Redigerer Gruvedrift i Longyearbyen

[[Fil:SVF00857 coal adventbay 1905to1920 unknown.jpg|thumb|Kullhavna på Hotellneset i drift på ukjent dato mellom 1905 og 1920. {{byline|Svalbard museums fotosamling}}]]

'''Gruvevirksomheten i Longyearbyen''' drives av [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]. I dag er det kun virksomhet i [[Gruve 7]], som ligger omtrent en mil øst for byen under [[Gruve 7-fjellet]] mellom [[Bolterdalen]] og [[Foxdalen]]. Her produseres årlig ca. 80 000 tonn kull. Den siste gruva som ble drevet for hand, [[Gruve 3]], ble stengt i [[1996]].

Gruve 7 er fullstendig mekanisert. Kullet brytes maskinelt og blir transportert med lastebil til byen. Om lag en tredel av årsproduksjonen leveres til energiverket i Longyearbyen, som er Norges eneste kullkraftverk. Den øvrige produksjonen eksporteres til Europa. Kullet fra Gruve 7 har egenskaper som gjør det egnet som tilsetning i ulike metallurgiske prosesser.

Tidligere ble kullet fra gruvene rundt Longyearbyen fraktet med tauebane, og det var et kryss ved [[Taubanesentralen]] hvor de ulike banene ble samlet før de gikk videre ned til havnen på [[Hotellneset]].


{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 align=center 
|<timeline>
ImageSize  = width:auto height:250 barincrement:50
PlotArea   = left:50 bottom:15 top:10 right:20
AlignBars  = justify
DateFormat = yyyy
Period     = from:0 till:8000
TimeAxis   = orientation:vertical
ScaleMajor = unit:year increment:1000 start:0

PlotData=
  color:red width:25
  bar:Gruve1 from:start till:124
  bar:Gruve1B from:start till:1034
  bar:Gruve2 from:start till:7905
  bar:Gruve3 from:start till:4066
  bar:Gruve4 from:start till:85
  bar:Gruve5 from:start till:3493
  bar:Gruve6 from:start till:2367
  bar:Gruve7 from:start till:3311
  bar:Gruve7 from:start till:3311
  bar:Gruve7 from:start till:3311

</timeline>
|-
| align="center" | Kullproduksjon i Longyearbyens gruver fra 1917 til 2001. Tall i tusen tonn.<ref name="Gruveproduksjon"/>
|}

== Gruve 1 ==
[[Fil:Longyearbyen cemetery.JPG|thumb|Kirkegården i Longyearbyen hvor de 26 ofrene fra kullstøveksplosjonen i Gruve 1 3. januar 1920 ligger begravd, sammen med de sju gruvearbeidere som døde av [[spanskesyken]] i 1918.]] 
[[Gruve 1]], også omtalt som Amerikanergruva, var den første gruva i Longyearbyen og åpnet i 1906 og ble stengt i 1958. Gruva ligger ytterst i [[Longyeardalen]]s nordre side. Natt til 3. januar 1920 tok en kullstøveksplosjon livet av 26 gruvearbeidere.<ref name="snskgruve1">{{Kilde www
 |url=http://www.snsk.no/internet/ 
 |tittel=Gruve 1 
 |besøksdato=4. desember 2007 
 |utgiver=Store Norske Spitsbergen Kulkompani 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071211164313/http://www.snsk.no/internet/ 
 |arkivdato=2007-12-11 
}}  </ref> og gruva ble stengt, selv om styret mente det var økonomisk forsvarlig å gjenåpne den. Det ble imidlertid funnet mer økonomisk riktig å konsentrere arbeidet om Gruve 2 hvor kullgangen var mektigere og kvaliteten fullt på høyde med kullet i Gruve 1. 

I Gruve 2 ble de geologiske forhold stadig vanskelige og driften ble innstilt i 1938. Selskapet måtte gjøre noe for å øke å øke gruveproduksjonen og besluttet å gjenoppta driften av Gruve 1. Innslagspunktet ble flyttet lenger inn i dalen og produksjonen, i det som ble omtalt som Gruve 1B, kom i gang i midten av oktober 1939. Samtidig ble den nye gruvebyen [[Sverdrupbyen]] anlagt like ved innslagspunktet.<ref name="snskgruve1"/>

Gruve 1B ble utsatt for en gruvebrann 29. oktober 1948 og i midten av desember kunne produksjonen gjenopptas i gruva.

