Redigerer Grigorij Zinovjev

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Grigory Zinoviev 02.jpg|miniatyr|Grigorij Zinovjev]]
[[File:GorkyYZinoviev--barbaroussovietr00mcbr.png|thumb|[[Maksim Gorkij]] (1) og Grigorij Zinovjev (2), 1920]]
'''Grigorij Jevsejevitsj Zinovjev''' (1883–1936) var en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] politiker. Han ledet [[Komintern]] fra stiftelsen i 1919 til 1926. 

== Bakgrunn ==
'''Ovsej-Gersjon Aronovitsj Radomyslovskij Apfelbaum''' ble født i ''Jelizavetgrad'' (nå [[Kropyvnytskyj]] i [[Ukraina]]). Foreldrene var [[jødiske]] melkebønder som underviste ham hjemme. Gregorij var tidlig i livet kjent som Apfelbaum eller Radomyslovskij, og tok senere en rekke andre tilnavn/kallenavn, som Sjatski, Grigorjev, Grigorij og Zinovjev.{{tr}} Det ble de to siste navnene som ble de mest kjente. 

Han studerte filosofi, litteratur og historie, og ble etterhvert opptatt av politikk.

== Liv og virke ==
Zinovjev sluttet seg til det russiske arbeiderpartiet i [[1901]], og etter splittelsen mellom [[bolsjevik]]er og [[mensjevik]]er fulgte han bolsjevikene. I [[1905]] ble han redaktør for avisa [[Proletary]], og i [[1908]] ble han arrestert for sine politiske synspunkter, men frigitt grunnet dårlig helse.{{tr}} Deretter sluttet han seg til [[Lenin]] i [[Sveits]], og forble en av hans nærmeste medarbeidere.{{tr}}

Zinovjev reiste sammen med Lenin med på det toget som [[Tyskland]] gav fritt leide og lot passere under [[første verdenskrig]] fra Sveits gjennom Tyskland og som via [[Sverige]] nådde den russiske grensen ved [[Haparanda]] våren 1917 ([[Finland]] var et storfyrstedømme innen [[Tsarrussland|Russland]] på denne tid og ikke en egen stat). Tsar [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] var blitt avsatt og var erstattet av [[Aleksandr Kerenskij|Kerenskij]]-ministeriet etter [[Februarrevolusjonen (1917)|februarrevolusjonen]] i mars 1917. Men Kerenskij nektet, som tsaren, å slutte fred med [[sentralmaktene]]. Keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] håpet at Lenin og hans kommunistiske følge skulle styrte det nye styret eller i det minste distrahere Russland innenfra, noe som ville gagne sentralmaktene på Østfronten. Dette gjorde Lenin og Zinovjev over all (både egen og tysk) forventning i og med [[oktoberrevolusjonen]].{{tr}} Det nye bolsjevikstyret valgte  å slutte fred med Tyskland (og de øvrige sentralmaktene) i mars 1918 ved å inngå [[freden i Brest-Litovsk]]. 

I september 1918 uttrykte Zinovjev under et møte med kommunister i [[St. Petersburg|Petrograd]], etter historikeren [[Robert Conquest]]s vurdering, en implisitt beredskap til massemord. «Vi må vinne 90 av Russlands 100 millioner for vår sak. De øvrige har intet de skulle ha sagt; de må tilintetgjøres.»<ref>[[Joachim Fest]]: «Die geschuldete Erinnerung. Zur Kontroverse über die Unvergleichbarkeit der nationalsozialistischen Massenverbrechen.» I: ''[[Frankfurter Algemeine Zeitung|FAZ]] 6. september 1986; Opptrykt i: ''Historikerstreit. Die Dokumentation der Kontroverse um die Einzigartigkeit der nationalsozialistischen Judenvernichtung.'' Piper, München/Zürich 1987, s. 107</ref><ref>Robert Conquest: ''The Harvest of Sorrow'', Arrow edition 1988, ISBN 0-09-956960-4 s. 24.</ref><ref>[[Richard Pipes]]: ''Russia under the Bolshevik Regime'', 1994, ISBN 0-679-76184-5 , s. 499.</ref> Disse ordene fra en så fremstående leder mener historikeren Richard Pipes innebar dødsdommen over millioner av mennesker.<ref>Richard Pipes: ''The Russian Revolution'', First Vintage Books 1991, ISBN 0-679-73660-3 S. 820.</ref> Rundt samme tid hadde Zinovjev ifølge [[Izvestija]] allerede den offentlige proklamasjon av den røde terror latt 512 gisler henrette i Petrograd<ref>George Leggett: ''The Cheka: Lenin’s political Police'', Clarendon  Press, Oxford, 1981, ISBN 0-19-822552-0, s. 111</ref><ref>Richard Pipes: ''The Russian Revolution'', First Vintage Books 1991, ISBN 0-679-73660-3 d. 819</ref>

