Redigerer Grimms lov

'''Grimms lov''' (også kjent som den '''germanske lydforskyvningen'''<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/45757561|tittel=Våre arveord : etymologisk ordbok|etternavn=Bjorvand|fornavn=Harald|etternavn2=Lindeman|fornavn2=Fredrik Otto|dato=|utgiver=Novus|år=2000|isbn=82-7099-319-0|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=10-11|kapittel=|oclc=45757561|sitat=}}</ref>) var den første ikke-trivielle, systematiske [[lydforskyvning|lydforskyvningen]] som noensinne ble oppdaget. Oppdagelsen av loven utgjorde et vendepunkt i [[språkvitenskap]]ens utvikling, idet den innførte rigorøse metoder i den språkhistoriske forskningen. «Loven» ble oppdaget av [[Friedrich von Schlegel]] i [[1806]] og [[Rasmus Rask]] i [[1818]], men ble omarbeidet i [[1822]] av [[Jacob Grimm]], den eldste av [[brødrene Grimm]], i hans ''Deutsche Grammatik''. Loven fastslår at det finnes overensstemmelser mellom tidlige [[germanske språk|germanske]] [[lukkelyd]]er og [[frikativ]]er og lukkelydene i visse andre [[indoeuropeiske språk]].

<br />

== Oversikt ==
Slik den er formulert i dag, beskriver Grimms lov utviklingen av nedarvede [[urindoeuropeisk]]e lukkelyder i [[urgermansk]]. Endringene har funnet sted før de eldste runeinnskriftene<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/962481091|tittel=Norsk språkhistorie - Tidslinjer|etternavn=|fornavn=|utgiver=Novus|år=2018|isbn=978-82-7099-846-3|redaktør-etternavn=Nesse|redaktør-fornavn=Agnete|utgivelsessted=Oslo|side=58|sider=|kapittel=|oclc=962481091|sitat="Generelt kan vi slå fast at prosesser som den germanske lydforskyvningen, Sievers' lov, den eldre i-omlyden og a-omlyden er nedfelt i det eldste stratum av runeinnskriftene."}}</ref>, altså før det [[Urnordisk|urnordiske]] språktrinnet. Den består av tre deler som kan betraktes som tre påfølgende faser i en utviklingskjede<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/69241395|tittel=A linguistic history of English - Volume 1: From Proto-Indo-European to Proto-Germanic|etternavn=Ringe|fornavn=Donald A.|dato=|utgiver=Oxford University Press|år=2006|isbn=978-0-19-955229-0|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=93-94|kapittel=3.2.4|oclc=69241395|sitat=It remains unclear whether Grimm's Law was in any sense a unitary natural sound change or a series of changes that need not have occurred together. [...] Grimm's Law is most naturally presented as a sequence of changes that counterfed each other.}}</ref>.

# Urindoeuropeiske [[ustemt konsonant|ustemte]] lukkelyder blir til ustemte frikativer: p > ɸ, t > θ, k > x, kʷ > xʷ
# Urindoeuropeiske [[stemt konsonant|stemte]] lukkelyder blir ustemte: b > p, d > t, g > k, gʷ > kʷ
# Urindoeuropeiske stemte, [[aspirasjon|aspirerte]] lukkelyder mister aspirasjonen og blir til stemte lukkelyder: bʰ > b, dʰ > d, gʰ > g, gʷʰ > gʷ <ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/69241395|tittel=A linguistic history of English - Volume 1: From Proto-Indo-European to Proto-Germanic|etternavn=Ringe|fornavn=Donald A.|dato=|utgiver=Oxford University Press|år=2008|isbn=978-0-19-955229-0|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=|kapittel=3.2.4|oclc=69241395|sitat=}}</ref>.
Utviklingskjedene kan representeres slik (i rekkefølgen 3, 2, 1 fra lista over): 

* bʰ > b > p > ɸ
* dʰ > d > t > θ
* gʰ > g > k > x
* gʷʰ > gʷ > kʷ > xʷ

Her flytter hver lyd seg én plass til høyre og får ny lydverdi. Merk at i urgermansk var lydene som skrives ⟨b⟩, ⟨d⟩, ⟨g⟩ og ⟨gw⟩ lukkelyder i noen omgivelser og frikativer i andre.  bʰ > b bør leses som bʰ > b/β, og tilsvarende for de andre. De ustemte frikativene skrives vanligvis ⟨f⟩, ⟨þ⟩, ⟨h⟩ og ⟨hw⟩ i germansk.

