulen)|Hille]]. Det er fem lengre fjorder i kommunen: [[Risnefjorden]] (arm av Sognefjorden), [[Gulafjorden]] som deler seg i [[Nordgulfjorden]], [[Austgulfjorden]] og [[Eidsfjorden (Gulen)|Eidsfjorden]].

Gulens geologi er ensformig, hele kommunen består av om lag 1,5 milliarder år gammel proterozoisk [[gneis]] i [[grunnfjell]]skjoldet. Området ble berørt under [[den kaledonske fjellkjedefolding]]en men ligger like utenfor den egentlige Kaledonske fjellkjeden (nabokommunene i sør og sørvest ligger innenfor). Kun helt i sørvest er det noen småøyer med kaledonsk berggrunn, blant disse finner vi [[Røytinga]] som – i likhet med [[Solund]] – er bygd opp av [[sandstein]] og [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]] fra [[devon (geologi)|devontiden]]. 
Det er et gneisbrudd på Halsvik i sør som utnyttes kommersielt av [[Halsvik Aggregates AS]] i [[Sløvåg]]. Gneisen går for det meste til eksport til [[Europa]]. Gneis herfra har også vært levert til [[Ormen Lange-feltet|Ormen Lange]]-prosjektet.

Kvartærgeologisk finnes en verneverdig lokalitet i Gulen. [[Israndavsetning]]en [[Raet]], som også kalles hovedtrinnet, går gjennom [[Ånneland]] på Sandøyna, og området er beskrevet som verneverdig i [[kvartærgeologi]]sk sammenheng.<ref>https://www.nb.no/items/184daf837a4a9990ca5a6473b3e9858b?page=321&searchText=lars%20erikstad%20isrand Israndlinjer i Norden. København 1998</ref>

Dyrelivet er vestlandsk med blant annet [[hjort]], [[rødrev]], [[røyskatt]], [[mår]], [[mink]], [[ekorn]], [[snømus]], [[markmus]], [[lemen]] og [[hare]]. I havet kan man treffe på [[steinkobbe]], [[havert]], [[vågehval]], [[seihval]], [[finnhval]], [[knølhval]], [[nise]], [[kvitskjeving]] og [[grindhval]].

Bestanden av [[havørn]] har tatt seg opp også i Gulen, som så mange andre steder langs kysten. Det er store kolonier av [[sjøfugl]] i området, men sjøfuglbestanden blir sterkt negativt påvirket av fisket etter [[tobis]] i Nordsjøen. Tobisfiske har gitt lavmål i hekkebestandene både i 2004 og på ny i 2009.<ref>[http://sognogfjordane.miljostatus.no/14-2009_Sj%C3%B8fuglteljingar_i_Sogn_og_Fjordane_i_2009-1_IvTVE.pdf.file Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}} – Fylkesmannen 2009. ISBN 978-82-92777-17-6, side 7.</ref> Blant artene finner vi flere typer [[måke]], [[svartand]], [[siland]], [[brunnakke]], [[ærfugl]], [[grågås]] og noe mere sjeldent [[rødnebbterne]], [[strandsnipe]], [[toppskarv]] og unntaksvis [[teist]] og [[hubro]].<ref>[http://sognogfjordane.miljostatus.no/14-2009_Sj%C3%B8fuglteljingar_i_Sogn_og_Fjordane_i_2009-1_IvTVE.pdf.file Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, side 63-66.</ref>

=== Klima, arealfordeling, vegetasjon ===
[[Fil:Gulenbilder 065.jpg|thumb|Typisk kystlandskap i Gulen med trefattig lynghei, selje og sjøfugl.{{Byline|Bjarne Thune}}]]
Gulen har et utpreget temperert kystklima med milde vintre og varme somre. [[Meteorologisk institutt]] har betjent, synoptisk værstasjon på [[Takle (Gulen)|Takle]] ved Sognefjorden, den har vært i drift siden 1950. Tabellen nedenfor viser meteorologiske data med døgnmiddelverdier for Takle værstasjon, sammenliknet med [[Oslo]] og [[Bergen]], basert på perioden 1961–90:'''
{| class="sortable wikitable" style="text-align:center; font-size:90%"
|- style="font-size:100%; text-align:center"
|-
!Sted
!Hoh.
!Temp. – januar (°C)
!Temp. – juli (°C)
!Temp. – år (°C)
!Årlig nedbør (mm)
!Vekstsesong (dager)
!Sommer (dager)
!Snø >25&nbsp;cm (dager)
|-

|align="center"| [[Oslo]] ([[Blindern]])
|align="right"| 94
|align="right"| –4,3
|align="right"| 16,4
|align="right"| 5,7
|align="right"| 763
|align="right"| 188
|align="right"| 133
|align="right"| 30
|-
|align="center"| [[Bergen]] ([[Florida (Bergen)|Florida]])
|align="right"| 12
|align="right"| 1,3
|align="right"| 14,3
|align="right"| 7,6
|align="right"| 2250
|align="right"| 215
|align="right"| 143
|align="right"| 3
|-
|align="center"| '''[[Takle]]'''
|align="right"| 30
|align="right"| 1,0
|align="right"| 13,5
|align="right"| 6,8
|align="right"| 3176
|align="right"| 214
|align="right"| 117
|align="right"| 9,5
|}

''Vekstsesong:'' Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 5&nbsp;°C.<br />
''Sommer:'' Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 10&nbsp;°C.<br />
''Snø:'' Tallet på dager med minst 25&nbsp;cm snødekke på bakken, basert på perioden 1971–2000.

Klimaet er ganske likt klimaet i Bergen, men litt kaldere jevnt over og noe mer snørikt. Det er både litt færre sommerdager og noe kortere vekstsesong i Takle enn i Bergen. Også i Takle har vintrene blitt mildere og mer snøfattige de siste tiårene. Mens antall døgn med minst 25&nbsp;cm snødybde var 13,5 døgn i trettiårsperioden 1961-1990, var dette sunket til 9,5 døgn i perioden 1971-2000.

