Redigerer Gruve 1

{{koord|78|12.99|N|15|35.67|E|vis=tittel}}
[[Fil:Amerikanergruva 1a 02.jpg|thumb|Gruve 1a, Amerikanergruva]]
[[Fil:Longyearbyen Nye Gruve 1 B1.jpg|thumb|Gruve 1b ved Sverdrupbyen åpnet driften i oktober 1939. {{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]

'''Gruve 1''', også omtalt som '''Amerikanergruva''', var den første gruva inne i selve [[Longyearbyen]] på [[Svalbard]]. Interessenter fra [[Trondheim]] hadde allerede i [[1903]] etablert «[[Trøndergruva]]» i samme fjellmassiv, men i nordvest over [[Hotellneset]]. Gruve 1(a) åpnet i [[1906]] etter at [[Arctic Coal Company]] ble stiftet av [[John Munroe Longyear]] i februar, og senere på året overtok interessene til [[Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani]]. Gruve 1 ble stengt i 1958. Den ligger ytterst i [[Longyeardalen]]s nordre side, over [[Svalbard kirke]] og Sverdrupbyen.

==Historie==
Kullet i Gruve 1(a) ble drevet ut høyt oppe i fjellsiden, og fraktet både med taubane og sammen med utstyr ned til dalbunnen med et transportbånd. Derfra fraktet en liten [[jernbane]] kullet ned til utskipingen nedenfor [[Skjeringa]]. Transportbåndet er helt ødelagt, men det er synlige rester igjen av jernbanen nedenfor Svalbard kirke. Taubanen går langs fjellsiden forbi den senere telegrafantenna og til taubanesentralen på [[Skjeringa]].
[[Fil:Longyear City 1908.jpg|thumb|left|Longyear City i [[1908]], med «Amerikanergruva» i fjellsida øverst til venstre. {{byline|Anders Wilse}}]]
[[Fil:SVF00180 Gruve1a slopetrain latest 3jan1920 unknown.jpg|thumb|left|Arbeidere på vei ned fra 
Amerikanergruva, før eksplosjonen i 1920.]]
[[Fil:Longyearbyen cemetery.JPG|thumb|Kirkegården i Longyearbyen hvor de 4 av de 26 ofrene fra kullstøveksplosjonen i Gruve 1a (Amerikanergruva, synlig i bakgrunnen) den 3. januar 1920 ligger begravd, resten ble sendt til fastlandet. De ligger sammen med sju gruvearbeidere som døde av [[spanskesyken]] i 1918. På kirkegården er det laget minnestøtter til mange andre som har mistet livet på Svalbard opp gjennom årene.|alt=Kirkegården i Longyearbyen hvor de 4 av de 26 ofrene fra kullstøveksplosjonen i Gruve 1a (Amerikanergruva, synlig i bakgrunnen) den 3. januar 1920 ligger begravd, resten ble sendt til fastlandet. De ligger sammen med sju gruvearbeidere som døde av spanskesyken i 1918. På kirkegården er det laget minnestøtter til mange andre som har mistet livet på Svalbard opp gjennom årene.]]

Natt til 3. januar 1920 tok en kullstøveksplosjon livet av 26 gruvearbeidere.<ref name="snskgruve1">{{Kilde www
|url= http://www.snsk.no/internet/
|tittel= Gruve 1
|besøksdato= 4. desember 2007
|utgiver= Store Norske Spitsbergen Kulkompani
|url-status=død
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20071211164313/http://www.snsk.no/internet/
|arkivdato= 2007-12-11
}}</ref> og gruva ble stengt, selv om styret mente det var økonomisk forsvarlig å gjenåpne den. Det ble imidlertid funnet mer økonomisk riktig å konsentrere arbeidet om [[Gruve 2]] hvor kullgangen var mektigere og kvaliteten fullt på høyde med kullet i Gruve 1.

I Gruve 2 ble de geologiske forhold stadig vanskelige og driften ble innstilt i 1938. Selskapet måtte gjøre noe for å øke gruveproduksjonen og besluttet å gjenoppta driften av Gruve 1. Innslagspunktet ble flyttet lenger inn i dalen hvor kullaget skar helt nede ved dalbunnen. Produksjonen i det som ble omtalt som Gruve 1B, kom i gang i midten av oktober 1939. Samtidig ble den nye gruvebyen [[Sverdrupbyen]] anlagt like ved innslagspunktet.<ref name="snskgruve1"/> Det ble anlagt ny taubane fra Gruve 1b og videre til Taubanesentralen på Skjeringa. Her var det også bro over [[Longyearmorenen]] med forbindelse til [[Gruve 4]].

Gruve 1B ble utsatt for en gruvebrann 29. oktober 1948 og i midten av desember kunne produksjonen gjenopptas i gruva.

==Avvikling==
Driften i Gruve 1B ble etter hvert preget av stadig vanskeligere geologiske forhold og fra 1950 og frem til 1958 ble det bare drevet oppfaringsarbeid.<ref name="Hvordan Longyearbyen ble til side 6">{{Kilde bok
| forfatter= Per Kyrre Reymert
| redaktør= 
| utgivelsesår= 2006
| artikkel= Hvordan Longyearbyen ble til
| tittel= Gruvebyen gjennom hundre år
| bind=
| utgave= 
| utgivelsessted= Longyearbyen / Tromsø
| forlag= Longyearbyen lokalstyre
| side=6
| isbn=
| id=
| kommentar=
| url=
}}</ref> I 1958 ble gruva nedlagt av hensyn til behovet for mer rasjonell drift på bakgrunn av fallende kullpriser. Indre deler av Gruve 1B ble deretter benyttet som drikkevannsreserve for Longyearbyen frem til andre halvdel av 1960-tallet.<ref name="snskgruve1"/>

Etter at Gruve 1 ble stengt, ble det igangsatt gruvedrift med innslag fra nordvestsiden av Platåberget, og denne ble kalt [[Gruve 3]]. Denne gruven utnyttet samme forekomst som Gruve 1 men fra vest, og innslaget til Gruve 3 lå bare litt vest for der hvor «Trøndergruva» lå.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* Gruve 1a, Amerikanergruva, kulturminnets [https://web.archive.org/web/20131217014032/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Svalbard/Longyearbyen-arealplanomraade/Gruve-1a-amerikanergruva oppslag] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnesøk.
* Gruve 1b, [https://web.archive.org/web/20131217015841/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Svalbard/Longyearbyen-arealplanomraade/Gruve-1b oppslag] i kulturminnesøk.

{{Svalbard}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Longyearbyen]]
[[Kategori:Kulturminner på Svalbard]]
[[Kategori:Gruver på Svalbard]]