Redigerer Guds seder

[[Fil:Libanonzeder.jpg|thumb|Libanonseder]]
[[File:Forest of The cedars of God.jpg|thumb|]]
[[File:Cedars of Lebanon, Les Observations Pierre Belon 1553.jpg|thumb|Omtale av sedrene i [[Pierre Belon]]s verk ''Les Observations'' (1553)]] 
'''Guds seder''' ([[arabisk]] أرز الربّ, ''Horsh Arz el-Rab'') er en av de store skogene med [[libanonseder]] (''Cedrus libani'') som vokste i [[Libanonfjellene]] i antikken. Tømmeret fra skogene ble utnytter av [[assyrerne]], [[babylonerne]] og [[Persia|persene]], i tillegg til [[Fønikia|fønikerene]]. Skogen var lovprist av [[Det gamle Egypt|egypterne]] for [[skipsbygging]]; [[Det osmanske rike]] benyttet også treverket i jernbanebyggingen.<ref name="thecedars">[http://www.middleeast.com/thecedars.htm The Cedars<!-- Bot generated title -->]</ref>

==Historie==
Fjellene i [[Libanon]] var en gang dekket av tette sederskoger og treet er et symbol for landet. Etter hundreår med hogst, har disse skogene blir markant mindre.<ref name="cedarsforever.com">{{Citation |title=arkivkopi |url=http://www.cedarsforever.com/history.html |accessdate=2014-08-14 |archive-date=2015-08-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150812101541/http://cedarsforever.com/history.html |url-status=yes |archivedate=2015-08-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150812101541/http://cedarsforever.com/history.html }}</ref>

Det var en gang sagt at det var et slag mellom halvgudene og menneskene over den vakre og guddommelige sederskogen sør i [[Mesopotamia]].<ref name="blueplanetbiomes.org">http://www.blueplanetbiomes.org/lebanon_cedar.htm</ref> Denne skogen, som ble vernet av guden [[Enlil]], ble fullstendig hogd ned av mennesker for omkring 4700 år siden, etter å ha vunnet slaget mot halvgudene som vernet skogen.<ref name="blueplanetbiomes.org"/> Historien forteller og at [[Gilgamesh]] brukte seder til å bygge sin by. 

I løpet av århundrene hogg [[Assyria|assyrerene]], [[Babylonia|babylonerne]], perserne, [[fønikerne]], egypterne, [[Romerriket|romerne]], [[israelitter|israelittene]] og [[Det osmanske rike|tyrkerne]] i sederskogene.<ref name="cedarsforever.com"/><ref name="blueplanetbiomes.org"/>  Fønikerne brukte seder til sin stoew handelsflåte. De trengre tømmer for skipene, og sederskogen gjorde dem til den første handelsnasjonen i verden.<ref name="lebanon.com">http://www.lebanon.com/tourism/cedars.htm</ref> Egypterne brukte sederharpiks i mumifiseringsprosessen, og sedertre for noen av de første [[papyrus]]rullene med [[hieroglyf]]er.<ref name="lebanon.com"/>  Kong [[Salomo]] brukte sedertømmer til å bygge [[Salomos tempel|sitt tempel]] i [[Jerusalem]].<ref name="ourladyoflebanon-dc.org">http://www.ourladyoflebanon-dc.org/histcedars.html</ref> [[Keiser Hadrian]] av Romerriket hevdet at skogaee var romernes eiendom, og ødeleggelsene av skogene stanset dermed opp for en tid.

Omtanke for den bibelske «Guds seder» går tilbake til 1876, da 102 hektar av skogen ble omgitt av en høy steinmur, betalt av dronning [[Victoria av Storbritannia]], for å verne unge tre fra å så bli spist av geiter.<ref name="thecedars"/> Likevel brukte britiske soldater sedertre til å bygge jernbaner under [[første verdenskrig]].<ref name="lebanon.com"/>

Antall sedertre i Libanon er kraftig minket. Libanon er likevel kjent for disse trærne og har det både på landets emblem og flagg.<ref name="ourladyoflebanon-dc.org"/> Trærne overlever i fjellområdene der de er den dominerende tretypen. Dette er tilfellet i fjellsideb av Makmel som tårner over [[Kadishadalen]], der Guds seder strekker seg opp til 2000 meter. Fire trær har nådd en høyde på 35 meter, og stammene deres har en omkrets på 12-14 meter.<ref name="thecedars"/>

==Verdensarv, status==
I 1998 vart Guds seder lagt til [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste.

Skogen er vernet. Det er mulig å besøke skogen med guide.
==Litteratur==
Libanons sedre nevnes 103 ganger i [[Bibelen]].  <ref>[https://whc.unesco.org/en/list/850 UNESCO] "the Forest of the Cedars of God is the last vestige of antique forests and one of the rare sites where the Cedrus lebani still grows, one of the most valued construction materials in the antique world and cited 103 times in the Bible."</ref><ref>{{cite book |author=Thomas Hutton Balfour |year=1885 |title=The Plants of the Bible |publisher=[[Thomas Nelson and Sons]] |location=London |chapter=Cedar-tree of Lebanon (''Cedrus libani'') |pages=[https://archive.org/details/plantsofbible00balfrich/page/21 21]–27 |url=https://archive.org/details/plantsofbible00balfrich |isbn=978-1-4400-8073-9}}</ref><ref>{{Cite book |editor=David Noel Freedman |title=Eerdmans Dictionary of the Bible |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |year=2000 |isbn=978-90-5356-503-2 |chapter=Cedar |author=Megan Bishop Moore |page=227 |chapter-url=https://books.google.com/books?id=qRtUqxkB7wkC&pg=PA227}}</ref> Blant de særlig prisende passasasjer er [[Salmenes bok]] 104.17:  ''«Herrens trær får slukke tørsten, sedrene på Libanon, som han har plantet».'' 

På hebraisk skrives det {{lang|he|ארז}} og i den greske tekst (LXX) er navnet {{lang|el| κέδρου}}.

[[Alphonse de Lamartine]] besøkte området under sin reise i Libanon (1832–1833), og nevnte flere ganger sedrene. [[Henry Bordeaux]] forfattet fortellingen ''Yamilé'' etter at han hadde besøkt området i 1922.

==Billedgalleri==
<gallery>
Image:Cedars06(js).jpg
Image:Cedars07(js).jpg
Image:Cedars13(js).jpg
Image:Cedars15(js).jpg
Image:Cedars16(js).jpg
Image:Cedars17(js).jpg
Image:Cedars24(js).jpg
</gallery>

==Referanser==
<references/>
==Eksterne lenker==
* [http://www.ikamalebanon.com/eco_tourism/north_et/north_cities_et/cedars.htm Libanon eco-tourism: Guds seder]

[[Kategori:Skoger]]
[[Kategori:Verdensarven i Libanon]]
[[Kategori:Salmenes bok]]
[[Kategori:Guvernementet Nord-Libanon]]