{| class="wikitable" align=right
|-
! '''Arealfordeling'''
! Jordbruk
! Skog og ferskvann
! Annet
|-
| Gulen
| 4%
| 22%
| 74%
|-
| Landssnitt
| 3%
| 45%
| 52%
|}
Vegetasjonen er sparsom, det er relativt lite skog og eng, men mer snaufjell og beitemark. Kommunen strekker seg ikke over tregrensa. Gulen har kystvegetasjon og relativt surt jordsmonn. Det vokser [[furu]] og [[einer]], men ikke [[gran]] her i vest. [[Løvskog]]en domineres av [[vanlig bjørk|bjørk]] helt opp i fjellet, men det er også noe [[edelløvskog]] med [[lind]], [[alm]], [[svartor]], [[hassel]], [[hegg]] og andre treslag, mens [[bøk]] stopper i nabokommunen Alver i sør. Øygarden er kjent for [[strandeng]], [[myr]] og [[lynghei]]er, mens edelløvskogen står rundt fjordarmene midt i kommunen.

De sju verneområdene i Gulen er [[Grima naturreservat]] på 1&nbsp;488 dekar med vern av myrområder (2004), fem sjøfuglreservat ([[Ramsbarden naturreservat]], [[Kvernøyna naturreservat]], [[Sogneoksen naturreservat]], [[Guleskjeret naturreservat]], [[Lihellene naturreservat]]) på i alt 2&nbsp;160 dekar, samt det meget store [[Vassøyane naturreservat]] (1991) helt i sørvest med vernede våtmarksområder på 1&nbsp;870 dekar landareal og totalt 6&nbsp;180 dekar inklusive sjøområder.
Det er foreløpig (2010) ingen landskapsverområder i Gulen. [[Ynnesdalsvassdraget]] har varig vassdragsvern gjennom Verneplan III for vassdrag.

== Samfunn ==
[[Fil:Gulenbilder 393.jpg|thumb|Eivindvik er administrasjonssenteret i Gulen, med [[Gulen kirke]] i bakgrunnen. {{Byline|Bjarne Thune}}]]
=== Kommuneinndeling ===
Gulen kommune ble gjennom [[formannskapslovene]] opprettet i [[1837]] som [[Evenvik]] [[formannskapsdistrikt]], senere Evenvik kommune. [[1. juli]] [[1890]] ble kommunens navn endret til Gulen.

I [[1850]] ble [[Brekke (Gulen)|Brekke]], med 898 innbyggere, skilt ut som egen kommune. Evenvik hadde etter dette 3&nbsp;944 innbyggere. I 1858 ble Sulen ([[Solund]]), som da het [[Utvær i Sogn|Utvær]], skilt ut fra Gulen som selvstendig kommune.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Dag Juvkvam: «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» på nettsidene til Statistisk sentralbyrå. s. 53]</ref> Innbyggertallet var nå 3&nbsp;018. Navnet på kommunen ble endret fra Evenvik til Gulen i 1890.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Dag Juvkvam: «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» på nettsidene til Statistisk sentralbyrå. s. 57]</ref>

1. januar 1964 ble øya [[Losna (øy)|Losna]] med 40 innbyggere overført til Solund kommune, samtidig med at Brekke igjen ble en del av Gulen kommune.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Dag Juvkvam: «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» på nettsidene til Statistisk sentralbyrå. s. 54]</ref> 1. januar 1964, etter endringene, bodde det 3&nbsp;250 personer i Gulen kommune.

=== Demografi ===
De eneste [[tettsted]]ene i kommunen er [[Byrknes]] og [[Eivindvik]]. Andre viktige steder er Brekke, Eidsbotn og Dalsøyra. Folketallsutviklingen for nåværende Gulen kommune fra 1920 til i dag har vært som vist nedenfor:
{| class="wikitable"
! 1.12.1920<ref name="ssb1920">Statistisk årbok for kongeriket Norge 40de årgang, 1920 (Det statistiske centralbyrå, 1921)</ref>
! 1.12.1930<ref name="ssb1950">Statistisk årbok for Norge 69. årgang, 1950 (Statistisk sentralbyrå, 1950)</ref><ref>[http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_viii_157.pdf Stortingsvalget 1930] - Stortinget, SSB NOS, side 14, oppgir et folketall 12. desember 1930 på kun 3042.</ref>
! 3.12.1946<ref name="ssb1950" />
! 1.1.1951<ref name="ssb">[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1411.html Folkemengde i Gulen 1. januar hvert år fra 1951,] fra Statistisk sentralbyrå</ref><ref name="ssb2">[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1414.html Folkemengde i Brekke 1. januar hvert år fra 1951,] fra Statistisk sentralbyrå</ref>
! 1.1.1961<ref name="ssb" /><ref name="ssb2" />
! 1.1.1971<ref name="ssb" />
! 1.1.1981<ref name="ssb" />
! 1.1.1991<ref name="ssb" />
! 1.1.2001<ref name="ssb" />
! 1.1.2010<ref name="ssb" />
|-
| 4080<sup>a</sup>
| 3888<sup>a</sup>
| 3822<sup>a</sup>
| 3755<sup>a</sup>
| 3375<sup>a</sup>
| 2844
| 2734
| 2585
| 2473
| 2302
|-
|}
:<sup>a</sup> ''Tallet omfatter øya [[Losna (øy)|Losna]], som var del av gamle Gulen kommune, men ved kommunesamanslåingen i 1964 ble en del av [[Solund|Solund kommune]]. Denne øya hadde da 40 innbyggere.''

Befolkningen har gått jevnt nedover siden siste kommunesammenslåing og fordeler seg ganske jevnt i de fire skolekretsene; Brekke, Byrknes, Dalsøyra og Eivindvik.

=== Offentlige tjenester ===
Alle skolekretsene har egen barneskole og ungdomsskole. I kommunesenteret Eivindvik finner man blant annet Gulen sjukeheim, trygdekontor, lege, tannlege og lensmann.

