Redigerer Gris Davies-Scourfield

{{Språkvask}}
{{Infoboks militær person}}
'''Edward Grismond Beaumont «Gris» Davies-Scourfield ''' (født [[8. august]] [[1918]] i Patching,<ref name="Telegraph_Obituary">{{kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/1536108/Brigadier-Gris-Davies-Scourfield.html|tittel=Obituaries: Brigadier Gris Davies-Scourfield|dato=6. desember 2006|utgiver=The Daily Telegraph}}</ref>
<ref>{{kilde www|url=http://www.freebmd.org.uk/cgi/information.pl?cite=xqZcJmJoMFLSjqZ6cCxlLA&scan=1|tittel=Index entry|utgiver=FreeBMD}}</ref><ref name="BAO">{{kilde www|fornavn1=Hans|etternavn1=Houterman|fornavn2=Jeroen|etternavn2=Koppes|url=http://www.unithistories.com/officers/Army_officers_D01.html|tittel=British Army Officers 1939-1945 D|utgiver=World War II unit histories & officers}}</ref> [[Sussex]], [[England]], død [[20. november]] [[2006]] i Medstead, [[Hampshire]]) var en britisk [[offiser]] som ble tatt som krigsfange av tyskerne under [[den andre verdenskrig]] og som rømte fra de tyske fengslene Stalag XXI-D og slottet [[Colditz]] der han ble holdt fanget.

Han ble utdannet ved [[Winchester (England)|Winchester]] og [[Sandhurst]], der han ble tildelt Kongens og Anson Memorial Sword. Han var [[løytnant]] og tjenestegjorde i England rett før krigsutbruddet, da han ble sendt til Frankrike som kommandant for en tropp som skulle delta i forsvaret av den franske byen [[Calais]].

Han ble tatt til fange, den 26. mai 1940 etter å ha blitt såret fire ganger.<ref name="WLA">{{kilde www|url=http://www.wlajournal.com/webcontent/moab/|utgiver=War, Literature and the Arts|tittel=POW Memoirs, WWII, Europe and North Africa|arkiv-dato=17. november 2015|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117063828/http://www.wlajournal.com/webcontent/moab/|url-status=dead}}</ref> Mens han satt som krigsfange gjorde han flere forsøk på flukt. Hans første rømningsforsøk besto i å grave en tunnel som ble oppdaget av tyskerne, slik at han fikk seks uker i fengselets isolat.

Han ble sendt til Fort VIII i Stalag XXI-D i Poznań. Han rømte derfra i mai 1941 sammen med to andre britiske offiserene Major [[Ronald Littledale]] og løytnant [[Mike Sinclair]], ved å gjemme seg i en modifisert håndkjerre som skulle brukes til å bære søppel til en grop utenfor leiren. Der fikk de rømte fangene kontakt med den polske undergrunnsbevegelse i Warszawa, men etter at de to andre offiserene hadde kommet seg vekk, ble Davies-Scourfield tatt til fange igjen i mars 1942. Davies-Scourfield ble deretter sendt til Oflag IV-C ved Colditz-slottet. Der ble han gjenforent med major Littledale og løytnant Sinclair etter at de var blitt tatt til fange igjen noen få måneder senere.<ref name="Escape_to_Freedom">{{kilde tidsskrift
|forfatter=Ronald B. Littledale|url=http://www.krrcassociation.com/archives/lt_col_r_b_littledale_dso_escape_to_freedom.pdf|tittel=Escape to Freedom|publikasjon=Kings Royal Rifle Corps Association|utgivelsesår=1946|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110713171905/http://www.krrcassociation.com/archives/lt_col_r_b_littledale_dso_escape_to_freedom.pdf|arkiv-dato=13. juli 2011|url-status=dead}}</ref>

I [[september]] [[1943]] rømte han, igjen skjult i en håndkjerre. Han ble fanget av tyskerne igjen mens han gjorde et forsøk på å nå Nederland etter at en feil i hans forfalskede papirer ble oppdaget. Han var tilbake ved Colditz der han ble sittende frem til frigjøringen som ble gjennomført av amerikanerne i april 1945.

På vei tilbake til England fikk han vite om at han var blitt tildelt medaljen [[Military Cross]] for sine handlinger i [[Calais]]-området. På slutten av [[1945]] giftet han seg med Diana Lilias Davidson i Sussex. I [[1948]] ble deres datter Susan født og sønnen Gwyn ble født i [[1959]]. Hans militære karriere fortsatte, og han ble utnevnt til kaptein. I [[1947]] var han for en periode utstasjonert [[Palestina]] i løpet av de siste årene av det britiske mandatet. Han ble senere forfremmet til major og utnevnt til kommandør (CBE) av [[Order of the British Empire]] for sine handlinger for Storbritannia.

I 1951 tjenestegjorde Gris i [[Tyskland]]. Han var tilbake i [[England]] igjen i [[1955]], der han var nestkommanderende i bataljonen som var stasjonert i Winchester-området. Den 1. juli 1960 ble han forfremmet til oberstløytnant og fram til 1962 kommanderte han 1. bataljon, The Rifle Brigade. 31. mai [[1963]] ble han forfremmet til [[oberst]].<ref>{{London Gazette|issue=43176|supp=y|page=9973|date=6 December 1963}}</ref> Frem til 1966 var han sjef for den britiske Joint Services Training Team i Ghana. Den 31. desember 1966 ble han forfremmet til [[brigader]].

I 1973 pensjonerte han seg fra det militære liv og han flyttet til Medstead, Hampshire hvor han og hans kone bodde frem til kort tid før Gris døde. Han skrev sine memoarer fra krigen. Boken fikk navnet My Enemies: A Memoir of Calais, Colditz. Boken ble for første gang utgitt i 1991 og den ble trykt opp igjen i 2004. Både han og hans kone deltok aktivt i den lokale kirken og samfunnslivet. Gris Davies-Scourfield døde den 20. november 2006 i Alton. Han etterlot seg sin kone Diana, datteren Susie og sønnen Gwyn. Diana døde 15. august 2009.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Davies-Scourfield, Gris}}
[[Kategori:Order of the British Empire (CBE)]]
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Military Cross]]
[[Kategori:Britiske offiserer]]
[[Kategori:Britiske krigsfanger under andre verdenskrig]]