Sammen med [[Lev Kamenev]] gikk han mot [[Den russiske revolusjon|oktoberrevolusjonen]], og han trakk seg fra sentralkomiteen da denne ikke ville gå inn for forhandlinger med mensjevikene og [[de sosialrevolusjonære]].{{tr}} Han gikk imidlertid senere tilbake på dette og ble valgt til observatør i politbyrået i [[1919]], samme år som han ble valgt til formann for det nystiftede [[Komintern]]. Under [[Den russiske borgerkrigen|borgerkrigen]] hadde han også ansvaret for forsvaret av [[St. Petersburg|Petrograd]]. I [[1921]] ble han valgt til fast medlem av politbyrået, og på partikongressene i [[1923]] og [[1924]] holdt han åpningstalen. Som formann for Komintern ble han imidlertid også tillagt en del av ansvaret for de tyske revolusjonæres nederlag i [[1923]].{{tr}}

I Lenins sykdomsperiode og etter hans død allierte Zinovjev seg med Kamenev og [[Josef Stalin|Stalin]], senere også [[Nikolaj Bukharin]], i kampen mot venstrefløyen, ledet av [[Leo Trotski|Trotski]].{{tr}} Han foreslo endog å ekskludere Trotski, uten å få støtte for dette fra Stalin.{{tr}} Særlig var spørsmålet om industriell reisning og forholdet til bøndene av stor betydning.{{tr}} Da imidlertid Trotski var utmanøvrert havnet han sammen med Kamenev i opposisjon til Stalin. Han inntok også deler av venstrefløyens politikk, og dannet i 1926 [[Den forente opposisjonen]].{{tr}} Samme år ble han også avsatt som formann for Komintern. Året etter ble han ekskludert fra partiet, men etter omfattende selvkritikk ble han tatt til nåde igjen i [[1928]], et tidspunkt da den gamle venstreopposisjonens standpunkter var i ferd med å bli overtatt av Stalin og flertallet.{{tr}}

== Endelikt ==
Han fikk aldri senere noen fremtredende posisjon i stat eller parti, og i [[1932]] ble han ekskludert for andre gang. Etter å ha blitt tatt til nåde året etter ble han i [[1934]] ekskludert for tredje gang og også arrestert for medvirkning til mordet på [[Sergej Kirov]]. Sammen med blant andre Kamenev ble han dømt han døden for [[landsforræderi]] og [[konspirasjon]] i den første [[Moskvaprosessene|Moskvaprosessen]]. Han ble henrettet i kjelleren under [[Lubjanka]]fengselet.

Han ble [[Rehabilitering (Sovjetunionen)|rehabilitert]] i [[1988]].{{tr}}

Zinovjevs historikk over [[Sovjetunionens kommunistiske parti|Russlands kommunistiske parti]], ''Die Geschichte der kommunistischen Partei Rußlands'', ble brent av [[NSDAP|nasjonalsosialistene]] under [[Nasjonalsosialistenes bokbrenning|de landsomfattende bokbålene]] i [[Nazityskland|Tyskland]] 1933.

I likhet med sin nære venn og medarbeider Kamenev var Zinovjev først og fremst en praktiker.{{tr}} Selv om [[Marxist Internet Archives]] har lagt ut en håndfull artikler av ham er disse først og fremst knyttet opp til aktuelle hendelser. Det er få, om noen, av hans arbeider som anses å ha mer enn historisk verdi.{{tr}}

