Redigerer Greta Garbo

{{Infoboks skuespiller
 | fnavn = Greta Lovisa Gustafsson
}}
'''Greta Garbo''' (født '''Greta Lovisa Gustafsson'''; [[18. september]] [[1905]] i [[Stockholm]], død [[15. april]] [[1990]] i [[New York]]) var en svensk-amerikansk [[skuespiller]]inne. Hun ble nominert til [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] fire ganger og ble belønnet med en [[æres-Oscar]] i 1955. Garbo er kjent som en av filmhistoriens mest myteomspunne personer; berømt for sin karisma, klassiske skjønnhet og gåtefullhet. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte [[AFI's 100 Years...100 Stars|største kvinnelige filmlegende]] av [[Det amerikanske filminstituttet]].

== Før gjennombruddet == 
Greta Lovisa Gustafsson vokste opp i enkle kår i en av Stockholms fattigste bydeler. Faren døde da hun var fjorten år og hun måtte tidlig tjene til livets opphold. Greta begynte å jobbe i en frisørsalong, senere ble hun ekspeditrise i et varemagasin. Hennes store drøm var å bli skuespillerinne, og mot alle odds kom hun gjennom nåløyet under en opptaksprøve på [[Dramaten]], og mellom 1922 og 1924 studerte hun ved [[Dramatens elevskola]] i Stockholm. Her ble hennes særegne talent snart oppdaget av den svenske stjerneregissøren [[Mauritz Stiller]] som ga henne kunstnernavnet Greta Garbo. Han sørget for at hun som 18-åring debuterte i en filmatisering av ''[[Gösta Berlings Saga]]''. Deretter fikk hun hovedrollen i to svenske spillefilmer og én tysk. Stiller overbeviste henne imidlertid om at fremtiden hennes var i [[USA]], og med ham som hennes manager og nære venn dro de i 1925 sammen til [[Hollywood]]. Dette ble starten på en eksepsjonell filmkarriere.

== Hollywoodårene ==
[[Fil:RH Louise Garbo21.jpg|thumb|left|Garbo rundt 1930.{{Byline|[[Ruth Harriet Louise]]}}]]
I USA skaffet Stiller henne kontrakt med filmselskapet [[Metro-Goldwyn-Mayer]]. Det internasjonale gjennombruddet kom med ''[[Eros (film, 1926)|Eros]]'' (1926) som umiddelbart gjorde henne til en av [[stumfilm]]ens mest lysende stjerner. Det tette forholdet til Stiller kjølnet imidlertid i takt med Garbos stigende berømmelse. Han reiste tilbake til Sverige i 1928, der han døde kort tid etter. Dette skal ha gått svært hardt inn på Garbo, som likevel valgte å fortsette filmkarrieren. I motsetning til mange stumfilmstjerner, beholdt hun stjernestatusen da [[lydfilm]]en overtok. Tross sin mørke, monotone stemme og gebrokne engelsk, fascinerte hun nå kan hende i enda sterkere grad sitt publikum helt fra sin første talefilm ''[[Anna Christie (1930)|Anna Christie]]'' i 1930. Suksessen ble fulgt opp med rollen som spion i ''[[Mata Hari (1931)|Mata Hari]]'' (1931), samt ''[[Grand Hotel (film)|Grand Hotel]]'' (1932) hvor hun spilte en danserinne.

En krangel med MGM om kontraktsbetingelser, resulterte i et toårig opphold i filmingen. Garbos store popularitet resulterte i at filmselskapet omsider gikk med på hennes noe uvanlige krav for datiden: hun skulle fra nå av selv få velge både filmmanus og sine motspillere. I tillegg gjorde en kraftig honorarøkning henne snart til en av Hollywoods rikeste kvinner. 

Nå fulgte de filmene Garbo huskes mest for; i ''[[Dronning Christina (1933)|Dronning Christina]]'' (1933) fremstiller hun [[Christina av Sverige]], den svenske dronningen som frasier seg tronen. Siden fulgte en tolkning av [[Leo Tolstoj]]s ''[[Anna Karenina (1935)|Anna Karenina]]'' (1935) og den kanskje mest typiske Garbo-filmen av dem alle; ''[[Kameliadamen (film)|Kameliadamen]]'' (1936). I 1939 kom hennes eneste komedie, ''[[Ninotchka]]'', hvor hun spiller sovjetisk spion. 

