Redigerer
Guatemala
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{koord|15|32|N|90|13|W|type:country_region:GT|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = República de Guatemala | norsknavn = Republikken Guatemala | flagg = Flag of Guatemala.svg | våpen = Coat of arms of Guatemala.svg | våpenstørrelse = 73px | antallspråk = 1 | språk = [[Spansk]] | hovedstad = [[Guatemala by]] | innbyggernavn = Guatemalaner, guatemalansk | styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]] | leder1t = [[Liste over Guatemalas presidenter|President]] | leder1p = [[Bernardo Arévalo]] | arealrang = 103 | areal = | vann = 0,4 | befolkningsrang = 63 | befolkningsår = | befolkning = | uavhengighetfra = [[Spania]] | uavhengighettid = [[15. september]] [[1821]] | valuta = [[Guatemalansk quetzal]] | valutakode = GTQ | tidssone = -6 | nasjonalsang = [[Guatemala Feliz|«Guatemala Feliz»]] | ISO 3166 = GT | toppnivådomene = [[.gt]] | plassering = Guatemala }} '''Republikken Guatemala'''{{efn|spansk: ''República de Guatemala''}} er et land i [[Mellom-Amerika]] som grenser til [[Mexico]] i nord og vest, til [[Belize]] i nordøst og til [[El Salvador]] og [[Honduras]] i sørøst. Landet grenser i tillegg til [[Stillehavet]] i vest og [[Det karibiske hav]] i øst. Landets areal er {{nowrap|108 890 km²}} med en befolkning på 17 165 936 (april, 2018).<ref>{{Kilde www|url=http://www.worldometers.info/world-population/guatemala-population/|tittel=Guatemala Population (2018) - Worldometers|besøksdato=2018-04-05|språk=en|verk=www.worldometers.info}}</ref> Landets hovedstad er «Guatemala de la Asunción», også kjent som [[Guatemala by]], med ca. 3 mill innbyggere. Guatemala ble uavhengig fra [[Spania]] i 1821 og ble så en del av det mexicanske riket. Etter det mexicanske rikets kollaps i 1823,<ref>{{Kilde www|url=http://www.countriesquest.com/central_america/guatemala/history/independence.htm|tittel=Independence, History, Guatemala, Central America - Rafael Carrera, Morazan, liberal reforms, Gabino, opposing factions|besøksdato=2018-04-05|verk=www.countriesquest.com}}</ref> ble landet styrt av en rekke [[diktator]]er som var støttet økonomisk av [[United Fruit Company]]. I det 20. århundre gjennomlevde Guatemala en 36 år lang borgerkrig. I etterkant av krigen har Guatemala opplevd økonomisk vekst og politisk stabilitet. Nasjonalfuglen er [[Quetzal]] og nasjonalblomsten er ''Lycaste skinneri.''<ref>{{Kilde www|url=http://web.stanford.edu/group/arts/guatemala/discovery/geography/symbols.htm|tittel=National Symbols|besøksdato=2018-04-05|verk=web.stanford.edu}}</ref> ==Naturgeografi== Bortsett fra kystområdet består Guatemala for det meste av fjell. Mange av de største byene som hovedstaden [[Guatemala by]], [[Quetzaltenango]] og [[Huehuetenango]] ligger i sør og i høyden, mens det er færre byer i det mer tropiske området i nord. Det høyeste fjellet er [[Tajumulco]] som måler 4 211 meter over havet. Guatemala har også mange små og store innsjøer, bl.a. [[Lago de Izabal]] og [[Lago de Atitlán]]. Guatemala er en eksportør av [[kaffe]], [[sukker]] og [[banan|bananer]] og har også naturresurser av [[Petroleum|olje]], [[nikkel]], [[fisk]] og [[vannkraft]]. === Klima === <!-- hentet fra sv.wikipedia --> I lavlandet er klimaet tropisk, mens det i høyden kan forekomme snø. I fjellene finnes det et stort antall vulkaner, og jordskjelv er ikke uvanlig. Ved Karibia kan det forekomme tornadoer og andre tropiske stormer. ==Demografi== [[File:santiago de atitlan natives 2009.JPG|thumb|[[Tz'utujil people|Tz'utujil]]-menn i [[Santiago Atitlán]]]] [[File:antigua guatemala women 2009.JPG|thumb|Kvinner i [[Antigua Guatemala]]]] Ifølge [[Central Intelligence Agency|CIA]]s [[World Fact Book]] har Guatemala en befolkning på {{nowrap|14 918 999}} (2015 estimat). I 2018 var ca. 50 % av befolkningen enten [[mestis]]er av indiansk-spansk herkomst eller folk av europeisk herkomst. Folk med bare europeisk avstamning utgjør en liten del (6 %), disse er hovedsakelig av [[spansk]] opprinnelse, men også av [[italiensk]] og [[tysk]] herkomst. Den indianske befolkningen inkluderer [[K'iche']] 9,1 %, ''Kaqchikel'' 8,4 %, «Mam» 7,9 % og «Q'eqchi» 6,3 %. 