Redigerer Grumman F-11 Tiger

{{Infoboks fly
|navn=F-11 (F11F) Tiger
|bilde=1958 Blue Angels F11F.jpg
|bildetekst=En [[Blue Angels|«''Blue Angels''»]] F11F-1 Tiger
|type=[[Jagerfly]]
|produsentnavn=[[Grumman Aircraft Engineering Corporation]]
|designetav=
|første-flyvning=[[30. juli]] [[1954]]
|introdusert=[[1956]]
|utfaset=[[1961]] ([[United States Navy|US Navy]])<br/>[[1969]] ([[Blue Angels]])
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=[[United States Navy|US Navy]]
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=1954-1959
|antall-produsert=200
|enhetspris=
|forrigemodell=[[Grumman F9F Cougar|F9F Cougar]]
|nestemodell=}}
'''Grumman F-11 Tiger''' var et enseters [[hangarskip]]-basert [[jagerfly]] som var i operativ tjeneste hos [[United States Navy|US Navy]] på [[1950-årene|1950-]] og [[1960-årene|60-tallet]].

== Historie og utvikling ==

F-11 var et konsept fra Grumman som ble påbegynt i [[1952]], og var et forsøk på å modernisere [[Grumman F9F Cougar|F9F-6/7]] ved å bedre de aerodynamiske egenskapene i det [[transsonisk]]e området, og i tillegg oppnå [[supersonisk]] hastighet. Innen [[1953]] var det gamle designet blitt så endret at det bar liten likhet med forgjengeren. Den nye vingen hadde heldekkende [[slats]] på forkanten av vingene og var også utstyrt med [[flaps]] på bakre del av vingen. [[Spoilere]] ble brukt istedenfor vanlige [[balanseror]]. For å kunne lagres på [[hangarskip]] kan vingene foldes inn nedover. Siden det var forventet at flyet skulle kunne oppnå supersonisk hastighet ble høyderoret bygget slik at hele roret var bevegelig. Flyet ble konstruert for ''Wright J65'' turbojet-motoren, noe som var en ''Armstrong Siddeley Sapphire''-motor bygget på lisens.

Den amerikanske marinen var tilstrekkelig imponert over konstruksjonen til å bestille 2 [[prototype]]r. Typebetegnelsen på prototypene var '''XF9F-8''' til tross for at det var en svært annerledes konstruksjon fra F9F. For å gjøre det enda mer forvirrende ble typebetegnelsen endret til '''XF9F-9''', slik at XF9F-8-betegnelsen kunne brukes av et annet prosjekt som gikk ut på å videreutvikle F9F Cougar, dog i langt mindre grad. Siden ''J65''-motoren med etterbrenner ennå ikke var klar, fløy den første prototypen første gang [[30. juli]] [[1954]] med en motor uten etterbrenner. Til tross for dette oppnådde flyet nesten en hastighet på Mach 1 under jomfruturen. Den andre prototypen var utstyrt med en ''J65'' med etterbrenner, og ble det andre supersoniske flyet til den amerikanske marinen, etter [[Douglas F4D Skyray]]. I april [[1955]] fikk flyet den nye typebetegnelsen '''F11F-1'''. Betegnelsen ble i [[1962]] endret til '''F-11A'''.

== Operativ historie ==

Utprøving av hangarflyoperasjoner begynte [[4. april]] [[1956]], da en F-11 Tiger landet på og tok av igjen fra det amerikanske hangarskipet ''USS Forrestal''. F-11 var i operativ drift på følgende hangarskip: ''USS Ranger'', ''USS Intrepid'', ''USS Bon Homme Richard'', ''USS Forrestal'' og ''USS Saratoga''. Karrieren til F-11 varte kun i 4 år, siden ytelsen var underlegen [[Vought F-8 Crusader]]. I tillegg viste ''J65''-motoren seg å være upålitelig. På grunn av dette kansellerte den amerikanske marinen alle ordre for '''F11F-1P''', som var en rekognoseringsvariant, og kun 199 eksemplarer av jageren F-11A (F11F-1) ble bygget. Flyet var innen [[1961]] tatt ut av tjeneste fra hangarskip. Flytypen ble forøvrig brukt til opplæringsformål fram til slutten av [[1960-årene|1960-tallet]]. Flyelever fikk utførte avansert jetfly-trening i F-9 Cougar, og ved slutten av utdanningen fikk de en liten smakebit på supersonisk flyging før de ble overført til operativ tjeneste.