[[Andre verdenskrig]] innebar slutten for hennes karriere. Mye av MGMs inntekter hadde kommet fra kinovisninger i [[Europa]] hvor Garbo hadde et stort publikum. Med et tyskokkupert Europa stoppet denne pengestrømmen, og MGM måtte satse utelukkende på det amerikanske markedet. Garbos siste film, ''[[Den lettsindige tvilling]]'' (1941), ble en fiasko og tjente inn for lite. Hun valgte med dette å avslutte karrieren i en alder av 35 år. Hun fikk flere lukrative filmtilbud etter krigen, men avslo. Hun valgte å bli amerikansk statsborger.

Frem til sin død i 1990 levde Garbo helt tilbaketrukket i en luksusleilighet i [[New York]]. Hun giftet seg aldri og fikk ingen barn. Garbo ble nominert til [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] fire ganger. Hun mottok en [[æres-Oscar]] i 1955, men var ikke selv tilstede ved utdelingen. Garbo har fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]]. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte [[AFI's 100 Years...100 Stars|største kvinnelige filmlegende]] av [[Det amerikanske filminstituttet]].<ref>{{Kilde www |url= http://www.afi.com/100Years/stars.aspx |tittel= AFI's 100 Years...100 Stars |utgiver= [[Det amerikanske filminstituttet]] |språk= engelsk |besøksdato= 2016-08-02 |arkiv-dato= 2014-10-25 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20141025072655/http://www.afi.com/100Years/stars.aspx |url-status=død }}</ref>
[[Fil:Greta Garbo 1925 by Genthe-retouched.jpg|miniatyr|Portrett av [[Arnold Genthe]] (1925).]]

== Myteomspunnet ==
Garbo var kjent som en svært sky person. I årene som filmskuespillerinne skydde hun publisitet. Hun viste seg aldri på Hollywoods premierer og deltok ikke i filmbyens selskapsliv. Hun gav ingen intervjuer eller autografer, fanbrev ble ikke besvart. Hun reiste ofte inkognito, helst under falskt navn.
 
Det later til at hollywoodfilmingen ikke var noe annet enn en jobb for henne. På filmsettet opptrådte hun alltid høyst profesjonelt. Hun fulgte alltid regissørens råd, likefullt lot hun til å spille rollene sine nærmest intuitivt. Bare unntaksvis behøvde man å bruke tid på å øve inn scener før filmingen kunne begynne. Garbos replikker satt som støpt. Hun stilte alltid opp til avtalt tid, og gikk alltid hjem nøyaktig på det klokkeslettet som var avtalt i kontrakten.

Greta Garbos tilbakeholdenhet og noe forretningsmessige væremåte ble bare forsterket etter at hun trakk seg tilbake. Hun omgikkes kun noen få, gode venner samt sin brors familie som flyttet til USA etter krigen. Alle forsøk på å få den myteomspunne kvinnen til å uttale seg offentlig, gi et intervju eller medvirke til en bok om sitt liv, mislyktes. Hun brukte mye av tiden sin på å reise, eller stenge seg inne i sitt hjem i uker av gangen. Da hun døde i 1990, var niesen enearving til hennes store formue.

Enkelte{{Hvem}} hevder at Garbo forble enslig på grunn av sin ubesvarte kjærlighet til en nær venninne fra dramastudiene, den svenske skuespilleren [[Mimi Pollak]].<ref>[http://observer.guardian.co.uk/international/story/0,6903,1567211,00.html Lonely Garbo's love secret is exposed]</ref> Garbos personlige brev kan indikere at hennes kjærlighet for Pollak varte til hennes død. Da Pollak fortalte at hun var gravid, svarte Garbo: «Vi kan ikke hjelpe for vår natur, slik Gud har skapt den. Men jeg har alltid ment at du og jeg hører sammen».