9,9 % av befolkningen rubriseres som «andre [[maya]]», 0,4 % en innfødt ikke-maya, slik at den innfødte andelen av befolkningen utgjør samlet 42,0 % av den totale folkemengden.<ref name="cia">{{cite web| url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html| title=Guatemala| work=World Factbook| publisher=CIA| accessdate=2007-12-17| archive-date=2015-10-02| archive-url=https://web.archive.org/web/20151002082023/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html#People| url-status=yes}}</ref> Det finnes også andre mindre grupper. Disse inkluderer etterkommere etter afrikanske slaver og [[mulatt]]er som arbeidet på banan[[plantasje]]ne, en [[kinesisk]] minoritet, [[libaneser]]e og [[syrer]]e.{{tr}} I 1900 hadde Guatemala en befolkning på 885 000.<ref>{{cite web |url=http://www.populstat.info/Americas/guatemac.htm |title=Population Statistics |publisher=Populstat.info |date= |accessdate=2010-06-01 |archive-date=2010-05-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100522101502/http://www.populstat.info/Americas/guatemac.htm |url-status=yes }}</ref> I løpet av det 20. århundre har landet vist en meget raskt vekst.<ref>{{cite web|url=http://www.migrationinformation.org/USfocus/display.cfm?ID=385 |title=Migration Information Statistics |publisher=Migrationinformation.org |date= |accessdate=2010-06-01}}</ref> Befolkningsveksten var i 2015 på 1,82 % (est). Gjennomsnittsalderen i Guatemala er 21,4 år – 20,7 for menn og 22 år for kvinner.<ref>{{cite web|url = https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html|title = CIA World Factbook, Guatemala|author = |authorlink = |month = July|year = 2015|language = |accessdate = 18. januar 2016|archive-date = 2015-10-02|archive-url = https://web.archive.org/web/20151002082023/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html|url-status = yes}}</ref> Dette er blant den laveste gjennomsnittsalder for noe land på den vestlige halvkule og er sammenlignbart med de fleste land i [[Sentral-Afrika]] og [[Afghanistan]]. Forventet levealder i Guatemala er 72 år (74 år for kvinner og 70 år for menn). [[Analfabetisme]]n i Guatemala lå i 2015 på 18,5 %<ref>{{Kilde www|url=https://www.indexmundi.com/guatemala/demographics_profile.html|tittel=Guatemala Demographics Profile 2018|besøksdato=2018-04-05|verk=www.indexmundi.com}}</ref>, en nedgang fra 30 % i 2005. 54 % av befolkningen lever under [[fattigdomsgrense]]n (2011 est). === Diaspora-befolkning === Borgerkrigen tvang mange fra Guatemala til å reise fra landet. Hoveddelen av [[diaspora]]-befolkningen befinner seg i [[USA]], med estimater fra 480 665<ref name="US_Census_2000">2000 U.S. Census kom fram til 480 665; se Smith (2006)</ref> til {{nowrap|1 489 426}}.<ref name="MigrationDC_2006">{{cite web |author=Smith, James |year=2006 |month=April |url=http://www.migrationdrc.org/research/typesofmigration/global_migrant_origin_database.html |title=Global Labour Mobility<!-- Bot generated title --> |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20161227000102/http://www.migrationdrc.org/research/typesofmigration/global_migrant_origin_database.html |archivedate=2016-12-27 }} {{Kilde www |url=http://www.migrationdrc.org/research/typesofmigration/global_migrant_origin_database.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2016-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161227000102/http://www.migrationdrc.org/research/typesofmigration/global_migrant_origin_database.html |url-status=yes }}</ref> Vanskelighetene med å anslå presise tall henger sammen med at statusen til mange er uklar.