Redigerer Gresk religion i antikken

[[Fil:Bust of Zeus.jpg|200px|thumb|right|Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen.]]
'''Gresk religion i antikken''' besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig [[religion]] og [[kult]]er. Disse ulike gruppene varierte nok til at man kan snakke om [[Antikkens Hellas|greske]] religioner eller «kulter», skjønt de fleste delte likheter som en tro i [[polyteisme]], troen på flere guder.

Grekerne anerkjente alle de tretten hovedguder og gudinner: [[Zevs]], [[Hera]], [[Poseidon]], [[Apollon]], [[Artemis]], [[Afrodite]], [[Ares]], [[Dionysos]], [[Hefaistos]], [[Athene]], [[Hermes]], [[Demeter]], og [[Hestia]], skjønt ulike mindre guder også ble dyrket. Ulike byer dyrket forskjellige guddommer, noen ganger med tilnavn som spesifiserte deres lokale vesen, og disse ble sett på som byens spesielle beskytter, eksempelvis [[Athene]] for byen [[Athen]].

Grekernes religiøse praksis strakte seg utover det greske fastlandet, til øyene i [[Egeerhavet]] og til kysten av [[Jonia]] i [[Lilleasia]], til [[Magna Graecia]] ([[Sicilia]] og sørlige [[Italia]]), og til spredte greske kolonier i den vestlige delen av [[Middelhavet]] som [[Massalia]] ([[Marseille]]). Gresk religion påvirket [[Etruskerne|etruskiske]] kulter og trosforestillinger og således dannet mye av den senere [[Romersk religion|romerske religion]].

== Terminologi ==
[[Fil:Map greek sanctuaries-en.svg|thumb|Det viktigste helligsteder i antikkens Hellas ''(klikk på bildet for større versjon)''.]]
Det er kanskje villedende å snakke om «gresk religion». Grekerne hadde ikke et begrep for «religion» i den forstand av en dimensjon av eksistens atskilt fra alle andre, og motivert i en tro på at gudene hadde en autoritet over menneskenes skjebne og krevde anerkjennelse som en betingelse for [[frelse]]. Grekerne isteden snakket om deres religiøse praksis som «ta theia» (bokstavelig «det som har med gudene å gjøre»), men denne løse anvendelsen innebar ikke eksistensen av noen form for autoritative sett av «tro». Faktisk hadde ikke grekerne et ord for «tro» i noen av de to begrepene slik vi har det. Ettersom eksistensen av gudene var gitt ville det ikke gi mening å spørre andre om de «trodde» på om guden eksisterte. På den annen side, individer kunne vise seg som mer eller mindre oppmerksomme på gudene, men et felles begrep for at muligheten var «nomizein», et ord beslektet til «nomos» («sedvane», «lov»), å ''nomizein'' gudene var å anerkjenne deres rette sted i tingenes skjema og til å handle i henhold ved å gi gudene det som var deres.<ref>Giordano-Zecharya, Manuela: ''As Socrates Shows, the Athenians Did Not Believe in Gods'', Numen, Volume 52, Number 3, 2005 , ss. 325-355(31) [http://www.ingentaconnect.com/content/brill/num/2005/00000052/00000003/art00002 abstrakt]</ref>

== Trosforestillinger ==
Mens det var få sammenhenger som var universale for alle grekere var det felles trosforestillinger som ble delt av mange.

=== Teologi ===
[[Fil:Aphrodite swan BM D2.jpg|thumb|Afrodite rir på en svane: [[Attika|attisk]] [[rødfigurvaser|rødfigurvase]], ''[[kylix]]'', ca. 460, funnet på Kameiros ([[Rhodos]]).]]
Antikkens greske [[teologi]] utviklet seg rundt flerguderi / polyteisme: tro på mange eller flere guder og gudinner. Det var et bestemt [[hierarki]] av guddommer med Zevs som kongen over gudene, og som hadde et nivå med kontroll over alle andre guddommer. Hver guddom hadde generelt herredømme over bestemte aspekter i tilværelsen eller naturen. Eksempelvis styrte [[Poseidon]] over havet og [[jordskjelv]], og titanen [[Hyperion (mytologi)|Hyperion]] kontrollerte solen. Andre guddommer hersket over abstrakte konsepter, eksempelvis kontrollerte [[Eros]] menneskelig kjærlighet.

