Redigerer Grotten

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Grotten (Oslo).jpg|thumb|Grotten sett fra nord.{{Foto|Hans-Petter Fjeld}}]]
[[Fil:Wergelandsveien2Grotten1.JPG|thumb|Grotten{{Foto|Hans A. Rosbach}}]]
'''Grotten''' regnes som Norges første [[sveitserhus]], og er reist av dikteren og samfunnsaktivisten [[Henrik Wergeland]] som bodde der fra 17. mai 1841 til 15. april 1845. Huset er tegnet av Wergeland selv, i et visst samarbeid med slottsarkitekt [[Linstow]]. Det enkle huset ligger vakkert til på en fjellknaus i utkanten av [[Slottsparken]] i [[Oslo]] med adresse Wergelandsveien 2. Da det kom opp på nyåret [[1841]], lå det 'på landet', et godt stykke utenfor det som den gang var byen. Byen, nærmere bestemt [[Christian IV]]s by, var det området som i dag kalles [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]].

Bygningen er et [[lafteverk|laftet]] og panelt [[tømmerhus]]. Tomta var opprinnelig del av den åpne [[Bymarken]]. Wergeland kjøpte den i januar 1841 og fikk bygd huset ved hjelp av bygningsfolk som hans far, [[Nicolai Wergeland]], skaffet fra [[Eidsvoll]]. Huset var klart til innflytting 17. mai 1841, som ble en festdag for Henrik Wergeland og hans unge hustru, Amalie Sofie. Da et svalepar snart tok bolig under takskjegget på uthuset, diktet Wergeland «Omen accipio» («Jeg tar varsel»). Diktet begynner med ordene «Nu blev mit Hus velsignet / en Svale fløi derind»

Området kaltes '''Grønnebergløkken''', og skrenten som eiendommen nå har navn etter, kaltes '''Skredderkneika'''. Her var det blitt tatt ut [[brostein]] ([[diabas]] eller «grønnstein») til byens gater og til [[Slottsplassen]], og det hadde skapt den dype kløften. I stedet for å fylle den igjen, bygde Wergeland en portal og en terrasse over, slik at det virkelig ble en grotte. Wergeland var en habil tegner, og tegnet selv huset, men skal ha fått noe hjelp av sin venn, [[arkitekt|slottsarkitekt]] [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]]. Huset er, sammen med vaktbygningen ved Slottet og Linstows eget hus i Wergelandsveien 15, blant de første eksemplene på «Den nye træstil» som etterhvert fikk navnet [[sveitserstil]]. Men Linstows hus ble revet i 1955 for å gi plass til Lektorenes Hus. Sveitserstilen ble senere mer utbrodert enn den var på Wergelands tid, med flerfargede vindusglass og dekorative utskjæringer.

Wergeland brukte grotten under huset som utstillingssted for alle mulig rariteter som han samlet på. Blant annet sto det en [[globus]] der, og en figur som skulle forestille en [[astronom]]. I dag står det en [[byste]] av Wergeland i grotten under huset, som er åpen for publikum [[17. mai]]. 

== Statens æresbolig ==
Siden [[1922]] har Grotten vært statens æresbolig for fortjente kunstnere, og fire kjente norske kunstnere har bodd der. Det var snakk om å gjøre det om til både [[barnehage]] og Wergelands-museum i årene etter [[1978]], men det ble beholdt som æresbolig for kunstnere og rehabilitert. [[Statsbygg]] forvalter boligen. Skulle borettsinnehaveren falle fra, er direktoratet behjelpelig med å skaffe gjenlevende ektefelle annen bolig eller leilighet til vanlig markedsleie. «Inntil slik bolig kan tilbys, har ektefellen rett til å bebo æresbolig på samme vilkår som tidligere.»<ref>[https://www.nrk.no/kultur/enke-ma-kanskje-flytte-fra-grotten-1.7172837 Liza Stokke: «Enke må kanskje flytte fra Grotten», NRK 17. juni 2010]</ref>

== Historie ==
* [[1841]] Henrik Wergeland kjøpte tomta i januar og lot bygge Grotten. Flyttet inn med sin kone Amalie Sofie 17. mai samme år.
* [[1845]] På grunn av økonomiske problemer måtte Wergeland, som da var uhelbredelig syk, selge Grotten. Den ble lagt ut for salg 19. januar. Kort tid etter var huset solgt til forleggeren og vennen [[Christian Tønsberg]], men Wergeland fikk bo i huset til dagen etter flyttedag som er 14. april. Han forlot Grotten 15. april og bodde i det nybygde [[Hjerterum]] til sin død natt til 12. juli. 
* [[1847]] Tønsberg solgte eiendommen til tollkasserer Peter Moe. 
* [[1868]] August L. Sanne, den første sjefen for den nystartede banken [[Christiania Bank og Kreditkasse]] kjøpte eiendommen for 6 000 [[speciedaler]]. Han oppførte senere en tjenerfløy langs Wergelandsveien, denne ble revet i 1921.
* [[1888]] Grosserer Sunde kjøpte eiendommen av Sanne.
* [[1913]] Deler av huset raste sammen under byggingen av [[tunnelbanen]] mellom [[Nationaltheatret]] og [[Majorstuen]], som går rett under huset.
* [[1922]] Staten kjøpte Grotten av familien Sunde, året etter fru Sundes død.
* [[1924]] Komponisten [[Christian Sinding]] flyttet inn som første kunstner.
* [[1941]] Sinding døde
* [[1946]] Dikteren [[Arnulf Øverland]] flyttet inn.
* [[1968]] Øverland døde, men enken [[Margrete Aamot Øverland]] ble boende der i ti år, til hun døde.
* [[1978]] Huset ble lenge stående tomt, men etter hvert rehabilitert.
* [[1981]] Komponisten [[Arne Nordheim]] flyttet inn sammen med sin kone, interiørarkitekt [[Rannveig Getz]].
* [[2010]] Arne Nordheim døde i juni 2010. Enken [[Rannveig Getz]] så det som naturlig å flytte derfra.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/se-_grotten_-pa-nrk.no-1.7284127 Tonje Bergmo: «Velkommen til «Grotten»», NRK 8. september 2010]</ref>
* [[2011]] Forfatteren og dramatikeren [[Jon Fosse]] overtok huset.

Siden Grotten ble tatt i bruk som æresbolig, har beboerne alternert mellom komponister og forfattere. I gangen henger et brev fra [[Tarjei Vesaas]] i 1969 til daværende [[kirke- og undervisningsminister]] [[Kjell Bondevik]], der Vesaas takker nei til å flytte inn i Grotten.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/a7vp75/jon-fosse-trudde-ikkje-paa-gud-no-ber-han-kvar-dag Kjetil Kopren Ullebø:] «[[Jon Fosse]] var heidning. No ber han kvar dag», ''[[Bergens Tidende]]'' 4. september 2021 </ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070523081726/http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/grotten/grotten.html statsbygg.no] Grotten – Statens kunstnerbolig
* [http://www.nrk.no/kultur_og_underholdning/1.7284127 NRK-reportasje om interiøret]
* {{Kulturminne|162793}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eneboliger i Oslo]]
[[Kategori:Henrik Wergeland]]
[[Kategori:Norske kunstnerhjem]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1841]]