Redigerer Guillaume av Evreux

{{Infoboks biografi
 | navn = Guillaume av Evreaux
 | bilde = 
 | bildestørrelse = 
 | bildetekst = 
 | byline = 
 | navn2 = 
 | fødselsnavn = 
 | født = dato ukjent
 | fsted = 
 | død = [[18. april]] [[1118]]
 | dsted = Fontenelleklosteret
 | dødsårsak = [[Hjerneslag]]
 | ektefelle = [[Helvide av Nevers]]
 | samboer = 
 | far = [[Rikard av Évreux]]
 | mor = Godkildis
 | barn = 
 | utdannelse = 
 | beskjeftigelse = 
 | parti = 
 | nasjonalitet = 
 | språk = [[Normannisk]]
 | alma mater = 
 }}
'''Guillaume av Evreaux''' (født ukjent, død [[18. april]] [[1118]]) var en greve av [[Évreux]] fra [[1067]] til [[1118]], og tilhørte den mektige [[Normannere|normannisk]] adelen i løpet av perioden som fulgte [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen av England]]. Han er en av få som har dokumentert sin tilstedeværelse i [[slaget ved Hastings]] av [[Vilhelm erobreren]]s våpenbrødre.

== Liv og virke ==
=== Første år ===
Guillaume (fransk for Vilhelm) var sønn av [[Rikard av Évreux|Rikard, greve av Évreux]], og hans hustru Godkildis, også kalt for Adelaide.<ref>Cokayne, George Edward (1953): ''The complete peerage; or, a history of the House of lords and all its members from the earliest times'', bind XII, del 1, red. Geoffrey H. White, London: The St. Catherine Press, Ltd., s. 757</ref> Før hans mor giftet seg med Richard var hun gift med [[Roger I av Tosny]], herre av Conches, og hadde født ham flere barn, blant annet [[Raoul II de Tosny]]. Guillaume, referert til som greve av Évreux så tidlig som 1066, bidro med 80 skip i den planlagte invasjonen av England dette året.<ref>Houts, Elisabeth M. C. van (1988): «The Ship List of William The Conqueror» i: ''Anglo-Norman Studies X; Proceedings of the Battle Conference 1987'', red. R. Allen Brown, Woodbridge: The Boydell Press, Appendiks 4, s. 179</ref> Imdilertid etterfulgte han ikke sin far før året etter, noe som indikerer at listen er en [[anakronisme]] «så langt som normanniske navn opptrer.»<ref>Houts, Elisabeth M. C. van (1988): 'The Ship List of William The Conqueror', s. 167</ref> Guillaume er av få kjente kampfeller av Vilhelm erobreren ved [[slaget ved Hastings]] i [[1066]].<ref>Cokayne, George Edward (1953): ''The complete peerage'', s. 47-48</ref> For sin deltagelse ble han belønnet med en beskjeden bygsel i Hampshire, Berkshire og Oxfordshire.<ref name="DP469">Keats-Rohan, K.S.B. (1999): ''Domesday People, A Prosopography of Persons Occurring in English Documents 1066-1166'', bind I, Woodbridge: The Boydell Press, s. 469</ref> Året for hans fødsel er ikke kjent, men han var antagelig ennå ikke i myndig alder i 1066, noe som kan ha forhindret ham å fra en mer fordelaktig andel i England.<ref>Searle, Eleanor (1988): ''Predatory Kinship and the Creation of Norman Power, 840-1066'', Berkeley: University of California Press, s. 134</ref> En annen indikator av hans ungdom i 1066, er det faktum at han kjempet for kong [[Henrik I av England]] i [[slaget ved Tinchebray]] i [[1106]], rundt 40 år senere.<ref name="DP469"/>

