Redigerer
Great Barrier Reef
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks geografi | zoom = 4}} '''Great Barrier Reef''', norsk '''Det store barriererevet''', er verdens største [[korallrev]]. Det ligger utenfor østkysten av [[Australia]]. Revet ligger i [[Korallhavet]] utenfor nordkysten av [[Queensland]] i [[Australia]]. Det er over 2 600 kilometer langt, dekker et område på 347 800 km²<ref>{{Kilde www|url=http://www.environment.gov.au/heritage/places/world/gbr|tittel=Great Barrier Reef World Heritage Area, Queensland - Overview|besøksdato=2016-04-24|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=|forlag=Department of the Environment}}</ref> og kan sees fra [[verdensrommet]]. Det store barriererevet er verdens største enkeltstruktur laget av levende [[organismer]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ga.gov.au/media/releases/2002/1013133456_20385.jsp |tittel=Geoscience Australia: Media Releases: Great Barrier Reef: no buried treasure - 08 February 2002 |besøksdato=2016-04-24 |dato=2007-10-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071001045912/http://www.ga.gov.au/media/releases/2002/1013133456_20385.jsp |arkivdato=1. oktober 2007 }}</ref> Revet består av milliarder av bittesmå [[organismer]], kjent som [[koralldyr]]. Det store barriererevet støtter et bredt mangfold av liv. I 1981 ble det erklært som en del av [[verdensarven]] av [[UNESCO]].<ref>{{Kilde www|url=http://whc.unesco.org/en/list/154|tittel=Great Barrier Reef - UNESCO World Heritage Centre|besøksdato=2016-04-24|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=|forlag=UNESCO World Heritage Centre}}</ref> En stor del av revet er beskyttet av [[Great Barrier Reef Marine Park]]. Den første [[britiske]] oppdageren som fant revet var [[James Cook]], som oppdaget det da han gikk på grunn 11. juni 1770.<ref>{{Kilde www|url=http://sciencenetlinks.com/daily-content/6/11/|tittel=Discovering the Great Barrier Reef - June 11 / Today in Science / Science NetLinks|besøksdato=2016-04-24|verk=sciencenetlinks.com}}</ref> == Geologi og geografi == Australia har flyttet nordover med en hastighet på 7 cm per år, og det startet i løpet av [[kenozoikum]]. Det østlige Australia opplevde en periode av tektoniske uplift som fører til drenering av delene i Queensland og flyttet det 400 km til innlandet. I denne perioden oppsto også flere [[vulkan]]ske utbrudd. Noen av disse utbruddene har dannet [[øyer]]. Etter at [[Korallhavet]] ble dannet, begynte korallrevene å vokse i bassenget. Men fram til om lag 25 millioner år siden, var fortsatt nordlige Queensland i tempererte farvann sør for [[tropene]] og for kaldt for å støtte korallvekst. Etter at Queensland drev til tropisk farvann er historien i stor grad påvirket av havnivåendringer. == Dyreliv == [[Fil:Blue Linckia Starfish.JPG|thumb|Blå sjøstjerne]] Det store barriererevet støtter et mangfold av liv, inkludert mange sårbare og truede arter. I revet finnes det over 1 625 typer fisk, 3 000 typer bløtdyr og 600 typer koraller.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gbr.qld.gov.au/living-wonder/|tittel=Living wonder|besøksdato=2016-04-24|fornavn=|etternavn=|språk=en-AU|verk=Department of Environment and Heritage Protection|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160505110313/http://www.gbr.qld.gov.au/living-wonder/|arkivdato=2016-05-05}}</ref> Tretti arter av [[hvaler]], [[delfiner]] og [[niser]] har vært registrert, inkludert [[dvergretthval]], og [[knølhval]]. Store bestander av [[sjøkyr]] har også tilhold der.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gbrmpa.gov.au/about-the-reef/animals/dugong|tittel=Dugong|besøksdato=2016-04-24|fornavn=|etternavn=|språk=engelsk|verk=www.gbrmpa.gov.au|forlag=Great Barrier Marine Park Authority|arkiv-dato=2016-05-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160503101738/http://www.gbrmpa.gov.au/about-the-reef/animals/dugong|url-status=død}}</ref> Seks arter av [[havskilpadde]]r kommer til revet, blant andre [[suppeskilpadde]]r og [[havlærskilpadde]]r.