Selv om gudene var udødelige var de ikke allmektige. De var også underkastet skjebne. I [[mytologi]]en var [[Odyssevs]]' [[skjebne]] å komme tilbake til [[Ithaka]] etter [[trojakrigen]], og gudene kunne bare forlenge hans sjøreise og gjøre det vanskeligere for ham, men ikke stoppe ham.

Gudene kunne handle som mennesker, og hadde menneskelige svakheter. De kunne samhandle med mennesker, stundom også få barn med dem. Ved noen tider kunne enkelte guder være i strid med andre guder, og de ville gjøre det de kunne for å overkomme den andre. Eksempelvis, i trojakrigen støttet Poseidon [[Troja|trojanerne]], mens Zevs og Athene støttet grekerne.

Noen guder var spesielt knyttet til en bestemt by. Athene var knyttet til athenernes by, [[Apollon]] til [[Delfi]] og [[Delos]], Zevs til [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og [[Afrodite]] til [[Korint]]. Andre guddommer var knyttet til nasjoner utenfor det greske fastlandet, og Poseidon ble assosiert med [[Etiopia]] og [[Troja]], og [[Ares]] med [[Trakia]].

Navnenes identitet var ingen garanti for en tilsvarende kult; grekerne selv var meget oppmerksomme på at [[jomfru]]en og jegerinnen [[Artemis]] ble dyrket i [[Sparta]], og hun var en høyst annerledes guddom fra den Artemis som var en mangebrystet fruktbarhetsgudinne på [[Efesos]]. Når litterære verker som ''[[Iliaden]]'' forholder seg til konflikter blant gudene oppsto disse konfliktene ettersom deres tilhengere var i krig med hverandre på jorda og var en himmelsk refleksjon av det jordiske mønsteret til de lokale guddommer. Selv om dyrkelsen av de viktigste guddommene ble spredt fra en lokalitet til en annen, og selv om de fleste større byer hadde templer for flere hovedguddommer, var identifikasjonen for ulike guder til ulike steder sterkt og vedvarende helt til den greske religionen døde ut.

=== De tolv olympiske guder ===
{{hovedartikkel|De tolv olympiske guder}}
[[Fil:Poseidon sculpture Copenhagen 2005.jpg|thumb|right|Poseidon, havets gud, avbildet på en statue i [[København]], [[Danmark]].]]
De mektigste guder var kjent som de olympiske og av disse var det tolv stykker. Det ble trodd at disse bodde på toppen av fjellet [[Olympos]]. [[Hades]] ble innbefattet blant disse tolv ettersom han bodde i [[Underverden]] og guden [[Dionysos]] som levde i det mytologiske landet [[Nysa (mytologi)|Nysa]]. 

De tolv guddommene var:

