Redigerer Grenlandsmål

[[Fil:Skien-Porsgrunn.jpg|mini|Det sentrale grenlandsområdet.]]
'''Grenlandsmål''' eller '''grenlandsk''' er det tradisjonelle norske [[talemål]]et i det litt upresist definerte området [[Grenland]]. ''Tradisjonelt norsk talemål'' skal her forstås som talemål med røtter i [[norrønt]], i motsetning til talemål med røtter i [[bokmål]]/[[riksmål]]/[[dansk]]. ''Grenland'' skal her forstås i trangeste betydning, som [[kommune]]ne [[Bamble]], [[Porsgrunn]], [[Skien]] og [[Siljan]]. Grenlandsmålet regnes oftest som ei undergruppe av de [[vikværsk]]e [[dialekt]]ene, som er [[sørøstlandske dialekter|sørøstlandsk]]e. Grenlandsmålet står likevel, sammen med [[vestfoldmål]]et, på grensa mellom [[østnorsk]]e og [[vestnorsk]]e dialekter. Grenlandsmål og vestfoldmål omtales gjerne som '''vestvikværsk'''.

==Grenlandsmålet i forhold til vikværsk og andre norske dialekter==
De fleste variantene av grenlandsmålet skiller seg fra andre [[vikværsk]]e dialekter &ndash; unntatt målet i [[Larvik]] og søndre [[Østfold]] &ndash; ved å mangle [[kløyvd infinitiv]]. Det heter med andre ord både '''²kaste''' 'kaste' og '''²kome''' 'komme', mot '''²kaste''' 'kaste' og '''²koma''' 'komme' i de fleste andre vikværske dialektene. Dette forholdet gjør at Sandøy (1987) rekner grenlandsmålet til [[sørlige e-mål]], en undergruppe av [[vestlandsk]]. Fra gammalt av har likevel skillet mellom dialekter med og uten [[kløyvd infinitiv]] gått tvers gjennom Grenland. Dalene (1947) forteller at bygdedialektene mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]] hadde kløyvd infinitiv på slutten av 1800-tallet. Midt på 1900-tallet måtte en to-tre kilometer nordafor [[Skien]] sentrum for å finne kløyvd infinitiv. Siden det i dag heter både '''²kaste''' 'kaste' og '''²kome''' 'komme' over alt, har grenlandsmålet på dette punktet nettopp nærma seg de [[sørlige e-mål]]a.

I dag står grenlandsmålet på «trygg» sørøstlandsk grunn når det gjelder bruken av såkalt «tjukk l», det vil si '''{{IPA|ɽ}}''' ([[retrofleks]] eller [[apikal]] [[flapp]], men også på dette punktet har grensa tidligere gått gjennom Grenland. Bymålet i både [[Brevik]] og [[Langesund]] mangla tidligere «tjukk l», slik bymålet i [[Kragerø]] fremdeles gjør. På dette punktet har grenlandsmålet blitt mer østlandsk.

Grenlandsmålet har flere [[vestnorsk]]e drag, for eksempel at fremmedord ikke har konsekvent [[aksent]] på første [[stavelse]], som i tradisjonelt [[østnorsk]]. På grenlandsk, som videre vestover, heter det '''{{IPA|mʉ¹sik}}''' 'musikk' og '''diːa¹lekt''' 'dialekt', mens det i [[Vestfold]] og ellers på [[Østlandet]] tradisjonelt heter '''{{IPA|²mʉsik}}''' 'musikk' og '''{{IPA|²diːaˌlekt}}''' 'dialekt'.

==Språklig variasjon i Grenland==
Som i andre deler av den industrialiserte verdenen varierer talespråket i Grenland både sosialt og geografisk.

===Sosial variasjon===
Den sosiale variasjonen i talespråket i Grenland er av samme type som ellers på sørøstlandet. Med andre ord står det tradisjonelle grenlandsmålet sterkest mellom småbønder og i arbeiderklassen, mens det i middelklassen og overklassen er vanlig å snakke [[bokmål]]/[[riksmål]] med ulike grader av grenlandske innslag i fonologien.

===Geografisk variasjon===
Grenlandsmålet varierer i overraskende liten grad i bystrøka fra Skien via Porsgrunn, Brevik og Stathelle til Langesund, og det er vanskelig eller umulig å «heimfeste» folk innafor dette området på grunnlag av talemålet deres. Dette sentrale bymålet brer seg til hele Grenland, også til områder som inntil for få tiår siden hadde et mer konservativt grenlandsmål, som geografisk «perifere» deler av de gamle kommunene [[Eidanger]], [[Gjerpen]], [[Solum]] og [[Siljan]].