Driften i Gruve 1B ble etter hvert preget av stadig vanskeligere geologiske forhold og fra 1950 og frem til 1958 ble det bare drevet oppfaringsarbeid.<ref name="Hvordan Longyearbyen ble til side 6">{{Kilde bok
| forfatter= Per Kyrre Reymert
| redaktør= 
| utgivelsesår= 2006
| artikkel= Hvordan Longyearbyen ble til
| tittel= Gruvebyen gjennom hundre år
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= Longyearbyen / Tromsø
| forlag= Longyearbyen lokalstyre
| side=6
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=
}}</ref> I 1958 ble gruva nedlagt av hensyn til behovet for mer rasjonell drift på bakgrunn av fallende kullpriser. Indre deler av Gruve 1B ble deretter benyttet som drikkevannsreserve for Longyearbyen frem til andre halvdel av 1960-tallet.<ref name="snskgruve1"/>

== Gruve 2 ==
[[Fil:Longyearbyen-mine(js) 14.jpg|thumb|Daganlegget til det nye innslagspunktet til Gruve 2. {{byline|Jerzy Strzelecki}}]]
[[Fil:Mine Longyearbyen.JPG|thumb|Daganlegget til det nye innslagspunktet til Gruve 2 sett fra Nybyen.]]
Arctic Coal Company hadde begynt oppfaringen av [[Gruve 2]] i 1913, som ligger på den andre siden av Longyeardalen i forhold til Gruve 1. Oppfaringsarbeidene ble videreført av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1918 og etter den store gruveulykken i Gruve 1 ble arbeidet med etableringen av Gruve 2 fremskyndet. Selve produksjonen tok til i 1921.<ref name="snskgruve2">{{Kilde www
 |url=http://www.snsk.no/internet/ 
 |tittel=Gruve 2 
 |besøksdato=4. desember 2007 
 |utgiver=Store Norske Spitsbergen Kulkompani 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071211164313/http://www.snsk.no/internet/ 
 |arkivdato=2007-12-11 
}}  </ref>

Gruve 2 hadde i flere år en høy produksjon, men på 1930-tallet ble transportveiene lange og kullgangene så lave at det var på grensen av hva det var mulig å drive på. I 1937 ble produksjonen i det første innslagspunktet stanset og et nytt innslagspunkt ble anlagt rett overfor Nybyen, som ligger lengre inn i Longyeardalen.

Under [[andre verdenskrig]] ble Gruve 2 skutt i brann av det tyske slagskipet [[«Scharnhorst» (1936)|«Scharnhorst»]] som en del av [[Operasjon Sizilien]] i 1943. Gruva brant frem til 1962.<ref name="snskgruve2"/>

Etter krigens slutt begynte arbeidet med å gjenoppta driften i Gruve 2, og i 1947 var produksjonen i gang. I januar 1952 ble gruva rammet av en gasseksplosjon, hvor seks mann omkom. Det var produksjonsstans i Gruve 2 i perioden 1960 – 1964 da Gruve 5 ble åpnet og det samtidig var fall i kullprisene. Deretter ble kullproduksjonen gjenopptatt frem til gruva ble utdrevet vinteren 1967/68.

== Gruve 3 ==
[[Gruve 3]] ligger i fjellsiden over [[Svalbard lufthavn, Longyear|Svalbard lufthavn]]. Arbeidet med kartlegging av kullforekomstene ble påstartet i 1928, mens oppfaringen startet i 1969. Produksjonen startet opp våren 1971 og i driftsåret 1976-77 stod gruve 3 for halvparten av Store Norske Spitsbergen Kulkompanis kullproduksjon. I 1984 begynte det å brenne i Gruve 3's daganlegg og en mann mistet livet. 

November 1996 var gruva utdrevet og driften ble innstilt. 

Gruve 3 er en av to gruver i Longyearbyen hvor det arrangereres guidede turer.

== Gruve 4 ==
[[Gruve 4]] ligger innerst i Longyeardalen under [[Longyearbreen]]. Oppfaringen startet i 1954 og varte frem til midten på 1960-tallet. Kullet som ble tatt ut gjennom [[stoll]]systemet i Gruve 2.

Effektiviteten i Gruve 4 var lav i hele produksjonsperioden og ble innstilt våren 1970, etter kun to års drift.

== Gruve 5 ==
[[Gruve 5 (Longyearbyen)|Gruve 5]] (også kalt ''Olav V's gruve'') var den første gruven i Longyearbyen som ikke var anlagt i Longyeardalen. Gruve 5 ble anlagt i [[Endalen]], ca. 10 km øst for Longyearbyen.

