Redigerer Gudbrandsdalslågen

{{Infoboks elv
| navn = Gudbrandsdalslågen
| bilde = Lågendeltaet.jpg
| bildetekst = Gudbrandsdalslågen ved [[Fåberg]] i [[Lillehammer]] nær utløpet til Mjøsa
| byline = 
| kart = 
| karttekst = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges kommuner|Kommune]]r
| inndeling = [[Lesja]], [[Dovre]], [[Sel (kommune)|Sel]], [[Nord-Fron]], [[Sør-Fron]], [[Ringebu]], [[Øyer]], [[Lillehammer]]
| lengde = 204 
| middelvannføring = 255
| nedbørfelt = 11 459
| start = [[Gudbrandsdalslågen]]
| høyde_start = 611
| koord_start = {{Koord|62.1919|8.5419}}
| fjerneste_kilde = [[Lesjaskogsvatnet]] i  [[Lesja]]
| vannstreng = Gudbrandsdalslågen - Vorma
| høyde_fjerneste = 611
| koord_fjerneste = {{Koord|62.1919|8.5419}}
| munning = [[Mjøsa]]
| høyde munning = 123
| koord_munning = {{Koord|61.1147|10.4672}}
| høyre sideelver = De største: [[Otta (elv)|Otta]], [[Sjoa (elv)|Sjoa]], [[Vinstra (elv)|Vinstra]], [[Gausa]]
| venstre sideelver = De største: [[Frya]], [[Våla]], [[Tromsa (Ringebu)|Tromsa]], [[Mesna]]
| vassdrag = [[Glommavassdraget]]
| innsjøer = [[Losna (innsjø)|Losna]]
| posisjonskart = Innlandet
| breddegrad = 61.1147
| lengdegrad = 10.4672
| breddegrad2 = 62.1919
| lengdegrad2 = 8.5419
| breddegrad3 = 
| lengdegrad3 = 
| koordinatregion = NO
}}
[[Fil:Gudbrandsdalen fra Tretten.JPG|thumb|Lågen sett mot nord fra [[Tretten]] på østsida av [[Gudbrandsdalen]].{{Byline|2007}}]]
'''Gudbrandsdalslågen''' ('''Lågen''') er en [[elv]] i [[Innlandet]] fylke. Elven er 204 km lang med et nedslagsfelt på 11 459 km² <ref>[http://fylker.miljostatus.no/Global/Hedmark/faktaark%20vann/Mjosa_JSsnh-file2654.pdf] {{Wayback|url=http://fylker.miljostatus.no/Global/Hedmark/faktaark%20vann/Mjosa_JSsnh-file2654.pdf|date=20140606205048}} Mjøsa faktaark rev 140909 – Fylker (pdf) side 2, lest 2. juni 2004</ref> og en middelvannføring på 255 m³/s ved utløpet i Mjøsa <ref>[http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/2169/10.pdf] {{Wayback|url=http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/2169/10.pdf|date=20140606231254}} Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver (pdf) s. 88 (Rapport LNR 4816–2004), lest 2. juni 2014</ref>. Den har sitt fjerneste utspring i [[Lesjaskogsvatnet]] i [[Lesja]] kommune øverst i [[Gudbrandsdalen]] og renner ut i [[Mjøsa]] ved [[Lillehammer]]. Til utløpet i Mjøsa er den blant de 15 [[Liste over elver i Norge|lengste i Norge]] og blant de fem største nedbørsfelt og vannføring. Lågen står for om lag 85 % av den totale tilførselen til Mjøsa.<ref>Selstad, Tor (red.) og Stensrud, Arve: Den Store Mjøsboka; Vannet - landet - folket. 1983. s. 11.</ref> Sideelven [[Otta (elv)|Otta]] står for den største enkelttilførselen til Lågen. Ottas nedbørsfelt strekker seg til [[Djupvatnet (Stranda)|Djupvatnet]] og langs østsiden av [[Dalsnibba]] i [[Geiranger]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Glomma|url=https://snl.no/Glomma|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-15|besøksdato=2023-08-16|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref> Lågen utgjør den vesentlige delen av [[Glommavassdraget]]s vestlige gren.