==Litteratur om grenlandsmålet==
Den mest omfattende skildringa av grenlandsmålet under ett er Dalene (1947). Også Endresen (1976) og Roksund (2002) er mente å dekke hele området. En del generelt om grenlandsmålet finnes også i Theil (2005). Forholdet mellom grenlandsmålet og [[vikværsk]] generelt er skildra i Endresen (1990).
I tillegg finnes det skildringer av ulike varianter av grenlandsmålet:
* Bymålet i gamle [[Porsgrunn]] kommune er skildra i Reynolds (1952).
* Bymålet i gamle [[Skien]] kommune er skildra i Roksund (1997).
* Bygdemålet i gamle [[Solum]] kommune er skildra i Dalene (1953).
* Skildring av sosial variasjon i grenlandsmålet og utvikling sett som regionalisering i Bjellås (2001).  
* En del ord og vendinger i vestfold- og grenlandsmål er skildra i Foldvik (2004).
* Holdninger til porsgrunnsmålet er undersøkte i Skilbred (2005).

==Historiske merknader==
{{utdypende|Historien til grenlandsmålet}}

Språkendringene som er omtalt nedafor, er eksemplifiserte i artikkelen [[Historien til grenlandsmålet]].

Mange særtrekk ved grenlandsmålet kommer fram når en ser hvordan de tre ''trykksvake'' norrøne vokalene '''i a u''' har utvikla seg:
* Norrøn '''i''' og '''u''' har falt sammen i '''e'''.
* Norrøn '''a''' har blitt til '''e''', '''æ''' og '''a''':
** '''e''' når norrøn '''a''' sto i slutten av et ord.
** '''æ''' foran stående '''r'''
** '''a''' når norrøn '''a''' hadde en konsonant etter seg.

Konsonantbortfallet i trykksvake stavelser er også regelrett:
* Norrøn '''t''' og '''ð''' har falt bort i trykksvak stavelse.
* Norrøn '''n''' har falt bort i trykksvak stavelse, men har [[nasalert]] forutgående [[vokal]], som senere har blitt til '''a'''.
Merk at de doble konsonantene '''tt''' og '''nn''' ikke faller, men blir til '''t''' og '''n'''.

Etter vokal representerte norrøn '''f''', '''ð''' og '''g''' de [[stemt]]e [[frikativ]]ene [v], [ð] og {{IPA|[ɣ]}}. I grenlandsmålet har disse tre konsonantene utvikla seg slik:
* [v] har falt bort mellom norrøn '''ú''' og en annen vokal og etter norrøn '''au''', men har ellers blitt stående som '''v'''.
* [ð] har alltid falt bort, trulig bortsett fra fremst i enklitiske pronomen, der den har blitt til '''r'''.
* {{IPA|[ɣ]}} har blitt borte eller til sisteleddet i diftongene '''{{IPA|æʉ}}''', '''æi''' og '''øy'''.

Når de [[stemt]]e [[frikativ]]ene var fulgt av en [[nasal]], har de utvikla seg på et annet vis:
* Norrøn '''fn''' [vn] > grenlandsk '''mn'''.
* Norrøn '''gn''' {{IPA|[ɣn]}} > grenlandsk '''ŋn'''.

==Fonologi==
{{utdypende|Fonologien til grenlandsmålet}}
===Vokaler===
Grenlandsmålet har – som de fleste variantene av norsk – ni korte og ni lange [[monoftong]]er og sju [[diftong]]er. Det er et særkjenne ved grenlandsmålet at det er klare kvalitetsskiller mellom de fleste korte og lange vokalene. Klarest er dette ved de [[halvtrang vokal|halvtrange vokalene]] /{{IPA-lenke|e|e eː}}/, /{{IPA-lenke|ø|ø øː}}/ og /{{IPA-lenke|o|o oː}}/ og de [[åpen vokal|åpne vokalene]] /{{IPA-lenke|a|a aː}}/. Dette innebærer at de lange vokalene {{IPA|/eː/}}, {{IPA|/øː/}}, {{IPA|/oː/}} og {{IPA|/aː/}} ikke faller i hop med de tilsvarende korte når de blir forkorta i trykksvak stilling. De seks diftongene blir {{IPA|/æi øy æʉ ai oy ʉi ui/}}. Diftongene har en del fellestrekk, for eksempel er alle stigende, bortsett fra de to siste, som er avvikende ved å ha to trange vokaler. Diftongen {{IPA|/æʉ/}} blir uttalt {{IPA|[æʉ]}} eller {{IPA|[æʋ]}}.

