Redigerer Guløyepingvin

{{Taksoboks
| bilde=Megadyptes antipodes -Otago Peninsula, Dunedin, New Zealand -family-8.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=guløyepingvin, <br />hoiho
| vitenskapsnavn=''Megadyptes antipodes''
| synonymer=''Catarrhactes antipodes''
| autor=[[Jacques Bernard Hombron|Hombron]] & [[Honoré Jacquinot|Jacquinot]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1841|1841]]
| rødlistestatus={{Rødliste|EN|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref>[http://www.iucnredlist.org/details/22697800/0 BirdLife International 2012. ''Megadyptes antipodes''.] In: IUCN 2014. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2015.2.<www.iucnredlist.org>. Besøkt 2015-07-14.</ref>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Pingviner]]
| familia = [[Pingvinfamilien]]
| genus = ''[[Megadyptes]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=marin og terrestrisk
| kart=Yellow-eyed Penguin distribution map.png
| karttekst=Guløyepingvinen er [[endemisk]] for [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] på [[New Zealand]] og noen øyer sør for denne.
}}
'''Guløyepingvin''' (''Megadyptes antipodes'') er en [[sjøfugl]] som tilhører [[pingviner|pingvinfamilien]]. Den er eneste nålevende [[art]] i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Megadyptes'', og [[endemisk]] for [[New Zealand]]. [[Maorier|Maoriene]] kaller den '''hoiho''' (''støyende skrike'' eller ''støyskrike'') og regner fuglen som hellig (''taonga'').<ref name="Vernon">Vernon, A. (1991) The hoiho; New Zealand’s yellow-eyed penguin. G.P Putnam’s Sons. New York, United States of America.</ref><ref name="Reilly">Reilly, P. (1994) Penguins of the world. Oxford Books. Melbourne, Australia. 8: 99-105</ref> Guløyepingvinen regnes som ''verdens sjeldneste pingvinart''.<ref>[http://www.birdlife.org/news/news/2004/12/yellow-eyed_penguin.html BirdLife International. 2004. ''Mystery illness threatens world's rarest penguin''.] Besøkt 2012-07-31</ref><ref>[http://news.mongabay.com/2008/1119-hance_penguin.html Jeremy Hance. 2008. ''Studying world's rarest penguin leads to the discovery of a new species''. mongabay.com.] Besøkt 2012-07-31</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Molting yellow-eyed penguin IMG 6073.jpg|thumb|left|[[Myting|Mytende]] guløyepingvin{{Byline|David Monniaux}}]]
[[Fil:Yellow-eyed Penguins Auckland Islands.jpg|thumb|left|Guløyepingvinens [[habitat]] er grønt og nært tilknyttet sjøen]]
Guløyepingvinen er oppkalt etter den blekgule (strågule) øyenfargen og ligner mye på [[topp pingviner|topp pingvinene]] i slekten ''[[Eudyptes]]''. Det vitenskapelige navnet betyr ''stor dykker fra sørlige land''.

Som andre pingviner er oversiden mørk og undersiden hvit. Oversiden er imidlertid snarere skifergrå enn sort. Den har også et skifergrått hode med en «bøyle» av gule fjær som skiller toppen av hodet fra bakhodet og nakken. Framover kinnene og mot nebbet, og i pannen og strupen skifter fargen fra skifergrå til gulbrun. Nebbet er rødlig. Hannen og hunnen er svært like, men hannene har et litt større hode og noe større føtter.

Guløyepingvinen blir omkring 75&nbsp;cm (62&ndash;79&nbsp;cm) høy og veier normalt 4,31&ndash;6,69 kg.<ref name="Marchant and Higgins">Marchant, S.; Higgins, P. 1990: Handbook of Australian, New Zealand and Antarctic birds. Oxford University Press, Australia.</ref> Vekten varierer med årstidene og hekkesesongen. Guløyepingviner kan bli omkring 20 år gamle.

[[Underart]]er er ikke beskrevet, men det er kjent at det eksisterer distinkte forskjeller mellom fuglene på hovedøya og de andre øyene.

== Utbredelse, habitat og bestand ==
Guløyepingvinen er endemisk for den sub-antarktiske [[klima]]sonen sør på New Zealand. Arten hekker sørøst på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] ([[Bankshalvøya]] og [[Otagohalvøya]]), på [[Stewart Island]] og øyene rundt, samt på [[Aucklandøyene]] og [[Campbelløyene]]. Den har trolig trukket nordover fra et mer sørlig tilholdssted (kanskje Aucklandøyene) i løpet av de siste århundrene.

