Redigerer Grundlovsforhør

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Angeklagter-vor-Gericht.jpg|thumb|Anholdte personer skal fremstilles i grunnlovsforhør]]
'''Grundlovsforhør''' ([[norsk]]: '''grunnlovsforhør''') er en [[Danmark|dansk]] rettsprosedyre. I [[Kongeriket Danmark|Kongeriket]]: Danmark, [[Grønland]] og [[Færøyene]], kan [[Danmarks politi|politiet]] tilbakeholde en person som er mistenkt for en forbrytelse i opp til 24 timer. Innen 24 timer skal personen fremstilles i et grunnlovsforhør hvis politiet ønsker å opprettholde tilbakeholdelsen. Denne regelen er garantert av den [[Danmarks grunnlov|danske grunnloven]] og er til for å beskytte [[borger]]ne mot vilkårlige fengslinger. Den ble innført med Kongerikets første grunnlov i 1849, og er bevart stort sett uforandret gjennom alle senere revisjoner av grunnloven.

Ved et grunnlovsforhør stilles den [[siktede]] for en [[dommer]] som skal ta stilling til politiets ønsker om tilbakeholdelse. Grunnlovsforhøret kan ende på tre måter:

# Den siktede får [[anholdelse]]n opprettholdt for å gi politiet tid til å substantiere siktelsen. Opprettholdelsen kan skje i opptil 3 ganger 24 timer, hvorefter dommeren skal ta stilling til [[varetektsfengsling]].
# Den siktede kan bli varetektsfengslet, hvis dommeren mener at der ligger begrunnet mistanke for siktelsen, og hvis visse omstendigheter er oppfylt (paragraf 762 i [[retsplejeloven]]). Typisk varetektsfengsles det for å forhindre den mistenkte i å motarbeide etterforskningen.
# Den siktede blir satt fri hvis dommeren ikke mener at der foreligger begrunnet mistanke, eller hvis retsplejelovens bestemmelser ikke tillater varetektsfengsling i den pågjeldende situasjon.

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Frihetsberøvelse]]
[[Kategori:Danmarks rettsvesen]]