* '''[[Zevs]]''', gud av tordenvær og himmelen, og konge av alle andre guder. Ektefelle av [[Hera]], og far til [[Athene]], [[Apollon]], [[Artemis]], [[Hermes]], [[Persefone]], [[Dionysos]] og [[Herakles]].
* '''[[Hera]]''', gudinne for kvinner, ekteskap og moderskap. Hustru til Zevs.
* '''[[Poseidon]]''', gud for havet og jordskjelv. Gemal til [[Amfitrite]], sjøgudinne, far til helten [[Thesevs]], og [[Triton]], sjøens sendebud.
* '''[[Demeter]]''', gudinne av høsten, fruktbarhet, naturen og årssesongene. Mor til Persefone, fruktbarhetsgudinnen, Zagreus, Despoina, Arion, Plutos og Philomelus.
* '''[[Ares]]''', krigsguden, raseri, hatet og blodtørstens gud. Far til [[Kyknos]] og [[Eros]], kjærlighetsguden.
* '''[[Hermes]]''', gud for handel og tyver, og budbringer for andre guder. Far av [[Pan (mytologi)|Pan]], [[Hermafroditos]], [[Eros]], [[Tyche]], [[Abderos]] og [[Autolykos]].
* '''[[Hefaistos]]''', gud for metallarbeid, håndverkere, [[vulkan]]er og ild. Gudenes smed. Far til kong [[Erichthonios]] av Athen.
* '''[[Afrodite]]''', kjærlighetsgudinnen, gudinne for sex, kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Mor til Eros, kjærlighetsguden.
* '''[[Athene]]''', gudinne for visdom, håndverk og strategisk kamp.
* '''[[Artemis]]''', jaktens gudinne, jomfruene og [[månen]].
* '''[[Hestia]]''', gudinne for hjemmet og ildstedet.
* '''[[Apollon]]''', gud for [[solen]], lyset, helbredelse, [[kunst]]en, [[profeti]]er, sannheten og [[bueskyting]].

=== Mindre guddommer ===
Mindre guddommer, som i visse tilfeller var i slekt med de olympiske, eksisterte også. En av de mest populære var [[Dionysos]], også kalt Bacchus, en gud for [[vin]] og åndelig ekstase, og sønn av Zevs. En annen var [[Pan (mytologi)|Pan]], en gud med horn og underkropp som en [[geit]], som var guden for gjetere og [[folkemusikk]], og [[Hekate]], en gudinne for [[hekseri]] og vegkryss.

[[Fil:Lorenzo Costa 001.jpg|thumb|''Argonautenes skip'']]
Det var også mulig for et dødelig menneske å bli en udødelig gud. Et eksempel var [[Herakles]] som var sønn av guden Zevs, men som hadde en dødelig mor. Ved å gjøre store, heltmodige dåder og ved sin delvis guddommelige arv ble Herakles til slutt selv udødelig.<ref>Martin Litchfield West: ''The Orphic Poems'', side 148, cf. Figur 2, titulert «Patterns of Shamanistic influence in Bronze Age and Archaic Greece» – et kart som viser innvandringen av sentralasiatisk [[sjamanisme]] til den greske kolonien [[Olbia (Ukraina)|Olbia]] i [[Skytia]] (dagens [[Ukraina]]), ned til øya [[Marmara|Prokonnesos]], og deretter til øya [[Samos]]. På side 146 skriver West: «Det er grunn til å tro at i klassisk tid strakte sjamanistisk praksis og ideologi seg over steppene og inn i de nordlige områdene til indoeuropeiske stammene, fra nordvestlige India og Baktria til Skytia til Trakia. Det er også i Jonia at vi lokaliserte utviklingen på det sjette århundre (f.Kr.) av en ekstatisk Baccus-kult som gjorde Orfeus som sin profet (noe også Pythagoras gjorde). Og vi så at denne kulten blomstret rett ved den nordlige bredden av Svartehavet, ved Olbia hvor det var skytisk kong deltagende i den (ss. 17-18). Man kan undre seg over hvor mye av denne sjamanistiske påvirkningen vi kan oppspore i kulturen til de arkaiske jonere som kom til dem faktisk fra deres egne Antikkens kolonier|pontiske kolonier, og den direkte kontakten med skytere som de hadde der.» West siterer deretter en rekke verker, blant annet ''Shamanism'' av Mircea Eliade, ss. 390-1, 394-421 og ''Scythica'' av Karl Meuli.</ref>

=== Opphavlige guddommer ===
En gruppe guddommer var de første eller opphavlige guddommer. Disse ble betraktet som de første guder, slike som [[Khaos]], vesenet av det opphavelige [[kaos]], og [[Gaia]], jordens gudinne. Mens noen av disse stundom ble dyrket var de på langt nær så populære som de olympiske gudene.

