Redigerer Guðríður Símonardóttir

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Heimaklettur 2006.jpg|thumb|Fra [[Heimaey]], den største øya i [[Vestmannaeyjar]].{{byline|Hansueli Krapf}}]]
'''Guðríður Símonardóttir''' (født [[1598]], død [[18. desember]] [[1682]]<ref>[http://vefir.mh.is/palmagn/vefur303/gudridur.html ''Guðríður Símonardóttir 1598-1682'', vefir.mh.is] {{Wayback|url=http://vefir.mh.is/palmagn/vefur303/gudridur.html |date=20160311115927 }}</ref>) var en husmor fra [[Vestmannaeyjar]] på [[Island]], som var blant de 242 personer som i 1627 ble tatt som [[slave]]r i det senere benevnte «tyrkerranet».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nat.is/saurbaer/|tittel=Saurbaer Church|besøksdato=2021-01-30|forfattere=|dato=2017-02-19|språk=en-US|verk=NAT|forlag=Nordic Adventure Travel|sitat=His wife, Gudridur Simonardottir, was among the 242 people, who were abducted from the Westman Islands in 1627 by Algerian buccaneers and sold on the slave market in Algeria. She was among the very few, who were bought back by the Danish king and brought back to Iceland. She was not so religious as her husband, whose name is well preserved by his work and some topographic names at Saurbaer.}}</ref> I virkeligheten ble ''tyrkjaránið'' foretatt av [[Algerie|algirske]] [[pirat]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Hallgrimur-Petursson|tittel=Hallgrímur Pétursson {{!}} Icelandic poet|besøksdato=2021-01-30|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.heimaslod.is/index.php/Turkish_invasion_walk|tittel=Turkish invasion walk|besøksdato=2021-01-30|forfattere=|dato=|verk=www.heimaslod.is|forlag=Heimaslóð|sitat=The pirates came sailing from Algiers, the capital of Algeria in Africa. During this time, Algeria belonged to the kingdom of the Turkish sultan and therefore people refer to it as the Turkish invasion.}}</ref>

Guðríður var gift med Eyjólfur Sólmundarson (død 1636) og mor til et barn. I [[Alger]] ble hun solgt som [[slave]] og [[konkubine]]. Hun var blant de få som 10 år senere ble kjøpt fri av [[Christian IV av Danmark og Norge|kong Christian IV]]. Sammen med andre tidligere slaver ble hun etter frigivelsen først sendt til Danmark, for å bli gjenopplært i [[kristen tro]] og [[morsmål]]et sitt. Her møtte hun teologistudenten [[Hallgrímur Pétursson]] (1614–74), og forelsket seg i ham.<ref>[https://archive.today/20120710044721/http://leikskald.is/gamla/leikrit/enska/jajtyrkj.html ''TYRKJA-GUDDA, A play by Jakob Jónsson frá Hrauni'', leikskald.is]</ref>

== Tilbake til Island ==
Hallgrimur Pétursson ble med de løskjøpte fangene tilbake til Island, der Guðríður fikk vite at hennes mann var død, og de to giftet seg straks. Det vanket både [[fordom]]mer og [[ukvemsord]]; det uvanlige forholdet deres vakte oppsikt – også fordi Guðríður var 16 år eldre enn Hallgrimur. Siden Guðríður viste seg å være enke og ikke gift kone da hun ble gravid, ble paret dømt for [[leiermål]] og ikke [[hor]] da deres sønn Eyjólfur ble født i [[1637]]. Like fullt måtte det betales [[bot]], og den hadde ikke paret råd til. Dermed ble Hallgrimur idømt offentlig pisking som [[straff]], men en venn av ham fikk samlet inn penger til boten i stedet. [[Tormod Torfæus]]' far, [[sysselmann]]en Torfi Erlendsson ([[1598]]–[[1665]]), ergret seg over dette og reiste sak mot Péturssons venn. Hallgrimur livnærte seg og familien som fisker og arbeider frem til han fikk prestekallet i Hvalsnes, og Torfi kalte ham «en [[trell]]aktig slubbert». Hallgrimur [[hevn]]et seg med en [[nidvise]] om Torfi. Dette satte Torfis sønn Tormod Torfæus i en vanskelig posisjon; som Hallgrimurs venn (ett år eldre enn hans sønn Eyjólfur) lærte han mye av Hallgrimur, som blant annet var levende interessert i historie.<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 25), forlaget Vigmostad Bjørke, ISBN 978-82-419-1827-8</ref>

I folks øyne var Guðríður både en [[hedning]] og en [[skjøge]] etter oppholdet blant [[muslim]]er, og hun fikk derfor [[tilnavn]]et ''Tyrkja-Gudda''. Paret bosatte seg først på Bolafótur i Ytri-Njarðvík. Etter flere år fikk Pétursson omsider et prestekall ved Hvalsnes kirke, og senere ved Saurbær ved Hvalfjarðarströnd. Der ble paret bedre mottatt, og Hallgrímur skrev sine berømte pasjons[[hymne]]r i Hvalfjarðarströnd.<ref>{{Kilde www|url=https://timarit.is/page/5240720?iabr=on#page/n39/mode/2up/search/Hallgrimur%20Petursson|tittel=Árdís - 18. tölublað (01.01.1950) : Hallgrimur Petursson|besøksdato=2021-01-30|forfattere=Lilia Eylands|dato=1950|verk=timarit.is|forlag=Tímarit|sitat=}}</ref>

Sammen fikk de barna Guðmundur og Steinunn, som begge døde som barn, samt Eyjólfur som nådde voksen alder. Steinunn Hallgrímsdóttir døde i [[1649]], tre et halvt år gammel, og den sønderknuste faren bar inn en stein på 110 kilo og risset inn datterens navn.<ref>Bergsveinn Birgisson: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 51)</ref> Denne [[minnestein]]en ble gjenfunnet i [[1964]] og står nå inne i Hvalsnes kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitreykjanes.is/en/inspiration/towns/town/index/place/the-church-at-hvalsnes|tittel=The Church at Hvalsnes|besøksdato=2021-01-30|fornavn=Visit Reykjanes|etternavn=Iceland|språk=en|verk=Visit Reykjanes Iceland|arkiv-dato=2021-02-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210203091439/https://www.visitreykjanes.is/en/inspiration/towns/town/index/place/the-church-at-hvalsnes|url-status=død}}</ref>

Hallgrimur Pétursson døde den 27. oktober 1674 av [[spedalskhet]], mens Guðríður overlevde ham med åtte år.

== Referanser ==
<references />

{{Portal|Island}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islendinger]]
[[Kategori:slaver]]