<ref>{{cite web |url=http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |date=november 2009 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070518144406/http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |archivedate=2007-05-18 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-07-14 |arkivurl=https://archive.today/20080420083039/http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |arkivdato=2008-04-20 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2008-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080420083039/http://www.multiculturalcanada.ca/ecp/content/guatemalans.html |url-status=unfit }}</ref> Nedenfor finnes estimater for ulike land: {| class="wikitable" |- !Land !Antall |- |border = "1"| USA |align="right"|480 665<ref name="US_Census_2000"/> – 1 489 426<ref name="MigrationDC_2006" /> |- |border = "1"| [[Mexico]] |align="right"|23 529<ref name="MigrationDC_2006" /> – 190 000{{Trenger referanse|date=mars 2008}} |- |border = "1"| [[Belize]] |align="right"|14 693<ref name="MigrationDC_2006" /> |- |border = "1"| [[Canada]] |align="right"|14 256<ref name="MigrationDC_2006" /> – 34 665<ref>{{cite web|url=http://www.yorku.ca/cohesion/LARG/PDF/Guatemala-WWD-2002.pdf |title=Guatemala |format=PDF |date= |accessdate=2010-06-01}}</ref> |- |border = "1"| [[Tyskland]] |align="right"|5 989<ref name="MigrationDC_2006" /> |- |border = "1"| [[Honduras]] |align="right"|5 172<ref name="MigrationDC_2006" /> |- |border = "1"|[[El Salvador]] |align="right"|4 209<ref name="MigrationDC_2006" /> |- |border = "1"| [[Spania]] |align="right"|2 491<ref name="MigrationDC_2006" /> – 5 000<ref>{{cite web |url=http://www.embajadaguatemala.es/ |title=Embajada de Guatemala en España |publisher=Embajadaguatemala.es |date= |accessdate=2010-06-01 |archive-date=2019-04-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190425195418/https://embajadaguatemala.es/ |url-status=yes }}</ref> |} ==Historie== ===Førkolumbisk=== De første bosetninger i Guatemala går minst tilbake til {{Nowrap|12 000}} f.Kr. Det finnes noen bevis som tilsier at bosetninger kan ha eksistert så langt tilbake som {{nowrap|18 000 f.Kr.}}, blant annet rester av spydspisser.<ref>{{cite web |url=http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |title=Ancient Guatemala |publisher=Authentic Maya |author=Mary Esquivel de Villalobos |accessdate=2007-04-29 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070523103423/http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |archivedate=2007-05-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070523103423/http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |arkivdato=2007-05-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2007-05-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070523103423/http://www.authenticmaya.com/ancient_guatemala.htm |url-status=yes }}</ref> Det finnes arkeologiske bevis for at den første befolkningen var [[jegere og sankere]], men ved stillehavskysten finnes det også bevis for at dyrking av mais utviklet seg rundt 3500 f.Kr.<ref>{{cite web |url=http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |publisher=University of Florida |title=Pollen Evidence for Climatic Variability and Cultural Disturbance in the Maya Lowlands |author=Barbara Leyden |accessdate= |format=PDF |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090206082017/http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |archivedate=2009-02-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-04-29 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090206082017/http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |arkivdato=2009-02-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2009-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090206082017/http://ess.geology.ufl.edu/hodell/ICDP/Leyden.pdf |url-status=unfit }}</ref> Steder for mer permanente bosetninger har blitt datert tilbake til 6500 f.Kr. Arkeologer inndeler historien til den [[førkolumbisk]]e perioden i [[Mesoamerika]] i den før-klassiske perioden (2000 f.Kr. til 250 e.Kr.), den klassiske perioden (250 til 900 e.Kr.) og i den kalistiske fra 900 til 1500 e.Kr.