Redigerer Grevehagen

'''Grevehagen''' er en hage som ligger vis-à-vis [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] i [[Bergen]] på østsiden av [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]. Her lå [[Tank skole|Den Tankske Skole]] som åpnet [[5. juni]] 1850 i trebygningen Øvregaten 47.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423570 Tanks skole]</ref> Siden [[8. januar]] [[1855]] har skolen holdt til i bygningen i [[Kong Oscars gate]]. [[Edvard Grieg]] var elev fra [[1853]]-55. Skolen ble for øvrig revet etter [[Eksplosjonen på Vågen|eksplosjonsulykken 20. april 1944]]. På skolens bakplass mot øst lå der en liten hageflekk, hvor kun skolens inspektør, Jan Greve, hadde adgang. I senere tid var her også et lager for [[kull]] for beboernene. Den øvre delen som i dag er brosteinsbelagt ble blandt barna i strøket kalt  for "Greven" Elevene ble henvist til Øvregaten.

== Eldre historie ==
På 1700-tallet besto eiendommen senere matrikulert til Øvregaten 47 hele kvartalet mellom Nedre Stølen, Klingesmuget og Øvregaten. Eier fra 1742 til 1769 var bryggekjøpmann og «Achtein» Johann Carbiner, en ufordragelig fyr som hadde gjennom sitt ekteskap med Margrethe Schrøder, enke etter Lungegårdsgodsets eier, Heinrich Albertssøn Meyer, blitt svært rik. Carbiner ble godt kjent for sin usmakelige oppførsel.

              Huset som senere huset Tanks skole ble oppført av Carbiners slektning, Fredrich Meyer i 1804. «Meyer i porten» som ble han kalt på folkemunne, var både kjøpmann, overformynder og stortingsmann. Klengenavnet sitt fikk han eiendommens store, hvelvete port. Den var et syn for øyet, og kjent over hele byen. Sammen med sin yngre bror, Heinrich eide også Fredrich Meyer lyststedet Brødretomten i Sandviken.

              Kommisjonen som styrte Hans Tanks legat kjøpte i 1849 Øvregaten 47 av Meyers enkes dødsbo. De store salene som tidligere var mest kjent for sine gedigne selskap ble nå ominnredet til klasseværelser. 5. juni 1850 ble Tanks skole innviet. Blant elevene i årene 1853-1855 var en liten gutt som senere skulle bli verdensberømt; Edvard Grieg.

              I 1855 flyttet Tanks skole til nybygget sitt i Kong Oscars gate, og huset på Øvregaten ble solgt til cand. teol Ole Irgens´ nyetablerte pikeskole. Piker av det bedre borgerskapet overtok nå pultene etter guttene på Tanks. En av dem var den unge Amalie Alver, senere kjent som Amalie Skram. Skolen ble senere overtatt av Ole Elias Holck og Jan Greve. Sistnevnte var en meget dyktig pedagog, og bodde i bygningen. Han var «en sjelden personlighet og en nobel karakter. Hans kundskapsrigdom var like stor som hans beskjedenhet», for å bruke Bergens Aftenblads ord. Da Greve nedla skolen i 1886 ble huset bolighus før det i 1911 ble solgt til Bergens Håndverks- og Industriforening og innredet til «Læregutthjem». «Carbiners hus» ble kondemnert etter eksplosjonsulykken 20. april 1944. Sett med dagens øyne var dette helt unødvendig, vel var huset skadd, men kunne nok med enkle grep ha blitt rehabilitert.Området kan spores tilbake til [[1766]]. Tomten strakte seg fra [[Stølen (Bergen)|Nedre Stølen]] og Klingesmuget ned mot Øvregaten. Eiendommen besto av et «Orangeri huus» og et vognhus og en brannfri kjeller, «Mariakrypten», der  nå keramiker og skulptør Kjell Johannesen har kunstgalleri.<ref>[https://www.kjell.no/om/ Kunstgalleri i Øvregaten 49]</ref> Eiendommen hadde også en vidgjeten port. Øvregaten 49 ble kalt «Carbinerhuset» på folkemunne, etter Johan Carbiner som eide huset  i årene [[1742]]-69. Deretter overtok Frederich Meyer, medeier av [[Brødretomten]] i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] den store hagen med byens første [[orangeri]] og den berømte porten (sannsynligvis bygget av Meyer). Rundt 1870-årene ble hagen [[parsell]]ert ut og bebygd. I 1855 ble Tanks skole overtatt av Irgens' og Holcks pikeskole som ble drevet av Jan Greve [[1875]]–86, deretter av Sofie Grieg, og flyttet til Ole Bulls gate 4 (nå Nygaten 4) i [[1887]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424420 Øvregaten 47]</ref> [[Elisa Kielland]] gikk på Irgens og Holck, [[Amalie Skram]] likeså,<ref>{{Kilde www |url=http://amalieskramselskapet.no/amalie-skram/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-03-07 |arkiv-dato=2021-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210301100101/http://amalieskramselskapet.no/amalie-skram/ |url-status=død }}</ref> sammen med den to år eldre [[Nina Grieg]].<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1852/januar/1/amalie-alver-er-blitt-syv-ar-gammel-og-begynner-pa-forskole-i-bergen Fra Skrams og Nina Griegs skoletid]</ref>

