Redigerer Guernésiais

{{Infoboks språkgruppe
|region=[[Guernsey]]
|antall=200  (2011)<ref>[http://www.ethnologue.com/language/nrf Guernésiais] hos ''[[Ethnologue]]'' (18. utg., 2015)</ref>
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt3='''Romansk'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|inndeling=[[Italiske språk|Italisk]]
|inndeling2=[[Romanske språk|Romansk]]
|inndeling3=[[Vestromanske språk|Vestromansk]]
|inndeling4=[[Galloromanske språk|Galloromansk]]
|inndeling5=[[Langues d'oïl]]
|inndeling6=[[Normannisk]]
|inndeling7=[[Guernésiais]]
|urspråk=[[Latin]]
|iso2=roa
|iso5=roa
|hierarki=[[Indoeuropeiske språk|ine]] : [[Italiske språk|itc]] : roa
}}
'''Guernésiais''', også omtalt som ''dgèrnésiais'', ''Guernsey-fransk'', eller ''Guernsey-normannisk-fransk'', er den varianten eller dialekten av [[normannisk]] som snakkes på øya [[Guernsey]], en av [[Kanaløyene]] i [[Den engelske kanal]]. Den er tidvis omtalt på øya selv som kun «[[patois]]»<ref>Patois er den fransk betegnelsen for mindre lokale språk og dialekter som avviker fra standardspråket fransk, jf. ''Lerobert - dictionnaire pratique de la langue francaise'', Lerobert dictionnaires, Red. Club France loisir, Paris, 2002.</ref> og i andre sammenhenger ''kan'' det omtales upresist som kun «normannisk». Som et av [[Langues d'oïl|Oïl-språkene]], de de gallisk-romanske språk (franske språk/dialekter) som hadde sin opprinnelse i de nordlige områdene av [[Romerriket|romersk]] [[Gallia]], har også guernésiais sine røtter i [[latin]], men har også fått sterke innflytelse fra både [[norrønt]] og [[engelsk]] ved ulike tider i historien.

Det er [[Innbyrdes forståelige språk|innbyrdes forståelig]], om enn med en del vanskeligheter, med [[jèrriais]]-talende på naboøya [[Jersey]] og med normannisk-talende på fastlandet Normandie. Guernésiais minner mest med den normanniske dialekten i [[La Hague]] på [[Cotentin]]halvøya som kalles [[cotentinais]].

Guernésiais har i mindre grad blitt påvirket av [[fransk]] enn [[jèrriais]] har det, men har av den grunn i større grad blitt påvirket av [[engelsk]]. Nye ord som har blitt importert for nye fenomen er «le bike» og «le gas-cooker».

== Dagens status ==
[[Fil:Dgernesiais welcome sign St Peter Port Guernsey.jpg|thumb|left|Guernésiais står øverst på denne listen velkomster på Guernseys turistkontor i [[Saint Peter Port]].]]
Da Kanaløyene ble okkupert av [[Nazi-Tyskland]] under [[den andre verdenskrig]] fikk guernésiais en mindre oppblomstring. Da folket ikke ville bli forstått av okkupasjonsmakten, som tidvis kunne forstå både engelsk og fransk, snakket de isteden guernésiais.

Folketellingen av 2001 viste at 1 327 (hvorav 1 262 var født på Guernsey) eller 2 prosent av befolkningen snakket språket flytende mens 3 prosent forsto språket. Imidlertid av disse var 70 prosent, eller 934 av de 1 327 over 64 år. Blant de unge på øya var det kun 0,1 prosent eller en av tusen som snakket språket flytende. Imidlertid hevdet 14 prosent av befolkningen å ha en viss forståelse av språket.