=== Politikk ===
* {{se også|Liste over ordførere i Gulen}}
* {{se også|Kommunestyrevalg i Gulen}}

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
|parti3 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti8 = 
|parti2 = [[Høyre]]	
|parti4 = [[Kristelig Folkeparti]]	
|parti6 = 
|parti1 = [[Senterpartiet]]
|parti7 = 
|parti5 = [[Venstre]]
|parti9 = 
|parti11 = 
|parti10 = 
|parti12 =  
|parti1prosent = 	35,8
|parti2prosent =	31,6
|parti3prosent =	20,8	
|parti4prosent =	 7,8	
|parti5prosent =	 3,9	
|parti6prosent =		
|parti7prosent =        
|parti8prosent =		
|parti9prosent =	
|parti10prosent =	
|parti11prosent =	
|parti12prosent =	
|parti1stemmer = 	454	
|parti2stemmer = 	401	
|parti3stemmer = 	264	
|parti4stemmer = 	 99	
|parti5stemmer = 	 49	
|parti6stemmer = 		
|parti7stemmer =        
|parti8stemmer = 		
|parti9stemmer = 	
|parti10stemmer = 	
|parti11stemmer = 	
|parti12stemmer = 	
|parti1stemmerendring =	−128
|parti2stemmerendring =	+29
|parti3stemmerendring =	+62	
|parti4stemmerendring =	+23
|parti5stemmerendring =	+3
|parti6stemmerendring =	
|parti7stemmerendring = 
|parti8stemmerendring =	
|parti9stemmerendring =	
|parti10stemmerendring = 
|parti11stemmerendring = 
|parti12stemmerendring = 	
|parti1prosentendring = −9,7
|parti2prosentendring = +2,5	
|parti3prosentendring = +5,0	
|parti4prosentendring = +1,9	
|parti5prosentendring = +0,3	
|parti6prosentendring = 	
|parti7prosentendring = 
|parti8prosentendring = 	
|parti9prosentendring = 
|parti10prosentendring = 
|parti11prosentendring = 
|parti12prosentendring = 
|parti1seter = 	7	
|parti2seter = 	7	
|parti3seter = 	4	
|parti4seter =	2	
|parti5seter =	1	
|parti6seter =	
|parti7seter =		
|parti8seter =	
|parti9seter = 	
|parti10seter = 
|parti11seter = 
|parti12seter = 
|parti1seterendring =	−2	
|parti2seterendring =	+1	
|parti3seterendring =		
|parti4seterendring =	+1	
|parti5seterendring =		
|parti6seterendring =	
|parti7seterendring =	
|parti8seterendring =	
|parti9seterendring =   
|parti10seterendring = 
|parti11seterendring = 
|parti12seterendring = 
|parti1formannskap =	2
|parti2formannskap =	1
|parti3formannskap =	1
|parti4formannskap =	1
|parti5formannskap =	
|parti6formannskap =	
|parti7formannskap =	
|parti8formannskap =	
|parti9formannskap =    
|parti10formannskap =
|parti11formannskap =
|parti12formannskap =
|valgdeltakelse = 72,8
|sumstemmer = 1 280
|sumseter = 21	
|sumformannskap = 5
|ordfører = [[May-Lynn Osland]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører = 	Nils-Inge Ynnesdal
|varaordførerparti = Sp
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://innsyn.onacos.no/gulen/wfinnsyn.ashx?response=mote&moteid=1158& |utgiver= Gulen kommune|tittel=Møte i kommunestyret 2023-2027 den 19.10.2023}}</ref>
}}

==== Stortingsvalg ====
[[Fil:Trudebrosvik.kjellmagnebondevik.jpg|thumb|Mellompartiene har stått sterkt i Gulen. Bildet viser daværende ordfører [[Trude Brosvik]] (KrF) og partikollega statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] under åpningen av Tusenårsstedet i [[2005]].{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Tradisjonelt har [[Venstre]] og senere [[Senterpartiet]] og [[Kristelig Folkeparti]] stått sterkt i Gulen. Venstre hadde mer enn 75 % oppslutning i valgene i [[1882]] og [[1885]], og fra og med [[1920-tallet]] stod også [[Bondepartiet]] sterkt. Ved valget i 2009 fikk Senterpartiet 30,6 % og ble kommunens største parti.

Ved [[stortingsvalget 1930]] ble Venstre litt større enn Bondepartiet i Sogn og Fjordane, mens Høyre og Ap ble jevnstore. I Gulen ble Venstre klart størst med 38,6 % mot Bondepartiets 31,5 %, mens [[Arbeiderpartiet]] bare fikk 11,4 % oppslutning i Gulen mot 15 % i fylket totalt.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_viii_157.pdf Stortingsvalget 1930] – Stortinget, SSB NOS.</ref> Mellompartienes oppslutning på mer enn 70 % avspeiler 1800-tallets politiske landskap hvor [[Høyre]] aldri fikk noe sterkt fotfeste i Gulen. Ved valget i [[stortingsvalget 1933|1933]] fikk Ap sitt gjennombrudd i Norge, men fortsatt var Venstre størst på Vestlandet. Igjen ble Venstre en del større enn Bondepartiet i fylket, mens Ap nå fikk 22 % og Høyre 14 %. Og i Gulen hadde Arbeiderpartiet et gjennombrudd med 21,5 % oppslutning. Fortsatt var Venstre kommunens største parti mens Bondepartiet tapte til Ap. [[Nasjonal Samling]] stilte ved dette valget lister i flere fylker, men ikke i Sogn og Fjordane.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_026.pdf Stortingsvalget 1935] – Stortinget, SSB NOS.</ref>

Det første valget etter [[andre verdenskrig]] ga en gjenetablering av Venstre som det ledende partiet, men i de neste tjue årene tapte partiet gradvis terreng til fordel for Senterpartiet, og KrF. Derimot maktet aldri hverken Høyre eller Ap å etablere noe sterkt fotfeste i kommunen. Ved [[stortingsvalget 1965]] klatret KrF over 20 % oppslutning, men i de etterfølgende stortingsvalgene konkurrerte KrF hardt med Senterpartiet om de lokale velgerne. Valgene rundt EF-avstemningene i 1973 og 1994 ga sterk vekst for SP i Gulen, og ved [[stortingsvalget 2009]] etablerte SP seg som største parti med mer enn 30 % av stemmene, mens Venstre var nede på historisk lave 2,6 % i Gulen.

