Redigerer Grundgesetz

[[Fil:JKH-19 Artikel.jpg|miniatyr|250px|Grunnlovens første artikler i originaltekst på [[Jakob Kaiserhuset]] i [[Berlin]]]]
[[Fil:Preamble Grundgesetz.jpg|right|thumb|250px|Preamblen til den tyske forfatning.]]
'''Grundgesetz''' '''(GG)''' er den [[Tyskland|tyske]] [[grunnlov]]en, vedtatt av [[Det parlamentariske råd]] [[8. mai]] og deretter kunngjort [[23. mai]] [[1949]]. Den sistnevnte datoen regnes som grunnleggelsesdatoen for [[Forbundsrepublikken Tyskland]]. Grundgesetz er den rettslige og politiske basis for det nåværende Tyskland. Enkeltmenneskets ukrenkelige rettigheter er en sentral del av den.

== Historie ==
=== Sekslandskonferansen ===
[[Sekslandskonferansen i London 1948]] ble i to sesjoner (23. februar til 6. mars og 20. april til 2. juni) avholdt mellom [[USA]], [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og Tysklands nærmeste nabostater [[Be-Ne-Lux-landene]]. Foranledningen til konferansen var bl.a. utenriksministerkonferansen 15. desember 1947 mellom de fire seiersmaktene USA, Storbritannia, Frankrike og [[Sovjetunionen]], som hadde endt uten resultat i Tysklandsspørsmålet, og Sovjetunionen var ikke innkalt til Londonkonferansen. Derimot startet [[Berlinblokaden]] 24. juni 1948. 
=== Frankfurtdokumentene ===
Konferansen i London vedtok at de tre militærguvernørene for henholdsvis USA, Storbritannia og Frankrike skulle gi anbefalinger til [[Ministerpresident|ministerpresidentene]] i de vesttyske ministerpresidentene («Londonanbefalingene»). Regjeringssjefene for de tyske delstatene mottok 1. juli militærguvernørenes anbefalinger i [[Frankfurt am Main]] og dokumentene fikk deretter navnet [[Frankfurtdokumentene]]. 
=== Rittersturzkonferansen, Forfatningskonventet på Herrenchiemsee ===
Dokumentene ble deretter behandlet av de tyske delstatsregjeringene i [[Rittersturzkonferansen]] og videre i en fagkonferanse ([[Forfatningskonventet på Herrenchiemsee]]), før et utkast endelig ble presentert for Det parlamentariske Råd.

=== Det parlamentariske råd ===
Den endelige behandlingen av grunnloven ble ikke gjort av en grunnlovsgivende forsamling, noe som i såfall skulle vært valgt av hele Tyskland.<ref name="EB">[[Einar Berntzen]] i Politikk i Europa, kap. 13. ISBN 978-82-1502220-8</ref> Det parlamentariske råd besto av medlemmer av delstatsforsamlingene i de daværende vesttyske delstatene. Dette var delstatene som lå innenfor vestmaktenes okkuperte område, det vil si områdene okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike. Forslaget ble dessuten kalt grunnlov og ikke konstitusjon.<ref name="EB"/> Rådet holdt sitt første møte 1. september 1948. Ved avstemningen 8. mai 1949 stemte 53 for og 12 mot forslaget til Grundgesetz.

[[Ratifisering|Ratifiseringen]] av Grundgesetz foregikk i de tyske delstatene i perioden 18. til 21. mai 1949. Det var delstatsparlamentene som stemte og det ble ikke avholdt noen folkeavstemning. [[Bayern]] stemte imot Grundgesetz, men aksepterte at den hadde gyldighet også for dem, da flere enn 2/3 av delstatene hadde stemt for.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fjs.de/fileadmin/user_upload/FJS/Documents/deutschlandpolitik/DS9_47.pdf|tittel=Unser Nein zu Bonn, unser Ja zu Deutschland|besøksdato=21. august 2023|dato=u.d.|forlag=CSU}}</ref>

=== Okkupasjonsstatuttet 1949-1955 ===
[[Okkupasjonsstatuttet]] var et regelverk for (Vest-)Tyskland, fastsatt av [[Allierte (andre verdenskrig)|de vestlige allierte]], og ble meddelt Det parlamentariske råd i mai 1945. Statuttet trådte i kraft etter tiltredelsen av Konrad Adenauers første regjering i september 1945, og gjaldt parallelt med Grundgesetz. Det ble opphevet ved [[Parisavtalene]] i 1955.<ref>{{Kilde www|url=http://www.1000dokumente.de/index.html?c=dokument_de&dokument=0013_bes&object=context&st=&l=de|tittel=Einführung Besatzungsstatut zur Abgrenzung der Befugnisse und Verantwortlichkeiten zwischen der zukünftigen deutschen Regierung und der Alliierten Kontrollbehörde, 10. Mai 1949 / Bayerische Staatsbibliothek (BSB, München)|besøksdato=2017-12-10|fornavn=Bayerische Staatsbibliothek - Digitale Bibliothek, Münchener|etternavn=Digitalisierungszentrum|verk=www.1000dokumente.de}}</ref>