=== Etterlivet ===
* ''Se hovedartikkel, [[Den greske underverden]]''

Grekerne trodde på en form for [[underverden]] hvor de dødes ånder reiste til etter at de var begravd. Om en begravelse ikke bli utført var det vanligvis antatt at personens ånd ville aldri komme til underverden og isteden spøke i verden som et [[spøkelse]]. Det var flere forskjellige syn på underverden, og forestillingene endret seg over tid.

En av de mest utstrakte områdene i underverden var kjent som [[Hades]]. Dette området ble behersket av en gud som også het Hades. En annen del av dødsriket ble kalt for [[Tartaros]] og var et sted hvor de fordømte ble antatt å dra til, et sted for pinsler og kvaler. Et tredje sted var [[Elysion]] som var et behagelig sted hvor de dydige og rettskafne døde og de som var innviet i [[Mysteriereligion|mysteriekulter]] ble sagt å bo. Underverden som ble referert i mytologien og litteraturen var basert på denne.

En del grekere som filosofene [[Pythagoras]] og [[Platon]] kunne forfekte tanken om reinkarnasjon, men det var en fremmed tanke for de fleste grekere.

== Mytologi ==
[[Fil:Peter Paul Rubens 108.jpg|thumb|''Titanenes kamp'', maleri av Peter Paul Rubens.]]
[[Fil:PanandDaphnis.jpg|thumb|Den seksuelt besatte guden Pan, halvt menneskelig, halvt dyr.]]
{{utdypende|Gresk mytologi}}
Gresk religion hadde en stor og omfattende [[mytologi]]. Den besto hovedsakelig av fortellinger om gudene og om hvordan de påvirket menneskene på jorden. [[Myte]]ne involverte ofte [[helt]]ene og deres handlinger, slik som [[Herakles]] og [[Herakles' tolv storverk|hans tolv dåder]]; [[Odyssevs]] og hans sjøreise hjem; [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og hans søken etter [[det gylne skinn]]; og [[Thesevs]] og hans kamp mot [[Minotauros]].

Mange forskjellige vesener eksisterte i [[gresk mytologi]]. De mest betydningsfulle blant disse var gudene og menneskene, skjønt [[Titan (gud)|titanene]] opptrådte også ofte i greske myter. De kom forut for de olympiske gudene og ble hatet av disse. Mindre vesener omfattet vesener som var halvt mann og halvt hest, [[kentaur]]ene; de naturbaserte [[nymfe (mytologi)|nymfe]]ne (trenymfer var [[dryader]], sjønymfer var [[nereider]]) og de seksuelt besatte [[satyr]]ene. Noen vesener i gresk mytologi var monstre slik som den enøyde kjempen [[Kyklop]], sjøuhyret [[Skylla]], [[malstrøm]]men [[Kharybdis]], og Minotauros, et farlig monster som var halvt mann og halvt okse.

Mange av mytene involverte [[trojakrigen]] mellom Hellas og [[Troja]]. Det storslåtte [[Epos|episke]] diktet ''[[Iliaden]]'' av [[Homer]] omhandler omstendighetene rundt krigen. Mange andre fortellinger er basert på det som skjedde etter krigen, eksempelvis mordet på kong [[Agamemnon]] av [[Argos]], og de omstendige hendelsene til Odyssevs på hans sjøreise tilbake til [[Ithaka]].

Det fantes ikke en utgave av gresk [[kosmogoni]] (læren om verdens tilblivelse og utvikling) eller en bestemt [[opphavsmyte]]. Ulike religiøse grupper trodde at verden hadde oppstått på forskjellige måter. En gresk opphavsmyte ble gjenfortalt i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]''. Den slår fast at først var det kun en første og opprinnelig guddom som ble kalt for [[Chaos]], som igjen fødte ulike andre opprinnelige guddommer som [[Gaia]], [[Tartaros]] og [[Eros]], og disse fødte flere guder, [[Titan (gud)|titanene]], og disse fødte de første olympiske gudene.