Fordelingen av stemmer ved utvalgte stortingsvalg siden 1930 har vært som vist nedenfor:<ref>Der ikke annet er oppgitt, er kilden [http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=00.01&PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=00 Statistikkdatabasen for stortingsvalg]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - SSB.</ref>
{| class="wikitable sortable"
!Valgår
![[Fremskrittspartiet|Frp]]
![[Høyre|H]]
![[Kristelig Folkeparti|KrF]]
![[Senterpartiet|Sp]]
![[Venstre|V]]
![[Arbeiderpartiet|Ap]]
![[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
![[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]
![[Sogn og Fjordane fiskar- og småbrukarparti|F&S]]
|-
|[[Stortingsvalget 1930|1930]]<ref>[http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_viii_157.pdf Stortingsvalget 1930] - SSB NOS.</ref>
|
|15,0
|
|31,5*
|38,6
|15,0
|
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1933|1933]]<ref>[http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_ix_026.pdf Stortingsvalget 1933] - SSB NOS.</ref>
|
|18,0
|
|25,4*
|35,1
|21,5
|
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1945|1945]]
|
|12,2
|
|18,2*
|31,6
|18,8
|
|
|19,2
|-
|[[Stortingsvalget 1965|1965]] 
|
|10,0
|20,3
|25,7
|20,7
|21,8
|1,6
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1985|1985]] 
|1,9
|24,9
|18,1
|19,7
|3,8
|27,4
|3,4
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1993|1993]] 
|2,1
|10,0
|13,3
|41,8
|3,1
|22,6
|6,4
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 2001|2001]]
|8,4
|15,1
|25,1
|18,3
|3,4
|15,1
|8,7
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 2009|2009]]<ref>[http://www.nrk.no/valg09/resultat/kommune/gulen.html NRK Valg 2009]</ref>
|15,4
|14,7
|12,2
|30,6
|2,6
|20,6
|3,4
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 2013|2013]]<ref>[https://www.regjeringen.no/html/kmd/valgresultat/2013/bs2_14_11.html Regjeringen.no - stortingsvalg 2013]</ref>
|10,5
|23,1
|12,1
|22,7
|4,7
|22,5
|1,8
|1,4
|
|-
|[[Stortingsvalget 2017|2017]]<ref>{{Kilde www |url=https://www.valgresultat.no/ |tittel=valgresultat.no |besøksdato=2022-08-16 |arkiv-dato=2020-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201202010340/https://www.valgresultat.no/ |url-status=yes }}</ref>
|11,0
|25,9
|5,8
|31,5
|2,0
|19,0
|2,6
|1,3
|
|-
|[[Stortingsvalget 2021|2021]]
|12,0
|16,2
|4,9
|36,9
|1,6
|19,6
|2,9
|1,3
|
|}
* Bondepartiet

=== Samferdsel ===
:''Se [[Samferdsel i Gulen]]

[[Riksvei]]en [[Europavei 39 (Norge)|E39]] går gjennom kommunen og er hovedferdselsåre sammen med [[fylkesvei 57]]. Det finnes tre ferjesamband, [[Leirvåg-Sløvåg]], [[Rysjedalsvika–Rutledal–Krakhella|Rutledal-Ryskjedalsvika-Krakhella-Losna]] og [[Oppedal-Lavik]].

== Næringsliv ==
[[Fil:Gulenbilder 253.jpg|thumb|[[Wergeland-Halsvik AS]] og [[Halsvik Aggregates]] er de ledende bedriftene i Gulen, og ligger i Sløvåg like ovenfor [[Vest Tank]].{{Byline|Bjarne Thune}}]]

Gulen har historisk sett vært en landbruks- og fiskerikommune. Disse næringene er fortsatt viktige med ca. 170 gårdsbruk i aktiv drift. Fram til etter andre verdenskrig var det også en livskraftig [[krabbe]]industri og [[hummerfiske]] i vest, samt tradisjonell kysthandel. De senere årene har havbruk blitt stadig viktigere vest i kommunen og Gulen er den største havbrukskommunen i Sogn og Fjordane med 20 laksekonsesjoner i drift. Det er også flere anlegg for fiskeforedling.

Det er vedtatt en egen tiltaksplan for skogbruk i Gulen.

[[Sløvåg|Sløvåg-området]] sør i kommunen er utpekt som et av satsingsområdene for ny industri i Sogn og Fjordane. Området har hatt kraftig vekst de siste årene med sin sentral beliggenhet i forhold til oljeindustrien på [[Mongstad]]. De første som etablerte seg i området var [[Wergeland-Halsvik AS|Wergeland-konsernet]] med sin sementvareproduksjon i 1987 og behandlingsanlegg for oljeholdig avfall fra 1992. I 1994 startet de et av Nord-Europas største steinknuserverk på området ([[Halsvik Aggregates]]), som siden er solgt til bririsk-kontrollerte Yeoman/Aggregates. Andre bedrifter som er etablert er bl.a. Baker Oil Tools, Johnny Birkeland Transport og Vest Tank. Det er også et lagringsanlegg for lavradioaktivt avfall under bygging i området. Området kom i søkelyset i mai 2007 da en [[Vest Tank-ulykken|eksplosjonsulykke]] fant sted på Vest Tank sitt anlegg. De miljømessige konsekvensene av ulykken har vært store.

Resten av kommunen er preget av mange små virksomheter.

===Fiskeoppdrett===
[[Fil:Gulenbilder 072.jpg|thumb|Fra kysten i Gulen kommune. Foto: Bjarne Thune.]] 
Fiskeoppdrett har vært en viktig næring for Gulen kommune.

Gulen kommune er en av de store oppdrettskommunene på [[Vestlandet]]. I 1960 satte Birger Berge ut [[regnbueørret]] på [[Lommansøy]]. Gulen har hatt flere store oppdrettsselskaper, f.eks. [[Gullaks AS]], [[Bergelaks AS]] og [[Risnefisk AS]].