<ref>{{cite web | url=http://weber.ucsd.edu/~dkjordan/arch/mexchron.html | title=Chronological Table of Mesoamerican Archaeology | publisher=Regents of the University of California : Division of Social Sciences | accessdate=2007-04-29}}</ref> Den før-klassiske perioden har tradisjonelt blitt ansett som en formativ periode, hvor befolkningen besto av bønder som bodde i små landsbyer. Denne oppfatningen har blitt utfordret av nyere oppdagelser av mer monumental arkitektur fra denne perioden, slik som et alter i La Blanca, San Marcos-regionen, fra ca. 1000 f.Kr., de seremonielle stedene ved Miraflores og El Naranjo fra 801 f.Kr. og Nakbé, Xulnal, El Tintal, Wakná og El Mirador. Det sistnevnte stedet, [[El Mirador]], anses for å ha vært en stor by, kanskje med 100 000 innbyggere. [[Pyramide]]ne [[El Tigre]] og Monos hadde hver et volum på mer enn 250 000 [[kubikkmeter]].<ref>Trigger, Bruce G. and Washburn, Wilcomb E. and Adams, Richard E. W. ''The Cambridge History of the Native Peoples of the Americas''. 2000, side 212.</ref> Mirador hadde også en høy grad av politisk organisering. Mirador nevnes som Kan-kongedømmet i gamle tekster. Det var 26 byer, alle forbundet ved veier, enkelte flere kilometer lange som kan observeres fra luften som klart forskjellige fra [[jungel]]en. [[File:Tikal mayan ruins 2009.jpg|thumb|left|[[Tikal]] Maya Ruins]] Den klassiske perioden samsvarer med [[mayasivilisasjonen]], og det finnes en rekke steder i Guatemala fra denne tiden. Det største finnes i [[Petén]]. Denne perioden karakteriseres av sterk byggeaktivitet, politisk uavhengige bystater og kontakt med andre mesoamerikanske sivilisasjoner. Denne perioden varte til rundt 900 e.Kr. da mayasivilisasjonen gikk under.<ref>Richardson Benedict Gill (2000).«''[http://books.google.com/books?id=DRt5RnlBTq0C&pg=PA384&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false The great Maya droughts: water, life, and death]''». University of New Mexico Press. s.384. ISBN 0826327745</ref> Mayaene forlot mange av sine byer i lavlandet og mange døde som en følge av tørke og matmangel.<ref>Dr. Richardson Gill, The Great Maya Droughts (2000), University of New Mexico Press.</ref> Vitenskapsmenn debatterer hvorfor sammenbruddet inntraff, men teorien om omfattende tørke har en støtte i en del fysiske bevis.<ref>Dr. Richardson Gill, The Great Maya Droughts (2000), University of New Mexico Press</ref> Tanken er at vedvarende tørke fikk en sivilisasjon som var avhengig av regelmessig regn, til å falle. Mayasivilisasjonen deler mange trekk med de andre mesoamerikanske sivilisasjonene, noe som i høy grad skyldes kontakt og kulturell diffusjon. Framskritt som skriftspråk, [[epigrafi]] og [[mayakalender]]en oppsto ikke hos mayaene, men de videreutviklet dem. ===Koloni-perioden=== [[File:Calle del Arco, Antigua Guatemala.jpg|thumb|Calle del Arco i byen [[Antigua Guatemala|Antigua]]]] Etter at Hernán Cortés hadde erobret Azteker-riket i 1521, sendte han ut en ekspedisjon sørover som oppdaget det folkerike høylandet i Guatemala. Denne kontakten ledet til en [[epidemi]] med store omkostninger for den innfødte befolkningen. Brødrene Gonzalo de Alvarado og Pedro de Alvarado fikk i oppdrag å erobre dette område. Alvarado-brødrene allierte seg med [[Kakchikel|Kaqchikel]]-folket for å kjempe mot [[k'iche']]-folket, deres tradisjonelle rivaler. Alvarado underla seg senere sine tidligere allierte.<ref>[http://www.lienzo.ufm.edu/cms/en/home Lienzo de Quauhquechollan] {{Wayback|url=http://www.lienzo.ufm.edu/cms/en/home |date=20090724103204 }} digital map exhibition on the History of the conquest of Guatemala.</ref> Etter erobringen ble flere familier av spansk herkomst ledende i Guatemala, med etternavn som de Arrivillaga, Arroyave, Alvarez de las Asturias, González de Batres, Coronado, Gálvez Corral, Mencos, Delgado de Nájera, de la Tovilla og Varón de Berrieza.<ref>Douglas R. White, The Marriage Core of the Elite Network of Colonial Guatemala (2002), [http://eclectic.ss.uci.edu/~drwhite/pub/core11Casasola.pdf] {{Wayback|url=http://eclectic.ss.uci.edu/~drwhite/pub/core11Casasola.pdf|date=20041210031143}} UC Irvine School of Social Sciences.