Redigerer Gresk-buddhisme

[[Fil:Gandhara Buddha (tnm).jpeg|thumb|[[Buddha|Gautama Buddha]] i gresk-buddhistisk stil, 100-tallet e.Kr., [[Gandhara]] (dagens vestlige Pakistan).]]
'''Gresk-buddhisme''' refererer til den kulturelle [[synkretisme]] mellom [[hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk kultur]] og [[buddhisme]] som utviklet seg i tiden fra 300-tallet f.Kr. og ebbet ut på 400-tallet e.Kr. Områdene som var preget var [[Baktria]] og [[det indiske subkontinent]], noe som tilsvarer områdene i dagens [[Afghanistan]], [[India]], og [[Pakistan]]. Det var en kulturell konsekvens av en lang kjede av samhandlinger som begynte med gresk militær invasjon i India med [[Aleksander den store]], fremmet videre med etableringen av [[Indo-greske kongedømme|det indo-greske kongerike]] og ytterligere utstrakt under blomstringen av [[Kushriket]]. Gresk-buddhisme påvirket den [[kunst]]neriske og kanskje også den åndelige utviklingen av [[buddhisme]]n, særskilt [[Mahayana]] (den ene av tre buddhistiske hovedstrømninger).<ref>Foltz, Richard (2010): ''Religions of the Silk Road'', Palgrave Macmillan, 2. utg., ISBN 978-0-230-62125-1, s. 46. Sitat: «Greek as well as Iranian influences appear to have shaped the evolution of Mahayana images (and perhaps thought as well) ».</ref> Buddhisme ble deretter innført i det sentrale og nordøstlige Asia fra 100-tallet e.Kr., og spredte seg til sist til [[Kina]], [[Korea]], [[Japan]], [[Filippinene]], [[Sibir]] og [[Vietnam]].

== Historisk riss ==
[[Fil:Indo-Greeks 100bc.jpg|thumb|Det indo-greske område.<ref>Davies, Cuthbert Collin (1959): ''An Historical Atlas of the Indian Peninsula''. Oxford University Press.</ref><ref>Narain, A.K. (1976): ''The Coin Types of the Indo-Greek Kings''. Ares. ISBN 0-89005-109-7.</ref>]]
Samhandlingen mellom hellenistisk kultur og buddhisme begynte med Aleksander den store erobret [[Perserriket]] og deretter underla seg ytterligere regioner i Sentral-Asia i 334 f.Kr., krysset elven Indus med en invasjonshær og deretter elven [[Jhelum (elv)|Hydaspes]] (dagens navn Jhelum) etter [[slaget ved Hydaspeselven]] og trengte så langt inn i India som til elven [[Beas (elv)|Beas]], således etablerte direkte kontakt med India.

Aleksander grunnla en rekke byer i sine nye områder, blant annet i [[Amu-Darja]] og [[Baktria]], og gresk bosetning strakte seg helt til [[Khyberpasset]], [[Gandhara]] (se [[Taxila]]) og regionen [[Punjab]]. Disse områdene samsvarer til en unik geografisk korridor mellom fjellkjedene [[Himalaya]] og [[Hindu Kush]] gjennom hvor det meste av samhandlingen mellom [[India]] og [[Sentral-Asia]] skjedde, og førte til omfattende kulturell utveksling og handel.

Som følge av Aleksanders død i [[323 f.Kr.]] smuldret hans veldige rike opp og hvor [[diadokene]] (etterfølgerne) opprettet deres egne kongedømmer i Anatolia og Sentral-Asia. [[Selevkos I Nikator]] meislet ut sitt [[Selevkideriket|Selevkiderike]] som strakte seg så langt som til India, men den østlige delen fragmenterte til det [[gresk-baktriske kongedømme]] (250 f.Kr. – 125 f.Kr.), fulgt av det [[indo-greske kongedømme]] (160 f.Kr. – 10 e.Kr.), og senere Kushriket (30–375 e.Kr.).

Vekselvirkningen av greske og buddhistiske kulturer fungerte i flere århundrer inntil det ble lagt i grus på [[400-tallet]] med invasjonene fra [[heftalittene]] og siden med ekspansjonen av [[islam]].