På slutten av 1980-tallet ble oppdrettsanleggene i Gulen sterkt plaget med sykdom – særlig ILA (infeksiøs lakseanemi). Samtidig kom det overproduksjon og markedsproblemer i oppdrettsnæringen, og Fiskeoppdretternes Salgslag gikk konkurs.

I 2002 ble anleggene solgt til de store aktørene i bransjen: [[Firda Sjøfarmer AS]] ved [[Ola Braanaas]] i [[Florø]], Fjord Seafood/Domstein Salmon (Domstein-konsernet), [[Marine Harvest]] og det lokale selskapet [[Aqua Farms]] med base i [[Brekke]].

== Historie ==
[[Fil:Tusenaarsstaden Gulatinget.jpg|thumb|[[Gulating]] har fått sitt moderne minnesmerke i Eivindvik. Her ved utløpet av Sognefjorden, var en sentral møteplass for hele Vestlandet, der Gulatingsloven gjaldt. {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Gulens betydning i eldre tider kommer av at det lå strategisk til nær både Hordaland, Nordfjord og Sunnmøre, og ikke minst tjente som utgangspunkt for seilingen inn Sognefjorden til Sogn. Det er gjort funn fra [[steinalderen]] på Flolid, Brossvik, Byrknes, Berge, Mjømna, Skjerjehamn, Vilsvik og Blidensol. Det er også funnet gravrøyser og branngraver fra [[bronsealderen]] langs kystleden, blant annet på Glenja, Høyvik, Dingja og Eivindvik. Fra [[jernalderen]] er funnene tallrike. Ved Dingenes i nordvest gikk grensa mellom Hordaland og Sogn, og her stod det et slag i [[978]] hvor [[Håkon jarl]] overvant kong [[Ragnfred]], [[Eirik Blodøks]]' siste sønn.

Gulen var åsted for [[Gulatinget]] og tinget ble samlet årvist, på vårparten, på gården Flolid,{{tr}}<ref>{{Kilde bok|tittel=Nordre Bergenhus amts historie|etternavn=Helland|fornavn=Amund|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> som er kommunens tusenårssted. Gulatinget har navn etter stedet det ble lagt til, som er den vesle halvøya Guløy og lendet innenfor som også i dag kalles tingvollene. Her samlet høvdinger og storbønder fra hele [[Vestlandet]] seg for å avgjøre rettstvister og hylle norske arvekonger. Tingområdet gikk på det meste fra Agder til Sunnmøre. Tinget er svært gammelt, det var forbilde for det islandske [[Alltinget]] da det ble opprettet i [[930]]. Gulatinget forble i Gulen i om lag 400 år, gjennom borgerkrigstiden og høymiddelalderen fram til det omkring 1300 ble flyttet til Bergen. I mellomtiden var det strategisk plasserte Gulen et viktig sentrum for kristningen av Vestlandet, noe som bevitnes av to steinkors som står i Eivindvik i dag, som prost Dahl  flyttet frå Borgaren, til dit de står i dag. Det ene ved kirken, det andre oppe i bakken ved kommunehuset. Kirken ble flyttet fra Flolid en tid etter reformasjonen, som var i 1536. Kirken  ved Brekke (Risnafjardar) nevnt fra [[1300-tallet]].

Gulatingsloven, som ble utformet i bygda, lovfestet årets gjøremål på en måte som Gulen-bøndene naturligvis kjente siden loven ble lest opp i deres bygd. Bøndene ved kysten av Vestlandet slapp kyr og sau ut på beite i innmark i april, og deretter opp til seters i juni, og det var straff for de som unnlot dette.<ref>Karsten Alnes, ''Historien om Norge'', bind 1, Oslo 1998, side 122.</ref> De la høyet i løe og satte stakk, og sanket også fôr i form av bark og løv. Stakkestauren med høy kunne en leilending eller strandsitter ta med seg om han forlot husmannsplassen. Kornet ble skåret med en lang sigd i august, deretter tørket ute og [[treske]]t på låven i oktober. Det var også slaktetida, kjøttet ble tørket eller røkt, og om man hadde salt kunne det også saltes. Skinn ble lagt i kar med knust bark for garving. Husene ble tidlig bygd i klyngetun her vest, det eldste slike tunet er fra 800-tallet i Sogn.<ref>Karsten Alnes, ''Historien om Norge'', bind 1, Oslo 1998, side 123-124.</ref> Det er vanskelig å si hvor mange [[slaveri|treller]] det var i Gulen, men det anslås at 25–50 % av landets befolkning var treller i vikingtida. De kunne tjene i leidangen som kokk, men ved angrep på bygda kunne trellen få våpen og ble fri om han drap en fiende i kamp.<ref>Karsten Alnes, ''Historien om Norge'', bind 1, Oslo 1998, side 129-130.</ref> De kjente også til grøfting og gjødsling som reguleres av loven, grøftingen hindret utvanning av jorda og holdt den tørr og porøs. Etter senmiddelalderen glemte gulingene grøftingskunsten, og måtte lære den på ny i første halvdel av 1800-tallet.

=== Senmiddelalderen ===
I senmiddelalderen styrte [[Hansaen]] all handel og privilegier på Vestlandet gjennom [[Bergen]], og fiske og annen 
næringsvirksomhet i Gulen ble gjennom dansketiden underlagt handelsmonopolene som borgerne i Bergen nøt. Landbruket bygget på selvforsyning og det ble derfor dyrket [[korn]] overalt hvor det var mulig. Ellers var [[storfe]]holdet sentralt. [[Svartedauden]] slo hardt til i Ytre Sogn, med mer enn 40 % ødegårdsdannelse. Med større tilgjengelig dyrkiningsareal og mindre arbeidskraft etter pesten, gikk landskylden ned 20–30 %, og det ble umulig for de fleste å drive arbeidskrevende korndyrking. Derfor skjedde det etter [[1350]] en omlegging fra korndyrking til nesten utelukkende melke- og kjøttproduksjon. Dessuten ble fisket viktigere, men mest for selvforsyning. Disse endringene ga i sum mer variert kosthold og mulighet for å bytte til seg korn fra Kontinentet via Bergen. Stigende kjøttpriser på Kontinentet ga ganske gode tider på bygdene på Vestlandet.<ref>Sverre Bagge og Knut Mykland, ''Norge i Dansketiden'', Politikens Forlag 1987, side 19-21.</ref>