</ref> I kolonitiden var Guatemala en del av [[Ny-Spania]] (Mexico). Ettersom regionen ikke var rik på edelmetaller, i motsetning til [[Mexico]] og [[Peru]], ble den ikke ansett som viktig. Dens hovedprodukter var sukker, kakao, farger og tresorter brukt til kunstprodukter. Landets hovedstad i denne perioden ble flyttet flere ganger. I 1524 ble Villa de Santiago de Guatemala hovedstad. Etter et angrep ble den flyttet til Ciudad Vieja i 1527. I 1541 ble [[Antigua Guatemala|Antigua]] hovedstad etter at et voldsomt vulkanutbrudd og påfølgende stormflod som utslettet Ciudad Vieja. Antigua er i dag et [[UNESCO]] [[verdensarvsted]]. Antigua ble ødelagt av jordskjelv i 1773–1774, og kongen av Spania flyttet så hovedstaden i 1776 til dagens Guatemala by. ===Guatemala i nyere tid=== [[File:Zunil guatemala panorama.JPG|thumb|[[Zunil]]]] Guatemala erklærte seg som selvstendig fra Spania den 15. september i [[1821]] som en del av keiserriket Mexico. To år senere abdiserte keiser Agustín I, og Guatemala brøt ut og ble en del av den [[Sentral-Amerikanske Føderasjon]] (''Federacion de Estados Centroamericanos''). Føderasjonen ble oppløst etter en borgerkrig fra 1838 til 1840. Guatemalas Rafael Carrera var sentral i denne kampen. Han slo også ned forsøk fra andre regioner på å erklære seg uavhengig. Guatemalas «Liberale Revolusjon» kom i 1871 under ledelse av [[Justo Rufino Barrios]], som søkte å modernisere landet, økte handelen og industriproduksjonen, og introduserte nye avlinger. Det var i denne perioden at [[kaffe]] ble en viktig avling for Guatemala. Fra 1898 til 1920 ble Guatemala styrt av diktatoren [[Manuel Estrada Cabrera]], som ble støttet av [[United Fruit Company]]. Det var under hans presidentskap at United Fruit Company fikk stor innflytelse i Guatemala.<ref>Frederick Douglass Opie, Black Labor Migration in Caribbean Guatemala, 1882–1923,(University of Florida Press, 2009), kap. 2–3.</ref> [[File:Antigua guatemala 2009.JPG|thumb|left|Utsikt over [[Antigua Guatemala]], 2009]] Den 4. juli 1944 ble diktator [[Jorge Ubico Castañeda]] tvunget til å gå av som følge av massive protester og [[generalstreik]]. Hans etterfølger general Juan Federico Ponce Vaides ble et par måneder senere avsatt i et statskupp ledet av andre militære. Ca. 100 personer ble drept i kuppet. Landet ble så ledet av en [[militærjunta]]. Militærjuntaen utskrev ut frie valg, som ble vunnet med et flertall på 85 % av læreren [[Juan José Arévalo Bermejo]], som hadde vært i eksil i Argentina i 14 år. Arévalo var den første demokratisk valgte president i Guatemala som ble sittende hele sin valgperiode. Under hele den kalde krigen støttet USA landets hær med penger, våpen og utdanning. [[File:Guatemala City (663).jpg|thumb|[[Guatemala by]]]] I 1954 ble Arévalos valgte etterfølger, Arbenz, felt gjennom et kupp som [[Central Intelligence Agency]] sto bak. Bakgrunnen var USAs redsel for sovjetisk innflytelse og landreformer.<ref>Nicholas Cullather, Secret History: The CIA’s Classified Account of its Operation in Guatemala, 1952–1954 (Stanford University Press, 1999) s. 24-7, based on the CIA archives</ref> Oberst Carlos Castillo Armas ble plassert som president i 1954 og var leder fram til han ble myrdet av sine vakter i 1957. Det eksisterer omfattende bevis mot [[United Fruit Company]] (som endret sitt navn i 1970 til ''Chiquita Brands International'') som den sentrale aktøren i kuppet; landreformene til Jacobo Arbenz ble oppfattet som en trussel mot selskapets interesser i Guatemala, og de brukte effektivt sine direkte forbindelser til Det hvite hus og CIA. [[File:panajachel calle santandar guat.JPG|thumb|left|Calle Santander i [[Panajachel]], 2009]] På tross av skiftende presidenter vedvarte konfliktene. En geriljabevegelse vokste fram sammen med bevæpnede grupper for andre interesser. En regulær borgerkrig utviklet seg. I 1979 forbød [[Jimmy Carter]] all støtte til hæren i Guatemala grunnet systematiske overgrep og brudd på menneskerettighetene. I perioden [[1974]]–[[1978|78]] var Guatemalas [[president]] den norskættede [[Kjell Laugerud]]. [[File:guatemala city aerial night b.JPG|thumb|[[Guatemala by]] om kvelden]] I 1980 okkuperte en gruppe [[K'iche']] den spanske ambassaden i protest mot en rekke massakre på landsbygda. Regjeringen svarte med å angripe bygningen og brente den ned.