Redigerer Grunnfjell

[[fil:World geologic provinces.jpg|thumb|På dette kartet over verdens geologiske provinser, framtrer grunnfjellet enten som eksponert grunnfjellsskjold (oransje), eller som underliggende grunnfjellsplattform med sedimentære lag over (rosa). Grunnfjell kan også framstå i fjellkjedefolding (lyseblå). Vi ser tydelig det baltiske grunnfjelsskjoldet over østre Skandinavia, og den kaledonske fjellkjedefolding over vestre Norge.<br/>
{{Col-begin}}
{{Col-break}}
[[Kontinentalskorpe]]:
{{Legend|#f96|[[Kraton]], arkeisk-proterozoisk}}
{{Legend|#f9c|[[Plattform (geology)|Plattform]], arkeisk-proterozoisk}}
{{Legend|#9fc|[[Orogen]], prekambrisk-paleozoisk}}
{{Legend|#9cf|[[Basseng (geologi)|Basseng]]}}
{{Legend|#969|[[Magmatisk bergart|Magmatisk]]}}
{{Legend|#ff9|Annet}}
{{Col-break}}
[[Havbunnsskorpe]]:
{{Legend|#cde|0–20 mill. år}}
{{Legend|#abc|20–65 mill. år}}
{{Legend|#89a|>65 mill. år}}
{{Col-end}}]]

[[fil:North america craton nps.gif|thumb|Utbredelse av grunnfjellsskjold (brunt) som har vært stabilt siden prekambrium, videre grunnfjell som har gjennomgått fjellkjedefolding etter prekanbrium (lilla), og endelig nyere geologiske former som ikke er grunnfjell (grønt). De lilla områdene på østkysten er den nordamerikanske kollisjonssonen fra den kaledonske fjellkjedefoldingen - den østlige kollisjonssonen ligger i Skottland og Norge.]]
[[fil:Caledonides EN.svg|thumb|Orogeniske grunnfjellsbånd fra den [[kaledonske fjellkjedefolding]], som oppstod da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden.]] 
[[fil:Geo map Balt shield3 no.PNG|thumb|Kart over Nordens geologi, med restene av den Kaledonske fjellkjede i skrå skravur og olivengrønn farge, mens norsk grunnfjell er gjengitt i rosa farge. Rosa-grønne områder med skrå skravur er foldet, men her er det kaledonske dekket erodert bort og grunnfjellet stikker opp.]]
'''Grunnfjell''' er en samlebetegnelse på de eldste geologiske provinsene på jorda, med normalt mer enn 570 millioner år gamle bergarter. Det engelske ordet ''basement'' tilsvarer i [[geologi]]sk forstand grunnfjell, mens det engelske ''bedrock'' i [[stratigrafi]]sk sammenheng betegner alt fast fjell som ligger under jordlagene – uavhengig av om fjellet er grunnfjell eller ikke. De grunnleggende grunnfjellsprovinsene består av enten '''[[kraton]] (skjold)''' som er inntil 200&nbsp;km tykke og upåvirkede strukturer av arkaisk grunnfjell, ofte lys granitt, eller '''[[plattform (geologi)|plattformer]]''' (overdekkede skjold) som tilsvarer eller inngår i kratonene, men som er overdekket av sedimenter eller andre yngre bergarter. Kratoner og plattformer er gjerne eldre enn Gondwana-kollisjonen for 570 millioner år siden, og de er ofte mer enn 2 milliarder år gamle. Grunnfjell består enten av [[størkningsbergart]]er (magmatisk), eller av [[omdanningsbergart]]er (metamorf).

På [[Grønland]] og [[Australia]] finnes inntil 3,8 milliarder år gammelt grunnfjell, delvis sedimentært (avsatt på havbunn) under midtre [[arkeikum]]. Den såkalte Acasta-gneisen i nordvestlige [[Canada]] kan være inntil 4 milliarder år gammel. Grunnfjellet utgjør de eldste bergartene vi har. [[Norge]]s grunnfjell ble dannet for inntil 2,8 milliarder år siden, med gneis i Sør-Varanger som eldste bergart.