Forskerne tror at arten koloniserte større deler av New Zealand da [[waitahapingvin]]en (''Megadyptes waitaha'') døde ut der for noen århundrer siden, trolig [[jakt]]et til utryddelse av [[Polynesia|polynesiske]] nybyggere.<ref>Williams, T. D. 1995. The Penguins: Spheniscidae. New York. Oxford University Press.</ref><ref>Boessenkool, S., J. J. Austin, T. H. Worthy, P. Scofield, A. Cooper, P. J. Seddon, and J. M. Waters.  2009.  Relict or colonizer? Extinction and range expansion of penguins in southern New Zealand. Proceedings of The Royal Society of Biological Sciences. 267:815-821.</ref>

Arten er likeverdig marin og terrestrisk og hekker parvis solitært. Dens naturlige habitat er sjøen og tett skog og krattskog, som skjuler parene for hverandre og gir arten beskyttelse for sola og fugler som kan tenkes å angripe egg og kyllinger ovenfra. På land bygger den reder fra strandsonen og opp mot 250 meters høyde, helt opp mot 1&nbsp;km fra sjøen.<ref name="Reilly" />

Det knytter seg stor usikkerhet til estimatene av totalbestanden. I 1988/1989 talte den 5&nbsp;930&ndash;6&nbsp;970 individer.<ref>Moore, P. J. 1992. Breeding biology of the Yellow-eyed Penguin Megadyptes antipodes on Campbell Island. Emu 92: 157-162.</ref> I 1997 ble bestanden estimert til 3&nbsp;560&ndash;4&nbsp;180 hekkende par og 2&nbsp;370&ndash;2&nbsp;790 par som ikke hekket.<ref>McKinlay B. 2001. Hoiho (Megadyptes antipodes) recovery plan, 2000–2005. Threatened species recovery plan 35. Department of Conservation, Wellington, New Zealand.</ref>

== Atferd ==
=== Hekkeatferd ===
Guløyepingvinen er [[monogam]], og sammen med [[skogpingvin]]en (''Eudyptes pachyrhynchus'') den eneste pingvinarten som hekker parvis solitært eller i små, løse grupper der redene bygges utenfor øyesyn for andre hekkende par. Som oftest i et relativt grøntbevokst [[habitat]]. Begge foreldrene bidrar likt til ruging og ungepass.

Guløyepingviner bygger alltid redet slik at det har dekning mot noe fast i ryggen, for eksempel av en [[newzealandsk lin]] (''Phormium  tenax''), stein, trestamme eller lignende.<ref>Seddon, P. 1988: Patterns of behaviour and nest site selection in the hoiho (''Megadyptes antipodes''). Ph.D. Thesis. Department of Zoology, University of Otago, Dunedin.</ref> Omgivelsene må gi redet beskyttelse mot sol og uvær. Avstanden mellom redene er vanligvis omkring 30&ndash;250&nbsp;meter, minimum 4&ndash;6&nbsp;meter.<ref name="Darby">Darby, J.T. 2003. The yellow-eyed penguin (''Megadyptes antipodes'') on Stewart and Codfish Islands. Notornis 50(3): 148-154.</ref> Reirtettheten varierer imidlertid med habitatet. Det er kjent at isolerte par kan vandre mer enn 1&nbsp;km inn på land for å bygge rede.<ref name="Darby" /> Hunnen er normalt 2&ndash;3 år gammel når hun hekker første gang, mens hannen typisk er 2&ndash;5 år.<ref name="Marchant and Higgins" />

Hunnen legger 1&ndash;2 egg i [[september]]&ndash;[[oktober]]. Eggene legges med 3&ndash;5 dagers mellomrom. Inkubasjonstiden varer i 35&ndash;54 dager (i snitt 43 dager). Klekkingen starter som regel i begynnelsen av [[november]] og kyllingene blir flygedyktige tidlig i [[februar]] året etter. Foreldrene gjenvinner så kondisjonen (og legger på seg typisk 2&ndash;3&nbsp;kg) og starter [[myting]]en i februar&ndash;[[april]]. Mytingen varer i 3&ndash;4 uker, og guløyepingvinen myter hele fjærdrakten på en gang. I myteperioden taper fuglene seg gjerne 3&ndash;4&nbsp;kg.