De forberedende arbeidene med åpningen av gruven tok til med veibygging og fremføring av kraftlinje og telefon. Veien fra kaia til gruveåpningen var ferdig og ble tatt i bruk fra høsten 1957. Samme år startet oppfaringen. Taubanen frem til gruven ble ferdig sommeren 1958, og det tyngre gruvemateriellet var på plass tidlig på vinteren samme år. 

Kullproduksjonen startet høsten 1959 og varte frem til mai 1972, da gruven var utdrevet.

== Gruve 6 ==
[[Gruve 6]] ligger i Adventdalen mellom [[Todalen (Spitsbergen)|Todalen]] og [[Bolterdalen]]. Oppfaringen av gruven startet i 1967 og produksjonen startet i 1969.

I 1981 ble produksjonen innstilt, uten at alt kull var tatt ut. Den resterende kullmengden er anslått til å utgjøre ca. 380&nbsp;000 tonn. Kullet ligger i et område med lave mektigheter innerst i gruven.

== Gruve 7 ==
[[Gruve 7]] ligger innerst i Adventdalen mellom Bolterdalen og [[Foxdalen]] og er den eneste gruven i Longyearbyen som fortsatt er i drift. 

Undersøkelser og oppfaring gikk over flere år og produksjonen startet opp i [[1976]]. Produksjonen ble stanset høsten [[1978]] og ble gjenopptatt høsten [[1981]] etter utbedring av gruvens belte- og transportstoll.

Gruve 7 har en årsproduksjon på 85&nbsp;000 tonn, hvorav 25&nbsp;000 tonn brukes i kullkraftverket i Longyearbyen, og 60&nbsp;000 tonn skipes ut via Hotellneset til [[Tyskland]].

== Kullproduksjon ==

Oversikt over kullproduksjonen i Longyearbyens gruver fra oppstarten av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1916. Alle tall i tonn og produksjonen i Sveagruvene er ikke inkludert:<ref name="Gruveproduksjon">[https://archive.today/20010521192849/http://www.snsk.no/internet/no/historie/levetid.htm Store Norske Spitsbergen Kulkompani: Levetid og produksjon] (arkivert versjon av [http://www.snsk.no/internet/no/historie/levetid.htm original)] Besøkt 17. mai 2014</ref>