===Konsonanter===
Grenlandsmålet har et typisk sørøstlandsk [[konsonantsystem]] med 22 [[fonem]]. Bymåla i [[Brevik]] og [[Langesund]] mangla tidligere (inntil første halvdelen av 1900-tallene) fonemet '''{{IPA|/ɽ/}}''', og en benytta '''l''' isteden, for eksempel '''{{IPA|²nyːˌmaːla ²golver}}''' 'nymalte golv (pl.)', mot '''{{IPA|²nyːˌmaːɽa ²goɽver}}''' andre steder. Bymålet i [[Kragerø]] mangler fremdeles '''{{IPA|/ɽ/}}''', i motsetning til de tilgrensende bygdemålene.

===Trykk, aksent og tonem===
[[Trykk]], [[aksent]] og [[tonem]] i grenlandske ord har disse relasjonene til hverandre:
* [[Ord]]et har [[trykksvak]]e og [[trykksterk]]e [[stavelse]]r.
* [[Trykksterk]]e [[stavelse]]r er [[uaksentuert]]e eller [[aksentuert]]e.
* [[Aksentuert]]e [[stavelse]]r har [[tonem 1]] eller [[tonem 2]].

==Bøyingsmorfologi==
===Substantiv===
Substantivbøyinga likner på substantivbøyinga i [[nynorsk]].{{tr}} Substantivene blir bøyde etter flere ulike mønster, og [[genus]]et avgjør hvilke mønster som er vanligst.

====Hankjønn====
Substantiv i [[genus]]et hankjønn blir tradisjonelt bøyd etter tre hovedmønster, M1, M2 og M3; M1 har vært det mest [[produktiv]]e. M4 er på frammarsj (Bjellås 2001):
* M1: '''¹boːt – ¹boːten – ²boːtær – ²boːtane''' 'båt'
* M2: '''¹jest – ¹jesten – ²jester – ²jestene''' 'gjest'
* M3: '''¹fuːt – ¹fuːten – ¹føtær – ¹føtane''' 'fot'
* M4: '''¹boːt – ¹boːten – ²boːter – ²boːtene''' 'båt'

====Hunkjønn====
Substantiv i [[genus]]et hunkjønn blir bøyd etter tre hovedmønster, F1, F2 og F3; F1 er det mest [[produktiv]]e:
* F1: '''¹skoːɽ – ¹skoːɽa – ²skoːɽer – ²skoːɽene''' 'skål'
* F2: '''¹ræim – ¹ræima – ²ræimær – ²ræimane''' 'reim'
* F3: '''¹tan – ¹tana – ¹tenær – ¹tenane''' 'tann'

====Intetkjønn====
Substantiv i [[genus]]et intetkjønn blir bøyd etter to hovedmønster, N1, N2; N1 er det mest [[produktiv]]t ved [[sterkt substantiv|sterke]] substantiv og N2 det mest produktivt ved [[sterkt substantiv|sterke]] substantiv:
* N1: '''¹fjel – ¹fjele – ¹fjel – ¹fjela''' 'fjell'
* N2: '''²epɽe – ²epɽe – ²epɽer – ²epɽene''' 'epler'

===Adjektiv===
{{utdypende|Adjektivbøying i grenlandsmålet}}

Her vil bare [[gradbøying]] nevnes, og det er to hovedmønster, A1 og A2, der bare det første er [[produktiv]]t:
* A1: '''¹bræi – ²bræiære – ²bræiast''' 'brei'
* A2: '''¹uŋ – ¹yŋre – ¹yŋst''' 'ung'

===Personlige pronomen===
{{utdypende|Pronomen i grenlandsmålet}}

* Som andre sørøstlandske dialekter har grenlandsmålet nominativformer i 1sg. som tar til med '''j''': '''¹jæi ~ ¹jæː''' 'jeg'. * I 1pl. tar både nominativ- og oblikforma til med '''v''': '''{{IPA|¹viː - ¹voʃ}}''' 'vi - oss'.
* I 2pl. er nominativ- og oblikformene ulike hos eldre talere: '''¹diː''' 'de' – '''²deːre''' 'dere', men dette systemet er på vei ut, og de fleste benytter bare '''²deːre''' 'dere'.
* I 3sg. og 3pl. finnes et komplisert system, blant annet med et viktig skille mellom uavhengige og [[enklitisk]]e former, som er skildra i artikkelen [[Pronomen i grenlandsmålet]].
* Trykksterke og trykksvake former er ofte svært ulike, som i 1sg. oblik '''¹mæi''' – '''ma''' 'meg' og 2sg. oblik '''¹dæi''' – '''da''' 'deg'. De trykksvake formene med '''a''' ('''ma''' og '''sa''') finnes trulig bare i grenlandsmålet; andre søraustlandske dialekter har former med '''æ''' ('''mæ''' og '''dæ''').

