Redigerer Grensenytte

[[Fil:UtilityQuantified.svg|miniatyr|Spredningsplott med ''marginal nytteverdi'' i blått, og ''total nytteverdi'' i rødt. Legg merke til at den marginale nytteverdien er avtagende, og at den totale nytteverdien når et infleksjonspunkt der marginal nytteverdi er lik 0. |alt=|386x386pk]]
'''Grensenytte''' eller '''marginal nytteverdi''' et [[mikroøkonomi]]sk konsept som refererer til nytten en konsument får ved å konsumere flere og flere enheter av et gode. Grensenytten følger ''loven om fallende marginal nytte,'' det vil si at den første enheten av en gode som konsumeres gir mer nytteverdi enn den andre enheten, den tredje enheten av en gode som konsumeres gir mindre nytteverdi enn den andre enheten, og så videre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/marginal-utility|tittel=Marginal utility {{!}} economics|besøksdato=2019-05-04|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

Matematisk kan denne loven skrives som ''MU<sub>1</sub> > MU<sub>2</sub> > MU<sub>3</sub>... > MU<sub>n</sub>''.

Denne analysen er opphavet til [[Etterspørsel|etterspørselskurvens]] avtagende form. 

Konseptet kan eksemplifiseres ved at en sulten konsument spiser én skive brød, som gir konsumenten stor nytteverdi - deretter spiser han én skive til, som gir mindre nytteverdi fordi han nå er mindre sulten - deretter en tredje, som gir mindre nytteverdi enn den andre skiva, og så videre. Dette pågår frem til en ny skive brød ikke leder til høyere nytteverdi for konsumenten, hvor ''Total Nytteverdi '(K) = Grensenytte (K) = 0''. I denne likevektsposisjonen er optimal nytteverdi nådd for konsumenten. 

== Historie ==
Konseptet grensenytte kan spores tilbake til den [[Nyklassisk økonomi|nyklassike skole]], og [[Klassisk økonomi|klassiske]] forløpere som [[David Ricardo|Ricardo]] (marginalt land), [[Jeremy Bentham|Bentham]] ([[utilitarisme]]),<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jeremy Bentham|url=http://snl.no/Jeremy_Bentham|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-12-28|besøksdato=2019-05-04|språk=no|fornavn=Gerhard|etternavn=Stoltz}}</ref> [[Antoine Augustin Cournot|Cournot]] (matematisk økonomisk analyse),<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Antoine Augustin Cournot|url=http://snl.no/Antoine_Augustin_Cournot|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-01-19|besøksdato=2019-05-04|språk=no}}</ref> og [[Jules Dupuit|Dupuit]] (pionér innenfor [[nytte-kostnadsanalyse]]). 

Den nyklassiske økonomen [[Stanley Jevons|William Stanley Jevons]], selv uttalt inspirert av Benthams utilitarisme, regnes som oppfinneren av grenseverdilæren, og dermed som grensenyttens opphavsmann.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=William Stanley Jevons|url=http://snl.no/William_Stanley_Jevons|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-05-04|språk=no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mikroøkonomi]]