=== Lokale stridigheter ===
Fra 1084 til 1086 bekjempet Guillaume vicomte av Maine, [[Hubert II de Beaumont-au-Maine]], og gjorde opprør mot Vilhelm erobreren, men ble tatt til fange under beleiringen av festningen Sainte-Suzanne i januar 1085. To år senere døde Vilhelm, noe Guillaume trakk fordeler av og drev ut kongens garnison fra Évreux. Det samme året døde hans svoger Simon I de Montfort, og hans datter, [[Bertrade de Montfort]], og Guillaume overtok formynderskapet av henne. Dette foruten et nytt opprør var til Guillaumes fordel. Den nye hertugen av Normandie, [[Robert Curthose]], sønn av Vilhelm erobreren, måtte be om støtte fra greven av Anjou for å stå imot opprøret. Greven aksepterte, men krevde å få gifte seg med Bertrade de Montfort som motytelse. Guillaume gikk med på giftemålet uten at han fikk godtgjørelse. Det skjedde i form av arven etter Raoul de Gacé. I 1090 blir ekteskapet inngått og opprøret ble behørig slått ned.

Samme år begynte Guillaume av Evreux sin private krig mot sin nabo og halvbror i [[Conches-en-Ouche|Conches]], Raoul II de Tosny.<ref name="TN216-7">Crouch, David (2007): ''The Normans; The History of a Dynasty'', London; New York: Hambledon Continuum, s. 216-217</ref> Det skaffet hertug Robert Curthose mer problemer. Årsaken til striden var fiendskapet mellom Helvide, Guillaumes’ hustru, og Isabelle de Montfort, hustru til Raoul de Tosny, og det som utløste striden var et kvinnerov, bortførelsen av Agnes, datter av Rikard av Evreux og bror av Guillaume. Som en av hans første støttespillere, søkte Raoul hjelp hos Robert Curthose, men fikk kun med seg vage løfter tilbake.<ref name="TN216-7"/> Raoul dro deretter til kong [[Vilhelm II av England|Vilhelm Rufus]] av England som var langt mer villig til å yte ham støtte da han var på utkikk etter måter å underminere sin bror Robert Curthose i [[Normandie]].<ref name="TN216-7"/> Raoul førte kampene fram til [[1092]] inntil det kom en fredsavtale mellom dem. Roger I av Tosny døde i [[1094]], og striden om arven satte freden til side.

I [[1096]] dro Robert Curthose på [[det første korstog]]et og pantsatte [[hertugdømmet Normandie]] til sin bror Vilhelm Rufus. I [[1097]] dro Guillaume på krigstokt mot kong [[Filip I av Frankrike]] i [[Vexin]], og året etter ble fulgt av nye angrep mot Maine. I år [[1100]] ble Vilhelm Rufus drept ved tilsynelatende en ulykkestilfelle, og Guillaume og Raoul de Tosny grep sammen sjansen, og i den forvirring som oppsto etter kongens død, herjet de eiendommene i [[Beaumont-le-Roger]] som blir holdt av [[Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicester|Robert de Beaumont]]. Robert Curthose kom siden tilbake fra korstoget og oppdaget at hans yngre bror [[Henrik I av England|Henrik Beauclerc]] har latt seg krone til engelsk konge, en rett han selv hevdet han har som eldre bror.

Etter et mislykket invasjonsforsøk i England ble Henrik I og Robert Curthose enig om en fredsavtale, men noe få år senere invaderte den engelske kongen Normandie. Guillaume av Evreaux stilte seg på kongens side da [[slaget ved Tinchebray]] ble utkjempet i [[1106]]. Det førte til et nederlag for Robert Curthose og en gjenforening England og Normandie. Guillaume ble derimot misfornøyd med de nye tidene i Normandie og kom etter hvert i opposisjon til Henrik I. Kongen forviste Guillaume og hans hustru Helvide til grevskapet Anjou for fjorten måneder i årene [[1112]]–[[1113]]. I løpet av denne tiden gikk [[Fulko av Jerusalem|Fulko]], greve av Anjou, og [[Amaury III av Montfort]] sammen i en allianse for å angripe Henrik I, og Guillaume deltok sannsynligvis i dette angrepet. Da det ble signert en fredsavtale i februar [[1113]] kunne Guillaume dra tilbake til sine eiendommer i Normandie.

