Redigerer Grimelund gård

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Grimelund Gård in 1951.jpg|miniatyr|Flyfoto av Grimelund gård i 1951, få år etter at ''[[Kretsen]]'' hadde sine møter her.]]
[[Fil:Maleri av Grimeund gård 1888.JPG|miniatyr|Maleri av Grimelund gård fra 1888. Her ser man ned på hovedhuset (før senere påbygging), med utsikt mot [[Oslofjorden]].]]
'''Grimelund gård ''' er en av [[akergårdene]] i [[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]] i Oslo<ref>[[Gårdsnummer]] 35/[[bruksnummer]] 517 ([[de facto]] bnr. 1)</ref>. Det er mer eller mindre ukjent når gårdsdriften på Grimelund startet, men gården er beviselig minst 700 år gammel. Det har muligens også ligget en vikinggård på Grimelund. Grimelund var en relativt stor gård og hadde i 1865-folketellingen 34 personer som arbeidet og bodde på gården. Gården er ikke lenger i drift, men [[Låve|låven]], [[Stabbur|stabburet]], sidebygningen, [[Smie|smien]] og hovedhuset; hele gårdsanlegget står den dag i dag, slik det gjorde da gården var i drift. All gårdsdrift på Grimelund sluttet fullstendig i tiden etter den [[Andre verdenskrig|annen verdenskrig]], på grunn av den stadig økende villabebyggelsen. Området rundt gården blir idag kalt Grimelund.

Mange viktige og respekterte mennesker har vært eller har bodd på Grimelund gård; noen av dem var biskop [[Andreas Grimelund]] i Nidaros, [[Kong Oscar II]] og familie, Nils Lauritssønn (borgermester i Christiania/Oslo) og [[Kretsen]] ([[Hjemmefronten]] under [[den andre verdenskrig]]). 

== Etymologi ==
Navnet Grimelund har blitt tydet på forskjellige måter.<ref name="Detervaregenby" /> 
Grimelund kan komme fra kvinnenavnet Grima som er et navn kjent fra Island i landnåmstiden og i så fall er ikke navnet eldre enn fra vikingtiden.<ref name="Detervaregenby" />
Lignende navn som Grimeland finnes andre steder i Norge og disse stedene er man tilbøyelige til å anta at stedet er oppkalt etter en bekk eller elv med navnet Grima og Grimelund ligger ved to ganske staselige bekker, Grimelundbekken og Skådalsbekken.<ref name="Detervaregenby" /> 
Jöran Sahlgren har etter å ha undersøkt danske og svenske stedsnavn oppgitt at sannsynligvis kommer navnet av det gammelnorske ordet «gríma» som betyr blant annet ''grime'' eller ''maske'' og egentlig hadde betydningen ''stripe'' eller ''merke'' og som på svensk og dansk ble brukt om grensemerker innhogd i trær.<ref name="Detervaregenby" /> 
Det er derfor rimelig å anta at Grimelund opprinnelig var en treklynge eller liten løvskog med grensemerker innhogd i trærne.<ref name="Detervaregenby" />

== Geografi ==
[[Fil:Kart over Grimelund.jpg|mini|Kart over søndre del av Grimelund, uten utmarken rundt [[Vettakollen]] og [[Slemdal]] i nord. Her er også Grimelundsbekken i øst.]]
Gården ligger mellom Ris gård i øst, Holmen gård i vest og Smestad gård i syd. Grimelund strakk seg i et langt belte. Beltet gikk fra [[Smestad]] i syd, til langt opp i [[Nordmarka]] og [[Vettakollen]] i nord. [[Ris (Oslo)|Ris]] og [[Holmen (Oslo)|Holmen]] gård (i vest og øst for Grimelund) bestod også av slike belter som gikk oppover til Nordmarka. 
[[Sophies Minde Ortopedi|Sophies Minde]] ble først etablert på Grimelunds område i Skådalen (ved [[Skådalen stasjon]]) i 1902. Dette ble også Vettakollen turisthotell, som idag huser [[Oslo Montessoriskole]].