[[Barry Paris]], som skrev en Garbo-biografi, påstår at hun var «teknisk sett [[bifil]], hovedsakelig [[lesbisk]], og i økende grad [[aseksuell]] ettersom årene gikk».<ref>[http://andrejkoymasky.com/liv/fam/biog1/garb2.html Matt & Andrej Koymasky – Famous GLTB – Garbo]   {{Wayback|url=http://andrejkoymasky.com/liv/fam/biog1/garb2.html |date=20080830090719 }}</ref> 

Tross sitt amerikanske statsborgerskap, bevarte hun ifølge niesen sin følelsesmessige tilknytning til Sverige frem til sin død. Etter eget ønske ligger Greta Garbo begravd på [[Skogskyrkogården]] i Stockholm.

== Filmografi ==
{|class="wikitable sortable"
|+ Stumfilmer
! scope="col" style="width:4%;"|År
! scope="col" style="width:20%;"|Tittel
! scope="col" style="width:17%;"|Rolle
! scope="col" style="width:12%;"|Regissør
! scope="col" style="width:12%;"|Motspiller
! class="unsortable" scope="col" style="width:35%;"|Merknad 
|-
|1920
|''Herrskapet Stockholm ute på inköp''
|Eldre søster
|<!-- Regissør -->
|<!-- Motspiller -->
|En reklamefilm. Garbos segment<ref>{{YouTube|H37gaOscq98|«Greta Garbo i sina första filmer»}}, 27. desember 2010. Hentet 3. april 2012. Klippet inneholder også andre «Garbo-reklamer» fra 1920 og 1921.</ref> er ofte kjent som ''hvordan man ikke skal kle seg''. Reklamen hadde premiere 12. desember 1920.<ref name="Herr" /><ref name="GostaBerlingDVD">{{Cite video|title=The Saga of Gosta Berling |url=http://www.kino.com/video/item.php?product_id=943 |year=2006 |medium=[[DVD]] |publisher=[[Kino International (selskap)|Kino International]] |location=New York |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111108124036/http://kino.com/video/item.php?product_id=943 |archivedate=2011-11-08 }}</ref>
|-
| rowspan=2| 1921
|''En lyckoriddare''
|Statist
|<!-- Regissør -->
|<!-- Motspiller -->
| Ikke kreditert. Filmen er tapt.
|-
|''Konsum Stockholm Promo''
|Companion
|<!-- Regissør -->
|<!-- Motspiller -->
|En reklamefilm.<ref name="GostaBerlingDVD" />
|-
|{{FÅ|1922}}
|''Luffar-Petter''
|Greta
|<!-- Regissør -->
|<!-- Motspiller -->
|En komedie på to filmruller.<ref name="GostaBerlingDVD" /> Garbos første rolle i en kommersiell film.
|-
|{{FÅ|1924}}
|''[[Gösta Berlings Saga]]''
|Elizabeth Dohna
|{{Sortname|Mauritz|Stiller}}
|{{Sortname|Lars|Hanson}}
|Garbos første hovedrolle i en spillefilm, regissert av hennes mentor, Mauritz Stiller.
|-
|{{FÅ|1925}}
|''[[Bak gledens maske]]''
|Greta Rumfort
|{{Sortname|Georg Wilhelm|Pabst}}
|{{Sortname|Asta|Nielsen}}
|Garbo spiller hovedrollen i denne tyske filmen regissert Georg Wilhelm Pabst.
|-
| rowspan=3| {{FÅ|1926}}
|''[[Alt undtagen kjærlighet]]''
|Leonora Moreno<br />også kjent som La Brunna
|{{Sortname|Monta|Bell}}
|{{Sortname|Ricardo|Cortez}}
|Garbos første film i USA. Alle av Garbos etterfølgende filmer er laget i Hollywood og produsert av MGM.
|-
|''[[Fristerinnen]]'' 
|Elena
|{{Sortname|Fred|Niblo}}
|{{Sortname|Antonio|Moreno}}
|Stiller var opprinnelig tiltenkt regien av denne filmen, men hans måte å regissere på førte til konflikter ovenfor MGM produsenten [[Irving Thalberg]] som sparket ham.