Det er ikke kjent nøyaktig hvordan lydforskyvningen foregikk, og man kan tenke seg flere måter som gir samme sluttresultat. De tre fasene som vises over er "drakjeder" hvor hver endring gir et "hull" i det fonologiske systemet, som "drar" andre fonemer inn for å fylle tomrommene. Man kan imidlertid også tenke seg at forskyvningen foregikk på motsatt måte, hvor endringene skjedde ved at hver forandring "dyttet" en annen lyd foran seg for å unngå fonemsammenfall.

== Eksempler ==

{| class="wikitable"
! Fase
! Forandring
! Germanske (forandrede) ekempler
! Ikke-germanske (uforandrede) beslektede ord
|-
| rowspan=4| 1
! *p→f
| Norsk: ''fot,'' nederlandsk: ''voet,'' tysk: ''Fuß,'' gotisk: ''fōtus,'' islandsk: ''fótur,'' dansk: ''fod,'' engelsk ''foot''
| Gammelgresk: ''πούς (pūs),'' latin: ''pēs,'' sanskrit: पाद ''(pāda)'' litauisk: ''pėda''
|-
! *t→þ
| Norsk: ''tredje,'' gammelhøytysk: ''thritto,'' gotisk: ''þridja,'' islandsk: ''þriðji'', engelsk: ''third''
| Gammelgresk: ''τρίτος (tritos),'' latin: ''tertius'', gælisk ''treas'' litauisk: ''trys''
|-
! *k→h
| Norsk: ''hund,'' nederlandsk: ''hond,'' tysk: ''Hund,'' gotisk: ''hunds,'' islandsk, færøysk: ''hundur,'' engelsk: ''hound''
| Gammelgresk: ''κύων (kýōn),'' latin: ''canis'', gælisk ''cú''
|-
! *{{Unicode|kʷ}}→hw
| Norsk: ''hva,'' gotisk: ''{{Unicode|ƕa}},'' nederlandsk: ''wat,'' islandsk ''hvað,'' dansk ''hvad'', engelsk: ''what''
| latin: ''quod'', gælisk ''ciod''
|-
| rowspan=4| 2
! *b→p
|Engelsk: ''peg''
|Latin: ''baculum''
|-
! *d→t
| Norsk: ''ti,'' nederlandsk: ''tien,'' gotisk: ''taíhun,'' islandsk: ''tíu,'' svensk: ''tio'', engelsk: ''ten''
| Latin: ''decem'', gælisk ''deich'', litauisk: ''dešim''
|-
! *g→k
| Norsk: ''kald,'' nederlandsk: ''koud,'' tysk: ''kalt,'' islandsk: ''kaldur,'' dansk: ''kold,'' svensk: ''kall,'' engelsk: ''cold''
| Latin: ''gelū''
|-
! *{{Unicode|gʷ}}→kw
| Norsk: ''kvikk,'' gotisk: ''qius,'' islandsk: ''kvikur,'' engelsk: ''quick''
| Latin: ''vivus'' «levende», gresk: ''βίος (bios)'' «liv», gælisk: ''beò'' «levende», litauisk: ''gyvas'', ''guvus''
|-
| rowspan=4| 3
! *{{Unicode|bʰ}}→b
| Norsk: ''bror,''  nederlandsk: ''broeder,'' tysk: ''Bruder,'' gotisk: ''broþar,'' islandsk: ''bróðir,'' dansk, svensk: ''broder,'' engelsk: ''brother''
| Gammelgresk: ''φρατήρ (phrātēr),'' sanskrit: भ्राता ''(bhrātā),'' litauisk: ''brolis''
|-
! *{{Unicode|dʰ}}→d
| Norsk: ''dør,'' frisisk: ''doar,'' nederlandsk: ''deur,'' gotisk: ''daúr,'' islandsk: ''dyr,'' svensk: ''dörr,'' engelsk: ''door''
| Gammelgresk: ''θύρα (thýra)''
|-
! *{{Unicode|gʰ}}→g
| Norsk: ''gås,'' frisisk: ''goes,'' nederlandsk: ''gans,'' tysk: ''Gans,'' islandsk: ''gæs,'' færøysk: ''gás,'' engelsk: ''goose''
| Gammelgresk: ''χήν (khēn)''
|-
! *{{Unicode|gʷʰ}}→gw
| Norsk: ''varm,'' frisisk: ''waarm,'' nederlandsk: ''warm,'' tysk: ''warm,'' islandsk: ''varmur,'' engelsk: ''warm''
| Gammelgresk: ''θερμός'' (''thermós''), sanskrit: ''gharmá-'', avestisk: ''garəmó'', gammelprøyssisk: ''gorme''
|}

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Lydforskyvning|Lydforskyvning (generelt)]]
* [[Verners lov]]
* [[Høytysk lydforskyvning]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Fonologi]]
[[Kategori:Lydlover]]