Den 7. februar 2013 ble det opprettet en språkkommisjon på Guernsey som et initiativ fra lokalmyndighetene for å bevare lingvistisk kultur.<ref>[http://www.thisisguernsey.com/news/2013/02/08/language-commission-to-be-formed/ «Language commission to be formed»] {{Wayback|url=http://www.thisisguernsey.com/news/2013/02/08/language-commission-to-be-formed/ |date=20180716140527 }}. Guernsey Press. 8. februar 2013.</ref> L'Assembllaïe d'Guernesiais, en sammenslutning for utøvere av språket, ble opprettet i 1957. Det utgir et tidsskrift. En annen sammenslutning, Les Ravigoteurs, har utgitt en lesebok og en kassett for barn.

Den årlige festivalen [[Eisteddfod]] gir en mulighet for de som praktiserer guernésiais å utøve det i en større sammenhenger, og lokalradioen og avisen har tilsvarende oppfølging. Det er en del frivillig undervisning i skolene på Guernsey; også kveldsundervisning.<ref> [http://www.ifcfeed.com/guernsey-articles/Learn-Guernsey’s-language-in-a-lunch-break.aspx «Learn Guernsey’s language in a lunch break»]  {{Wayback|url=http://www.ifcfeed.com/guernsey-articles/Learn-Guernsey%E2%80%99s-language-in-a-lunch-break.aspx |date=20131029195432 }}. ''IFC Feed.com - Guernsey''. 11. oktober 2013</ref>

Guernésiais er anerkjent (sammen med [[jèrriais]], [[irsk]], [[skotsk-gælisk]], [[walisisk]], [[mansk]] og [[skotsk]]) som et regionalt språk av de britiske og irske regjeringene innenfor rammeverket av [[British-Irish Council]].

== Kultur og litteratur ==
[[Fil:George Métivier.jpg|thumb|George Métivier, «Guernseys [[Robert Burns]]».]]
Det er en rik tradisjon for poesi i språket på Guernsey.<ref name="omniglot"> [http://www.omniglot.com/writing/guernesiais.htm «Guernésiais»], Omniglot</ref> Sanger fra Guernsey var inspirert av havet, av fargefulle talemåter, av tradisjonelle [[folkeminne]]r, foruten også øyas naturskjønnheter. Øyas største poet var [[George Métivier]] (1790–1881), en samtidig med den franske poeten [[Victor Hugo]], som påvirket og inspirerte lokale poeter til å trykke og utgi deres tradisjonelle poesi. Métivier blandet lokale stedsnavn, navn på fugler og dyr, tradisjonelle [[ordtak]] og muntlig fragmenter fra [[middelalderen]]s poesi for å skape sitt ''Rimes Guernesiaises'' (1831). Han var også den første til å sette sammen en normannisk ordbok på Kanaløyene, ''Dictionnaire Franco-Normand '' (1870), som ble betydningsfull ved at den etablerte den første standardiserte [[ortografi]], senere endret og modernisert.

{{Sitat| Que l'lingo seit bouan ou mauvais / J'pâlron coum'nou pâlait autefais («Enten sjargongen er god eller dårlig, jeg vil snakke slik vi pleide å snakke»| Métivier<ref> Morrison, Richard (1. juni 2013): [http://www.thetimes.co.uk/tto/opinion/columnists/article3780107.ece «When languages die, whole worlds die too»], ''The Times'' (betalingsmur); se også [http://harmlessdrudgery.blogspot.no/2015/07/a-tale-of-two-typoes.html «A Tale of Two Typoes»]</ref>}}

Victor Hugo bodde i politisk landflyktighet på Guernsey fra [[1855]] og til [[1870]] hvor han bosatte seg i [[Hauteville House]] i prestegjeldet [[Saint Peter Port]]. Han inkluderte en del sjeldne ord guernésiais i en del av sine kanaløy-romaner, eksempelvis ''Les Travailleurs de la mer'' («Sliterne fra havet», [[1866]]), blant annet hvor han introduserte ordet ''pieuvre'' ([[blekksprut]]) i fransk hvor det standardiserte ordet er «poulpe».<ref> Liddicoat, Anthony; Baldauf, Richard B. (2008): [https://books.google.no/books?id=9os7UwdIYp8C&pg=PA136&lpg=PA136&dq=Guernesiais+word+for+octopus+(pieuvre)+into+the+French&source=bl&ots=cFi_uNjwtw&sig=o5FY5Wa5OZxmUYxWAjudAJuOfTA&hl=no&sa=X&ved=0CBgQ6AEwAWoVChMI-ZPHqqySyAIVxvByCh2STw9d#v=onepage&q=Guernesiais%20word%20for%20octopus%20(pieuvre)%20into%20the%20French&f=false ''Language Planning and Policy: Language Planning in Local Contexts''], Multilingual Matters, s. 136, fotnote 4</ref>