== Geografi ==
Elven er, sammen med [[Mjøsa]] og [[Vorma]], den vestlige delen av [[Glommavassdraget]] og en av de største og lengste i [[Norge]]. Vassdraget er, fra Lesjaskogsvatnet til samløpet med [[Glomma]], Norges fjerde lengste.<ref>[http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/De-lengste-elvene-i-Norge/ NVE] {{Wayback|url=http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/De-lengste-elvene-i-Norge/ |date=20110923220303 }} De lengste elvene i Norge (publisert april 2009), lest 10.juni 2013.</ref> Sammen med Vorma er vassdragets lengde på 351 km, nedbørsfelt på 17 412 km² og middelvannføring på 330 m³/s, tredje størst av Norges vassdrag.<ref>[http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/ NVE]  {{Wayback|url=http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/ |date=20150908050147 }} nedbørsfelt (publisert 2009), lest 10.juni 2013.</ref> Lesjaskogsvatnet regnes som Lågens kilde, innsjøen ligger på vannskillet og avgir omkring en tredjedel av avløpet til Lågen, resten til [[Rauma (elv)]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Walseng, Bjørn | utgivelsesår = 1986 | tittel = Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt | isbn = 8272311011 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009073101086 | side = }} </ref> Den årlige middelavrenningen er på omkring 60 l/(s*km<sup>2</sup>) i de høytliggende områdene ved Strynefjellet og om lag 10 l/(s*km<sup>2</sup>) de lavere områdene.<ref>Turid-Anne Drageset: Flomberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ). Hefte nr 4, 2000. [[NVE]].</ref>

Gudbrandsdalslågen renner gjennom [[Lesja]], [[Dovre]], [[Sel (kommune)|Sel]], [[Nord-Fron]], [[Sør-Fron]], [[Ringebu]], [[Øyer]] og [[Lillehammer]] kommuner. I Ringebu og Øyer danner Lågen innsjøen [[Losna (innsjø)|Losna]].

Nedbørsfeltet for vassdraget Gudbrandsdalslågen dekker mer enn halvparten av Oppland fylkes areal. Lågens sideelver Otta, Sjoa og Vinstra drenerer en stor del av [[Jotunheimen]]. Nedbørfeltets høyeste punkt er [[Galdhøpiggen]]. Lågen får tilløp fra østsiden ved mindre elver fra Dovre, [[Rondane]] og fjellpartiene mot [[Østerdalen]].<ref name="Petterson">Petterson, Lars-Evan (2000): ''Flomberegning for Mjøsa og Vorma (002.DZ).'' Oslo, [[NVE]].</ref>  Av kraftpotensialet på 12,9 [[TWh]] er 5,6 TWh bygget ut til [[vannkraft]]produksjon og 3 TWh er vernet. Sidevassdragene Sjoa og [[Bøvra (Lom)|Bøvra]] er vernet. Lågenvassdraget via [[Mjøsa]] og elven [[Vorma]] løper sammen med Glomma ved [[Årnes]] og danner Nordens mest vannrike vassdrag. Lågen var frem til 1969 en viktig [[tømmerfløting]]selv.

Mellom Lesjaskogsvatnet og Otta faller elven 325 meter, og går til dels i hyppige stryk og småfosser samt rolige partier som gjennom Lesja (tidligere [[Lesjavatna]]). Nord for Otta er Jora, Ula og Lora de store sideelvene. Fra Otta til Ringebu faller elven 102 meter, og får bidrag fra Otta, Sjoa og Vinstra som blant annet drenere Jotunheimen. Otta, Sjoa og Vinstra har et samlet nedbørsfelt på 7333 km<sup>2</sup> som er om lag halvparten av Lågens totale nedbørsfelt. Frya fra øst drenerer [[Rondane]]. Fra Ringebu til Mjøsa faller Lågen 62 meter over en strekning på 60 km.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Husebye, Sverre | utgivelsesår = 1986 | tittel = Flerbruksplan og vassdrag i Gudbrandsdalen: fluvialgeomorfologisk oversikt | isbn = 8272310961 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072404068 | side = }} </ref>