Mytologien har i stor grad blitt bevart og ble videreført i den senere [[Romersk mytologi|romerske mytologien]]. Grekerne og [[Romerriket|romerne]] hadde litterære samfunn, og mye av mytologien ble skrevet ned i form av episk poesi som ''Iliaden'', ''[[Odysseen]]'' og ''[[Argonautika]]'', og [[skuespill]] som [[Evripides]]' ''[[Bacchantene]]'' og [[Aristofanes]]' ''Froskene''. Den greske mytologien ble populær som litterær inspirasjon i det [[Kristendom|kristne]] [[Europa]] etter [[renessansen]], hvor den ofte ble benyttet som grunnlag for kunstneriske verker av kunstnere som [[Sandro Botticelli]], [[Michelangelo]] og [[Rubens]].

=== Festivaler ===
Forskjellige [[festival]]er ble holdt i det antikke Hellas. Mange var spesifikke for kun en bestemt guddom eller bystat. Eksempelvis var festivalen [[Lycaea]] som ble feiret i [[Arkadia (Hellas)|Arkadia]] dedisert til [[Hyrdediktning|hyrde]]guden [[Pan (mytologi)|Pan]].

=== Dyd ===
En av de viktigste moralske sammenhengene for grekerne var frykten for å begå [[hybris]], noe som omfattet flere aspekter, fra overdreven stolthet (hovmod) til voldtekt og skjending av lik. Hybris var en forbrytelse i bystaten Athen.

=== Hellig skrift ===
Det var ingen felles skrift som ble betraktet som hellig av alle tilhengere av greske religioner slik den [[Kristendom|kristne]] ''[[Bibel]]'' eller den [[islam]]ske ''[[Koranen]]''.

== Praksis og religiøs utøvelse ==
=== Seremonier ===
[[Fil:CireneTempioZeus1999.jpg|thumb|Ruinene av et tempel helliget Zevs. Mens disse ikke har blitt brukt for gresk-hedensk dyrkelse i mange århundrer har greske nyhedninger i senere år begynte å bruke dem på nytt. Den største bruksverdien er fortsatt historisk og for turistene.]]
Greske seremonier og ritualer ble utført ved [[alter]]e. Disse var vanligvis helliget en eller noen få guder, og hadde en statue av den bestemte guden. [[Votivgave]]r ble etterlatt ved alteret, slik som mat, drikke og egne kostbare eller symbolske objekter, ikke ulikt praksisen med å tenne lys i kristne kirker. Stundom ble det ofret et dyr ved alteret. Det meste ble spist der og da og resten seremonielt brent som en ofring til gudene. Libasjoner, ofte i form av vin, ble også ofret til gudene, ikke kun ved helligdommene, men også i hverdagslivet som ved et ''[[symposion]]'' (drikkegilde).

En seremoni var ''[[pharmakos]]'', et ritual som innebar å fordrive en symbolsk [[syndebukk]] som en slave eller et dyr fra en by eller en landsby i vanskelige tider. Håpet var at ved å kaste ut den rituelle syndebukken ville de vanskelige tidene forsvinne med denne.

=== Templer ===
[[Fil:Statue of Zeus.jpg|thumb|En gravering fra 1500-tallet av Zevstempelet ved Olympia.]]
[[Tempel|Templer]] ble bygd for å ære gudene. Noen av de prektigste og mest berømte var [[Zevstempelet]] i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og [[Parthenon]], dedisert til gudinnen Athene på [[Akropolis]] i Athen.

Templene inneholdt et sentralt rom som var kjent som et ''[[naos]]'' og som inneholdt et stort alter og en statue av guddommen. Prester var sysselsatt for å hele tiden overvåke og tilrettelegge ofringene til guddommen.

Ved noen av disse templene ville det også være et [[orakel]] som kunne forutse framtiden. Den mest kjente var [[Delfi|orakelet i Delfi]] som var lokalisert i Apollontempelet i [[Delfi]].