[[Louis Lucien Bonaparte]] (1813 – 1891), tredje sønn av [[Napoléon Bonaparte]]s bror, utga en oversettelse på guernésiais av den bibelske «Lignelsen om såmannen»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nettbibelen?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVRKqLEtjqWAmfa+8ol4HU1s06ukpd4jnLgFUw/2zx15T ''Evangeliet etter Markus 4'']</ref> i [[1863]] som en del av sine [[filologi]]ske forskning.

[[Denys Corbet]] (1826–1910) beskrev seg selv som ''Draïn Rimeux'', «den siste poet» på guernésiais, og utga i sin tid mange dikt på øyas stedegne tungemål i Guernseys avis og privat.<ref>Cox, Gregory Stevens: [http://sicri-network.org/ISIC6/c.%20ISIC6P%20Cox.pdf «Islomania and Guernsey»] {{Wayback|url=http://sicri-network.org/ISIC6/c.%20ISIC6P%20Cox.pdf |date=20150926013807 }} (PDF), ''SICRI Network''</ref>

Thomas Martin (1839–1921) oversatte til guernésiais: [[Bibelen]], drama av [[William Shakespeare]], tolv skuespill av [[Pierre Corneille]], tre av [[Thomas Corneille]], tjuesju av [[Molière]], tolv av [[Voltaire]] og ''The Spanish Student'' av [[Henry Wadsworth Longfellow]].<ref> Jones, Mari C. (2008): ''The Guernsey Norman French Translations of Thomas Martin: A Linguistic Study of an Unpublished Archive'', Leuven, ISBN 978-90-429-2113-9</ref>

Thomas Henry Mahy (1862–1936) skrev ''Dires et Pensées du Courtil Poussin'', en fast spalte i avisen ''La Gazette Officielle de Guernesey'' fra [[1916]]. En samling av disse essayene ble utgitt bokform i 1922. Thomas Alfred Grut (1852–1933) utga ''Des lures guernesiaises'' i [[1927]], også en samling av tekster som hadde tidligere blitt utgitt i aviser. Han oversatte også en del av fortellingene Jersey-forfatteren [[Philippe Le Sueur Mourant]] (1848–1918), som skrev på jèrriais, til guernésiais. [[Marjorie Ozanne]] (1897–1973) skrev korte fortellinger og noveller som ble trykket i ''Guernsey Evening Press'' mellom 1949 og 1965. En del eldre tekster ble utgitt i ''La Gazette de Guernesey'' på 1920-tallet. Ken Hill oversatte og redigerte mange av Marjorie Ozannes korte fortellinger, skisser og dikt på engelsk med en tydelig Guernsey-betoning. Det ble samlet i to bind i 2000: ''The Collected Works of Marjorie Ozanne, 1897-1973''.<ref>[http://www.societe.org.gg/sales/books.php?type1=Guernsey%20French «Book Sales»] {{Wayback|url=http://www.societe.org.gg/sales/books.php?type1=Guernsey%20French |date=20150926022728 }}, ''La Société Guernesiaise''</ref>

Métiviers ordbok ble erstattet av en ny utgave ved ''Dictiounnaire Angllais-Guernésiais'' av Marie de Garis (1910–2010). Den ble utgitt av La Société Guernesiaise. Første utgave ble utgitt i [[1967]], tilføyelser i [[1969]] og [[1973]]. En tredje utgave kom i [[1983]]. I [[1999]] ble Marie de Garis belønnet med [[Order of the British Empire|en britisk orden]] for sitt arbeid.

