Redigerer Guglielmo Embriaco

[[Fil:Genova-Palazzo San Giorgio-DSCF7708.JPG|thumb|200px|Guglielmo Embriaco portrettert på hovedfasaden i [[Palazzo San Giorgio]] i [[Genova]].]]
'''Guglielmo Embriaco''' (født ca. 1040) var en [[Genova|genovesisk]] handelsmann og militærleder som hjalp [[korsfarerstat]]ene i etterspillet av [[første korstog]].

Embriaco ble antagelig født sent i 1030-årene, men ble ikke berømt før han og hans bror, [[Primo di Castello]] gikk i land ved [[Jaffa]] i [[juni]] [[1099]] med en skvadron [[galei]]er. Ifølge ''Annales'' til [[Caffaro di Rustico da Caschifellone|Caffaro di Rustico]] hadde han to skip, [[Raimond av Aguilers]] hevder det var seks eller ni. Ekspedisjonen var et privat foretak. Han og Primo marsjerte til å begynne med sørover mot [[Ashkelon]], men en [[fatimid]]isk hær fra [[Egypt]] tvang dem til å marsjere inn i landet mot [[beleiringen av Jerusalem (1099)|beleiringen av Jerusalem]] som pågikk. Tømmeret fra deres demonterte skip ble konvertert til [[beleiringsmaskiner|beleiringstårn]] som var avgjørende i erobringen av byen den [[15. juli]]. 

Embriaco hjalp til i erobringen av Jaffe, og med 200-300 menn ved [[slaget ved Ashkelon]] den [[12. august]], hvor han ledet en marineavdeling til sjøs. Embriaco og hans bror dro tilbake til Genova med brev fra [[Godfred av Bouillon]] og [[Daimbert av Pisa]], henholdsvis [[kongedømmet Jerusalem|beskytteren av den hellige grav]] og den [[latinske patriark i Jerusalem]], som beskrev korstogets suksess og det påtrengende behovet for forsterkninger. De ankom i Genova 24. desember. Embriaco fikk tittelen ''consul exercitus Ianuensium'' («konsul av den genovesiske hær») fra Compagna og ble sendt tilbake med en flåte på 26 eller 27 galeier, fire eller seks lasteskip og tre til fire tusen menn. Han la til land med den nye [[pavelig legat|pavelige legaten]], [[kardinal-biskopen av Ostia]], om bord den [[1. august]] [[1100]].

Da han kom frem til [[det hellige land]], møtte han [[Baldwin I av Jerusalem|kong Baldwin I]] i [[Laodikea]], og sammen planla de et felttog for den neste våren. Han overvintret i Laodikea og utkjempet mange trefninger med sarasenerne- Han dro fra Laodikea i mars 1101, unngikk en stor egyptisk flåte nær [[Haifa]] og gikk i land ved Jaffa ved [[påske]]tider. Han fulgte Baldwin derfra til [[Jerusalem]] for å feire påske og besøke elva [[Jordan (elv)|Jordan]]. Genoveserne ble lovet en tredjedel av byttet i felttoget, og de dro mot [[Arsuf]] som falt etter tre dager den [[9. mai]]. [[Caesarea]] holdt ut til [[17. mai]]. Tusen arabiske handelsmenn som ble tatt til fange i [[moské]]en betalte løsepenger til genoveserne.

Embriaco dro tilbake til Genova i juli etter å ha inngått en avtale med [[Tancred, prins av Galilea|Tancred]]. Han møtte en [[Østromerriket|bysantinsk]] flåte ved [[De joniske øyer]] og gikk i land ved [[Korfo]] for å sende utsendinger til [[Konstantinopel]]. Han kom hjem til Genova i triumf i oktober. 
 
I februar 1102 ble han valgt til [[konsul]], men det er det siste nedtegnede sporet etter ham.

==Litteratur==
* Airaldi, Gabriella. ''Blu come il mare: Guglielmo e la saga degli Embriaci'', red Fratelli Frilli, Genova: 2006, ISBN 88 7563 174 3. 
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Embriaco, Guglielmo}}

[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Personer fra Genova]]