=== Sideelver ===
{{Utdypende artikkel|Liste over elver i Oppland}}
{| class="wikitable"
|- 
!  Sideelver til Lågen fra øst og nordøst<br />(regnet fra Lesjaskogvatnet)
!  Middelvannføring
!  Sideelver til Lågen fra vest og sørvest<br />(regnet fra Lesjaskogvatnet)
!  Middelvannføring
|- 
|  [[Jora]]
|  10,1 m³/s 
|  [[Lora]]
|  6,53 m³/s
|- 
|  [[Ula (Rondane)|Ula]]
|  2,85 m³/s
|  [[Otta (elv)|Otta]]
|  119,7 m³/s
|- 
|  [[Veikleåa]]
|  1,07 m³/s
|  [[Sjoa (elv)|Sjoa]]
|  34,4 m³/s
|- 
| [[Frya (elv)|Frya]]
|  5,32 m³/s
|  [[Øla]]
|  0,62 m³/s
|- 
|  [[Våla]]
|  4,71 m³/s
|  [[Vinstra (elv)|Vinstra]]
|  48,3 m³/s
|- 
|  [[Tromsa (Ringebu)|Tromsa]]
|  4,94 m³/s
|  [[Fossåa]] – ved [[Lia (Fron)|Lia]]
|  1,48 m³/s
|- 
|  [[Rolla (elv)|Rolla]] – i [[Losna (innsjø)|Losna]]
|  0,37 m³/s
|  [[Gausa]]
|  1,48 m³/s
|- 
|  [[Moksa]]
|  1,74 m³/s
|  
|  
|}

Kartverkets kart angir at også [[Mesna]] renner ut i Lågen,<ref name="kart2014">[http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6783971.39&lon=254538.94 Kartverket], oppslag 12,07.2017.</ref> mens NVE oppgir at Mjøsa går nord til Hovemoen og Jørstadmoen.<ref name="NVE2014">{{NVE Atlas|dato=11.09.2014}}</ref>

=== Flommer ===
[[Fil:Otta - no-nb digifoto 20150219 00233 NB MIT FNR 16508 A (cropped).jpg|thumb|Samløpet mellom [[Otta (elv)|Otta]], Lågens viktigste sideelv, og hovedelven ved [[Otta]]. Otta rett frem er farget grå av brevann mens hovedelven (fra høyre) er blank og kommer fra Dovre og Lesja.]]
Lågen har ofte to [[flom]]mer i løpet av sommeren. Først kommer en flom fra de østlige og nordlige delene av vassdraget. Den kommer vanligvis den første uken i juni. Ved Sankt Hans kommer en ny flom fra de vestlige delene av vassdraget gjennom blant annet [[Otta (elv)|Otta]], [[Vinstra (elv)|Vinstra]] og [[Sjoa (elv)|Sjoa]], som kalles Ottaflommen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1996/NOU-1996-16/18.html?id=341830 |tittel=pressemelding fra Glommens og Laagens Brugseierforening: Tiltak mot flom, Torsdag 8. juni kl 16.30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140813210613/http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1996/NOU-1996-16/18.html?id=341830 |arkivdato=2014-08-13 }}</ref><ref>{{Kilde www | url=http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=94 | tittel=Ottaflommen | utgiver=Norsk skogmuseum | besøksdato=2014-08-13 | arkiv-dato=2021-01-09 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210109173458/http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=94 | url-status=yes }}</ref><ref>Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa 1999: «Vannkvaliteten i Mjøsa – før og nå» avsnitt ''Flommer'' s. 24, (''pdf'' lest 13. aug. 2014 kl 08.20)</ref> Er det flom i [[Glomma]] omtrent samtidig med flom i Lågen, så blir ofte vannet fra Lågen holdt tilbake i [[Mjøsa]] med reguleringene ved [[Svanfoss]], som ligger nær [[Eidsvoll]]. Er det mye snø i fjellet, blir vannstanden i Mjøsa tappet ned før flommen starter. Reguleringen blir gjort for å redusere flomskadene i [[Glomma]] etter samløpet med [[Vorma]] i nærheten av [[Årnes]].

