Redigerer Gregor Strasser

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1969-054-53A, Nürnberg, Reichsparteitag.jpg|thumb| [[NSDAP|Det tyske nazistartiets]] [[rikspartidag]] 1927 med «riksorganisasjonsleder» Gregor Strasser bak og til venstre for partilederen [[Hitler]]. Ellers sees blant andre [[Heinrich Himmler|Himmler]], [[Franz Pfeffer von Salomon|von Salomon]] og [[Rudolf Hess|Hess]]. Fanen er en standart for [[Sturmabteilung|«stormtroppene» (SA)]].]]

'''Gregor Strasser''' (eller ''Straßer''), (født [[31. mai]] [[1892]] i [[Geisenfeld]] i [[Oberbayern]] i [[Tyskland]], død [[30. juni]] [[1934]] i [[Berlin]]) var en [[nasjonalsosialistisk]] politiker og forlegger. Han var med på [[Adolf Hitler]]s [[Ølkjellerkuppet|kuppforsøk]] i [[1923]]. Strasser var leder for venstresiden av bevegelsen og ble drept i forbindelse med Hitlers [[De lange knivers natt|utrenskninger i SA]].

== Bakgrunn og virksomhet ==
Gregor Strasser var født og oppvokst i et [[Den katolske kirke|katolsk]] hjem i [[Bayern]], han var utdannet farmasøyt og arbeidet som apoteker i Landshut. Han tjenestegjorde i [[første verdenskrig]] og ble dekorert med [[Jernkorset]] av første klasse for tapperhet. Etter krigen ble han [[frikorps]]medlem i ''Freikorps Epp'', under ledelse av [[Franz Ritter von Epp]], og Strasser ble en av lederne i ''Stormtroppene'' – [[Sturmabteilung|SA]]. Strasser ble tidlig medlem av det nasjonalsosialistiske partiet – [[NSDAP]] – og deltok høsten [[1923]] i [[Ølkjellerkuppet]] i [[München]] og ble fengslet, men slapp fri etter en kort soning fordi han ble valgt inn i riksdagen. 

Strasser var med i en gruppe i NSDAP som var i opposisjon til Hitler og hans ønske om full kontroll over partiet. Gruppen ønsket blant annet å samarbeide med andre høyreorienterte partier i en samlet ''[[Völkisch-bevegelsen|Völkisch]]''-blokk, og gikk inn for en antikapitalistisk politikk. 

Våren 1925 ble Gregor Strasser leder for partiets arbeid i Nord-Tyskland, og sammen med broren [[Otto Strasser]] bygde han på kort tid opp en organisasjon som i navnet anerkjente Hitler som sin leder, men som snart begynte å utvikle seg til et særskilt parti. De utga en egen avis – ''Berliner Arbeitszeitung'' – og et tidsskrift. Som redaktør for tidsskriftet, og privatsekretær, ansatte brødrene [[Joseph Goebbels]] som senere ble Hitlers propagandaminister.

Strasserbrødrene gikk inn for nasjonalisering av storgodsene og tungindustrien, desentralisering av den politiske makt, og flere andre endringer i forfatningen. Hitler som ønsket støtte fra godseierne og industriherrene, hadde liten sympati for disse idéene. I november 1925 arrangerte brødrene et møte i [[Hannover]] som endte med et åpent opprør mot Hitler. Blant annet ropte Goebbels: «''Under disse forhold forlanger jeg at småborgeren Adolf Hitler blir ekskludert fra det nasjonalsosialistiske parti''». I februar 1926 svarte Hitler med å arrangere et møte i Bamberg, og klarte å snu stemningen. På dette møtet gikk Goebbels over til Hitler. Utover året styrket Hitler sin posisjon i partiet, og sendte Goebbels til [[Berlin]] for å styrke partiorganisasjonen og konkurrere med Strasserbrødrene. Til det formålet utgav han en avis – ''Der Angriff'', og brukte SA til å banke brødrenes tilhengere.

I perioden oktober 1925 til januar 1927 arbeidet Gregor Strasser i München som partiets propagandasjef, deretter hadde han ansvar for oppbygging av partiorganisasjonen. Han ble valgt inn i Riksdagen i mai 1928. [[Otto Strasser]] brøt med broren og ble kastet ut av partiet i 1930. 

I 1932 var Gregor Strasser leder for partiets politiske organisasjon, med stor innflytelse på de forskjellige politiske lederne. Han ble regnet som den mektigste av Hitlers nestkommanderende, og den eneste som kunne utfordre partilederen. Landet var i en økonomisk krise og nazipartiets oppslutning økte sterkt. I desember 1932 ble [[Kurt von Schleicher]] rikskansler og inviterte Strasser inn i regjeringen som visekansler i en bredt sammensatt regjering. Forslaget møtte motstand fra partiledelsen, som så på invitasjonen som et forsøk på å splitte partiet og utfordre Hitler. Det hele endte med at Strasser trakk seg fra politikken og tok med seg familien på ferie i [[Italia]]. Senere fikk han jobb i et stort kjemisk firma.

Den 30. juni 1934, datoen som senere skulle bli kjent som ''[[De lange knivers natt]]'', ble Strasser angrepet i sitt hjem av Hitler-lojale partimedlemmer og som den første innbrakt til [[Reinhard Heydrich]]s underjordiske fengsel i Prinz Albrechtstrasse, hvor han ble skutt bakfra i korridoren og slengt inn i en celle. Medfangene hørte ham ralle en god stund, og mente å gjenkjenne Heydrichs karakteristiske stemme: «Er han ikke død ennå? La det svinet forblø.»<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 74), forlaget Arneberg, 2008, ISBN 978-82-91614-60-1</ref>

== Se også ==
* [[Strasserisme]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Strasser, Georg}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Pfaffenhofen an der Ilm]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:Tyske aktivister]]
[[Kategori:Revolusjonære]]
[[Kategori:NSDAP-funksjonærer]]
[[Kategori:SA-offiserer]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:Offer for De lange knivers natt]]
[[Kategori:Tyske drapsofre]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]