===Verb===
{{utdypende|Verbbøying i grenlandsmålet}}

Verba i grenlandsmålet kan deles i '''[[svakt verb|svake]] verb''' og '''[[sterkt verb|sterke]] verb'''. Svake verb ender på en [[trykksvak]] [[stavelse]] i [[preteritum]], sterke verb ender på en [[trykksterk]] [[stavelse]] i [[preteritum]].

====Svake verb====
De svake verba blir bøyd etter tre hovedmønster, LV1, LV2 og LV3, der LV1 er mest [[produktiv]]t og LV3 minst [[produktiv]]t. Fire bøyingsformer blir oppgitte: [[infinitiv]], [[presens]] [[indikativ]], [[preteritum]] [[indikativ]] og [[perfektum]] [[partisipp]]:
* LV1: '''²kaste – ²kastær – ²kasta – ²kasta''' 'kaste'
* LV2: '''²byge – ²byger – ²bygde – ¹bygd''' 'bygge'
* LV3: '''²kreːve – ¹kreːver – ²krevde – ¹krevd''' 'kreve'

====Sterke verb====
De sterke verba kan deles inn i fire grupper, SV1, SV2, SV3 og SV4. De tre første er til en viss grad [[produktiv]]e, mens SV4 er ei restgruppe med mange undergrupper.
* SV1: '''²skriːve – ¹skriːver – ¹skræiv – ²skriːvi''' 'skrive'
* SV2: '''²ʃyːte – ¹ʃyːter – ¹ʃøyt – ²ʃyːti''' 'skyte'
* SV3: '''²stike – ¹stiker – ¹stak – ²stiki''' 'stikke'
* SV4: '''²soːve – ¹soːver – ¹soːv – ²soːvi''' 'sove'

==Ordtilfang==
I populære ideer om dialekter står ordtilfanget sentralt. Det finnes forestillinger om at grenlandsmålet har ord som ikke er i bruk andre steder, men det er i svært liten – om i det hele tatt noen – grad tilfelle. Slike forestillinger bygger ofte på sammenlikninger med ordtilfanget i [[bokmål]], og alle avvik fra [[bokmål]], som oppfattes  som det «normale» og «nøytrale», oppfattes  som noe særegent og lokalt. Her er noen eksempel på ord som mange grenlandsfolk trur de er aleine om:

* '''²pæːɽær''' for 'gummistøvler' blir oppfatta som lokalt, men er i bruk over store deler av det [[vikværsk]]e dialektområdet – jevnfør '''²pæːɽane''' til [[Egil "Drillo" Olsen]] fra [[Fredrikstad]].
* '''²kuːe''' for 'tyggegummi' blir også oppfatta som lokalt, men er &ndash; eller har vært &ndash; i bruk over store deler av det [[vikværsk]]e dialektområdet. Det er egentlig det [[vikværsk]]e motsvaret til [[norrønt]] '''kváða''' 'kvae, harpiks'.
* '''i ¹staː''' 'i stad' med både fortidig ('for ei lita stund siden') og framtidig ('om ei lita stund') betydning blir oppfatta av mange som noe typisk grenlandsk, men [[Ivar Aasen]] skriver i [[Norsk Ordbog]] at framtidsbruken er vanlig på hele Østlandet: «Paa Østl. betegner det ogsaa: strax, om et Øieblik.» Det norrøne uttrykket '''í stað''' betydde både 'for en liten stund siden' og 'om en liten stund'.<ref>Jf Heggstad (1963).</ref>
* '''²ʃese''' 'skjesse' i betydningen 'ha lyst på' er heller ikke begrensa til Grenland. [[Grunnmanuskriptet]]<ref>[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=59&tabid=993&oppsettid=215&ResultatID=447 Grunnmanuskriptet], søk etter «skjesse».</ref> til [[Norsk ordbok]] opplyser at det er kjent fra indre [[Agder]], [[Telemark]], [[Vestfold]], [[Østfold]] og [[Follo]].
* '''¹snoːɽ''' 'snål' har i grenlandsmålet betydningene 'hyggelig' (om folk og situasjoner) og 'søt' (om små barn), og disse betydningene er kjente fra gammalt av over hele [[Telemark]]. På [[Vestlandet]] har også ordet tradisjonelt hatt positive betydninger, som 'velskapt, sprek, vakker å se til'. I [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] betyr ordet 'gjerrig',<ref>Jf [[Grunnmanuskriptet]] til [[Norsk ordbok]].</ref> og i [[svensk]] betyr det 'grisk; gjerrig'. Betydningen 'underlig, merkelig, rar, løyen' hører tradisjonelt hjemme på [[Østlandet]], etter [[Norsk Ordbog]] av [[Ivar Aasen]] særlig i [[Østfold]] og på [[Romerike]].