Tanks forlatte skolebygning i Øvregaten var deretter bolighus til [[1911]], og deretter kjøpt av Bergen Håndverk og Industri Forening (Lærlingehjemmet). Lærlingehjemmet i nr 47 åpnet i 1911, men ble totalskadd i eksplosjonsulykken 20. april 1944 og revet høsten samme år. Læreguttene flyttet i stedet til brakker i Roald Amundsens vei i [[Fridalen]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420342 Læregutthjemmet]</ref>

== 1900-tallet ==
I [[1898]] stod det et stort toetasjes hus med kvist på tomten Øvregaten 49, eid av vin- og kolonialhandlerske Malene Olsen. Det ble kjøpt av byggmester Ananias Fredriksen, og i [[1899]] hadde han revet Olsens hus og oppført en fireetasjes murgård i klassisk berlinerstil<ref>[https://www.alamy.de/fotos-bilder/architektur-im-wilhelminischen-stil.html Berlinerstil]</ref> uten hensyn til tomtens størrelse. Dette resulterte i at murgården sperret for [[trafikk]]en fra Nye Sandviksvei, og gjorde veikrysset så uoversiktlig at sporveien ble tvunget til å ha en «fremspringende [[konduktør]]», dvs. at [[trikk]]en måtte stoppe mens konduktøren gikk av og sjekket at det var fri bane. I [[1914]] passerte rundt 1.200 vogner, 21.800 fotgjengere, 130 håndvogner og 90 [[bil]]er krysset ukentlig. Fredriksens murgård var bare fire år gammel da det i [[1903]] ble snakk om å rive den. En stund undersøkte man om det gikk å legge [[fortau]] gjennom første etasje i stedet. Dette måtte forkastes, og sommeren [[1922]] ble huset revet. Tomten er deretter blitt liggende ubebygd.<ref>[https://www.researchgate.net/profile/Ola-Grytten/publication/347987252_Tuftet_pa_fortiden_-_Bygger_for_fremtiden_-_Del_1/links/5febb3b4a6fdccdcb81691f7/Tuftet-pa-fortiden-Bygger-for-fremtiden-Del-1.pdf] [[Jo Gjerstad]] m.fl.: «BOB gjennom 75 år» (s. 26-27), Bodoni forlag, Bergen 2018</ref>

I [[1987]] begynte naboer, med kommunens velsignelse å beplante «[[lekeplass]]en» som den da ble kalt. Det lå bare stein og [[grus]] der hagen er nå, og de få gresstustene ble sprøytet av kommunen. Naboene ba derfor om tillatelse til å få beplante «lekeplassen». Det fikk de, og [[Bergen Travpark]] leverte fire tonn med jord.<ref>[https://bergensmagasinet.no/aktuelt/mikrofestival-i-grevens-hage/ Magne Fonn Hafskor: «Velkommen til Grevens hage», ''Bergensmagasinet ''8. juni 2017]</ref> Navnet Grevehagen kom tidlig på [[1990-tallet]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Parker i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]