=== Ankomstritualer ===
Et ritual for barns ankomst var ''[[amfidromia]]'' som ble feiret det femte eller syvende dagen etter at et barn var blitt født inn i familien. Det var en athensk familiefestival der barnet mottok sitt navn. Barnet ble blant båret rundt ildstedet og således presentert for husets guddom og til familien.

== Mysteriereligioner ==
[[Fil:Dionysos kantharos BM B589.jpg|thumb|Dionysos strekker ut et drikkebeger, ''([[kantharos]])'', slutten av 500-tallet f.Kr.]]
De som ikke ble tilfredsstilt av de offentlige gudekultene kunne vende seg til flere [[mysteriereligion]]er som fungerte som spesielle [[kult]]er hvor medlemmene måtte bli innviet og opptatt i for å bli opplært i kultens hemmeligheter.

Her kunne de finne religiøs trøst i hva som tradisjonell religion ikke kunne gi: en sjanse for en mystisk oppvåkning, en systematisk religiøs doktrine, et kart til etterlivet, en felles dyrkelse, og et tettere bånd av åndelig fellesskap.

Noen av disse mysteriene, som mysteriene til byene [[Eleusis]] og [[Samothraki]] var svært gamle og lokale. Andre var spredt fra sted til sted som de ekstatiske mysteriene til [[Dionysos]]. I løpet av den hellenistiske tiden og under [[Romerriket]] ble eksotiske mysteriereligioner som de til [[Osiris]] og [[Mithras-kulten]] spredt, ikke bare i Hellas, men over hele [[Middelhavet]] og i Romerriket.

== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Gresk religion har antagelig sin opprinnelse i perioden med [[Indoeuropeerne|indoeuropeisk]] innvandring / invasjon på 2000-tallet f.Kr. i Hellas. Dette folket kom i kontakt eller konflikt med to eksisterende folk og kulturer i Hellas som hadde eksistert siden [[neolittisk tid]]: [[Egeisk kultur|Egeere]] og [[Minoisk kultur|minoere]]. Ut av møtet mellom de tre kulturene oppsto en sammenblandet gresk kultur, som er karakterisert som mykensk-minoisk kultur og blomstret i tidsrommet fra 1600 f.Kr. til 1400 f.Kr.<ref>{{kilde www|utgiver=The Columbia Electronic Encyclopedia |tittel=Greek religion: Origin |url=http://www.infoplease.com/ce6/society/A0858490.html |språk=engelsk}}</ref>

Hovedstrømning i gresk religion synes å ha utviklet seg fra tidlige [[Mykensk kultur|mykensk religion]] i den mykenske sivilisasjonen i bronsealderens Hellas. Mykenerne, i henhold til arkeologiske oppdagelser, synes å oppfattet Poseidon som deres øverste gud. Det kan også ha videreutviklet og tatt til seg religioner fra tidligere trosforestillinger og utøvelser som i den minoiske religionen. I tillegg var det også en ytre, østlig påvirkning som preget utformingen på deler av den greske religion, både fra [[Levanten]] og fra [[Midtøsten]]. Også flere greske myter har sin parallell i østlige Middelhavet.<ref>[http://phoenicia.org/greek.html The Oriental influences seen in the Gods and Goddesses worshipped in Greece]; se også [http://www.hup.harvard.edu/catalog/BURORI.html The Orientalizing Revolution]</ref>

