Redigerer Grenselag

[[Fil:Cumulusskyer over Norge et sted.jpg|miniatyr|Cumulusskyer pleier å markere toppen av grenselaget. De kan ikke stige høyere, for mellom grenselaget og den frie atmosfæren ligger et sperrelag<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/703e21541d20c9b112d6fd441dd3e39e?page=19&searchText=nederste|tittel=Været og hvordan det forutsies|besøksdato=2021-11-05|forfattere=Finn Spinnangr|dato=1929|verk=www.nb.no|forlag=Aschehoug|sitat=Men selv om sommeren når konveksjonen ikke høiere enn til ca. 1000 m.}}</ref>, et [[Temperaturinversjon|inversjonslag]], som hindrer videre oppstigning. Unntaket er selvsagt når det ikke finnes et slikt lag, og skyene blir dypere og dypere til de skiller ut nedbør.]]
[[File:Thermal-plume-from-human-hand.jpg|thumb|upright=1.3|Grenselaget rundt en menneskehånd. Bildet er et [[Schlieren photograph|Schlieren-fotografi]]. Grenselaget er den lysegrønne linjen; som synes best langs håndbaken og oppover mot fingerspissene. (Klikk på bildet for å åpne en høyoppløst versjon.)]]
'''Grenselag''' er et begrep som innen fysikk og kjemi betegner et sjikt som enten avgrenser et stoff, eller danner skillet mellom to stoffer.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=grenselag – fysikk og kjemi|url=http://snl.no/grenselag_-_fysikk_og_kjemi|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-12-28|besøksdato=2021-11-05|språk=nb|fornavn=Trygve|etternavn=Holtebekk}}</ref> Det kan være luften umiddelbart nær et menneske, overflatelaget i havet eller det nederste laget i atmosfæren. Felles for alle typer grenselag er at de er "koblet" til overflaten mer direkte enn lagene lenger borte.<ref name=":0" /> 

== Grenselaget i atmosfæren ==
Grenselaget i atmosfæren er der temperaturen som regel varierer mellom dag og natt – over grenselaget er døgngangen i temperatur liten.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gradientvind : Grenselag og fri atmosfære|url=https://snl.no/gradientvind#-Grenselag_og_fri_atmosf%C3%A6re|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-09-30|besøksdato=2021-11-05|språk=nb|fornavn=Kristin|etternavn=Seter}}</ref>

Vindstyrken vil generelt være lavere i grenselaget på grunn av friksjon, men lokale effekter kan også forsterke vinden gjennom fjorder og daler, såkalte traktvinder, og ned fjellsider i [[Hydraulisk sprang|hydrauliske sprang]]. Den beryktede østavinden i Bodø henger sammen med terrenget i Saltfjorden, og bare 800 meter over bakken er vindforholdene langt mindre påvirket av topografien.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Orografiske effekter på vindfeltet i Saltfjorden|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/12485|dato=2008|fornavn=Stine Karlsen|etternavn=Gya|besøksdato=2021-11-05}}</ref>

I tillegg kan grenselaget ha sin helt egen vind som følge av temperaturforskjeller langs en skråning. [[Katabatisk vind|Katabatiske vinder]] er eksempler på det.

Vindretningen i grenselaget kan virke ganske vilkårlig sammenliknet med den regelmessige strømmen høyere oppe i atmosfæren, men vil alltid være mer påvirket av terrenget på bakken.

Dybden på grenselaget i atmosfæren er typisk rundt en kilometer, men dette vil henge sammen med tid på dagen, årstid, vær og klima. På kalde vinternetter i indre strøk av Norge, for eksempel på Finnmarksvidda, kan grenselaget være under 50 meter. Da vil temperaturen være på sitt laveste nær bakken og stige brått oppover, ofte mer enn 1 °C per meter aller nærmest bakken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/12571562/|tittel=Åtte grader kaldere på hundre meter|besøksdato=2021-11-05|dato=2010-01-07|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Er det derimot varmt og sommerlig, kan grenselaget gå flere kilometer opp i atmosfæren, og det vil være høyest på ettermiddagen.

Uttrykket "grenselag" kommer fra aerodynamikken, der laget kan sees ganske tydelig med visse typer grafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://library.wmo.int/doc_num.php?explnum_id=8344|tittel=The atmospheric boundary layer|besøksdato=5. november 2021|forfattere=RW Stewart|dato=1979|sitat=The term has been borrowed from aerodynamics. In aerodynamics the boundary layer is a phenomenon which can be defined quite sharply and, with appropriate flow visualization techniques, can be seen and photographed.|arkiv-dato=2021-11-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211105224210/https://library.wmo.int/doc_num.php?explnum_id=8344|url-status=yes}}</ref> I atmosfæren er det ikke like åpenbart at laget skiller seg skarpt fra øvrige lag, men i mange værsituasjoner er det god grunn til å tale om et slikt lag.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemi]]
[[Kategori:Fysikk]]
[[Kategori:Atmosfære]]