==Se også==
*[[Vestfoldmål]]

==Referanser==
<references/>

==Bibliografi==
* Bjellås, Petter 2001. ''"Ganske breit, men greit!" Ei sosiolingvistisk undersøking av dialektbruk og språkhaldningar i Grenland'' Hovudfagsoppgåve. Oslo: Universitetet i Oslo. [http://www.duo.uio.no/publ/ILN/2001/2141/hovedopp-bjellas.pdf pdf-utgåve] 
* Dalene, Halvor 1947. Bymål og bygdemål i ytre delen av Telemark fylke. ''Maal og Minne'' 1947: 85–116. 
* Dalene, Halvor 1953. ''Lydverket i solumsmålet.'' (Skrifter frå Norsk Maalførearkiv ved Sigurd Kolsrud.)Oslo.
* Endresen, Rolf Theil 1976. ''Handsaminga av trykk og tonem i generativ fonologi : kritikk og framlegg : med tillemping på grensk.'' Oslo: Lingvistisk institutt.
* Endresen, Rolf Theil 1990. Vikværsk – målet i Østfold, Vestfold, Grenland og Nedre Buskerud. S. 89–99 i Ernst Håkon Jahr (red.) 1999. ''Den store dialektboka.'' Oslo: Novus forlag as.
* Endresen, Rolf Theil 1999. Språklydlære: fonetikk og fonologi. S. 207–306 i Rolf Theil Endresen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red.) 1999: ''Innføring i lingvistikk.'' Oslo: Universitetsforlaget.
* Foldvik, Arne Kjell 2004. ''«Å ær'e du sier?»'' Porsgrunn: Norgesforlaget AS.
* Heggstad, Leiv 1963. ''Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding.'' Oslo: Det Norske Samlaget.
* [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/reynolds/porsgrunnsmaal/index.html Reynolds, Hans 1952. ''Porsgrunns-maal. Ordsamling og Porsgrunnsviser.'' (Skrifter fraa Norsk Maalførearkiv ved Sigurd Kolsrud.) Oslo i kommisjon hos Jacob Dybwad. (Utgjeven på nytt av Porsgrund historielag i 1980.)] {{Wayback|url=http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/reynolds/porsgrunnsmaal/index.html |date=20090213171501 }}
* Roksund, Leif G. 1997. ''Skiensdialekten i omriss.'' Porsgrunn: Forlaget Grenland AS.
* Roksund, Leif G. 2002. ''Sånn snakkæ' vi hær. Ord og vendinger i grenlandsmålet.'' Porsgrunn: Forlaget Grenland AS.
* Sandøy, Helge 1987. Dialektane våre. S. 60–173 i Egil Børre Johnsen (red.) 1987. ''Vårt eget språk. Bind 2.'' Oslo: Aschehoug.
* Skilbred, Tonje 2005. ''Finnes det en sammenheng mellom holdning til egen dialekt og holdning til dialekt i tv og radio? : en sosiolingvistisk analyse av tromsøværingers og porsgrunnsfolks forhold til egen dialekt og til dialekt i tv og radio.'' Masteroppgåve. Tromsø: Universitetet i Tromsø.
* Theil, Rolf 2005. Grennlänsk. Er dialekten i Grenland stygg? S. 22–30 i Ruth Slokvik (red.) 2005. ''Framtida i fortida. Årbok for Telemark 2005/2006. 51. årgangen.'' Skien: Stiftinga Årbok for Telemark, oppretta av Telemark Mållag.

{{anbefalt}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grenlandsmålet| ]]
[[Kategori:Norske dialekter]]