Redigerer Gudolf av Blakstad

{{Infoboks biografi
|død=1226
}}
'''Gudolf av Blakstad''' (død sommeren [[1226]] på [[Blakstad (Asker)|Blakstad]]) var i siste del av [[borgerkrigstiden]] en stormann med sete på gården [[Blakstad gård (Asker)|Blakstad]] i [[Asker]]. Han var sentral i motstanden mot [[birkebeinerne|birkebeinernes]] herredømme i [[Viken (historisk område)|Viken]], først som en av [[baglerne|baglerhøvdingene]] og siden som initiativtaker og leder for [[ribbungene|ribbungopprøret]].

Under baglerne ble Gudolf [[sysselmann]] i Lier, og en viktig mann i Viken.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga, kap. 17</ref> Gudolf nevnes i [[Håkon Håkonssons saga]] som en av de ni baglerhøvdingene som sluttet fred med birkebeinernes nye konge [[Håkon III Sverresson]] etter kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre Sigurdssons]] død i 1202.<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 64</ref> Men freden ble kortvarig. Gudolf deltok ifølge [[Baglersagaene|Håkon Sverresøns, Guttorm Sigurdsøns og Inge Bårdsøns saga]] i baglernes plyndring av Trondheim i 1206, og var en av seks baglerledere som fikk med seg skip som krigsbytte sørover. 

I 1219 tok Gudolf ifølge sagaen initiativet til å fremme den da 15 år gamle [[Sigurd Ribbung]] som konge, og etablerte med det «[[ribbungene]]».<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 69-70</ref> Gjennom hele ribbungopprøret sto Gudolf som leder for Ribbungene. Han klarte aldri å mobilisere så bred støtte på Østlandet som baglerne hadde hatt, og ble etterhvert nedkjempet av birkebeinerne under ledelse av [[Håkon Håkonsson|kong Håkons]] svigerfar [[Skule Bårdsson|Skule Jarl]]. I 1226 ble Sigurd drept i [[Oslo]], og ribbungene gikk etterhvert i oppløsning. Gudolf ble ifølge sagaen drept senere samme år av sønnene til en lokal bonde han var i konflikt med. Håkon Håkonssons saga forteller:

«Om Sommeren efter Sigurd Ribbungs Død, skilte Gudolf fra Blakkestad sig fra Ribbungernes Parti, og drog hjem til sin Gaard; han søgte sin Tilflugt i Kirken ved Gaarden, som var et fast Sted; han havde øvet mange Voldsomheder der i Bygderne, imedens han var hos Ribbungerne. Der var en Bonde, ved Navn Otryg, som han havde slaaet meget og frataget en god Hest; denne Bonde havde to Sønner, Asolf og Gudleif, som fik sig en Flok samlet, og droge imod Gudolf. De toge og satte Stiger til Kirken, hug Taget itu over ham, og kom saaledes ind og dræbte ham; hans død blev kun lidet beklaget.»<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 158-159/kap. 75</ref>

Etter Gudolfs død sommeren 1226 ble Blakstad gård konfiskert av kong Håkon, og få år senere overdratt til [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Gården forble i klosterets eie frem til [[reformasjonen]] i 1537.<ref>Engelstad: s. 11</ref>

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* Engelstad, Sigurd: ''Blakstad i Asker. Gården og slekten'', Oslo 1958
* Håkons, Guttorms og Inges saga ([[Baglersagaene]]), oversatt av Alexander Bugge, Kristiania 1914
* [[Arnved Nedkvitne|Nedkvitne, Arnved]]: ''Middelalderbyen ved Bjørvika: Oslo 1000-1536'', Cappelen 2000, ISBN 8202191009 
* [[Sturla Tordsson]]: ''[[Håkon Håkonssons saga]]'', oversatt av Alexander Bugge. Kristiania 1914

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Norske lendmenn]]
[[Kategori:Askers historie]]
[[Kategori:Baglere]]
[[Kategori:Ribbungopprøret]]
[[Kategori:Dødsfall i 1226]]
[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Nordmenn fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn på 1100-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1200-tallet]]