Grunnfjell utgjør ofte et «nettverk» av gamle [[fjellkjede]]r, som gjennom flere hundre millioner år har blitt slitt ned og presset sammen til et [[grunnfjellsskjold]] – '''det subkambriske peneplanet'''. En tidssekvens som omfatter et kratons (grunnfjellsskjolds) erosjon, havoversvømming og sedimentære avsetning kalles en [[kratonisk sekvens]]. Grunnfjellsskjold finnes i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Norden, India og Australia, samt spredte steder i Sibir.

Grunnfjell i kollisjonssoner som har støtt sammen som følge av tektonisk platebevegelse (kontinentaldrift), har gjennomgått [[fjellkjedefolding]] eller orogenese hvor grunnfjell har blitt foldet og deformert. Slike områder kalles ofte orogeniske belter, orogeniske marginer. Et godt eksempel på en slik sone er vestre og østre kollisjonssone fra den [[kaledonske fjellkjedefolding]], i henholdsvis USA ([[Appalachene]]) og Skottland og Norge ([[Langfjella]]). Foldingen oppstod da [[Iapetushavet]] lukket seg og kontinentene Laurentia og Baltika kolliderte i [[devon]]tiden, for siden å drive fra hverandre hvorved [[Atlanterhavet]] ble dannet. En åpning og lukking av verdenshav kalles en [[platetektonisk syklus]].

==To typer grunnfjell==
Grunnfjell utgjøres av to typer ur- og oldtidsfjell etter måten de oppstod – størkningsbergarter og omdanningsbergarter.

En [[magmatisk bergart]] eller '''størkingsbergart''' ''(ingenous rock)'' er størknet magma. Magma som oppstår allerede nede i magmaen omfatter særlig peridotitt og serpentinstein. Hvis magmaen størkner dypt nede i jordskorpen dannes '''''[[dypbergart]]er''''', som f.eks granitt, granodioritt, dioritt og syenitt i jordskorpa eller gabbro i havbunnskorpa. Dersom magmaen trenger lengre opp i sprekker i eldre berglag dannes '''''[[gangbergart]]er''''' (også kalt intrusive eller plutoniske bergarter), som f.eks porfyr i jordskorpa eller diabas i havbunnskorpa. Dersom magmaen kommer helt opp til overflaten for eksempel ved [[vulkanisme]], oppstår '''''[[overflatebergart]]er''''' (også kalt dagbergarter, ekstrusive, vulkanske eller eruptive bergarter), som f.eks ryolitt i jordskorpa eller basalt i havbunnskorpa. Ofte har vulkaner indre strømningskanaler som kan være flere&nbsp;km lange og gi opphav til «årer» av vulkansk bergart som likner gangbergarter, eksempelvis rombeporfyr. 

Dersom høyere lag er erodert bort kan en dypbergart være synlig i overflaten av jordskorpa, men den fortsetter å være en dypbergart uavhengig av om den idag ligger dypt nede eller i overflaten. Når smeltemasser størkner kan det oppstå krystallisasjon hvor det først dannes mørke mineraler som [[jern]], [[olivin]], [[pyroksen]], [[amfibol]] og [[biotitt]]. Deretter krystalliseres lysere mineraler som [[kvarts]], [[feltspat]] og [[nefelin]] omtrent samtidig med biotitten. Disse lyse mineralene danner typisk [[granitt]] og [[syenitt]], mens en blanding av mørke og lyse mineraler opptrer i bergarter som [[gabbro]] og [[basalt]]. Blandingsmulighetene i en magmatisk størkningsprosess er mange, og skaper et stort antall ulike bergarter. Klassifikasjonen av størkningsbergarter bygger på den tyske geologen [[Albert Streckeisen]]s arbeider.