<ref>{{cite news |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,950248,00.html |title=Outright Murder |publisher=Time.com |date=1980-02-11 |accessdate=2010-06-01 |archivedate=2010-08-11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100811194151/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,950248,00.html |url-status=yes }}</ref> Makthaverne påsto at indianerne selv hadde tent på. Den spanske ambassadøren, som overlevde, bestred dette, og påsto at politiet med hensikt hadde drept nesten alle inne i bygningen for å skjule sine spor. Som en følge av dette brøt Spania sine diplomatiske bånd med Guatemala. Etter et regjeringsskifte i 1982 tok general [[Efraín Ríos Montt]] over som president. Tortur, forsvinninger og overgrep fortsatte. Landet utviklet seg til å bli en pariastat internasjonalt. Mer enn 45 000 personer rømte over grensen til [[Mexico]]. En geriljabevegelse støttet av [[Cuba]] og [[sandinistene]] i Nicaragua fikk økende støtte. Ríos Montt ble kastet av general Óscar Humberto Mejía Victores, som i 1986 utskrev demokratiske valg. Disse ble vunnet av [[Marco Vinicio Cerezo Arévalo]]. I 1992 ble [[Rigoberta Menchú]] tildelt [[Nobels fredspris]] for sine bestrebelser for å rette internasjonal oppmerksomhet mot behandlingen av den innfødte befolkningen. [[File:Chichicastenango market 2009.JPG|thumb|left|Markedet i [[Chichicastenango]], 2009]] Borgerkrigen tok slutt i 1996 med en fredsavtale framforhandlet av [[FN]] der Norge og Spania var involvert. Dette ledet til en demobilisering av geriljastyrkene. I løpet av borgerkrigen var mer enn 450 maya-landsbyer blitt ødelagt og over 1 million mennesker blitt flyktninger. Over 200 000 personer, hovedsakelig maya, var blitt drept.<ref>"[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/6216414.stm Gibson film angers Mayan groups]". BBC News. December 8, 2006.</ref> Sannhetskommisjonen som ble opprettet slår fast at Staten Guatemala deltok i folkemord mot bestemte etniske grupper under borgerkrigen.<ref name=RightsViolations /> I 1999 erklærte [[Bill Clinton]] at USA hadde handlet feil ved å støtte de militære styrkene som under borgerkrigen hadde deltatt i brutale drap på sivilbefolkningen.<ref name=Babington1999>{{cite news|accessdate=2006-12-26 |title=Clinton: Support for Guatemala Was Wrong |author=Babington, Charles |work=Washington Post |date=11. mars 1999|pages=Page A1}}</ref> FNs rapporter har avdekket at 93 % av bruddene på menneskerettighetene under borgerkrigen ble foretatt av hæren eller av paramilitære grupper.<ref name=RightsViolations>{{cite web|accessdate=2006-12-26 |url=http://shr.aaas.org/guatemala/ceh/report/english/conc2.html |title=Conclusions: Human rights violations, acts of violence and assignment of responsibility |work=Guatemala: Memory of Silence |publisher=Guatemalan Commission for Historical Clarification}}</ref> I etterkant av fredsavtalen har Guatemala gjennomført gjentatte demokratiske valg, så sent som i 2011. [[Otto Pérez Molina]], tidligere general og leder for etterretningen, ble i 2012 innsatt som landets president.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/01/15/nyheter/politikk/utenriks/guatemala/19801859/ Dagbladet.no: «Pensjonert general blir president i Guatemala»] 15. januar 2012</ref> Samme år ble den tidligere diktatoren, General Efraín Ríos Montt, dømt til 80 år i fengsel for folkemord utført under hans styre 1982–1983.