== Fonologi ==
[[Metatese]], som viser til at to deler bytter plass innenfor et hele, viser at /r/ er vanlig i guernésiais sammenlignet med [[sercquiais]] (Sark) og [[jèrriais]] (Jersey).

{|
!width="100"|Guernésiais
!width="100"|Sercquiais
!width="100"|Jèrriais
!width="100"|Fransk
!width="100"|Engelsk
!width="100"|Norsk
|-
|kérouaïe||krwee||crouaix||croix||cross || kors
|-
|méquerdi||mekrëdi||Mêcrédi||mercredi||Wednesday || onsdag
|}

Andre eksempler er ''pourmenade'' (promenade/spasere), ''persentaïr'' (presentere), ''terpid'' (tripod/trefot).

== Examples ==
[[Fil:Guernésiais BBC sticker.jpg|thumb|«Lær Guernésiais med BBC<br /> BBC Guernsey <br /> Din stemme på øyene»]]

{|
| '''Guernésiais'''<br />''(uttale)''
| '''Engelsk'''
| '''Fransk'''
| '''Norsk'''
|-
| Quaï temps qu’i fait?
| What's the weather like?
| Quel temps fait-il ?
| Hvordan er været?
|-
| I' fait caoud ogniet
| It's warm today
| Il fait chaud aujourd'hui
| Det er varmt i dag
|-
| Tchi qu’est vote naom?
| What's your name?
| Formelt: Comment vous appellez-vous?<br />Colloquial: Comment t'appelles-tu? / Comment tu t'appelles?<br />Quel est votre nom?
| Hva heter du?
|-
| Coume tchi que l’affaire va?<br />''(kum chik la-fehr va)''
| How are you? <br />Bokstavelig: How's business going?
| Comment vont les affaires ?
| Hvordan har du det?
|-
| Quaï heure qu'il est?
| What's the time?
| Quelle heure est-il ?
|-
| À la perchoine<br /> ''(a la per-shoy-n)''
| See you next time
| Au revoir<br />À la prochaine
| Ser deg senere
|-
| Mercie bian
| Thank you very much
| Merci beaucoup<br />eller: Merci bien
| Takk skal du ha
|-
| chén-chin
| this
| ceci
| dette
|-
| ch'techin
| this one
| celui-ci
| denne
|-
| Lâtchiz-mé
| Leave me
| Laissez-moi
| Forlat meg
|}

== Eksempel på guernésiais ==
Første vers fra ''Sarnia Chérie'', Guernseys nasjonalsang

:''Sarnia, chière patrie, bijou d'la maïr,''
:''Ile plloinne dé biautai, dans d'iaoue si cllaire''
:''Ta vouaix m'appeule terjous, mon tcheur plloin d'envie,''
:''Et mon âme té crie en poine, mes iars voudraient t'veis.''
:''Quaend j'saonge, j'té vaie derchier, mesme comme t'étais d'vànt,''
:''Tes côtis si vaerts et ton sabllaon si bllànc,''
:''Tes bànques et tes rotchets. Ah! Dé toutes la pus belle.''
:''Mon réfuge et mon r'pos, chière île qu'est si belle.''<ref name="omniglot" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{interwiki|kode=nrm|språk=Guernésiais}}
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20040414131314/http://user.itl.net/~panther/dguern.htm «What is Dgernesiais?»]
* [http://www.bbc.co.uk/voices/multilingual/guernesiais.shtml Guernesiais today] ved Julia Sallabank – fra [[BBC]]
* [https://web.archive.org/web/20080417040733/http://www.societe-jersiaise.org/langsec/dgernesiais.html Tekster på guernésiais]
* [http://www.societe.org.gg La Societe Guernesiaise]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur på Guernsey]]
[[Kategori:Språk i Europa]]
[[Kategori:Normannisk]]