En [[metamorf bergart]] eller '''omdanningsbergart''' er omdannet gjennom varme-, vann-, gass- eller trykkpåvirkning, ofte i forbindelse med at dypere lava strømmer opp til overflaten og varmepåvirker høyere bergartslag. Bergarter som er omdannet dypt nede i jordskorpa omfatter f.eks [[marmor]] og [[gneis]]. Størkningsbergarter som senere omdannes gjennom varmepåvirkning eller sterk trykkfolding som følge av kontinentaldrift, vil endre sammensetning og mineralsk karakter og bli metamorfe. Metamorfe prosesser kan gi opphav til mineraler som [[sølv]], [[bly]], [[sink]] og [[gull]].

Uavhengig av hvordan de oppstod, er [[silisium]]-rike bergarter ''sure'' og mindre næringsrike for [[planter|plantevekst]], mens silisium-fattige bergarter er ''basiske'' og gir grunnlag for mer vegetasjon. Surhet er i denne sammenheng ikke det samme som surhetsgrad (pH), som er et mål på nivået av H<sub>3</sub>O+ i vann.

===To typer fjellkjedefolding===
Grunnfjellet kan bevege seg og kollidere (orogeni) som følge av enten kontinentaldrift, eller ved en mindre platebevegelse på land.

Ved platebevegelse oppstår ofte sprekkdannelse med [[forkastning]]er, hevinger ([[horst]]) eller nedsynkinger ([[graben]]). Når kontinenter støter sammen oppstår [[fjellkjedefolding]] med eller uten omdanning av bergartene. Hvis fjellet sprekker og et lag presses over et annet, dannes det [[dekke]]r eller [[skyvedekke]]r (f.eks Langfjella i Norge). 

Når en tung havbunnsplate støter mot en lettere kontinentalplate, vil vanligvis havbunnsplaten synke ned under kontinentalplaten (subduksjon) og danne en dyphavsrenne langs kollisjonssonen, mens kontinentalplaten ofte vil bli ustabil og oppleve vulkanisme – som i Andesfjellene, Aleutene, Kamtsjatka, Japan, Filippinene og New Zealand. Prosessene kan omdanne grunnfjell sterkt – Mount Everest består av kalkstein med marine fossiler fra Tethyshavet fra tiden da India kolliderte med Asia for bare 30-40 millioner år siden.

Oppå grunnfjellet finnes de [[sedimentære bergarter]] som har oppstått ved senere erosjon og avsetning, vanligvis på en havbunn.

== Grunnfjell i Norge ==
Det norske grunnfjellet består av veldig sterkt omdannede (metamorfe) [[bergart]]er, blant annet vulkansk granitt, gabbro med havbunnsopprinnelse, og dessuten enkelte [[sandstein]]styper. Det eldste norske grunnfjellet er fra [[arkeikum]], det finnes i Finnmark og Lofoten og det er inntil 2&nbsp;800 millioner år gammelt.

[[Den kaledonske fjellkjede]] preger norsk geologi og oppstod da kontinentene [[Laurentia]] (Nord-Amerika) og [[Baltika]] (Europa) støtte sammen i [[devon (geologi)|devon]]tiden. En finner den kaledonske foldesonen fra Jæren i sørvest til Tana i nordøst, og den går ut til kysten i nord. Øst for foldesonen ligger mer eller mindre upåvirket, opprinnelig (stedegent) grunnfjell som er 2&nbsp;700 – 900 millioner år gammelt. Norske områder som ikke har kaledonske dekker omfatter sørlige [[Dalane]], [[Ryfylke]], [[Agder]], [[Telemark]] og sørvestre [[Buskerud]]. Også vest for de kaledonske skyvemassene finnes opprinnelig grunnfjell, som er sterkt foldet og som har kommet opp i dagen fordi de kaledonske dekkene over har blitt slitt ned av erosjon. På vestlandet ble grunnfjellet foldet for ca. 400 millioner år siden. Disse vestlige grunnfjellsområdene omfatter nordøstlige [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]], [[Møre og Romsdal]] og ytre [[Sør-Trøndelag]] med [[Agdenes]] og ytre [[Fosenhalvøya]]. Dessuten består [[Vesterålen]], [[Lofoten]] og [[Ofoten]] av mye eldre grunnfjellsmasser.