Senmiddelalderen innledet altså en tid med redusert befolkning, og fallende jordpriser og avgiftstrykk på bøndene. I Gulen og Sunnfjord er det rimelig å anta at [[leidang]] og bondeoppbud var tyngende, på grunn av områdets nærhet til Bergen hvor det var mye rkigshandlinger i denne konfliktfylte tiden, men etter Hansaens definitive seier på Vestlandet forsvant leidangsplikten langs kysten, og fra [[1429]] stod bare leidangsskatten tilbake.<ref>Sverre Bagge og Knut Mykland, ''Norge i Dansketiden'', Politikens Forlag 1987, side 28–29.</ref>
Gulen lå helt nord i Nordhordland syssel, men etter svartedauden og landbrukskrisen som fulgte ble det stadig vanskeligere å skape grunnlag for de 40–50 sysselmennene som oppebar lokal landskyld og inntekter. Etter hvert ble Gulen og det øvrige Vestlandet derfor del av det større Bergenhus len, et tegn på konsentrasjonsbehovet for en stadig svakere statsmakt. Bare kirken styrket seg i denne tiden, med sin prestetiende, sognetiende og bispetienden, i tillegg til inntektene fra rene kirkegods.

Fra [[1500-tallet]] satte [[Den lille istiden]] inn og varte ut [[1700-tallet]], men det ser ikke ut som den bremset befolkningsveksten noe særlig i landet som helhet.<ref>Sverre Bagge og Knut Mykland, ''Norge i Dansketiden'', Politikens Forlag 1987, side 24.</ref> I Gulen derimot var inngangen til 1800-tallet preget av fattigdom, slåttemark og lyngheier ble utnyttet maksimalt og i nødsår ble dyrene fôrt med kvist, torskehoder, tang og tare.<ref>[[#refHelle1991|Helle, 1991, side 16-18, 29 og 31]]</ref>
Langs Sognefjorden i nord var det innslag av semi-føydalt jordbruk med [[strandsitter]]e, mens det i kystområdet var nødvendig å kombinere jordbruk, husdyrhold og fiske.

Den første kirken i nåværende Gulen sokn ble flyttet fra Flolidstranden en gang etter reformasjonen, som var i 1536 (e Håkon Håkonsson saga). "Han bygget kirke på Guløy der de reiste/ hadde reist på Gulating." Kirken ble revet på 1500-tallet, og mot slutten av århundret ble det bygget en laftet tømmerkirke. Etter [[reformasjonen]] i [[1536]] gikk Kirkens inntekter ned, både på grunn av statlig konfiskasjon av kirkegods og fordi bispetienden ble en statsskatt. Lensmann [[Tord Roed]] i Bergenhus len gikk hardt fram og plyndret alle katolske gull- og bildeskatter fra de lokale kirkene. Samtidig seiret [[dansk]] som kirkespråk på denne tiden. Utover [[1600-tallet]] skrev staten stadig oftere ut krigsskatt, festningsskatt, landskatt og sølvskatt blant bøndene i hele landet, og mindre overskudd ble igjen lokalt. Bøndene ved Sognefjorden nektet i [[1532]], men deretter ble skattebyrden ofte årviss. Det var mye klager, opprør og tidvis drap på omreisende futer i fylket på denne tiden.<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Dei_f%C3%B8rste_styreformene_og_fogderia NRK Sogn og Fjordane leksikon] - NRK.</ref>

Inntektene finansierte krig og festningsbygging, mens den lokale kirkeorganisasjonen forfalt. Likevel ble landets folketall doblet 1520-1660 takket være sterk vekst i skogbruk, bergverk og fiske, men av disse vekstnæringene rakk skogen knapt nok til selvforsyning<ref>[[#refHelle1991|Helle, 1991, side 32]]</ref> og bare fisket hadde et visst vekstpotensial i Gulen. Gårdene i kommunen var små<ref>[[#refHelle1991|Helle, 1991, side 91]]</ref>, så folkeveksten kan derfor ha vært svakere enn i landet som helhet.<ref>Vi kjenner ikke befolkningen i sognene før 1660, da ble det gjennomført folketelling i hele landet.</ref> Økt fiske og trelastproduksjon for eksport fikk sitt motstykke i økt kornimport fra Danmark for å brødfø den økte befolkningen.<ref>Sverre Bagge og Knut Mykland, ''Norge i Dansketiden'', Politikens Forlag 1987, side 100, 119–122.</ref> Det var lite rom for folkevekst i Gulen, siden gjødsling og grøfting var ukjent og de store kystflatene bare ga grunn for et knapt jordbruk med lav avkastning, og bygda var inne i en slags krise i alle fall tidlig på [[1800-tallet]].<ref>[[#refHelle1991|Helle, 1991, side 13-18]]</ref> Fiske av hummer, krabbe og torsk ble noe rettet mot eksport til Bergen via handelsstedene på Skjerjehamn, Børholmen og Byrknesøy. Men 1800-tallet ble magert - det var lite skog til gårdene og beitemarkene ble utnyttet og utpint maksimalt, mange utslåtter forfalt og husdyrholdet gikk tilbake fra omkring 1850.<ref name="Turid Helle s23">[[#refHelle1991|Helle, 1991, side 23]]</ref>

