Redigerer Grensekommisjonen i Bergen

'''Grensekommisjonen i Bergen''', eller «Commission til Bergens Bÿes Grændsers bestemmelse», var en kommisjon nedsatt etter kongelig befaling den 30. september 1774. Den bestod i nesten 15 år frem til 1789. [[Kommisjon]] er en eldre betegnelse for lovfestede utvalg av permanent karakter, i dag er betegnelsen gjerne [[styre]], [[råd]] eller [[nemnd]].

== Historie == 
Bakgrunnen for Grensekommisjonens oppnevnelse, var at det eksisterte en del uklarhet om hvor grensene mellom byens takmark og privat grunn gikk, særlig i fjell og utmarksområdene. På 1700-tallet var flere og flere områder blitt privateid ved at bønder og andre utvidet sitt beiteland på byens bekostning. Områdene ble inngjerdet mot protester fra borgerskapet som tapte beitemarker. Deler av byområdet ble således tatt i bruk uten at byen fikk vederlag og gled ut av magistratens kontroll. Dette medførte en rekke prosesser, men de private eierne hadde allerede fått hevd på områdene.

[[Stiftsbefalingsmann]] [[Albrecht Levetzau]] henvendte seg til Kongen og fremla borgernes behov for beiteland og for rydding av utmark i allmenningen. En befaling ble utstett til justisråd og [[sorenskriver]] i [[Nordhordland]] [[Johannes Haberdorff]] og til [[krigskommissær]] Niels Thunboe om å tre sammen i en kommisjon for å fastsette Bergen bys grenser. Kommisjonen kom også til å bestå av fogden i Nordhordland, Christian Heiberg. Prokurator Peder Randulf var aktor i kommisjonen på vegne av [[Bergen by]]. Senere ble en Schnabel aktor.

Kommisjonens oppgaver var å fastsette byens grenser, avsette deler av takmarken til offentlige beitemarker og å komme med forslag om hvilke deler av takmarken som burde bortforpaktes til rydding.

Grensekommisjonen hadde sitt første av 89 møter den 18. juni 1776. [[Oppmålingsforretningene]] var ferdige i 1779, men det gikk seks år før situasjonskart og oppmålingsforretninger ble fremlagt den 3. juni 1789. Imidlertid holdt kommisjonen tre møter til, det siste 20. juli 1790. Det var konduktør [[Werner Hosewinchel Christie]] som ledet oppmålingsforretningene. Christie var Bergen stifts første konduktør/stiftslandmåler, den tredje i Norge. Konduktøren arbeidet i felten der han hadde med seg lokalkjente vitner for å peke ut grensesteiner eller merker. Mange vitner ble avhørt under selve prosessene også.

I 1789 var altså kommisjonens forslag til bygrensen ferdig. Grensen skulle gå fra nord for munningen av [[Mulelven]], via [[Skredderdalen]] og [[Skredderdiket]] opp til [[Rundemannen]]. Deretter fulgte grensen høydedraget til [[Blåmannen]], så vest til nordenden av Blåmannsvannet og [[Skomakerdiket]], og videre ned mot [[Nordre Starefoss]] og til «en ek» ved [[Kalfarveien]] litt ovenfor [[Stadsporten]]. Deretter gikk grensen til [[St. Jørgens Hospital]] og ned til [[Lille Lungegårdsvann]] og videre til Rakkerdammen på Sydneshøyden, så nordover forbi [[Fastings Minde]] og endelig ned til Dokkebukten.

Territorielt ble den nye grensen stående uforandret i nesten 100 år helt frem til 1876. Det viste seg at siden middelalderen hadde byen mistet store områder som nå var på private hender. Retten til benyttelse av byens takmark, til beitland, henting av torv og annen brensel o.a. har blitt innskrenket.

== Arkivet ==
En finner opplysninger om Grensekommisjonens virksomhet i kommisjonens eget arkiv. Ellers kan andre kilder i arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen være informative. Arkivene er avlevert [[Bergen byarkiv|Bergen Byarkiv]].

Grensekommisjonens arkiv strekker seg fra 1775 og frem til 1810. Arkivet gir rikelig informasjon om terrengforhold, gamle stednavn, eiendomsforhold, inngjerding, oppdyrking og annen bruk av byens takmark, og om tidligere dommer i eldre eiendomstvister fra helt i begynnelsen av 1700-tallet m.m. Materialet består av en forhandlingsprotokoll med 89 møtereferat fra kommisjonens første møte 18. juni 1776 og frem til dens nedleggelse 3. juni 1789. Ellers finnes en lignende protokoll, merket «Bergens byes grense commissions act» fra 1776–1790. Protokollen inneholder referat fra møtene, men også avskrifter av dokumenter lagt frem i kommisjonen, samt dommene. Bak i protokollen finner vi konduktør Werner Hosewinchel Christies kartforretninger over byens takmark med to originalkart datert 1779. Disse to kartene var resultat av de største kartprosjektene i Bergen før Høghs generalkart i 1840-årene. Kartene er basert på svært omfattende oppmålingsarbeid, særlig i fjellene. Christie måtte forhøre samtlige eiere langs grensene, og eldre kjentfolk var ofte med på oppmålingsarbeidet.

Ellers rommer arkivet diverse brev og dokumenter, som betegnelser over dokumenter som ble lagt frem for kommisjonen, og videre skjøter, domsutskrifter, kartforretninger m.m. vedrørene gårdene Lille Bleken, Store Bleken og Heggen (Bispeengen). [[Statsarkivet i Bergen]] oppbevarer materiale som belyser Grensekommisjonens virksomhet, blant annet i Stiftsamtmannens og Sorenskriverens arkiver.

== Litteratur == 
* Fossen, Anders Bjarne 1979: Bergen bys historie II. Bergen
* Geelmuyden, Carl & Schetelig, Haakon (red.): Bergen 1814-1914. bd. I og II. Utgitt av Bergen kommune 1914 og 1915 
* Harris, Christopher John 1991: Bergen i kart fra 1646 til vårt århundre. Bergen

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2008/07/25/grensekommisjonen/ Grensekommisjonen - oppslagsverket oVe], artikkel av Ragnhild Botheim, Bergen Byarkiv.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:1700-tallet i Bergen]]
[[Kategori:Etableringer i 1774]]
[[Kategori:Opphør i 1789]]