I Sør-Norge forøvrig ble grunnfjellet stort sett skapt i periodene rundt 1750-1500 millioner og 1100-900 millioner år siden.

==Litteratur==
*Bates, Robert L. og Julia A. Jackson (red), ''Dictionary of Geological Terms''. American Geological Instutute. New York: Anchor Books, Doubleday Dell Publishing, 1994.
*Ben A. Van Der Pluijm (red), 1996, ''Basement and Basins of Eastern North America'', spesialrapport fra Geological Society of America, 1996. ISBN 978-0813723082
*Ramberg, Ivar B. (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening, 2006, annet opplag 2007. ISBN 978-82-92344-31-6
*Parker, Sybil P. (red), ''McGraw-Hill Dictionary of Geology and Mineralogy''. New York: McGraw-Hill, 1997.

==Eksterne lenker==
* Artemieva, Irina M. (2003) [https://web.archive.org/web/20070929115415/http://www.lithosphere.info/papers/EEC-EPSL-03.PDF "Lithospheric structure, composition, and thermal regime of the East European Craton:implications for the subsidence of the Russian platform"], ''Earth and Planetary Science Letters'', '''213''', 431&ndash;446
* {{Cite journal |title=Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence |author=Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar |doi=10.1016/j.tecto.2009.04.018 |year=2009 |journal=Technophysics |url=http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110409154457/http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |archivedate=2011-04-09 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110409154457/http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |arkivdato=2011-04-09 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://earth.huji.ac.il/data/pics/AvigadGvirtzman.pdf |date=20110409154457 }}
* Bogdanova, Svetlana V., Gorbatschev, R. og Garetsky, R.G. (2005) ''The East European Craton'', in: Selley, R.C., Cocks, L.R. and Plimer, I.R. (Eds) ''Encyclopedia of Geology'', Amsterdam ; London : Elsevier Academic, 5 vols, ISBN 0-12-636380-3, p.&nbsp;34-49
* Bogdanova, Svetlana V. (2005) [https://web.archive.org/web/20060528052058/http://www.geo.uw.edu.pl/PTMINSP/2005/018.pdf "The East European Craton: Some Aspects of the Proterozoic Evolution in its South-West"], ''Polskie Towarzystwo Mineralogiczne – Prace Specjalne (Mineralogical Society of Poland – Special Papers), '''26''', 18&ndash;24
* Bogdanova, Svetlana V. (2000) [https://web.archive.org/web/20060208231119/http://www.geofys.uu.se/eprobe/Publicat/news13/NL13-EUROBRIDGE.pdf "Palaeoproterozoic Accretion of Sarmatia and Fennoscandia"], ''Europrobe News'', 13 June, p.&nbsp;7&ndash;9
* Evins, Paul. [https://web.archive.org/web/20061202204441/http://homes.jcu.edu.au/~jc146233/Archaean.html "Precambrian evolution of the major Archaean blocks of the Baltic Shield"] University of Oulu, Dept. of Geology, PL 3000, 01401 Oulu, Finland [broken link: 3 July 2007]
* Ruban, Dmitry A., og Yoshioka, Shoichi. (2006) [http://www.geol.uniovi.es/TDG/Volumen25/TG25-06.PDF "Late Paleozoic – Early Mesozoic Tectonic Activity within the Donbass (Russian Platform)"], ''Trabajos de Geologia'', '''25''', Univ. de Oviedo, 101-104.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologi]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*