=== Strøk og delbydel ===
Området rundt gården blir idag kalt Grimelund, og grunnkretsene i området går under [[delbydel]] Grimelund. Grimelundshaugen og Lønnhaugen (etter den store villaen Lønnhaugen) er to andre områdenavn, men er nesten ikke i bruk.  Familien Husebye var i [[mellomkrigstiden]] kjent i nærområdet for å holde 17. mai-feiring på gården.<ref>[http://www.vinderenhistorielag.no/medlemsblad/blad48d.pdf «''Trygg var min barndoms dal''» side 6-9] {{Wayback|url=http://www.vinderenhistorielag.no/medlemsblad/blad48d.pdf |date=20070930135603 }}</ref> Veiene [[Grimelundshaugen (Oslo)|Grimelundshaugen]] (fikk navn i 1933), [[Biskop Grimelunds vei (Oslo)|Biskop Grimelunds vei]] (1952), [[Lønnhaugen allé (Oslo)|Lønnhaugen allé]] (1939), [[Solskinnsveien (Oslo)|Solskinnsveien]] og deler av [[Holmenveien (Oslo)|Holmenveien]] er en del av strøket Grimelund. [[Grimelundsveien (Oslo)|Grimelundsveien]] (1908) i nord er i hovedsak på [[Slemdal]]. Busstasjonen ved navn Grimelundsveien er imidlertid plassert i nordkanten av strøket Grimelund. Strøket gikk tidligere helt ned til Smestad, men ble noe redusert ved nedgravingen av Viggo Hansteens vei (Ring 3) til «Sunken Highway». Skipsreder [[Fred. Olsen (skipsreder)|Fred. Olsen]] og hans sønn bor i området,<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Biskop_Grimelunds_vei Biskop Grimelunds vei 21]</ref> såvel som at [[Per Asplin]] bodde i «Villa Grimelundsbakken» ved stasjon Grimelundsveien, nord på Grimelund.

== Historie ==

=== Eierskap ===
Grimelund har igjennom tidene hatt mange forskjellige eiere, og har etter første private eier vært et maktsentrum både nasjonalt og lokalt i [[Aker]]. I dag eies gården delvis av familien Husebye, som opprinnelig kommer fra [[Huseby gård (Oslo)|Huseby gård]]. Sent 1300-tallet eide [[Oslo domkirke]] gården, i løpet av 1400-tallet overtok [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] gården, deretter satt [[Hovedøen kloster]] med Grimelund helt til 1617, da kronen overtok eierskapet av gården. Etter dette gikk gården over til privat eie. Borgermester Nils Lauritssønn var blant de første private eierne av gården. Etter borgermester Lauritssønn, kjøpte Halvor Toressøn gården i 1672. Senere kjøpte [[zahlkasserer]] Christian Petersen gården i 1758, det var antagelig han som oppførte de eldste delene av dagens hovedhus. I 1782 solgte [[zahlkasserer]] Petersens enke gården videre. På begynnelsen av 1800-tallet eide [[Hans Hansen Mørk]] (skiftet senere navn til Grimelund) gården, og det var han som oppførte inngangspartiet i [[Louis-seize-stil]]. I 1847 kjøpte en av sønnene på [[Huseby gård (Oslo)|Huseby gård]] Grimelund gård, og familien bor der fortsatt. Husebyene er også idag aktive i nærmiljøet i [[Bydel Vestre Aker]] og Oslo, deriblant er [[lagdommer]] Eystein F. Husebye, kjent for sitt arbeid med [[Vinderen]]krysset og for sitt arbeid med fremtidige transportsystemer i Oslo by.<ref>[http://www.dittoslo.no/ullern-avis-akersposten/nyheter-akersposten/jeg-er-overrasket-og-overveldet-1.6750577 Årets navn i Oslo vest] {{Wayback|url=http://www.dittoslo.no/ullern-avis-akersposten/nyheter-akersposten/jeg-er-overrasket-og-overveldet-1.6750577 |date=20141019110329 }} og [http://www.osloby.no/nyheter/Slik-vil-Eystein-F-Husebye-77-lose-Oslos-trafikkfloke-7233613.html Oslos trafikkfloke] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/Slik-vil-Eystein-F-Husebye-77-lose-Oslos-trafikkfloke-7233613.html |date=20141018030326 }} (Nettside [http://idfat.com/ IDFAT])</ref>