== Verker oversatt til tysk ==

* ''Bericht des Exekutivkomitees der Kommunistischen Internationale an den zweiten Weltkongress der Kommunistischen Internationale'', Schwarz, Berlin 1920. 
* ''Brennende Tagesfragen der internationalen Arbeiterbewegung'', Kommunistische Internationale, Petrograd 1920. 
* ''Die Aufgaben der Arbeiter- und Bauern-Jugend'', Internationaler Jugend-Verlag, Berlin 1920. 
* ''Die Rolle der Kommunistischen Partei in der proletarischen Revolution'', Westeuropäischen Sekretariat der Kommunistischen Internationale, Berlin 1920. 
* ''Die russische Revolution und das internationale Proletariat. Zum zweiten Jahrestag der proletarischen Umwälzung in Rußland'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1920. <small>[http://archive.org/details/DieRussischeRevolutionUndDasInternationaleProletariat.ZumZweiten (Digitalisat)] [http://kommunistische-internationale.de/komintern/?page_id=94 (Volltext)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</small>
* ''Die Weltrevolution und die III. Kommunistische Internationale. Rede auf dem Parteitag der USPD in Halle am 14. Oktober 1920'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1920. 
* ''Heer und Volk. Sowjetmacht und Offiziersstand'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Petrograd 1920. 
* ''N. Lenin. Sein Leben und seine Tätigkeit'', [[Malik-Verlag]], Berlin 1920. <small>[http://archive.org/details/N.Lenin.SeinLebenUndSeineTaetigkeit (Digitalisat)]</small>
* ''Vom Werdegang unserer Partei'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1920. 
* ''Was die Kommunistische Internationale bisher war und was sie nun werden muss'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1920. 
* ''Der Aufbau der Volkswirtschaft und die Sowjetmacht'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1921. 
* ''Die Kämpfe der Kommunistischen Internationale. Bericht über die Tätigkeit der Exekutive, gegeben auf dem III. Weltkongress der Kommunistischen Internationale'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1921.
* ''Die Taktik der Kommunistischen Internationale. Rückblick auf die Arbeiten des III. Weltkongresses'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1921. 
* ''Gegen den Strom. Aufsätze aus den Jahren 1914-1916'', Hoym, Hamburg, 1921. (mit [[Wladimir Lenin]])
* ''Von der bürgerlichen bis zur proletarischen Revolution'', Franke, Leipzig 1921. 
* ''Zwölf Tage in Deutschland'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1921.
* ''Alte Ziele, neue Wege. Über die proletarische Einheitsfront'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1922. 
* ''Die Kommunistische Internationale und die proletarische Einheitsfront'', Verlag der Kommunistischen Internationale, Hamburg 1922. 
* ''Über die antisowjetistischen Parteien und Strömungen'', Hoym, Hamburg 1922. 
* ''Die Kommunistische Internationale auf dem Vormarsch'', Hoym, Hamburg 1923. 
* ''Geschichte der kommunistischen Partei Russlands (Bolschewiki), Hoym, Hamburg 1923. 
* ''Probleme der deutschen Revolution'', Hoym, Hamburg 1923. <small>[http://archive.org/details/ProblemeDerDeutschenRevolution (Digitalisat)]</small>
* ''Der Krieg und die Krise des Sozialismus'', Verlag für Literatur und Politik, Wien 1924. 
* ''Die gegenwärtige Lage der Sowjetmacht und der Kommunismus'', Hoym, Hamburg 1924. 
* ''Die Weltpartei des Leninismus'', Hoym, Hamburg 1924. 
* ''Fünf Jahre Kommunistische Internationale'', Hoym, Hamburg 1924. 
* ''Lenin'', Verlag für Literatur und Politik, Wien 1924. <small>[http://archive.org/details/Lenin.23.iv.1870-21.i.1924 (Digitalisat)]</small>
* ''Über die Aufgaben der KPR'', Hoym, Hamburg 1924. 
* ''Über die Bolschewisierung der Parteien. Reden vor der Erweiterten Exekutive, März/April 1925'', Hoym, Hamburg 1925. 
* ''Über die gegenwärtigen Aufgaben unserer Politik'', Hoym, Hamburg, 1925.  
* ''Der neue Kurs'', Vereinigung Internationaler Verlagsanstalten, Berlin 1926. (mit [[Nikolai Bucharin]])
* Sinowjew, Kamenew, Lenin, Trotzki, Stalin, Bucharin u.a. (Originaltexte) in: Ulf Wolter (Hrsg.): ''Die Linke Opposition in der Sowjetunion 1923–1928'', 5 Bände; Verlag Olle & Wolter, Berlin 1975–1978; ISBN 3-921241-08-1

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.marxists.org/archive/zinoviev/index.htm Grigory Zinoviev Archive], part of [[Marxists Internet Archive]].
* [http://www.marxists.org/archive/lunachar/works/silhouet/zinoviev.htm Anatol Lunacharsky on Zinoviev].
* [http://www.marxists.org/archive/trotsky/1937/xx/kamzinov.htm Leon Trotsky on Zinoviev and Lev Kamenev]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Zinovjev, Grigory}}
[[Kategori:Personer fra Kropyvnytskyj]]
[[Kategori:Sovjetledere|Zinovjev, Grigory]]
[[Kategori:Tiltalte i Moskvaprosessene]]
[[Kategori:Personer dømt for forbrytelser]]
[[Kategori:Henrettede personer]]
[[Kategori:Personer henrettet ved skyting]]