Gulen kirke var i privat eie fra 1720-årene til 1862 da enken etter presten Daae solgte den tilbake til menigheten. Den 15. juni 1863 ble kirken solgt på tvangsauksjon og inventaret ble spredt i prestegjeldet – og nye [[Gulen kirke]] ble reist.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Gulenbilder 124.jpg|thumb|[[Gulen Fiskarbondemuseum]] på [[Byrknesøyna]] i vest vitner om ei tid med hardt strev og smale næringsforhold i 1800-tallets Gulen.{{Byline|Bjarne Thune}}]]
Fra midt på [[1700-tallet]] ble jordbruket styrket av ideelle organisasjoner, og i Gulen ble det startet både [[mølle]] på Eide og Sellevik og [[sagbruk]] på Eide og Dingja. En av fylkets viktigste «potetprester» var [[Niels Griis Alstrup Dahl]] i Eivindvik, som i første halvdel av 1800-tallet fikk til den første utskiftinga av landbruket i fylket, og ei av de første i landet. I Gulen var det mye bruk av [[klyngetun]].<ref>[[#refHelle1991|Helle, 1991, side 29]]</ref> Det kgl Selskab for Norges Vel fikk en sterk, lokal leder i denne sognepresten, som introduserte gjødsling og grøfting for bøndene i Gulen og fikk bygget de første skolene.<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Dei_f%C3%B8rste_landbruksorganisasjonane NRK Sogn og Fjordane leksikon] – NRK.</ref><ref>[[#refHelle1991|Helle, 1991, side 17-18]]</ref> Språkforskeren [[Ivar Aasen]] bodde åtte uker hos presten i Eivindvik i [[1842]].<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ivar_Aasen_i_Gulen NRK Sogn og Fjordane leksikon] – NRK.</ref> Alstrup Dahl var driftig og oppfinnsom, men også streng, slik [[Henrik Wergeland]] beskriver ham:
:''Brød af Steen og Aand af Striile, Dahl i Eivindvigen tvang''.<ref>[[#refHelle1991|Helle, 1991, side 18]]</ref>

[[1800-tallet]] var preget av sterk folkevekst på bygdene, og i andre halvdel av århundret startet store endringer i [[jordbruk]]et - kalt «det store hamskiftet» - som innledet en femtiårsperiode med svært lav økonomisk vekst. Markedsretningen av jordbruket avfolket deler av vestlandsbygdene, men Gulen var her et av relativt få unntak. Mens mange vestlendinger flyttet til Bergen eller [[USA|Amerika]], gjorde svært få fra Gulen det samme og kommunen hadde en moderat fertilitet.<ref>Jostein Nærbøvik, ''Norsk historie 1870-1905'', Oslo 1986, side 9-14, side 22 og 26 (kart). Færre enn 10 % utvandret 1875-1905 sammenliknet med 1875-folketallet, noe som plasserer Gulen blant den tiendedelen av kommunene som hadde lavest utvandring. I Gulen var fertiliteten 1900-1905 på 300-329 per kvinne i alderen 15-44 år, også det i det nedre nasjonale skiktet.</ref>
Hamskiftet i fylket forøvrig satte særlig inn fra [[1890-tallet]], med utskifting til større og mer selvstendige bruk frigjort fra klyngetun.<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Omlegging_av_jordbruket NRK Sogn og Fjordane leksikon] – NRK.</ref> Oppsvinget i fisket gjennom hele århundret var nok viktig for at Gulen berget seg såpass godt gjennom hamskiftet, selv om store skift i sildebestanden hadde sin virkning. Den såkalte «møretorsken» som ble til [[klippfisk]] var et viktig erstatningsfiske på denne delen av Vestlandet på 1870-tallet, men fra og med [[1880-tallet]] kom nye redskapstyper og «svenskeskøyter» i bruk i [[Ålesund]] og utkonkurrerte mye av det åpne kystfisket.
<ref>Jostein Nærbøvik, ''Norsk historie 1870-1905'', Oslo 1986, side 71-75.</ref>
Fra [[1900]] begynte også [[dampskip]] raskt å gjøre seg gjeldende med baser i Nordfjord.
<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Fiskerihistoria NRK Sogn og Fjordane leksikon] – NRK.</ref>
Likevel var det en årviss foreteelse at folk fra Gulen seilet inn i Indre Sogn med fisk og tran, og byttet dette mot korn og poteter.

De nasjonale krisetilstandene fra omkring 1875 og to tiår deretter bidro likevel til å radikaliserte både Gulen og mange andre vestlandsbygder. Ved [[stortingsvalget 1882]] og [[Stortingsvalget 1885|1885]] fikk motstrømspartiet [[Venstre]] mer enn 75 % oppslutning i Gulen, og målsak, avholdssak og andre motkulturer stod sterkt i denne delen av fylket. Derimot hørte ikke Gulen til beltet av republikanske stemninger som strakk seg langs Langfjella og fjordene. Færre enn 20 % stemte for republikk i Gulen. I 1905 var realinntekten i Norge lavere enn i 1875, og det gjaldt særlig i industrifattige kommuner som Gulen. Folk her begynte med den sjølbergingsstrategien som kjennetegnes av [[fiskerbonden]]. Det vanlige var at kona drev gården mens mannen drev fiske, en arbeidsdeling som også grep om seg langs kysten nordover i landet. Det vitner om et samfunn som styrte klar av mange av de dramatiske omskiftningene som fulgte med hamskiftet og industrialiseringen i nabokommunene lengre inne i Sognefjorden, hvor tilleggsnæringene var få og utvandringen til Amerika ble svært høy.

Kommunen fikk egen sparebank i 1885 ved etableringen av [[Gulen Sparebank]], én av de omtrent 250 bygde-sparebankene på denne tida.<ref>Jostein Nærbøvik, ''Norsk historie 1870-1905'', Oslo 1986, side 67.</ref> Banken skulle finansiere utbyggingene lokalt, og det ble mer enn kirkepåbygg utover århundret. Gulingen [[Jon Arnoldsson Kahrs]] etablerte [[Sellevåg Treskofabrikk|Bergen Treskofabrik]] på Sellevåg i [[1889]],<ref name="Turid Helle s23" /> en bedrift som produserte fram til [[1975]]. I nyere tid ble flere bedrifter i Gulen ble startet av [[Wergeland]]-familien, som kom fra stedet [[Verkland]]. Dette er slekten til nasjonaldikteren [[Henrik Wergeland]]. De startet [[Wergeland-Halsvik AS|Halsvik Cementstøperi]] i [[1955]], som har blitt komplettert med annen industrivirksomhet under Wergeland-Halsvik AS - kommunens største bedrift.