Selv om den operative karrieren til F-11 Tiger var kort, brukte [[Blue Angels]] flyet fra [[1957]] til [[1969]], da Tiger ble erstattet med [[McDonnell Douglas F-4 Phantom II]].

== Varianter ==
[[File:F-11A VT-23 at NAS Kingsville c1964.jpg|thumb|F-11A]]
I tillegg til F-11A (F11F-1) jageren kom Grumman med et forslag til en mer avansert variant av flytypen med betegnelsen '''F11F-1F Super Tiger'''. Dette konseptet var et resultat av en studie for å tilpasse [[General Electric J79]] motoren til F-11. Marinen var tilstrekkelig interessert i konseptet til at de autoriserte en modifikasjon på 2 produksjonsfly, noe som ga dem større luftinntak og YJ79-GE-3 turbojet-motorer. Denne modifiserte varianten gikk under typebetegnelsen '''F11F-2'''. Flyet tok til vingene første gang [[25. mai]] 1956, og oppnådde da en hastighet på Mach 1,44 under en av flyturene. Etter noen flere modifikasjoner, som inkluderte et forlenget flyskrog og installasjon av en kraftigere ''J79''-motor, oppnådde flyet den imponerende hastigheten Mach 2,04 i en høyde av 24&nbsp;466 m (80&nbsp;250 fot). Dessverre kom denne økte ytelsen på bekostning av vekt, og marinen følte at den nye F11F-2 varianten var for tung til bruk fra hangarskip og bestilte derfor ingen produksjonseksemplarer av typen. F11F-2 fikk endret typebetegnelsen til F11F-1F, noe som indikerte en produksjonsvariant F11F-1, men med en annen motor. Grumman forsøkte med dette å appellere til eksportkunder, slik som de tyske, japanske og canadiske luftforsvar, som viste stor interesse, men som til slutt bestemte seg for [[Lockheed F-104 Starfighter]].

* '''YF9F-9''': Prototype.
* '''F-11F-1''': Enseters jager-variant for US Navy. Flyet fikk senere betegnelsen '''F-11A'''.

== Trivia ==

F-11 Tiger er berømt for å være det første fly til å skyte seg selv ned. [[21. september]] 1956, under en testavfyring av 20 mm kanonen, avfyrte piloten Tom Attridge 2 salver halvveis gjennom et svakt stup. Ettersom hastigheten og banen på granatene endret seg og farten ble mindre, ble de til slutt tatt igjen av flyet, noe som medførte at flyet ble skadet og Attridge ble tvunget til å krasjlande. Piloten overlevde.<ref>[http://www.aerofiles.com/tiger-tail.html A Tiger Bites Its Tail]</ref>

== Spesifikasjoner (F-11A) ==
[[File:Grumman F-11F-1 Tiger 3sd NAN9-73.jpg|thumb|F-11F-1 Tiger]]
{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data<ref>Balous, Miroslav, Grumman F11F-1 (F-11A) Tiger. Letectví a kosmonautika. 2013, tall 9, s. 50, ISSN 0024-1156.</ref>
! 
|-
| Mannskap
| 1
|-
| Lengde
| 13,69 m 
|-
| Vingespenn
| 9,64 m
|-
| Høyde
| 4,18 m
|-
| Vingeareal
| 23,23 m²
|-
| Vekt (uten last)
| 6 036 kg
|-
| Vekt (maksimalt)
| 10 641 kg 
|-
| Motor
| 1 × Wright J65-W-18 <br/>(1 × 46,69 kN med [[etterbrenner]]) 
|-
! Ytelser
! 
|-
| Maksimal hastighet
| M=1,2
|-
| Klatrefart
| 26,06 m/s
|-
| Marsjhøyde
| 12 770
|-
| Rekkevidde
| 1 785 km
|-
! Bevæpning
!
|-
| Maskinkanoner
| 4 × Colt-Browning, 20 mm
|-
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=367 Grumman F11F / F-11 Tiger]

{{Grumman fly}}
{{F-100-serien}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jagerfly fra USA]]
[[Kategori:Enmotors jetdrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Grumman-luftfartøy]]