Normalt dannes ikke ungfuglgrupper, men på grunn av lavere reirtetthet på Campbelløyene hender det at det oppstår mindre grupper som består av 3&ndash;7 ungfugler på disse øyene.

=== Ernæringsatferd ===
Guløyepingvinen ernærer seg i sjøen, typisk omkring 7&ndash;13&nbsp;km fra land, og pingvinene svømmer i snitt 17&nbsp;km for å komme til fangstområdene. Det er imidlertid tildels store forskjeller mellom de ulike populasjonene. Ikke bare med hensyn til avstander, men også hvor fuglene velger å jakte. Fuglene forlater hekkeplassene i grålysningen og returnerer tidlig på kvelden for å mate kyllingene. Utenom oppdrettsperioden kan fuglene tilbringe to&ndash;tre dager på sjøen av gangen.<ref>Moore, P. J.; Murray, E. D.; Mills, J. A.; McKinlay, B.; Nelson, D.; Murphy, B. 1991: Results of pilot study (1990-1991): marine based activities of yellow-eyed penguin. In: Science and Research Internal Report No. 110: yellow-eyed penguin research and monitoring studies. Wellington, Department of Conservation. 29 p.</ref> Et typisk dykk går til 20&ndash;60&nbsp;m dybde, men det er kjent at arten kan dykke til minst 160 meter. Den kan også være neddykket i minst fire minutter.

Arten spiser [[fisk]] (normalt i mer enn 90% av tilfellene) og [[tiarmet blekksprut]] (i varierende grad) som den jakter på under dykking i sjøen. Det har blitt dokumentert at i sesonger der blekksprut utgjør en større del av dietten, så synker suksessraten i hekketiden.<ref>Van Heezik, Y. 1988: The growth and diet of hoihos (Megadyptes antipodes). Ph.D. Thesis. Department of Zoology, University of Otago, Dunedin</ref><ref>Van Heezik, Y. 1990: Seasonal, geographical, and age related variations in the diet of the hoiho (Megadyptes antipodes). New Zealand Journal of Zoology 17: 201Ð212.</ref>

De viktigste artene fuglen jakter på er [[rødtorsk]] (''Physiculus bachus''), [[blåtorsk]] (''Parapercis colias''), [[opalfisk]] (''Hemerocoetes monopterygius''), [[New Zealand brisling]] (''Sprattus muelleri''), [[blårygget New Zealand brisling]] (''Sprattus antipodum''), [[ahuru]] (''Auchenoceros punctatus''), [[sølvsidefisker]] (Atheriniformes) og [[tiarmet New Zealand blekksprut]] (''Nototodarus sloanii''). Sistnevnte er også kjent som [[pilblekksprut]].

=== Predasjon ===
Guløyepingvinen er utsatt for [[predasjon]] fra landbaserte [[rovpattedyr]], i sin tid innført av mennesket, som [[røyskatt]], [[fritte]], [[tamkatt]] og [[tamhund]]. [[Rotter]] og [[pungrotter]] tar dessuten både egg og kyllinger når anledningen byr seg. I tillegg er arten utsatt for predasjon når den ferdes på sjøen, blant annet av [[haier]], [[barracudaer]] og [[New Zealand-sjøløve]].

== Fotoalbum ==

<gallery>
Fil:Yellow-eyed Penguin crying MC.jpg|[[Curio Bay]], NZ
Fil:Yellow-eyed Penguin MC.jpg|Curio Bay, NZ
Fil:Yellow-eyed Penguin.jpg|[[Otagohalvøya]], NZ
Fil:MegadyptesAntipodes.jpg|[[Codfish Island]], NZ
Fil:Yellow-eyed Penguin, Catlins, New Zealand.JPG|[[Catlins]], NZ
Fil:Megadyptes antipodes -Oamaru, New Zealand-8 (3).jpg|[[Oamaru]], NZ
Fil:Yellow-eyed Penguin (Megadyptes antipodes).jpg|[[Otago Bay]], NZ
Fil:Megadyptes antipodes -Dunedin, New Zealand -adult feeding chick-8.jpg|[[Dunedin]], NZ
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Pingviner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pingviner]]
[[Kategori:New Zealands endemiske fugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1841]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacques Bernard Hombron]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Honoré Jacquinot]]
[[Kategori:Sterkt truede arter på IUCNs rødliste]]