I 1995 var det storflom ([[Vesleofsen]]) i nesten alle vassdragene som drenerer til Lågen, [[Mjøsa]] og [[Vorma]], unntatt [[Otta (elv)|Otta]]-, [[Vinstra (elv)|Vinstra]]- og [[Sjoa (elv)|Sjoa]]-vassdragene, som hadde middelflom. Samtidig var det storflom i hele resten av Glommavassdraget. Dette førte til betydelige skader helt ned til utløpet til [[Oslofjorden]] i [[Fredrikstad]].

Også 10.–11. juni 2011 var det stor «50-årsflom» i Gudbrandsdalslågen.

[[Storofsen]] i 1789 var en ekstremflom som rammet store deler av [[Innlandet]].

== Historie ==
Lågen helt nord til Lesja og vest til Skjåk har trolig vært utnyttet til tømmerfløting fra 1700-tallet, lenger nede i dalen ble trolig fløting tatt i bruk tidligere. Sideelvene ble også utnyttet til fløting. I hovedelven ble det organisert fellesfløting. På Losna ble tømmer også slept med båt. Fløting pågikk til ut på 1960-tallet. Fløtingen skjedde ved vårflommen, på Lesja ofte tidlig i mai. Det foregikk også fløting i sideelver som Otta.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høgbrenna, Audun | utgivelsesår = 1999 | tittel = Tømmerfløyting i Gudbrandsdalen | isbn = 8291375119 | utgivelsessted = [Lesja] | forlag = Snøhetta forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504030 | side = }} </ref>
[[File:Nord-Sel Gudbrandsdalen - NB MS G4 0899.jpg|thumb|Utsikt sør mot Selsmyrene fra Nord-Sel <small>foto:[[Marhinius Skøien]], ca 1900</small>]]
På Lesja rant Lågen til ut på 1800-tallet gjennom noen grunne innsjøer, [[Lesjavatna]], som ble tappet ned for å vinne jordbruksland.<ref>Jordhøy, Per: Lesjaleirene gjennom 130 år. Oslo : Norges vassdrags- og energiverk, Natur- og landskapsavdelingen, 1989.</ref> På 1700–1800-tallet ble Lågen demmet opp grus og stein fraktet av sideelven [[Ula (elv)|Ula]]. Under [[Storofsen]] skal Lågen ha blitt flyttet helt til motsatt (vestre) side av dalen. De store, flate Selsmyrene mellom [[Selsverket]] og [[Nord-Sel]] ble da stadig mer stående under vann og området ble forsumpet. Det var frykt for at Selsmyrene skulle bli helt omdannet til innsjø om ikke grusmassene i Ula ble stanset.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Flomsikring i 200 år|etternavn=Andersen|fornavn=Bård|utgiver=[[Norges vassdrags- og energiverk]]|år=1996|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I 1878–1879 ble det satt opp en dam i Ula for å hindre grusmassene å nå Lågen. Materialsamledammen ble oppført i [[tørrmur]] på fjell i en høyde på 10,35 m, dammen skulle være i stand til å fange 167.000 m<sup>3</sup> materiale (dammen ble forhøyet med 1 m i 1925).<ref name=":0" /> 

Senere (i årene 1910–1931) ble Lågens elveleie senket slik at Selsmyrene ble tørrere. Ved anlegg av [[Dovrebanen|jernbanen Otta-Dombås]] var det ønskelig å legge Lågens løp ved vestre dalside mer mot øst forbi Selsverket og Ulas utløp. Omleggingen og senkningen av elveleiet ble utført av jernbanen 1910–1914, denne senkningen av elveleiet var 0,5 m mindre enn planlagt. I årene 1927–1931 senket derfor NVE løpet ytterligere, og det ble da tatt ut 67000 m<sup>3</sup> hard grus. Ulas utløp ble samtidig sikret med en bunnterskel på 4,6 m høyde og 36 m bredde.<ref name=":0" /> 