{| class="wikitable"
|- 
! År !!  Gruve 1   !!  Gruve 1B  !!  Gruve 2  !!  Gruve 3  !!  Gruve 4  !!  Gruve 5  !!  Gruve 6  !!  Gruve 7  !!  Sum 
|- 
|| 1917 ||  33 276  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  33 276 
|- 
|| 1918 ||  19 698  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  19 698 
|- 
|| 1919 ||  50 327  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  50 327 
|- 
|| 1920 ||  20 711  ||  ||  5 000  ||  ||  ||  ||  ||  ||  25 711 
|- 
|| 1921 ||  ||  ||  12 559  ||  ||  ||  ||  ||  ||  12 559 
|- 
|| 1922 ||  ||  ||  84 126  ||  ||  ||  ||  ||  ||  84 126 
|- 
|| 1923 ||  ||  ||  113 620  ||  ||  ||  ||  ||  ||  113 620 
|- 
|| 1924 ||  ||  ||  152 503  ||  ||  ||  ||  ||  ||  152 503 
|- 
|| 1925 ||  ||  ||  162 001  ||  ||  ||  ||  ||  ||  162 001 
|- 
|| 1926 ||  ||  ||  153 522  ||  ||  ||  ||  ||  ||  153 522 
|- 
|| 1927 ||  ||  ||  207 743  ||  ||  ||  ||  ||  ||  207 743 
|- 
|| 1928 ||  ||  ||  207 406  ||  ||  ||  ||  ||  ||  207 406 
|- 
|| 1929 ||  ||  ||  189 411  ||  ||  ||  ||  ||  ||  189 411 
|- 
|| 1930 ||  ||  ||  189 864  ||  ||  ||  ||  ||  ||  189 864 
|- 
|| 1931 ||  ||  ||  204 833  ||  ||  ||  ||  ||  ||  204 833 
|- 
|| 1932 ||  ||  ||  241 833  ||  ||  ||  ||  ||  ||  241 833 
|- 
|| 1933 ||  ||  ||  275 403  ||  ||  ||  ||  ||  ||  275 403 
|- 
|| 1934 ||  ||  ||  291 856  ||  ||  ||  ||  ||  ||  291 856 
|- 
|| 1935 ||  ||  ||  319 948  ||  ||  ||  ||  ||  ||  319 948 
|- 
|| 1936 ||  ||  ||  302 768  ||  ||  ||  ||  ||  ||  302 768 
|- 
|| 1937 ||  ||  ||  292 290  ||  ||  ||  ||  ||  ||  292 290 
|- 
|| 1938 ||  ||  ||  299 394  ||  ||  ||  ||  ||  ||  299 394 
|- 
|| 1939 ||  ||  ||  288 508  ||  ||  ||  ||  ||  ||  288 508 
|- 
|| 1940 ||  ||  ||  291 273  ||  ||  ||  ||  ||  ||  291 273 
|- 
|| 1941 ||  ||  ||  247 063  ||  ||  ||  ||  ||  ||  247 063 
|- 
|| 1942 ||  ||      ||  26 342  ||  ||  ||  ||  ||  ||  26 342 
|- 
|| 1943 ||  ||      ||      ||  ||  ||  ||  ||  ||     
|- 
|| 1944 ||  ||      ||      ||  ||  ||  ||  ||  ||     
|- 
|| 1945 ||  ||      ||      ||  ||  ||  ||  ||  ||     
|- 
|| 1946 ||  ||  18 908  ||      ||  ||  ||  ||  ||  ||  18 908 
|- 
|| 1947 ||  ||  151 173  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  151 173 
|- 
|| 1948 ||  ||  279 362  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  279 362 
|- 
|| 1949 ||  ||  308 145  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  308 145 
|- 
|| 1950 ||  ||  277 319  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  277 319 
|- 
|| 1951 ||  ||  ||  309 423  ||  ||  ||  ||  ||  ||  309 423 
|- 
|| 1952 ||  ||  ||  410 158  ||  ||  ||  ||  ||  ||  410 158 
|- 
|| 1953 ||  ||  ||  394 178  ||  ||  ||  ||  ||  ||  394 178 
|- 
|| 1954 ||  ||  ||  373 441  ||  ||  ||  ||  ||  ||  373 441 
|- 
|| 1955 ||  ||  ||  283 926  ||  ||  ||  ||  ||  ||  283 926 
|- 
|| 1956 ||  ||  ||  350 000  ||  ||  ||  ||  ||  ||  350 000 
|- 
|| 1957 ||  ||  ||  360 000  ||  ||  ||  ||  ||  ||  360 000 
|- 
|| 1958 ||  ||  ||  354 000  ||  ||  ||  ||  ||  ||  354 000 
|- 
|| 1959 ||  ||  ||  158 000  ||  ||  ||  ||  ||  ||  158 000 
|- 
|| 1960 ||  ||  ||  306 000  ||  ||  ||  ||  ||  ||  306 000 
|- 
|| 1961 ||  ||  ||  ||  ||  ||  308 000  ||  ||  ||  308 000 
|- 
|| 1962 ||  ||  ||  ||  ||  ||  242 000  ||  ||  ||  242 000 
|- 
|| 1963 ||  ||  ||  ||  ||  ||  379 000  ||  ||  ||  379 000 
|- 
|| 1964 ||  ||  ||  ||  ||  ||  388 000  ||  ||  ||  388 000 
|- 
|| 1965 ||  ||  ||  ||  ||  ||  435 409  ||  ||  ||  435 409 
|- 
|| 1966 ||  ||  ||  ||  ||  ||  436 303  ||  ||  ||  436 303 
|- 
|| 1967 ||  ||  ||  ||  ||  ||  362 053  ||  ||  ||  362 053 
|- 
|| 1968 ||  ||  ||  ||  ||  ||  372 082  ||  ||  ||  372 082 
|- 
|| 1969 ||  ||  ||  ||  ||  ||  325 461  ||  ||  ||  325 461 