== Religiøs vekselvirkning ==
Lengden av gresk tilstedeværelse i Sentral-Asia og nordlige India førte til muligheter for samvirke og vekselvirkning av mennesker, av språk og kultur, av kunstneriske framstillinger og forståelse, tanker og oppfatninger, ikke minst innenfor det religiøse planet.

=== Aleksander i Baktria og India (331–325 f.Kr.) ===
[[Fil:Alexander victory coin Babylon silver c 322 BCE.jpg|thumb|upright|«Seiersmynt» i sølv av [[Aleksander den store]], preget i [[Babylon]] ca. 322 f.Kr., etter hans krigføring i India<br />'''Obv''': Aleksander kronet av [[Nike (mytologi)|seiersgudinnen Nike]]<br />'''Rev''': Aleksander angriper kong Poros på hans elefant.<br />[[British Museum]].]]
Da Aleksander invaderte [[Baktria]] og [[Gandhara]], hadde disse områdene allerede vært under innflytelse av [[śramaṇa]]ere, «søkere», en [[Askese|asketisk]] og nøysom bevegelse, som kan knyttes til flere indiske religiøse strømninger, inkludert [[jainisme]] på 800-tallet f.Kr.,<ref>Zimmer, Heinrich (1952): [https://archive.org/details/Philosophy.of.India.by.Heinrich.Zimmer Philosophy of India], London, E.C. 4: Routledge & Kegan Paul Ltd. s. 182-183.</ref> [[buddhisme]] på 500-tallet f.Kr.,<ref>Svarghese, Alexander P. (2008): ''India : History, Religion, Vision And Contribution To The World''. s. 259-260.</ref> og andre. I henhold til [[legende]]r bevart i ''[[Palikanonen]]'', to brødre som var handelsmenn kom fra byen Kamsabhoga i Baktria, Tapassu og Bhallika, besøkte [[Buddha|Gautama Buddha]] og ble hans disipler. Legenden hevdet at etter at de hadde reist hjem, spredte de hans lære i sitt hjemland.<ref>Foltz, Richard (2010 ): ''Religions of the Silk Road'', 2. utg., New York: Palgrave Macmillan, ISBN 978-0-230-62125-1. s. 43</ref>

I [[326 f.Kr.]] hadde Aleksander erobret den nordlige regionen av [[India]]. Kong [[Ambhi]] av [[Taxila]], kjent som Taxiles, overga sin by, et kjent senter for buddhismen, til Aleksander. Den makedonske kongen utkjempet et stort slag sammen med Ambhi mot kong [[Poros av Pauravas]] ved [[Slaget ved Hydaspeselven|Hydaspeselven i Punjab]]. Etterpå gjorde han Poros til sin allierte.

Det er blitt hevdet at flere greske filosofer, blant dem [[Pyrrhon]], [[Anaksarkhos]] og [[Onesikritos]], ble utvalgt av Aleksander til følge ham på hans invasjon av India. I løpet av 18 måneder de var i India kom de i kontakt med indiske asketiske religiøse, og som grekerne kalt for ''gymnosofister'' (gresk: γυμνοσοφισταί, ''gymnosophistai''), «nakne filosofer».<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=gumnosofistai/ γυμνοσοφισταί] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek–English Lexicon'' hos ''Perseus Project''</ref> Pyrrhon reiste tilbake til Hellas og ble den første [[Skeptisisme|filosofiske skeptiker]] og grunnla en retning som ble kalt for [[pyrrhonisk skeptisisme]]. Den greske biografen [[Diogenes Laertios]] forklarte at Pyrrhons sinnsro og åndelige likevekt fra verden var noe han hadde anskaffet seg i India.<ref>Diogenes Laertios, IX.63 om Pyrrhon. Sitat i engelsk oversettelse: «He would withdraw from the world and live in solitude, rarely showing himself to his relatives; this is because he had heard an Indian reproach Anaxarchus, telling him that he would never be able to teach others what is good while he himself danced attendance on kings in their court. He would maintain the same composure at all times.»</ref> Få av Pyrrhons skrifter eller hva han har sagt har overlevd, men hva som er kjent synes å være åpenbare erindringer av samtaler han hadde med gymnosofistene i India, muligens buddhister: «ingenting virkelig eksisterer, men menneskelig liv er styrt av sedvane. (...) Ingenting er i seg selv mer dette enn det.»<ref>Diogenes Laertios, IX.61</ref>

