Redigerer Guillaume-René Meignan

{{Infoboks biografi}} 
''' Guillaume-René Meignan ''' (født [[12. april]] [[1827]] i Denazé ved [[Laval (Mayenne)|Laval]] i [[Frankrike]], død [[20. januar]] [[1896]] i [[Tours]]) var en av [[den katolske kirke]]s [[kardinal]]er, og var [[erkebiskop]] av [[Tours]] [[1884]]&ndash;[[1896]]. Han utmerket seg innen [[eksegese]] og [[apologetikk]]. Han ble kreert til kardinal av pave [[Leo XIII]] i [[1893]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Guillaume-René Meignan stammet fra en familie hvorfra flere medlemmer var blitt forfulgt under [[den franske revolusjon]]. Han følte prestekallet i løpet av studiene i  ''lycéet'' i [[Angers]] og i [[Château-Gontier]]. Så studerte han [[filosofi]] ved presteseminaret i [[Le Mans]] og ble ordinert til [[subdiakon]] i 1839. Han fortsatte ved ''Collège de Tessé'' i bispedømmet Le Mans, og samtidig underviste han ved en skole i byen. [[Abbé Bercy]], en orientalist dom ble oppmerksom på han i Le Mans og senere i Tessé, gav han det råd ¨konsentrere seg om [[eksegese]]n.

===Prest===
Biskop [[Jean-Baptiste Bouvier]] presteviet ham 14. juni 1840 og sendte ham til [[Paris]] så han kunne fortsette filosofiestuene under [[Victor Cousin]]. Meignan ble kjent med [[Frédéric Ozanam]], [[Charles de Montalembert]] og andre som oppfordret ham til å komplettere sine studier i [[Tyskland]], særlig for å bli dyktigere i apologetikk. Han dro til [[München]] der han studerte under [[Joseph Görres]], [[Ignaz von Döllinger]] og [[Karl Joseph Hieronymus Windischmann]]; fordypet seg i eksegetiske studier i [[Tübingen]], og besøkte forelesninger i [[Berlin]] av [[August Neander]], [[Ernst Wilhelm Hengstenberg]] og [[Friedrich Wilhelm Joseph Schelling]].

I eller kort etter mai 1843 dro Meignan tilbake til Paris og ble opptatt i erkebispedømmet Paris' presteskap. Han var vikar ved [[St-Jacques-du-Haut-Pas]], men måtte av helsegrunner allerede i 1845 til [[Roma]]. Han kom seg raskt, og kunne i mars 1846 erverve teologisk doktorgrad fra [[universitetet La Sapienza]]. Også i Roma ble han kjent med betydelige skikkelser som skulle bli gode rådgivere. Det gjaldt for eksempel [[Giovanni Perrone]] og [[Olympe-Philippe Gerbet]]. Han hørte også forelesninger av [[Carlo Passaglia]], [[Francis Xavier Patrizi]] og [[Augustin Theiner]]. 

Deretter innehadde han forskjellige akademiske verv i ekebispedømmet Paris og ble i 1861 professor for bibelvitenskaper ved [[Sorbonne]]. Erkebiskop [[Georges Darboy]] av Paris utnevnte ham i 1863 til [[generalvikar]].

===Biskop, erkebiskop===
I 1864 ble han utnevnt til biskop av [[Châlons-en-Champagne|Châlons]], i 1882 ble han flyttet til [[Arras]] og i 1884 erkebiskop av Tours.

===Kardinal===
Ved [[første vatikankonsil]] var han en av motstanderne til vedtaket om [[dogmet om pavens ufeilbarlighet]]. Ikke desto mindre ble han av [[pave Pius IX]]s etterfølger, [[pave Leo XIII]], gjort til [[kardinal]] i konsistoriet sv 20. januar 1893. Kardinalen døde tre år etter i sitt bispesete Tours.

== Verker ==
Han var en av [[Ernest Renan]]s hovedmotstandere, og bestrebet seg på å gjøre seg kjent med tidens teologiske kontroverser og derved gjøre det kristelige standpunkt tydeligere. Hans karriere som apologet begynte i 1856 med verket ''Les prophéties messianiques. Le Pentateuque'' (Paris). I 1860 utgav han ''M. Renan réfuté par les rationalistes allemands'' (Paris) og ''Les Evangiles et la critique au XIXe siècle'' (Paris); i 1886 ''De l’irréligion systématique, ses influences actuelles'' (Paris); i 1890 ''Salomon, son règne, ses écrits'' (Paris) og i 1892 ''Les prophètes d’Israël et le Messie, depuis Daniel jusqu’à Jean-Baptiste'' (Paris). 

Hans bearbeidere av især den [[Messias|messianske]] profeti går ut over en ren ordrett eksegese og knytter også sn til fr kritiske forskninger av historiske begivenheter og betingelser. Han ble utsatt for heftige angrep for meget av hva han forfattet.
== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Giovanni Francesco Albani (1720-1803)|Giovanni Francesco Albani]] (1720-1803) *1760
* Kardinal [[Carlo Rezzonico den yngre]] (1724-1799) *1773
* Kardinal [[Antonio Dugnani]] (1748-1818) *1785
* Erkebiskop [[Jean-Charles de Coucy]] (1746-1824) *1790
* Kardinal [[Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre]] (1773-1844) *1820
* Biskop [[Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson]] (1785-1844) *1824
* Kardinal [[François-Nicholas-Madeleine Morlot]] (1795-1862) *1839
* Biskop [[Henri Louis Charles Maret]] (1805-1884) *1861
* Kardinal ''Guillaume-René Meignan'' (1817-1896) *1865<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bmeig.html www.catholic-hierarchy.org meig], lest 22. februar 2022</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Henri Boissonot: ''Le cardinal Meignan.'' Lecoffre, Paris 1899.
* ''La Semaine religieuse du diocèse de Tulle'', 9. Februar 1884, Nr. 5, s. 90–91.
* ''Guillaume Meignan.'' I: Alphonse-Victor Angot, Ferdinand Gaugain: ''Dictionnaire historique, topographique et biographique de la Mayenne.'' Goupil, 1900–1910.

== Eksterne lenker ==
* [http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1893.htm#Meignan «Meignan, Guillaume-René», The Cardinals of the Holy Roman Church, Biographical Dictionary] {{Wayback|url=http://www2.fiu.edu/~mirandas/bios1893.htm#Meignan |date=20170427192251 }}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Meigan, Guillaume Rene}}
[[Kategori:Franske kardinaler]]
[[Kategori:Franske katolske biskoper]]
[[Kategori:Franske katolske teologer]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Personer fra departementet Mayenne]]