=== Den klassiske antikken ===
Grekernes hedenske religion ble utfordret av kritikere i det greske samfunnet. Flere kjente filosofer kritiserte troen på gudene. De tidligste av disse var [[Xenofanes]] som tuktet menneskelige laster og lyter hos gudene foruten også gudenes menneskelige vesen og beskrivelser. Begrepet [[mytologi]], fra gresk ''mytholgia'', ble gitt av [[Platon]] rundt år 400 f.Kr., for å skille mellom oppdiktede fortellinger om guddommelige handlinger og faktiske beskrivelser av hendelser.<ref>Cotterell, Arthur: ''The Encyclopedia of Mythology''. 1996. ISBN 1-85967-164-0. Side 10</ref> Platon trodde ikke på polyteistiske guder, men insisterte på at det var en øverste Gud som han kalte «Den gode form», og som han mente var [[universet]]s utstråling av det perfekte. Platons disippel, [[Aristotles]], var også uenig i troen på flerguderi ettersom han ikke kunne finne nok [[Empiri|empiriske]] bevis for det. Han var en [[Pandeisme|pandeist]] og trodde på en guddom eller kraft som han karakteriserte som «Den store beveger» og som hadde satt skapelsen i gang, men som ikke var forbundet til eller interessert i universet.

De innbyrdes stridene som fulgte den klassiske perioden i Hellas fra rundt 500 f.Kr. førte til at gudenes autoritet ble utfordret, og det oppsto ulike behov mellom bysamfunnene og folket på landet, blant bønder og gjetere, som opprettholdt trosforestillinger som var mindre intellektuell og åpnet for [[mysteriereligion]]er som de [[eleusinske mysterier]], Dionysos' mysterier og [[orfisme]], en form for tidlig gresk [[gnostisisme]]. En motreaksjon var at Apollon fikk økt innflytelse og overførte flere av dydene til eldre guder som rettferdighet, harmoni, gode gjerninger og måtehold, noe som er bevitnet i verkene til tragiske poeter som [[Aiskhylos]], [[Sofokles]] og [[Evripides]], som også stilte spørsmål ved de eldre, tradisjonelle gudene.<ref>Greek religion: [http://www.infoplease.com/ce6/society/A0858492.html Later Developments]</ref>

=== Romerriket ===
[[Fil:Ares Argentina Montemartini.jpg|thumb|Hode av Ares, eller den romersk krigsguden Mars. Senere romersk kopi av opprinnelig gresk original fra 400-tallet f.Kr.]]
Da [[Romerriket]] erobret Hellas i år [[146 f.Kr.]] tok romerne til seg mye av gresk religion og gjorde den til sin egen sammen med mange andre aspekter av gresk kultur som litteratur, skulptur og arkitektoniske stiler, ikke minst ved at mange grekere fikk posisjoner som lærere i [[Roma]] og andre romerske byer. De greske gudene ble utlignet og gjort like med oldtidens romerske guddommer: Zevs med [[Jupiter (gud)|Jupiter]], Hera med [[Juno]], Poseidon med [[Neptun (gud)|Neptun]], Afrodite med [[Venus]], Ares med [[Mars (gud)|Mars]], Artemis med [[Diana]], Atene med [[Minerva]], Hermes med [[Merkur (gud)|Merkur]] og videre. Noen av gudene som Apollon og Dionysos (Bacchus) hadde allerede blitt tilpasset ved at romerne ble påvirket via greske samfunn i Italia. Det var mange andre guddommer som eksisterte i romersk religion før påvirkningen av gresk religion som ikke var assosiert med en gresk guddom, blant annet [[Janus (mytologi)|Janus]] (guden med to ansikter) og [[Quirinus]] (en tidlig krigsgud som senere gikk opp myten om [[Romulus og Remus|Romulus]]).

== Innføringen av kristendommen ==
På slutten av [[300-tallet]] e.Kr. var det romerske keiserdømmet blitt overveiende kristent. [[Kristendom]]men tolererte få interne stridigheter og hadde en dyp overbevisning om egen fortreffelighet og som den ene, sanne tro. Kristne keisere stengte hedenske templer og orakler, og nedla hedenske leker i en rekke av økende strenge dekreter. Til slutt ble gresk religion i sin helhet forbudt ved lov av keiser [[Theodosius den store]] og forbudet ble gjennomført med makt av hans etterfølgere. Gresk religion ble stigmatisert som «hedensk» og «overtro», som religionen til bøndene (''pagani''). En del forskning har antydet at gresk religion ble delvis bevart på landet og en del av dens former ble til slutt omsluttet og innkapslet i kristne ritualer da Europa gikk inn i [[middelalderen]].