Flere av disse filosofene, Onesikritos, en tilhenger av [[kynisme]], skal ifølge [[Strabon]] ha lært i India følgende: «At ingenting som skjer med et menneske er godt eller dårlig, meninger er kun drømmer. (...) At den beste filosofi er hva som frigjør sinnet fra [både] glede og sorg.» <ref name="strabonXV">Strabon, XV.I.65: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0239&query=head%3D%23119 «XV.1»] hos ''Perseus Project''</ref>

== Kunstnerisk påvirkning ==
* ''Se hovedartikkel, [[Gresk-buddhistisk kunst]]''

Tallrike eksempler på [[gresk-buddhistisk kunst]] viser en blanding av gresk og buddhistisk innflytelse, framstilt i sentre som [[Gandhara]]. Emnevalget til denne kunsten var helt klart buddhistisk, men de fleste motivene var av vestasiatisk eller av [[Hellenisme|hellenistisk]] opprinnelse.

=== Antroposofisk representasjon av Buddha ===
Selv om det fortsatt er en del akademisk debatt, er de første [[Antropomorfisme|antroposofiske]] representasjonene av Buddha selv blitt betraktet som et resultat av gresk-buddhistisk samvirkning. En del av de første og mest innflytelsesrike figurative portretter av Buddha kom på denne tiden, kanskje modellert eller påvirket av gresk statuer av [[Apollon]] i gresk-buddhistisk stil.<ref name="Keay_101">Keay, John (2001): ''India: A History'', Grove Press. ISBN 0-8021-3797-0, s. 101–109</ref> Før denne nyvinningen var den buddhistiske kunsten preget av [[anikonisme]] (dyrkelse av [[symbol]]ske objekter framfor avbildning av guddommen): [[Buddha]] ble kun representert gjennom symboler, som en tom trone, [[Bodhi-treet]], Buddhas fotspor (''Buddhapada'') og lignende.

Den motstrebende bevegelsen mot antroposofiske representasjoner av Buddha og den forfinede utviklingen av anikoniske symboler for å unngå det (selv i fortellende scener hvor andre menneskelige figurer opptrer), synes å være knyttet til et av Buddhas utsagn fortalt i ''[[Dighanikaya]]'' som avskrekker fra representasjoner av ham selv etter at hans legeme er opphørt.<ref>Sharma, R.C. (2002): ''The Art of Mathura, India'', Tokyo National Museum, s. 11. Sitat: «Due to the statement of the Master in the Dighanikaya disfavouring his representation in human form after the extinction of body, reluctance prevailed for some time». Også «Hinayanis opposed image worship of the Master due to canonical restrictions».</ref>