|-
|''[[Eros (film, 1926)|Eros]]''
|Felicitas
|{{Sortname|Clarence|Brown}}
|{{Sortname|John|Gilbert}}
|Den første av syv filmer som var regissert av Clarence Brown som Garbo spilte i og første av fire filmer med John Gilbert som motspiller.
|-
|{{FÅ|1927}}
|''[[Anna Karenina (1927)|Anna Karenina]]'' 
|Anna Karenina
|{{Sortname|Edmund|Goulding}}
|{{Sortname|John|Gilbert}}
|Etter [[Tolstoj|Tolstojs]] roman ''[[Anna Karenina]]''.
|-
| rowspan=3| {{FÅ|1928}}
|''[[En guddommelig kvinne]]'' 
|Marianne
|{{Sortname|Victor|Seastrom}}
|{{Sortname|Lars|Hanson}}
|Filmen er tapt, kun 9 minutter av filmen er eksisterer.
|-
|''[[Den mystiske kvinnen]]'' 
|Tania Fedorova
|{{Sortname|Fred|Niblo}}
|{{Sortname|Conrad|Nagel}}
|<!-- Merknad -->
|-
|''[[Den grønne hatt]]'' 
|Diana Merrick Furness
|{{Sortname|Clarence|Brown}}
|{{Sortname|John|Gilbert}}
|Den første av syv Garbo-filmer hvor hun spilte mot [[Lewis Stone]] som, med unntak av ''Ville orkidéer'', spilte biroller.
|-
| rowspan=4| {{FÅ|1929}}
|''[[Ville orkidéer]]'' 
|Lillie Sterling
|{{Sortname|Sidney|Franklin}}
|{{Sortname|Nils|Asther}}
|<!-- Merknad -->
|-
|''[[A Man's Man (1929)|A Man's Man]]''
|Seg selv
|{{Sortname|James|Cruze}}
|{{Sortname|William|Haines}}
|Garbo og [[John Gilbert]] opptrer i gjesteroller. Tapt film.
|-
|''[[Den nye moral]]'' 
|Arden Stuart Hewlett
|{{Sortname|John S.|Robertson}}
|{{Sortname|Nils|Asther}},<br />{{Sortname|John Mack|Brown}}
|<!-- Merknad -->
|-
|''[[Kysset]]'' 
|Irene Guarry
|{{Sortname|Jacques|Feyder}}
|{{Sortname|Conrad|Nagel}}
|Garbos og MGMs siste stumfilm.
|}
{|class="wikitable sortable"
|+ Lydfilmer
! scope="col" style="width:4%;"|År
! scope="col" style="width:20%;"|Tittel
! scope="col" style="width:17%;"|Rolle
! scope="col" style="width:12%;"|Regissør
! scope="col" style="width:12%;"|Motspiller
! class="unsortable" scope="col" style="width:35%;"|Merknad 
|-
| rowspan=3| {{FÅ|1930}}
|''[[Anna Christie (1930)|Anna Christie]]''
|Anna Christie
|{{Sortname|Clarence|Brown}}
|{{Sortname|Charles|Bickford}},<br />{{Sortname|Marie|Dressler}}
|Garbos første talefilm samt første nominasjon til [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]].
|-
|''[[Ditt navn er kjærlighet]]'' 
|Madame Rita Cavallini
|{{Sortname|Clarence|Brown}}
|{{Sortname|Gavin|Gordon}}
|Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
|-
|''[[Anna Christie (1931)|Anna Christie]]''
|Anna Christie
|{{Sortname|Jacques|Feyder}}
|{{Sortname|Hans|Junkermann|Hans Junkermann (skuespiller)}},<br />{{Sortname|Salka|Viertel}}
|MGMs tyske versjon av ''Anna Christie'' som ble utgitt i 1930. Salka Viertel, Garbos nære venn, var senere medforfatter av flere av hennes filmmanus.
|-
| rowspan=3| {{FÅ|1931}}
|''[[Inspirasjon (film)|Inspirasjon]]'' 
|Yvonne Valbret
|{{Sortname|Clarence|Brown}}
|{{Sortname|Robert|Montgomery}}
|<!-- Merknad -->
|-
|''[[Susan Lenox (Her Fall and Rise)]]''
|Susan Lenox
|{{Sortname|Robert Z.|Leonard}}
|{{Sortname|Clark|Gable}}
|<!-- Merknad -->
|-
|''[[Mata Hari (1931)|Mata Hari]]''