=== Nyhedensk oppvåkning ===


Gresk religion har opplevd en rekke oppvåkninger eller fornyelser, i [[renessansen]]s kunst og humanistiske fag foruten også i dagens [[hellenistisk rekonstruktivisme|hellenistiske rekonstruktivisme]], eller «Hellenismos» som det stundom er blitt kalt. Begrepet ble først gang fremmet av den siste hedenske romerske keiseren [[Julian den frafalne|Flavius Claudius Julianus]], stigmatisert som «Julian den frafalne».

Mange [[Paganisme|nyhedenske]] religiøse grupper som [[Wicca]] benytter aspekter fra antikkens greske religioner i sin utøvelse. Hellenistisk rekonstruktivisme fokuserer og reflekterer en [[Nyplatonisme|nyplatonsk]] eller platonsk spekulasjon slik den er representert hos [[Porphyrios]], [[Libanios]], [[Proklos]] og [[Julian den frafalne|Julian]], foruten også klassisk kultpraksis.<ref>BBC: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6283907.stm Zeus devotees worship in Athens]; se også Paganism; Past & Present: [http://library.thinkquest.org/28111/newpage2.htm Ancient Greek Religion]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Walter Burkert|Burkert, Walter]]: ''Greek Religion''. Boston: Harvard University Press, 1987. ISBN 0-674-36281-0.
* Cook, Arthur Bernard: ''Zeus: A Study in Ancient Religion'', (3 bind), (1914–1925). New York, Bibilo & Tannen: 1964. ASIN B0006BMDNA 
**Bind 1: ''Zeus, God of the Bright Sky'', Biblo-Moser, June 1, 1964, ISBN 0-8196-0148-9 (opptrykk)
**Bind 2: ''Zeus, God of the Dark Sky (Thunder and Lightning)'', Biblo-Moser, June 1, 1964, ISBN 0-8196-0156-X
**Bind 3: ''Zeus, God of the Dark Sky (earthquakes, clouds, wind, dew, rain, meteorites)''
* Dodds, Eric Robertson: ''The Greeks and the Irrational'', 1951.
* [[Mircea Eliade|Eliade, Mircea]]: ''Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy'', 1951.
* [[Dag Øistein Endsjø|Endsjø, Dag Øistein]]. ''Greek Resurrection Beliefs and the Success of Christianity.'' New York: Palgrave Macmillan, 2009.
* Farnell, Lewis Richard: ''Cults of the Greek States''. 5 bind. Oxford; Clarendon 1896-1909. Fortsatt et standardverk.
* Håland, Evy Johanne. '''''Greske fester, Moderne og Antikke'': En sammenlignende undersøkelse av ideologier og mentaliteter'''. Kristiansand: Høyskoleforlaget 2007.
* Håland, Evy Johanne. '''''Konkurrerende ideologier i gresk religion før og nå.''''' Bodø: Licentia Forlag, 2011.
* Mikalson, Jon D.: ''Athenian Popular Religion''. Chapel Hill: University of North Carolina Press, 1983. ISBN 0-8078-4194-3.
* Parker, Robert: ''Athenian Religion: A History''. Oxford: Clarendon Press, 1996. ISBN 0-19-815240-X.
* Purvis, Andrea: ''Singular Dedications: Founders and Innovators of Private Cults in Classical Greece'', 2003.
* Rohde, Erwin: ''Psyche: The Cult of Souls and Belief in Immortality among the Greeks'', 1925.
* West, Martin Litchfield: ''The East Face of Helicon: west Asiatic elements in Greek poetry and myth'', Oxford, England; New York: Clarendon Press, 1997.
{{Gresk mytologi}}
{{Portal|Historie|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Religionshistorie]]