I 1945 ble tysk anleggsutstyr tatt i bruk i arbeidet med flomsikring av Selsmyrene og tyske krigsfanger fungerte til dels som læremestre. Vassdragsvesenets forbygningsavdelings første gravemaskin ble tatt i bruk på Selsmyrene. Opp til 600 tyske krigsfanger arbeidet på kanaliserings- og forbygningsarbeidet på Selsmyrene. Den tørrlagte jorden er en blanding av myrjord og finsand som er velegnet for korndyrking. Den giftige [[Selsnepe|selsnepen]] (som har navnet fra Selsmyrene<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/selsnepe|tittel=selsnepe – Store norske leksikon|besøksdato=2016-08-25}}</ref>) er borte og Selsmyrene er omgjort til omkring 5000 dekar matjord.<ref name=":0" />

Store deler av Selsmyrene ble satt under vann av «[[Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)|Vesleofsen]]» i 1995.<ref>{{Kilde www|url=http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=77|tittel=:: FLOMMER - Gudbrandsdalslågen - Vil du vite mer ::|besøksdato=2016-08-24|verk=www.flommer.no|arkiv-dato=2015-02-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150209073725/http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=77|url-status=yes}}</ref> 

== Bilder ==
<gallery widths="160" mode="slideshow">
Fil:Lesjaskogsvatnet Lågen.JPG|Utløp fra Lesjaskogsvatnet til Lågen ved Lesjaverk
Fil:Lesja.JPG|Øvre del av Lågen i Lesja
Fil:Selsmyrene2021.jpg|Selsmyrene sett fra bakkene ovenfor [[Sel kirke]], ved [[Ula (elv)|Ula]]
Fil:Otta Laagen Ottaby.JPG|Brefarget [[Otta (elv)|Otta]] løper sammen med den blanke Lågen ved tettstedet [[Otta]]
Fil:Skutelen.jpg|Gudbrandsdalslågens ferd gjennom Sør-Fron
Fil:Lia Hundorp.JPG|Gudbrandsdalslågen og tettstedet Lia i [[Sør-Fron]] sett fra [[Hundorp]]
Fil:Gudbrandsdalslågen.jpg|I Ringebu
Fil:Lillehammer bro.jpg|[[Lillehammer bru]] omtrent der Lågen møter Mjøsa.
</gallery>

== Planlagt kraftutbygging ==
[[Fil:Rosten kraftverk2 april2017.jpg|thumb|Inntaksdam og overføringstunnel for [[Rosten kraftverk]] bygges i april 2017, [[E6]] til høyre]]
Det ble i 2013 søkt konsesjon av  Eidsiva Vannkraft AS og Gudbrandsdal Energi AS for utbygging av Gudbrandsdalslågen ved Vinstra i Nord-Fron kommune. Det planlagte kraftverket skal hete Kåja og gi en årlig produksjon på ca. 141 Gwh og ha en installert ytelse på 39 MW. Det er planlagt en demning nedenfor samløpet mellom Vinstraelva og Gudbrandsdalslågen, og kraftstasjonen plassere på samme sted. Det er i søknaden beskrevet konsekvensene av anlegget og det er også utført en konsekvensutredning. I desember 2014 ble det klart at planene skrinlegges.<ref>[https://www.ge.no/geavisa/kaja-kraftverk-skrinlegges/] {{Wayback|url=https://www.ge.no/geavisa/kaja-kraftverk-skrinlegges/|date=20170305191947}} ''Kåja kraftverk skrinlegges''</ref>

Oppstrøms damanlegget og gjennom Vinstra tettsted vil Gudbrandsdalslågen skifte karakter fra en strykende elv til mer lik en innsjø. Dette vil være gjeldende helt opp til Eidefossen ca. 2,5 km ovenfor damanlegget og noen hundre meter oppover elven [[Vinstra (elv)|Vinstra]]. Fordi kraftstasjon og dam er planlagt å stå sammen vil det ikke bli noen minstevannføringsstrekning nedstrøms kraftverket. For landskapet er det i konsekvensvurderingen konkludert med at prosjektet vil ha en liten positiv konsekvens.<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408468.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108194400/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408468.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Landskap''</ref>. Det er [[Multiconsult]] som har laget denne konsekvensutrednignen.