=== Grimelundsbakken ===
Grimelundsbakken var en tidligere hoppbakke, noe à la [[Husebyrennet|Husebybakken]], som forøvrig var eid av samme familie som Grimelund (familien Husebye). Bakken var en av de første hoppbakkene i Oslo og Aker. Bakken lå i vestskråningen, vest for gården, og  tilløpet startet omtrent der [[Biskop Grimelunds vei (Oslo)|Biskop Grimelunds vei]] 17 ligger nå.<ref name="OsloByleksikon" />  Hoppbakken var veldig populær på 1800-tallet, og det ble allerede i 1865 arrangert gutterenn i bakken.<ref name="OsloByleksikon" /> I januar 1881 ble det holdt [[sirkus]] i regi av [[Christiania Skiklubb]], hvor blant annet brødrene Hemmestveit ([[Mikkjel Hemmestveit]] og [[Torjus Hemmestveit]]) demonstrerte skiferdighetene sine.<ref name="OsloByleksikon" />

=== Grimelundsmøtene ===
{{Utdypende|Kretsen}}
Sommeren 1941 holdt en gruppe motstandsfolk flere møter på Grimelund gård.<ref name="NorgesKrigsleksikon" /> Denne gruppen ble senere kalt ''«[[Kretsen]]»''. Første møtet fant sted tidlig på sommeren. Møtet skulle forestille et normalt middagsselskap, og av den grunn ble medlemmene oppfordret til å komme med noen minutters mellomrom, for å avverge eventuelle besøk fra [[Gestapo]] eller andre tyskvennlige grupper. Grimelund var et godt valg siden gården tross alt ikke er i Oslo sentrum og derfor var avstanden til nærmeste nabovilla enda ganske stor. I tillegg til dette hadde Grimelund flere ankomstveier, noe som gjorde det lett å eventuelt forlate gården raskt. Kretsen besto av [[Høyesterettsjustitiarius]] [[Paal Berg]], direktør i [[Statistisk sentralbyrå]] [[Gunnar Jahn]], finansrådmann i Oslo [[Paul Hartmann]], universitetsrektor i Oslo [[Didrik Arup Seip]], [[Overrettssakfører]] [[Tor Skjønsberg]], redaktør i [[Morgenbladet]] Olaf Gjerløw, stortingsmann [[Carl P. Wright]], [[Høyesterettsadvokat]] Øystein Thommesen, nestformann i [[Arbeiderpartiet]] [[Einar Gerhardsen]] (senere norsk statsminister), Sekretær [[Lars Evensen]], [[Høyesterettsdommer]] Ferdinand Schjelderup og verten [[Konsul (diplomati)|Konsul]] Hans Halvorsen, som var leieboer på Grimelund.<ref name="NorgesKrigsleksikon" />

== Gårdsanlegget ==
Hele gårdsanlegget er vel bevart. Gårdsanlegget består i dag av en avlang [[låve]], et [[stabbur]], en sidebygning og et stort hvitt hovedhus, samt en [[smie]]. Det har også vært flere gårdsbygninger på Grimelund, men de er enten revet eller bygget om til boliger. I midten av gårdsplassen står en stor gammel ask som [[tuntre]], [[Else Marie Mustad Astrup]] beskriver gårdsplassen slik: «Tunet er harmonisk arrondert med en praktfull, gammel ask som tuntre og sentrum. Bebyggelsen rundt gårdsanlegget er pietetsfullt avstemt i forhold til gårdsbebyggelsen.» 

Hovedhuset er tunets og gårdens dominerende hovedpunkt, og inngangspartiet er i [[Louis-seize-stil]]. Hans Hansen Mørk var eier av Grimelund i starten av 1800-tallet, og det var i hans tid at den ambisiøse Louize-Seize portalen skal stamme fra. Hans Hansen Mørk var blant annet stortingsrepresentant for bøndene i [[Aker]]. Hovedbygningen har flere ganger blitt påbygd gjennom tidene. Den siste påbyggelsen ble tegnet av den kjente arkitekten [[Carl Berner (arkitekt)|Carl Berner]] i 1922. Inngangspartiet er i [[Louis-seize-stil]], mens resten av huset er i tidlig [[Empire]]-stil.