=== Tysklands gjenforening ===
Grundgesetz skulle etter artikkel 23 i den nye Grundgesetz først virke i de daværende delstatene [[Baden]], [[Bayern]], [[Bremen]], [[Berlin]], [[Hamburg]], [[Hessen]], [[Niedersachsen]], [[Nordrhein-Westfalen]], [[Rheinland-Pfalz]], [[Schleswig-Holstein]], [[Württemberg-Baden]] og [[Württemberg-Hohenzollern]]. Grunnloven skulle gjelde i «andre deler av Tyskland» når disse tiltrådte BDR.<ref name="EB"/><ref>Artikkel 23 fra 1949: ''Dieses Grundgesetz gilt zunächst im Gebiete der Länder Baden, Bayern, Bremen, Groß-Berlin, Hamburg, Hessen, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Rheinland-Pfalz, Schleswig-Holstein, Württemberg-Baden und Württemberg-Hohenzollern. In anderen Teilen Deutschlands ist es nach deren Beitritt in Kraft zu setzen''</ref> Med «andre deler av Tyskland» mente man de delene av Tyskland fra 1937 som ikke ble en del av Vest-Tyskland i 1949. Det dreide seg om [[Saarland]] i vest og i øst de deler som var okkupert av Sovjetunionen og som senere ble [[DDR]]. 

Saarland ble en egen delstat i [[BRD]] i 1957. Etter DDRs sammenbrudd og [[Murens fall]], fantes den ene mulighet å utvide området for Grundgesetz til de østlige delstatene, altså ved bruk av Artikkel 23. En annen mulighet var å holde en folkeavstemning for å vedta en ny forfatning etter grunnloven Arikkel 146. Ved valgene i mars 1990 valgte flertallet i de østlige delstatene partier som gikk inn for en ren utvidelse av Grundgesetz etter Artikkel 23. DDR-parlamentet [[Volkskammer]] vedtok 23. august 1990 å slutte seg til BRD med virkning fra 3. oktober 1990. Artikkel 23 ble opphevet, for å vise at Tyskland nå ikke gjør krav på ytterligere territorium.<ref name="EB"/><ref>[http://www.chronikderwende.de/lexikon/glossar/glossar_jsp/key=art23.html Chronik der Wende: Artikel 23 Grundgesetz] besøkt 3. februar 2014</ref>

==Artikler 1 og 20 og «evighetsklausulen»==
Tredje avsnitt i grunnlovens artikkel 79, gjerne kalt ''Ewigkeitsklausel'' («Evighetsklausul») eller ''Ewigkeitsgarantie'' («Evighetsgaranti») sikrer at noen forfatningsmessige grunnprinsipper aldri kan tilsidesettes, selv ikke i sammenheng med ellers legitime endringer av loven:
{{sitat|Enhver endring av denne grunnloven som berører inndelingen av forbundet [Forbundsrepublikken] i land, landenes grunnleggende medvirkning i lovgivningen eller grunnlagene som er fastlagt i artiklene 1 og 20, er utillatelig.|Art. 79 i Tysklands grunnlov<ref>{{kilde www| url=https://dejure.org/gesetze/GG/79.html| tittel=''Grundgesetz'' – VII. Die Gesetzgebung des Bundes (Art. 79, avsn. 3)| utgiver=dejure.org| besøksdato=2023-03-03| språk=de}}</ref>}}

Artikkel 1 innleder med prinsippet «Menneskets verdighet er uangripelig» og at statsmakten er forpliktet til å beskytte den. Videre heter det at det tyske folk således bekjenner seg til at slike uangripelige og uavhendelige menneskerettigheter er grunnlaget for ethvert menneskelig samfunn, for fred og rettferdighet i verden.<ref>{{kilde www| url=https://dejure.org/gesetze/GG/1.html| tittel=''Grundgesetz'' – I. Die Grundrechte (Art. 1, avsn. 1)| utgiver=dejure.org| besøksdato=2023-03-03| språk=de}}</ref>

Artikkel 20 fastslår at forbundsrepublikken Tyskland er en demokratisk og sosial forbundsstat, at all statsmakt utgår fra folket, samt at denne statsmakten er inndelt i utøvende, dømmende og lovgivende ledd, som alle er nedfelt i lov og rett. Det heter også at enhver borger har rett til å utøve motstand mot noen som undergraver forfatningsordningen, forutsatt at det ikke finnes andre bøtemidler.<ref>{{kilde www| url=https://dejure.org/gesetze/GG/1.html| tittel=''Grundgesetz'' – II. Der Bund und die Länder (Art. 20)| utgiver=dejure.org| besøksdato=2023-03-03| språk=de}}</ref>

== Se også ==
* [[Tysklands politiske system]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.gesetze-im-internet.de/gg/BJNR000010949.html Fullstendig tekst hos Tysklands justisdepartement]
* [http://www.bpb.de/themen/CN4PV2 Bundeszentrale für politische Bildung om Grundgesetz og Det parlamentariske råd]
* [http://www.kas.de/wf/de/71.6208/ Tidslinje for forarbeidene til Grundgesetz] [[Konrad-Adenauer-Stiftung|Adenauerstiftelsen]]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}

[[Kategori:Konstitusjoner]]
[[Kategori:1949 i Tyskland]]