== Kultur ==
[[Fil:Gulenbilder 299.jpg|thumb|Steinmurte hus er et særmerke for det trefattige Gulen. {{Byline|Bjarne Thune}}]]
Gulen har en stor mengde kulturminner fra stein- og bronsealderen ute langs kysten, og fra vikingtid i og rundt Eivindvik. Ellers er det mange fine eksempel på både [[Steinbygninger i Gulen|steinbygde hus]] og klyngetun i fjordstrøkene av Gulen.

På [[Byrknesøyna]] ved [[Barvågen]] ligger [[Gulen Fiskarbondemuseum]], et museum som siden [[1998]] viser livsmiljøet og yrkeskulturen til fiskerbøndene – kystboende som livnærte seg av fiske og gårdsdrift. Denne 100 år lange overlevelsesstrategien hvilte på en arbeidsdeling der mannen fisket og kvinnen hadde ansvar for gårdsdriften. Derfor er «fiskarbonde» en benevnelse som omfatter både mannen som var fisker og konen som var bonde.

Hele Barvågen på vestsiden av Byrknesøyna sørvest for Byrknes er regulert av kommunen til spesialområde for bevaring. Ellers er Børholmen og Skjerjehamn ute i øygarden verna som gamle handelssteder for krabbe- og hummerfisket i Gulen.

I Brekke er den gamle sorenskrivergården ''Lovisendahl'' fra [[1760]] vernet siden [[1923]] av [[Riksantikvaren]]. Her har det vært drevet skole.

=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet for Gulen kommune er «på blå grunn to utbøygde sølv krossar».<ref>[http://www.lovdata.no/for/lf/ov/ov-19900209-0053.html Godkjenning av våpen og flagg, Gulen kommune, Sogn og Fjordane], Lovdata.</ref> Det ble fastsatt i [[kongelig resolusjon]] av [[9. februar]] [[1990]]. Utformingen er ved kunstneren [[Even Jarl Skoglund]].<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/kommunevaapen/vaapen/gulen.html ''Kunst med kongelig resolusjon: Kommunevåpen i Riksarkivet gjennom 100 år 1898-1998''], Riksarkivet, Arkivverket.</ref> Motivet viser til de to [[steinkorsene i Eivindvik]].

=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er [[Tusenårsstedet Gulatinget|Gulatinget]] på [[Flolid]] som også er tusenårssted for Sogn og Fjordane fylke. Det ble i kommuneplanen for 1989&ndash;2000 igangsatt planlegging for Gulatingsparken og kulturformål på Flolid.

== Kjente personer fra Gulen ==
[[Fil:Gulenbilder 252.jpg|thumb|I Skjerjehamn i Gulen har lokale krefter reist den refuserte Olav V-statuen av [[Knut Steen]] ute i øygarden.{{Byline|Bjarne Thune}}]]

* [[Ole Elias Holck]] (1774–1842), offiser og [[eidsvollsmann]]
* [[Niels Griis Alstrup Dahl]] (1778–1852), «potetprest», opplysningsmann, [[stortingsrepresentant]]
* [[Peder Furubotn]] (1890–1975), ledende kommunistisk politiker, generalsekretær i [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]], [[motstandsmann]]
* [[Johan Midttun]] (1891-1941),[[motstandsmann]]
* [[Håkon Randal]] (1930-2012), [[stortingsrepresentant]] ([[H]]) 1973-1985
* [[Hans Harry Wergeland]] (f. 1940), gründer og bedriftseier
* [[Agnar Aas]] (f. 1951), Norges vassdrags- og energidirektør ([[NVE]]) 1999-2011
* [[Knut Magnus Berge]] (f. 1966), journalist og kommentator i [[NRK]]
* [[Julia Bache-Wiig]] (f. 1984), skuespiller

== Severdigheter ==
* [[Gulatinget]]
* [[Gulen Fiskarbondemuseum]]
* [[Gulen kirke]]
* [[Sellevåg Treskofabrikk]]
* [[Skjerjehamn]]

== Referanser ==
<references>

<!-- ordne etter forfatters etternavn, utgitt, utgiver-->
<ref name="2010_SNL_Gulafjorden">{{Kilde www
 |url            = http://snl.no/Gulafjorden
 |tittel         = Gulafjorden
 |utgivelsesdato = 2009-02-14
 |utgiver        = [[Store norske leksikon]]
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5u7WGQQmr?url=http://snl.no/Gulafjorden
 |arkivdato      = 2010-11-09
 |sitat          = Navnet kommer av norrønt ''gul'', 'vindkast', eller muligens av en germansk rot ''geul'', norrønt ''gjól'', 'kløft'.
 |url-status    = død 
}}</ref>

<ref name="Rygh_1919_NG">{{Kilde bok
  | ref= refRygh1919
  | forfatter= Rygh, O.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1919
  | artikkel=Nordre Bergenhus
  | tittel= Norske Gaardnavne
  | bind=12
  | side = 195
  | url=http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=191420&avid=42705
 }}</ref>

<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref =  |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* Helle, Knut: ''Gulatinget og Gulatingslova'', Leikanger 2001. ISBN 82-7959-022-6
* {{Kilde bok
  | ref= refHelle1991
  | forfatter= Helle, Turid
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune
  | forlag= Sogn og Fjordane Distriktshøgskule, Avdeling for landskapsøkologi
  | kommentar= 
  | url= http://sognogfjordane.miljostatus.no/Gulen_kulturlandskap_2F1tT.pdf.file
  }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* Kleiva, Ivar: ''Gulen i Gammal og Ny Tid'' bind I-III» 1996
* Aaraas, Margrethe Henden, Dupedal, Torkjell. Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen: ''På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane'', bind 2 «Sogn», Førde 2000. ISBN 82-91722-14-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.scandion.no/ Informasjonsside for Nordhordland og Gulen]
* {{Språkikon|no}} [http://www.fylkesarkiv.no/side/generell-informasjon Sogn og Fjordane fylkesarkiv]

{{Sogn og Fjordane}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gulen| ]]