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gen. Efraín Ríos Montt of Guatemala Guilty of Genocide|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2013/05/11/world/americas/gen-efrain-rios-montt-of-guatemala-guilty-of-genocide.html|besøksdato=2018-04-05|etternavn=Malkin|fornavn=Elisabeth|dato=2013-05-10|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Frihandelsavtaler er inngått med USA og de andre sentralamerikanske landene og med Mexico. == Politikk og administrasjon == === Administrativ inndeling === [[Fil:GuatemalaProvs.PNG|right|250px|thumb|''Guatemalas departementer'']] Guatemala er delt inn i 22 [[Guatemalas departementer|departementer]] (''departamentos'') som videre er delt inn i 331 kommuner (''municipios''). {| | <ol> <li>[[Alta Verapaz]] <li>[[Baja Verapaz]] <li>[[Chimaltenango (departement)|Chimaltenango]] <li>[[Chiquimula (departement)|Chiquimula]] <li>[[El Petén]] <li>[[El Progreso (departement)|El Progreso]] <li>[[El Quiché]] <li>[[Escuintla (departement)|Escuintla]] <li>[[Guatemala (departement)|Guatemala]] <li>[[Huehuetenango (departement)|Huehuetenango]] <li>[[Izabal (departement)|Izabal]] </ol> | <ol start=12> <li>[[Jalapa (departement)|Jalapa]] <li>[[Jutiapa (departement)|Jutiapa]] <li>[[Quetzaltenango (departement)|Quetzaltenango]] <li>[[Retalhuleu (departement)|Retalhuleu]] <li>[[Sacatepéquez]] <li>[[San Marcos (departement)|San Marcos]] <li>[[Santa Rosa (departement)|Santa Rosa]] <li>[[Sololá (departement)|Sololá]] <li>[[Suchitepequez (departement)|Suchitepequez]] <li>[[Totonicapán (departement)|Totonicapán]] <li>[[Zacapa (departement)|Zacapa]] </ol> |} ==Næringsliv== {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall ! Verdi ! % av BNP ! År, kilde |- | BNP (vekst) (Verdensbanken) | 4,2 % | | 2015, ''CIA World Factbook'' |- | Industriproduksjon | | | |- | Konsumpriser | | | |- | Renter 3 mnd | | | |- | Arbeidsløshet | 4,1 % | | 2011, ''CIA World Factbook'' |- | Handelsbalanse | -5,1 mrd US$ | | 2014, ''CIA World Factbook'' |- | Betalingsbalanse | -1,39 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Utviklingshjelp | 0,25 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | BNP per innbygger | 7,500 US$ | | 2013, ''CIA World Factbook'' |} == Oppføring på UNESCOs lister == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. * [[Antigua Guatemala]] * Arkeologisk park og ruiner i [[Quiriguá]] * [[Tikal]] '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2001 – Språk, dans og musikk til [[Garifuna]]-folket. (Sammen med Belize, Honduras og Nicaragua) * 2005 – Rabinal Achí-balletten (maskedans, teater og musikk) == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * [http://www.inguat.gob.gt/ Guatemalas offisielle turistinformasjonssider] * [http://www.larutamayaonline.com/ www.larutamayaonline.com] {{Wayback|url=http://www.larutamayaonline.com/ |date=20040721084146 }} * [https://web.archive.org/web/20040820175936/http://nrk.by.com/nyheter.asp?query=guatemala NRK om Guatemala] * [https://web.archive.org/web/20040703090906/http://www.guatemalapost.com/ Guatemala Post] * [http://www.literaturaguatemalteca.org/pinacoteca.htm Arte] {{Wayback|url=http://www.literaturaguatemalteca.org/pinacoteca.htm |date=20060610105155 }} * [http://www.literaturaguatemalteca.org Literatura] {{Wayback|url=http://www.literaturaguatemalteca.org/ |date=20060615065926 }} * [http://www.literaturaguatemalteca.org/popol.html Popol Vuh] {{Wayback|url=http://www.literaturaguatemalteca.org/popol.html |date=20060410224427 }} {{globalis|Guatemala}} {{Språk i Guatemala}} {{OAS}} {{Rio-gruppen}} {{WTO}} {{Nord-Amerika}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Guatemala| ]] [[Kategori:Mellom-Amerikas geografi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Guatemala
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:FN-sambandet
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/dm
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nord-Amerika
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:OAS
(
rediger
)
Mal:Rio-gruppen
(
rediger
)
Mal:Språk i Guatemala
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:WTO
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon