Redigerer Guangzhou

{{Infoboks geografi
| navn = Guangzhou
| lokalt navn = {{Nobold|广州市}} – {{nobold|''Guǎngzhōu Shì''}}
| kart = 
| karttekst = 
| land = Folkerepublikken Kina
| status = [[By på prefekturnivå]]
| provins = [[Guangdong]]
| areal = 7434
| befolkning = 12701948
| befolkningsår = 2010<ref>[http://citypopulation.de/php/china-admin.php?adm2id=4401 Guǎngzhōu Shì] ''Citypopulation.de''</ref>
| tidssone = [[UTC+8]]
| posisjonskart = Kina
| breddegrad = 23.1333
| lengdegrad = 113.2666
| koordinatregion = CN
}}
[[Fil:Location of Guangzhou within Guangdong (China).png|thumb|Guangzhou i Guangdong]]
[[Fil:Pearl River in Guangzhou.JPG|thumb|Perlefloden i Guangzhou]]
'''Guangzhou''' ([[tradisjonell kinesisk]]: 廣州市, [[forenklet kinesisk]]: 广州市, ''Guǎngzhōu Shì'', [[kantonesisk]]: ''Guong2zeo1''; også kjent som '''Kanton''') er en av de viktigste av [[Kina]]s storbyer. Den er hovedstad i provinsen [[Guangdong]] ved [[Folkerepublikken Kina|Kina]]s kyst mot [[Sørkinahavet]]. Provinsen omfatter egentlig også de særskilte administrative regionene [[Hongkong]] og [[Macao]]. Befolkningen innen bygrensene anslås til 6&nbsp;560&nbsp;500, mens hele storbyområdet har 12&nbsp;600&nbsp;000 innbyggere{{når}}. Et av byens eldste buddhisttempler er [[Tempelet til den skinnende barnlige pietet]].

Byen har tilnavnet Yangcheng («geitebyen»).

Den økonomiske vekst er kolossal i byen og i hele området på begge sider av [[Perlefloden]]s munning helt ned til [[Hongkong]] og [[Macao]].

Kinas største eksportmesser finner sted i Guangzhou, én om våren og én om høsten.

[[Norges generalkonsulat i Guangzhou]] dekker provinsene Guangdong, [[Fujian]], [[Hainan]] og [[Guangxi]].

== Historie ==
[[Fil:Du Halde, map of Guangzhou.jpg|thumb|Jesuitten [[Jean-Baptiste Du Halde|Du Halde]]s kart over byen, 1736.]]
[[Fil:Factories from land.jpg|thumb|Guangzhous [[de tretten faktorier|utenlandske faktorier]], tegnet av [[George Chinnery]].]]
[[Fil:Old China Street in Canton.jpg|thumb|Gate i Guangzhou (1856)]]
[[Fil:Second Opium War-guangzhou.jpg|thumb|Kamper i Guangzhou under [[annen opiumskrig]].]]
[[Fil:Guangzhou Harbor.jpg|thumb|Havnebilde fra 1895]]
[[Fil:Canton street scene, 1919.jpg|thumb|Gatebilde fra 1919]]
Bosetningen i området går tilbake til 800-tallet f.Kr., og den første kjente by i området var '''Panyu''' ([[Wade-Giles]]: ''Fan Yü'', 蕃禺, senere forenklet til 番禺; ''Poon Yu'' på [[kantonesisk]], grunnlagt år [[214 f.Kr.]]. Under [[Qin-dynastiet]] var Panyu hovedstad for prefekturet Nanhai (=Sydhavet). På [[Han-dynastiet]]s tid, fra [[206 f.Kr.]], var byen en stund hovedstad i kongedømmet [[Nanyue]], som også omfattet store deler av dagens [[Vietnam]].

Handynastiet annekterte Nanyu i [[111 f.Kr.]], og Panyu ble da regional hovedstad. I [[226]] e.Kr. ble Panyu hovedstad for prefekturet ''Guang'' (på kinesisk: Zhou = prefektur). Ordet ''Guangzhou'' var således navnet på prefekturet, ikke på byen. Men litt etter litt gikk folk flest over til å omtale også byen innenfor murene som ''Guangzhou''. De tettbygde områder rett utenfor murene fortsatte man imidlertid å kalle Panyu, og slik var språkbruken frem til slutten av [[Qing-dynastiet]]. I dag benyttes Panyu om området sør for bydistriktet Haizhu. 
   
Lenge ble Guangzhou kalt utgangspunktet for «havets silkevei». Byen hadde handelsforbindelser med hele det sørasiatiske område, også så langt vestover som til [[India]] og [[Den arabiske halvøy|Arabia]].

Arabiske og persiske pirater plyndret Guangzhou (som de kalte ''Sin-Kalan'') i [[758]]. Den arabiske historiker Abu Zayd Hasan av Siraf skriver at byen i [[878]] ble beleiret av den kinesiske opprørslederen [[Huang Chao]]s hærer, og et stort antall utenlandske handelsfolk bosatt der ble da drept.

Portugiserne var de første europeere som ankom sjøveien til Guangzhou i [[1514]], og de etablerte et monopol på utenrikshandelen fra denne havnen i [[1517]]. De ble senere utvist fra byen, som de kalte ''Cantão'', men ble i stedet tillatt å benytte seg av [[Macao]] som handelsbase i [[1557]]. De klarte å beholde et nært fullstendig handelsmonopol på utenrikshandelen i regionen helt til hollenderne dukket opp tidlig på [[1600-tallet]].

Det antas at romaniseringen «Kanton» kommer fra det portugisiske ''Cantão'', som igjen var en gjengivelse av provinsnavnet Guangdong. Da portugiserne kom, ble byen blant lokalbefolkningen for det meste omtalt bare som ''Shang Sheng'' (省城, = «provinshovedstaden»), så det var et europeisk påfunn å benytte provinsnavnet Guangdong/Kanton om selve byen innenfor bymurene.

Etter at Kina fikk kontroll over [[Taiwan]] i [[1683]], ble Qing-regjeringen mer åpen for internasjonal handel, og etter hvert ble den internasjonale skipsfart utviklet, med handelsskip fra hele verden.

Portugiserne i Macao, spanjolene i [[Manila]], armenerne, og muslimer fra [[India]], var allerede aktive i handelen i havnen lenge før [[1690-årene]], da franskmenn og engelskmenn gjorde sin entré og [[Kantonsystemet]] ble mer formelt etablert.

Andre lands handelsselskaper fulgte: ''Oostendes alminnelige Indiakompani'' i [[1717]], [[Det nederlandske Ostindiakompani]] i [[1726]].

Mellom [[1757]] og [[1842]] var Guangzhou den eneste handelshavnen der utlendinger kunne få kontraktfestet adgang til å etablere handelshus. Blant annet Sverige og Danmark-Norge etablerte slike hus.<ref>{{kilde www |url=http://www.berejst.dk/037/Danes.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-05-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080629134941/http://www.berejst.dk/037/Danes.htm |arkivdato=2008-06-29 }}</ref> Det første svenske handelsskipet, ''«Friedericus Rex Sueciae»'', foretok sin første reise i allerede i [[1732]].
Skip fra [[Trieste]] og [[Preussen]] fulgte, [[USA|amerikanerne]] kom i [[1784]], og de første skipene fra [[Australia]] i [[1788]].

Guangzhou var blitt en av verdens viktigere handelshavner, organisert rundt [[de tretten faktorier]], og denne situasjonen vedvarte til [[Opiumskrigen]] og åpningen av andre kinesiske havner i [[1842]].

I 1918 ble det opprettet et byråd, og navnet «Guangzhou» ble nå byens offisielle navn. Panyu ble navnet på et fylke sør for byen.

Japanske styrker bombet Guangzhou heftig og okkuperte den fra [[12. oktober]] [[1938]] til [[16. september]] [[1945]].

Etter at kommunistene inntok hovedstaden [[Nanjing]] i april [[1949]] ble Guangzhou i en periode sete for [[Kuomintang]]regjeringen under fungerende president [[Li Zongren]]. Kommunistiske styrker rykket inn den [[14. oktober]] 1949, Da sprengte nasjonalistene istykker Haizhu-broen, viktigste bro over Perlefloden mot sør. Den fungerende president dro til [[New York City|New York]], mens [[Chiang Kai-shek]] etablerte en ny Kuomintang-regjering i [[Chongqing]].

Den nye kommunistiske regjering innførte byfornyelsestiltak og andre reformer som forbedre manges liv. Det ble blant annet bygget husvære på land for mange fattige som holdt til i båter på elven. Etter at [[Deng Xiaoping]] kom til makt sent i [[1970-årene]] har byens økonomi skutt fart.

== Administrative enheter ==
Den subprovinsielle by Guangzhou har jurisdiksjon over 10 [[Distrikt (Kina)|distrikter]] (区 ''qū'') og 2 [[By på fylkesnivå|byfylker]] (市 ''shì'').

{| class="wikitable"  style="font-size:90%;" align=center
!colspan="7" align="center" | Kart
|-
|colspan="7" align="center" | [[Fil:Guangzhou_mcp.png|250px]]
|-
! #
! Navn
! [[Hanzi]]
! [[Hanyu Pinyin]]
! Befolkning<br />(2008 est.)
! Areal (km²)
! Tetthet<br />(/km²)
|----------
|colspan="7" align="center" bgcolor="#D3D3D3"|'''Distrikter i bykjernen'''
|----------
|1
|[[Yuexiu]]
|越秀区
|Yuèxiù Qū
|1 163 000
|33
|35 242
|----------
|2
|[[Liwan]]
|荔湾区
|Lìwān Qū
|734 000
|62
|11 839
|----------
|3
|[[Haizhu]]
|海珠区
|Hǎizhū Qū
|923 000
|90
|10 256
|----------
|4
|[[Tianhe]]
|天河区
|Tiānhé Qū
|1 149 000
|141
|8 149
|----------
|colspan="7" align="center" bgcolor="#D3D3D3"|'''Distrikter i forstedene'''
|----------
|5
|[[Baiyun (Guangzhou)|Baiyun]]
|白云区
|Báiyún Qū
|1 637 000
|825
|1 984
|----------
|6
|[[Huangpu (Guangzhou)|Huangpu]]
|黄埔区
|Huángpù Qū
|197 000
|122
|1 615
|----------
|7
|[[Panyu]]
|番禺区
|Pānyú Qū
|1 495 000
|961
|1 556
|----------
|8
|[[Huadu]]
|花都区
|Huādū Qū
|729 000
|662
|1 101
|----------
|9
|[[Nansha]]
|南沙区
|Nánshā Qū
|149 000
|544
|274
|----------
|10
|[[Luogang]]
|萝岗区
|Luógāng Qū
|172 000
|389
|442
|----------
|colspan="7" align="center" bgcolor="#D3D3D3"|'''Byfylker'''
|----------
|11
|[[Zengcheng]]
|增城市
|Zēngchéng Shì
|827 000
|1 741
|475
|----------
|12
|[[Conghua]]
|从化市
|Cónghuà Shì
|557 000
|1 975
|262
|}

== Geografi og klima ==
[[Fil:Klimadiagramm-deutsch-Guangzhou-VR China.png|thumb|Klimadiagram for Guangzhou]]
Guangzhou ligger i [[Perleflodens delta]]. Betinget av sin geografiske beliggenhet her sker det der et [[subtropisk klima|subtropisk]] fuktig [[monsun]]klima med en gjennomsnitts[[temperatur]] på årsbasis på 22 [[°C]]. Det meste av [[nedbør]]en (årsgjennomsnitt: 1.982&nbsp;mm) faller i regntiden fra april til august.

== Økonomi ==
[[Fil:Dongfenglu.jpg|thumb|Gaten Dongfeng Lu]]
Mellom 1949 og 1979 var Guangzhou klart Kinas ledende by hva gjaldt den økonomiske utenrikshandel. Her gjennomføres hvert år i april og oktober ''Chinese Export Commodities Fair'' (også kjent som ''Canton Fair''). Frem til 1979 hadde ikke ''Canton Fair'' noen nevneverdig kinesisk konkurrent.

Fra [[1980-årene]] og fremover har mange utenlandske bedrifter investert i Guangzhou. I 2002 var byen den tredje viktigste by i [[Fastlands-Kina]] i økonomisk forstand, etter [[Shanghai]] og [[Beijing]]. Sammenlignet med andre økonomiske kraftsentra i [[Perleflodens delta]] er det Guangzhous økonomi som er den ikke bare største, men også mest allsidige.

[[Fil:Factory near Guangzhou.jpg|thumb|Fabrikk i Guangzhou]]
I 2002 var de viktigste industrigrenene i byen transportutrustning (5,09 milliarder US$), kermi (4,21 mia. US$), elektronisk utstyr og telekommuniksjonsutstyr (3,67 mia. US$) og elektrisk utstyr og maskiner (2,72 mia. US$). Innen lettindustrien er tekstilindustri, lærprodukter og plastikkprodukter vel utviklet. Andre viktige industrier er skipsbygging, matvareindustri, sukkerraffinering, jern- og stålprodukter og kautsjukprodukter.

Guangzhou er også ledende innen software, logistikk og distribusjon. Andre førende servicenæringer omfatter transport, lagring, post- og telekommunikasjon, handel, banker, forsikting og immobilia. Guangzhou er en viktig messeby. Det nye messeområdet ''Pazhou International Convention and Exhibition Centre'' har et areal på 10,5 kvadratkilometer.

I 2002 hadde mer enn 8700 multinasjonale selskaper etablert seg i Guangzhou. Vikrige investorer er de [[japan]]ske bilprodusentene [[Honda]], [[Nissan]] og [[Isuzu]], og siden 2004 også [[Toyota]].

== Det kantonesiske kjøkken ==
[[Fil:Park in Guangzhou.jpg|thumb|Park i Guangzhou]]
I [[Kina]] heter det: ''«Kantoneserne spiser alt som svømmer, flyver eller har fire ben, unntatt undervannsbåter, flyvemaskiner og bord»''. Kanton har et meget allsidig [[kjøkken]] med en rekke svært velsmakende retter, såvel som retter som en europeer vil trenge noe tid til å venne seg til.

== Samferdsel ==
=== Jernbane ===
[[Fil:Guangzhou-Main-Train-Station-0616.jpg|thumb|Guangzhous hovedbanegård]]
[[Beijing-Hongkong høyhastighetsjernbane]] har stoppested her.

[[Jingguangbanen]], som er den konvensjonelle toglinjen mellom [[Beijing]] i nord og Guangzhou i sør, har sørlig endepunkt her. Denne sterkt trafikkerte jernbanelinjen er, fra nord til sør, også innom blant annet [[Shijiazhuang]], [[Handan]], [[Zhengzhou]], [[Wuhan]], [[Changsha]] og [[Shaoguan]].

=== Vei ===
[[Kinas riksvei 105]] løper gjennom byen. Denne viktige trafikkåren begynner i [[Beijing]], løper sørover og ender ved kysten i [[Zhuhai]]. Den går innom større byer som [[Tianjin]], [[Dezhou]], [[Jining (Shandong)|Jining]], [[Shangqiu]], [[Jiujiang]] og [[Nanchang]].

[[Kinas riksvei 106]] har sitt sluttpunkt i Guangzhou. Den løper fra [[Beijing]] og er innom blant annet [[Hengshui]], [[Kaifeng]], [[Ezhou]] og [[Shaoguan]] på sin vei ned til Guangzhou.

[[Kinas riksvei 107]] fører gjennom byen. Den løper fra [[Beijing]] til [[Shenzhen]] (rett ved [[Hongkong]], og er på sin vei innom provinshovedstedene [[Shijiazhuang]], [[Zhengzhou]], [[Wuhan]], [[Changsha]] og Guangzhou.

[[Kinas riksvei 321]] begynner i byen. Den fører via blant annet [[Wenzhou]] og [[Guilin]] til [[Chengdu]], hovedstaden i provinsen [[Sichuan]].

[[Kinas riksvei 324]] fører gjennom området. Den går fra [[Fuzhou]] i provinsen [[Fujian]] og gjennom [[Guangdong]], [[Guangxi]], [[Guizhou]], og ender i [[Kunming]] i [[Yunnan]].

[[Kinas riksvei 325]] begynner i Guangzhou og fører til [[Nanning]] til den autonome region [[Guangxi]].

== Moderne bygninger ==
[[Fil:Stade Olympique Guangdong.JPG|thumb|[[Guangdong olympiske stadion]]]]
* [[Guangdong olympiske stadion]]
* [[CITIC Plaza]] 
* [[Guangzhou Tower]]
* [[Guangzhou TV Tower]] 
* [[Pearl River Tower]] 
* [[Guangzhou Twin Towers West Tower|West Tower / Guangzhou International Finance Centre]]

== Personer født i Guangzhou ==
* 1952 – [[Alexander Chen]], kunstner

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Asialekene}}

[[Kategori:Kinas hovedsteder gjennom historien]]
[[Kategori:Guangzhou| ]]