|[[Mata Hari]]
|{{Sortname|George|Fitzmaurice}}
|{{Sortname|Ramon|Novarro}}
|Etter den stjernespekkede ''Grand Hotel'', var dette den av Garbos filmer som spilte inn mest penger.
|-
| rowspan=2| {{FÅ|1932}}
|''[[Grand Hotel (film)|Grand Hotel]]''
|Grusinskaya
|{{Sortname|Edmund|Goulding}}
|{{Sortname|John|Barrymore}},<br />{{Sortname|Lionel|Barrymore}},<br />{{Sortname|Joan|Crawford}},<br />{{Sortname|Wallace|Beery}}
|[[Oscar for beste film]]
|-
|''[[Som du vil ha meg]]'' 
|Zara alias Marie
|{{Sortname|George|Fitzmaurice}}
|{{Sortname|Melvyn|Douglas}},<br />{{Sortname|Erich von|Stroheim}}
|Første av tre filmer med Douglas.
|-
|{{FÅ|1933}}
|''[[Dronning Christina (1933)|Dronning Christina]]''
|[[Christina av Sverige|Dronning Christina]]
|{{Sortname|Rouben|Mamoulian}}
|{{Sortname|John|Gilbert}}
|<!-- Merknad -->
|-
|{{FÅ|1934}}
|''[[Det brokete slør]]'' 
|Katrin Koerber Fane
|{{Sortname|Richard|Boleslavski}}
|{{Sortname|George|Brent}}
|<!-- Merknad -->
|-
|{{FÅ|1935}}
|''[[Anna Karenina (1935)|Anna Karenina]]''
|Anna Karenina
|{{Sortname|Clarence|Brown}}
|{{Sortname|Fredric|March}}
|[[New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle]]
|-
|{{FÅ|1936}}
|''[[Kameliadamen (film)|Kameliadamen]]'' 
|Marguerite Gautier 
|{{Sortname|George|Cukor}}
|{{Sortname|Robert|Taylor|dab=skuespiller}}
|{{Unbulleted list|New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle|[[National Board of Review]]-prisen for beste skuespiller|Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle}}
|-
|{{FÅ|1937}}
|''[[Maria Walewska (film)|Maria Walewska]]'' 
|[[Maria Walewska|Grevinne Maria Walewska]]
|{{Sortname|Clarence|Brown}}
|{{Sortname|Charles|Boyer}}
|På grunn av totalkostnaden på denne ekstragagante produksjonen, som overskred budsjettet, kombinert med dens dårlige mottakelse på kino, tapte denne filmen USD&nbsp;1&nbsp;397&nbsp;000.
|-
|{{FÅ|1939}}
|''[[Ninotchka]]''
|Nina Ivanovna «Ninotchka» Yakushova
|{{Sortname|Ernst|Lubitsch}}
|{{Sortname|Melvyn|Douglas}}
|{{Unbulleted list|National Board of Review-prisen for beste skuespiller|Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|Nominert—New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle}}
|-
|{{FÅ|1941}}
|''[[Den lettsindige tvilling]]'' 
|Karin Borg Blake
|{{Sortname|George|Cukor}}
|{{Sortname|Melvyn|Douglas}}
|National Board of Review-prisen for beste skuespiller
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Herr">[http://www.sfi.se/en-GB/Swedish-film-database/Item/?type=MOVIE&itemid=18583 "Herrskapet Stockholm ute på inköp (1920)"] The Swedish Film Database, Swedish Film Institute. Retrieved 3 April 2012. {svensk}</ref>
</references>

== Kilder == 
* Ragnar Wold og Leif-Erik Bech: ''Filmens stjerner'', Schibsted 1957

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote-en2|Greta Garbo}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Garbo, Greta}}
[[Kategori:Svenske skuespillere]]
[[Kategori:Stumfilmskuespillere]]
[[Kategori:Oscar-vinnere]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Frisører]]