=== Siste år ===
Etter hvert som grev Guillaume ble eldre og noe mer svak, tok hans hustru Helvise styringen over Évreux.<ref name="EHEN420">Ordericus Vitalis (1854): ''The Ecclesiastical History of England and Normandy'', overs. Thomas Forester, bind III, Henry G. Bohn, London, s. 420</ref> [[Orderic Vitalis]] beskrev henne som følgende: "Grevinnen utmerket seg med sin klokskap og skjønnhet; hun var en av de høyeste kvinner i hele Evreux, og av god fødsel som datter av Vilhelm, den strålende greve av Nevers." <ref name="EHEN420"/> Men hun var åpenbar viljesterk og dristig i sine politiske affærer og ofte ignorerte hun råd fra sin ektemanns baroner.<ref name="EHEN420"/> Etter tallrike klager mot henne til kongen, og det faktum at hun hadde fjernet kongens befestning ved Évreux, førte til at både Guillaume og Helvise ble forvist ved to anledninger.<ref name="EHEN420"/>

I 1114 døde grevinne Helvise og ble gravlagt i Noyon.<ref>Ordericus Vitalis (1854): ''The Ecclesiastical History of England and Normandy'', s. 420 & n. 2</ref> Guillaume ble «rammet av apopleksi», et gammelt medisinsk begrep som kan bety blødning, raseri eller [[hjerneslag]], og døde den 16. april 1118, og ble gravlagt ved [[Fontenelle-klosteret]], ved siden av sin far.<ref name="EHEN420"/> Det faktum at han døde uten barn ble et problem for kong Henrik I av England da Guillaumes nærmeste slektning var nevøen [[Amaury III av Montfort]], en vasall av [[Ludvig VI av Frankrike]].<ref name="TH186">Crouch, David (2007): ''The Normans; The History of a Dynasty'', London; New York: Hambledon Continuum, s. 186</ref> I henhold til Ordericus Vitalis tok kong Henrik selv Evreaux ettersom Amaury de Montfort «hadde forspilt kongens gunst ved sin frekkhet».

Grev Guillaume og hans hustru Helvise donerte eiendom til klosteret i Saint-Martin, [[Troarn]], ved [[charter]] datert i [1100/14]. Med råd fra Roger, abbed av [[Abbey of Saint-Evroul|Saint-Evroul]], grunnla de et kloster i Noyan.<ref>Ordericus Vitalis (1854): ''The Ecclesiastical History of England and Normandy'', s. 419</ref> I 1108 tok Guillaume og hans hustru fra sine egne midler for å opprette en kirke dedikert til jomfru Maria, men grunnet forstyrrelser ved deres forvisning og andre vanskeligheter, døde de før kirken var ferdigstilt.<ref>Ordericus Vitalis (1854): ''The Ecclesiastical History of England and Normandy'', s. 419-420</ref>

== Ekteskap og barn ==
Guillaume var gift med Helvise eller [[Helvide av Nevers]], datter av [[Guillaume I av Nevers|Guillaume I, greve av Nevers]], og av hans første hustru [[Ermengarde av Tonnerre|Ermengarde, grevinne av Tonnerre]].<ref>Schwennicke, Detlev (1989): ''Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten'', Neue Folge, Band III Teilband 4, Marburg, Germany: J. A. Stargardt,, Tafel 716</ref> De fikk en sønn som sannsynligvis døde før [[1092]].<ref name="TH186"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [https://web.archive.org/web/20080508064701/http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORMAN%20NOBILITY.htm#_Toc160529797 Foundation for Medieval Genealogy : Comtes d'Evreux]
* Bauduin, Pierre (2004): ''La première Normandie (Xe-XIe siècles)'', [détail des éditions], s. 333-7.
* Dates, David (1989): «Normandy and England after 1066» i: ''English Historical Review'', vol.104, n°413, s. 855

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Normannere]]
[[Kategori:Dødsfall i 1118]]
[[Kategori:Fødselsdato ukjent]]