Grekerne eller de preget av gresk kultur, følte seg antagelig ikke bundet av disse restriksjonene ettersom på grunn av «deres kultform [var] grekerne var de første til å forsøke en skulpturell representasjon av Buddha».<ref>Linssen, Robert (1958 ): ''Zen Living'', [https://books.google.no/books?id=yfoNAQAAIAAJ&q=%22their+cult+of+form,+the+Greeks+were+the+first+to+attempt+a+sculptural+representation+of+the+Buddha%22&dq=%22their+cult+of+form,+the+Greeks+were+the+first+to+attempt+a+sculptural+representation+of+the+Buddha%22&hl=no&sa=X&redir_esc=y s. 206]</ref> I mange deler av den antikke verden utviklet grekerne [[Synkretisme|synkretiske]] guddommer som kunne bli et felles religiøst fokus for befolkninger av ulikt [[Etnisitet|etnisk]] opphav og kulturelle tradisjoner. Et velkjent eksempel er [[Serapis]], introdusert av [[Ptolemaios I Soter]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og som kombinerte greske og egyptiske guder. I India var det også naturlig for grekerne å skape en enkeltstående felles guddom ved å kombinere billedframstillingen av en gresk gudekonge (Apollon, eller muligens den guddommeliggjorte grunnleggeren av det [[indo-greske kongedømme]], [[Demetrios I av Baktria]], med det tradisjonelle fysiske vesenstrekkene til Buddha.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Foltz, Richard (2010): ''Religions of the Silk Road'', 2. utg., New York: Palgrave Macmillan, ISBN 978-0-230-62125-1.
* Boardman, John (1994): ''The Diffusion of Classical Art in Antiquity'', Princeton University Press, ISBN 0-691-03680-2.
* McEvilley, Thomas (2002): ''The Shape of Ancient Thought. Comparative studies in Greek and Indian Philosophies'', Allworth Press and the School of Visual Arts, ISBN 1-58115-203-5.
* Bentley, Jerry H. (1993): ''Old World Encounters: Cross-cultural contacts and exchanges in pre-modern times'', Oxford University Press, ISBN 0-19-507639-7.
* Linssen, Robert (1958): ''Living Zen'', New York: Grove Press, ISBN 0-8021-3136-0
* Wenzel, Marian (2000): ''Echoes of Alexander the Great: Silk route portraits from Gandhara'', forord av Dalai Lama, Eklisa Anstalt, ISBN 1-58886-014-0.
* Halkias, Georgios T. (2013): [https://www.academia.edu/5974580/When_the_Greeks_Converted_the_Buddha_Asymmetrical_Transfers_of_Knowledge_in_Indo-Greek_Cultures «When the Greeks Converted the Buddha: Asymmetrical Transfers of Knowledge in Indo-Greek Cultures»] i: Rabens, Volker, red.: ''Trade and Religions: Religious Formation, Transformation and Cross-Cultural Exchange between East and West'', Brill Publishers, s. 65-115. 
* Dhammika, Shravasti. (1993): ''The Edicts of King Asoka: An English Rendering'', The Wheel Publication No. 386/387, ISBN 955-24-0104-6.
* Williams, Paul (2008): [http://www.khamkoo.com/uploads/9/0/0/4/9004485/mahayana_buddhism_-_the_doctrinal_foundations_second_edition.pdf ''Mahayana Buddhism, The Doctrinal Foundations''] {{Wayback|url=http://www.khamkoo.com/uploads/9/0/0/4/9004485/mahayana_buddhism_-_the_doctrinal_foundations_second_edition.pdf |date=20170329084457 }} (PDF), 2. utg., Routledge, ISBN 0-415-02537-0.
* Tarn, W.W. (1996): ''The Greeks in Bactria and India'', South Asia Books, ISBN 81-215-0220-9.
* Lowenstein, Tom (1996): ''The vision of the Buddha''. Duncan Baird Publishers. ISBN 1-903296-91-9.

== Se også ==
* [[Gresk-baktriske kongedømme]]
* [[Indo-greske kongedømme]]
* [[Kushriket]]
* [[Gresk-buddhistisk kunst]]
* [[Buddha-statuene i Bamiyandalen]]
* [[Pyrrhon]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.unesco.org/bpi/eng/unescopress/2001/taliban-crisis.shtml UNESCO: Threatened Greco-Buddhist art]
* [https://web.archive.org/web/20120306132952/http://event.yomiuri.co.jp/2003/S0172/alex_works.htm Alexander the Great: East-West Cultural contacts from Greece to Japan (Japanese)]
* [https://web.archive.org/web/20140204191249/http://faculty.maxwell.syr.edu/gaddis/hst210/oct21/default.htm The Hellenistic age]
* [https://web.archive.org/web/20090817052335/http://www.bpmurphy.com/COTW/week2.htm The Kanishka Buddhist coins]
* [https://web.archive.org/web/20060910124530/http://www.vrindavan-dham.com/interim-period.php Interim period: Mathura as the Vaishnava-Buddhist seat of culture and learning]

[[Kategori:Buddhisme]]
[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Religion i India]]