|- 
|| 1970 ||  ||  ||  ||  ||  68 238  ||  125 859  ||  231 965  ||      ||  426 062 
|- 
|| 1971 ||  ||  ||  ||  4 489  ||  16 946  ||  58 300  ||  367 895  ||  7 800  ||  455 430 
|- 
|| 1972 ||  ||  ||  ||  10 914  ||  ||  52 850  ||  342 491  ||  17 398  ||  423 653 
|- 
|| 1973 ||  ||  ||  ||  84 319  ||  ||  8 526  ||  331 485  ||  6 875  ||  431 205 
|- 
|| 1974 ||  ||  ||  ||  88 407  ||  ||  ||  316 153  ||  463  ||  405 023 
|- 
|| 1975 ||  ||  ||  ||  122 320  ||  ||  ||  293 634  ||  13 071  ||  429 025 
|- 
|| 1976 ||  ||  ||  ||  244 306  ||  ||  ||  124 453  ||  88 932  ||  457 691 
|- 
|| 1977 ||  ||  ||  ||  237 534  ||  ||  ||  113 114  ||  132 464  ||  483 112 
|- 
|| 1978 ||  ||  ||  ||  191 148  ||  ||  ||  108 770  ||  109 082  ||  409 000 
|- 
|| 1979 ||  ||  ||  ||  262 627  ||  ||  ||  29 991  ||  171  ||  292 789 
|- 
|| 1980 ||  ||  ||  ||  183 000  ||  ||  ||  6 000  ||  1 000  ||  190 000 
|- 
|| 1981 ||  ||  ||  ||  268 000  ||  ||  ||  6 000  ||  20 000  ||  294 000 
|- 
|| 1982 ||  ||  ||  ||  168 000  ||  ||  ||  ||  158 000  ||  326 000 
|- 
|| 1983 ||  ||  ||  ||  134 500  ||  ||  ||  ||  227 500  ||  362 000 
|- 
|| 1984 ||  ||  ||  ||  143 000  ||  ||  ||  ||  175 000  ||  318 000 
|- 
|| 1985 ||  ||  ||  ||  238 000  ||  ||  ||  ||  170 000  ||  408 000 
|- 
|| 1986 ||  ||  ||  ||  191 000  ||  ||  ||  ||  170 000  ||  361 000 
|- 
|| 1987 ||  ||  ||  ||  140 000  ||  ||  ||  ||  221 000  ||  361 000 
|- 
|| 1988 ||  ||  ||  ||  132 000  ||  ||  ||  ||  108 000  ||  240 000 
|- 
|| 1989 ||  ||  ||  ||  130 600  ||  ||  ||  ||  187 400  ||  318 000 
|- 
|| 1990 ||  ||  ||  ||  123 000  ||  ||  ||  ||  156 000  ||  279 000 
|- 
|| 1991 ||  ||  ||  ||  164 000  ||  ||  ||  ||  132 000  ||  296 000 
|- 
|| 1992 ||  ||  ||  ||  151 000  ||  ||  ||  ||  171 300  ||  322 300 
|- 
|| 1993 ||  ||  ||  ||  151 000  ||  ||  ||  ||  84 000  ||  235 000 
|- 
|| 1994 ||  ||  ||  ||  153 000  ||  ||  ||  ||  101 800  ||  254 800 
|- 
|| 1995 ||  ||  ||  ||  97 447  ||  ||  ||  ||  154 015  ||  251 462 
|- 
|| 1996 ||  ||  ||  ||  64 998  ||  ||  ||  ||  144 268  ||  209 266 
|- 
|| 1997 ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  110 440  ||  110 440 
|- 
|| 1998 ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  129 093  ||  129 093 
|- 
|| 1999 ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  137 291  ||  137 291 
|- 
|| 2000 ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  58 027  ||  58 027 
|- 
|| 2001 ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 71 392 || 71 392
|-
|2002
|
|
|
|
|
|
|
|69 379
|69 379
|-
|2003
|
|
|
|
|
|
|
|73 257
|73 257
|-
|2004
|
|
|
|
|
|
|
|62 600
|62 600
|-
|| 2005 ||  ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 79 951 || 79 951
|-
|2006
|
|
|
|
|
|
|
|73 492
|73 492
|-
|2007
|
|
|
|
|
|
|
|75 199
|75 199
|-
|2008
|
|
|
|
|
|
|
|68 460
|68 460
|-
|2009
|
|
|
|
|
|
|
|97 194
|97 194
|-
|2010
|
|
|
|
|
|
|
|62 932
|62 932
|-
|2011
|
|
|
|
|
|
|
|69 007
|69 007
|-
|2012
|
|
|
|
|
|
|
|64 513
|64 513
|-
|2013
|
|
|
|
|
|
|
|64 687
|64 687
|-
|2014
|
|
|
|
|
|
|
|61 462
|61 462
|-
|2015
|
|
|
|
|
|
|
|57 782
|57 782
|-
|2016
|
|
|
|
|
|
|
|104 197
|104 197
|-
|2017
|
|
|
|
|
|
|
|131 072
|131 072
|-
|2018
|
|
|
|
|
|
|
|158 448
|158 448
|- 
|| Sum t.o.m 2001 || 124 011 || 1 034 907 || 7 905 014 || 4 066 869 || 85 184 || 3 493 843 || 2 367 265 || 4 664 414 || 23 741 507
|}

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20160305070257/http://img9.custompublish.com/getfile.php/1388113.1589.wvyewrfsbd/Teknisk_industri_kulturminner.pdf?return=www.snsk.no Teknisk-industrielle kulturminner i Longyearbyen med omegn] - Store Norske (12 MB)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Longyearbyen]]
[[Kategori:Gruvedrift på Svalbard]]