Når det gjelder naturmiljø har Miljøfaglig utredning utført konsekvensutredningen, som sier at samlet sett kommet til at utbyggingen får middels til store negative konsekvenser. Dette fordi rødelistede arter blir utsatt. Spesielt fordi det er flere andre prosjekter under planlegging, både i Gubrandsdalslågen og i Ottaelva, blir den sammlede påvirkningen stor. For overvintrende fossekall vil utbyggingene få negative konsekvenser. Disse vassdragene er av landets aller viktigste overvintringsområder fossekall. For bunndyr og biologisk mangfold er det i konsesjonssøknaden vurdert å bli stor negativ konsekvens. Konsekvensutredningen anbefaler noen tiltak som forbedrer forholdene slik at prosjektet får middels til liten negativ konsekvens.<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408472.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108194135/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408472.pdf |arkivdato=2014-01-08 }} ''Konsekvensutredning Naturmiljø og biologisk mangfold''</ref>

For andre forhold, dette gjelder blant annet landbruk, er det vurdert mindre eller ingen konsekvenser, mens det for kommuneøkonomi og næringsliv vurderes å bli positive virkninger<ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408474.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108194424/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408474.pdf |arkivdato=2014-01-08 }}  ''Konsekvensutredning Naturressurser''</ref><ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408470.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108194535/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408470.pdf |arkivdato=2014-01-08 }}  ''Konsekvensutredning Naturressurser''</ref><ref>{{kilde www |url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408476.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140108194656/http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/201001093-44-1408476.pdf |arkivdato=2014-01-08 }}  ''Konsekvensutredning Samfunn''</ref>. Det er [[Multiconsult]] som har utredet konsekvenser for samfunnet og naturressurser.

== Tekniske inngrep ==
[[E6 (Norge)|Europavei 6]] følger elven mellom Lillehammer og Dombås, og går tildels på fylling ved elvebredden.<ref>http://www.nrk.no/ho/bygger-flomvoll-ved-e6-1.11738672</ref> E6 krysser Lågen på følgende broer
* Tallerås bru (84 m), i Dovre kommune
* Rostbrui (81 m), i Sel

[[E6 Biri-Otta-prosjektet|Utbygging av E6 i Gudbrandsdalen]] omfatter nye broer over Lågen:
* [[Lågen bru]] ved Kvam
* [[Harpe bru]] ved Harpefoss<ref>{{Kilde www |url=http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6biriotta/Nyhetsarkiv/stor-interesse-for-uvanlig-bru-p%C3%A5-e6-i-gudbrandsdalen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305043055/http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6biriotta/Nyhetsarkiv/stor-interesse-for-uvanlig-bru-p%C3%A5-e6-i-gudbrandsdalen |arkivdato=2016-03-05 |url-status=død }}</ref>

Andre veibroer:
* Prestgardsbrue (ca. 85 m), på [[Fylkesvei 496 (Oppland)|Fv 496]] i Lesja
* Dombfossbru (ca 30 m), i Dovre
* Toftemo bru på [[Fylkesvei 497 (Oppland)|Fv 497]], i Dovre
* Laurgård bru (46 m), på [[Fylkesvei 438 (Oppland)|Fv 438]] ved [[Nord-Sel]]
* [[Tretten bru]] 148 m
* [[Hundorp bru]] 200 m

[[Dovrebanen]] følger Lågen mellom [[Dombås]] og Lillehammer, og krysser elven ved
* Hunderfossen
* Ringebu
* Sjoa tettsted (Eide bru)
* Dovre tettsted (Tallerås bru 52 m)

=== Kraftverk ===
* [[Hunderfossen kraftverk]]
* [[Harpefossen kraftverk]]
* [[Rosten kraftverk]] (anlegg, ferdig 2018)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Glommavassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gudbrandsdalslågen| ]]
[[Kategori:Elver i Lesja]]
[[Kategori:Elver i Dovre]]
[[Kategori:Elver i Sel]]
[[Kategori:Elver i Nord-Fron]]
[[Kategori:Elver i Sør-Fron]]
[[Kategori:Elver i Ringebu]]
[[Kategori:Elver i Øyer]]
[[Kategori:Elver i Lillehammer]]