=== Bevaring ===
Tunet på Grimelund, og til en viss grad fasaden på hovedhuset og sidebygningen, er av kulturhistorisk verdi. Interiøret i alle gårdsbygningene, ekskludert stabburet, er imidlertid av lav kulturhistorisk verdi, siden disse ikke har noen særlige originale trekk. Tunet, med fasadene på hovedhuset og sidebygningen, er i [[byantikvarens gule liste]].

== Husmannsplasser ==
Grimelund gård tilhørte en gang storgårdene i Aker, og omfattet ca. {{formatnum:2200}} mål, hvorav 400 mål [[innmark]]<ref name="Overn" />, og kan sammenlignes med Ris og Holmen gård i størrelse. Derfor har Grimelund hatt mange husmannsplasser gjennom tidene. Husmannsplassene har byttet navn svært ofte, men ifølge oversikter fra 1700- og 1800-tallet hadde Grimelund i 1723 to husmp., i 1771 fire husmp., i 1801 fire husmp. og i 1865 hadde Grimelund tre husmannsplasser. Husmannsplassene het blant annet Wispomkring, Pissering, Slemdalbråten, Sadelmakerbråten, Libakken, Grimelundstuen og Gullerud. Gullerud gir navnet til [[Holmenkollbanen|Holmenkollbanens]] stasjon [[Gulleråsen stasjon|Gulleråsen]] (tidligere Gullerudåsen stasjon). Gullerud ble ryddet på 1200-tallet av en mann som sannsynligvis het Gulli.

== Se også ==
* [[Kretsen]]
* [[Louis-seize-stil]]
* [[Huseby gård (Oslo)|Huseby gård]]
* [[Husebyrennet]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Overn">{{Kilde bok| forfatter = Overn, O.M. | utgivelsesår = 1929 | tittel = En bok om Aker: gammelt og nytt fra Østre og Vestre Aker i tekst og billeder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stranberg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708054 | side = 35-39}}</ref>
<ref name="Detervaregenby">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1950 | tittel = Det er vår egen by: Oslo ved 900 års jubileet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030920001 | side = 53-54}}</ref>
<ref name="OsloByleksikon">{{Kilde bok| utgivelsesår = 2000 | tittel = Oslo Byleksikon: fjerde utgave | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087#177 | side = 166}}</ref>
<ref name="NorgesKrigsleksikon">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges krigsleksikon 1940-45 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006#229 | side = 226-227}}</ref>
</references>

== Kilder ==
;Bøker
* {{Kilde bok| forfatter = [[Else Marie Mustad Astrup|Astrup, Else Marie Mustad]] (1950-) | utgivelsesår = 2001 | tittel = Gårder i Vestre Aker - et streiftog | isbn = 8299574609| utgivelsessted = Oslo | forlag = E.M.M. Astrup | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112404051 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Holden, Finn (1928-) | utgivelsesår = 2003 | tittel = Akergårder i Oslo: en landsens byhistorie | isbn = 8276941427 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032803005 | side = }}
* Holden, Finn (1928-) (2000). ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/7a96af0b3a5e2852b14e6e292becf9e8 Vinderen: fra fangstboplass til moderne bydel]''. Oslo : Baneforl. ISBN 82-91448-36-1.
;Nettressurser
* [https://web.archive.org/web/20141217173906/http://www.vinderenhistorielag.no/Blader_files/blad48d.pdf Medlemsblad for Vinderen Historielag], årgang 48, 2003/4. Side 6-9 og 22-24.
* [http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/rapportmforside.pdf Verneplan for Akergårdene] (forslag), "Fire gårdshistorier" (21. april 2008). Byantikvaren, Oslo kommune. Side 50-51.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|163784}}
* {{Snl|Grimelund_gård}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Strøk i Oslo]]