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gbrmpa.gov.au/about-the-reef/animals/marine-turtles|tittel=Marine turtles|besøksdato=2016-04-24|fornavn=|etternavn=|språk=engelsk|verk=www.gbrmpa.gov.au|forlag=Great Barrier Marine Park Authority|arkiv-dato=2011-11-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111119202351/http://www.gbrmpa.gov.au/about-the-reef/animals/marine-turtles|url-status=død}}</ref> Suppeskilpaddene har to bestander, en i den nordlige delen av revet og de andre i den sørlige delen. Femten arter av [[sjøgress]] tiltrekker seg sjøkyr og skilpadder, og gir et bra [[habitat]] for [[fisk]]. De vanligste sjøgress er ''[[Halophila]]'' og ''[[Halodule]]''. [[Krokodiller|Saltvannskrokodiller]] lever i [[mangrove]]ne på kysten i nærheten av revene. Rundt 133 arter av [[hai]], [[piggrokker]] og [[skater]] bor på revet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.gbrmpa.gov.au/about-the-reef/animals|tittel=Animals|besøksdato=2016-04-24|fornavn=|etternavn=|språk=engelsk|verk=www.gbrmpa.gov.au|forlag=Great Barrier Marine Park Authority}}</ref> 3000 arter av [[mollusker]] har vært registrert på revet, inkludert gigantiske muslinger og ulike [[nakensnegler]] og andre sjøsnegler. 49 arter av [[pipefisk]] og ni arter av [[sjøhester]] har blitt registrert. Minst sju arter av [[frosk]] finnes på øyene. 215 fuglearter<ref name=":0" /> (inkludert 22 arter av [[sjøfugl]] og 32 arter av [[Vade-, måse- og alkefugler|vadefugl]]) er tiltrukket til revene der de hekker. Blant annet [[hvitbukhavørn]] og [[rosenterne]]. De fleste hekkeområdene er på øyene i den nordlige og sørlige delen av Great Barrier Reef, med 1,4 – 1,7 millioner fugler hekkende. Øyene i og rundt Great Barrier Reef har også 2195 kjente plantearter, tre av disse er [[endemisk]]e. 14 arter av [[sjøslange]]r formerer seg på revet.<ref name=":0" /> Det tar tre eller fire år for slangene å nå seksuell modenhet, de har lang levetid, men med lav fruktbarhet. De lever i varme farvann opptil 50 meter dypt. Ingen av [[havslanger|havslangene]] som man finner på ''Great Barrier Reef World Heritage'' området er endemisk til rev, og heller ingen av dem truet. Det finnes rundt 720 arter av [[kappedyr]] på revet, som spenner i størrelse fra 1–100 mm i diameter, og rundt 950 arter av [[mosdyr]].<ref name=":0" /> == Miljøtrusler == Forskere er redde for at korallene vil dø på grunn av [[global oppvarming]], fordi de er så sårbare overfor temperaturendringer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gbrmpa.gov.au/managing-the-reef/threats-to-the-reef/climate-change|tittel=Climate change|besøksdato=2016-04-24|fornavn=|etternavn=|språk=engelsk|verk=www.gbrmpa.gov.au|forlag=Great Barrier Marine Park Authority}}</ref> I april 2016 ble det meldt at 93 % av Det store barriererevet er rammet av [[korallbleking]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/world-australia-36080615|tittel=Just 7% of Australia's Great Barrier Reef escapes bleaching - BBC News|besøksdato=2016-04-24|dato=20. april 2016|språk=en-GB|verk=BBC News}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/environment/2016/apr/19/great-barrier-reef-93-of-reefs-hit-by-coral-bleaching|tittel=Great Barrier Reef: 93% of reefs hit by coral bleaching|besøksdato=2016-04-24|dato=19. april 2016|fornavn=Michael|etternavn=Slezak|språk=en-GB|verk=The Guardian}}</ref> Høyere vanntemperatur som følge av global oppvarming og [[El Niño]] ble anført som årsak.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Grunnen til at korallrevet blekes er på grunn av at algene som ligger i korallene og gir dem deres pene farger, driver fotosyntesen på full gir på grunn av alt sollyset de får og på grunn av det varme vannet. Derfor kvitter korallene seg med algene og de blir derfor bleket.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/havet-klima/verdens-storste-korallrev-er-bleket-igjen/1669315|tittel=Verdens største korallrev er bleket igjen|besøksdato=2022-09-08|dato=2020-04-15|fornavn=Elise|etternavn=Kjørstad|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> == Turisme == [[Fil:Giant_clam_with_diver.jpg|thumb|En [[dykking|dykker]] som ser på en [[kjempemusling]] i Great Barrier Reef]] Hvert år besøker inntil to millioner personer revet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gbrmpa.gov.au/visit-the-reef/visitor-contributions|tittel=Visitor contributions|besøksdato=2016-04-24|fornavn=|etternavn=|språk=engelsk|verk=www.gbrmpa.gov.au|forlag=Great Barrier Marine Park Authority|arkiv-dato=2016-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160428144057/http://www.gbrmpa.gov.au/visit-the-reef/visitor-contributions|url-status=død}}</ref> I 2014 ble det rapportert at turisme genererer over 5 milliarder [[Australsk dollar|australske dollar]] hvert år og at reiselivsnæringen sysselsetter over 64000 personer.<ref>{{Kilde www|url=http://theconversation.com/is-australia-shooting-itself-in-the-foot-with-reef-port-expansions-22992?utm_medium=email&utm_campaign=Latest+from+The+Conversation+for+14+March+2014&utm_content=Latest+from+The+Conversation+for+14+March+2014+CID_976ccedeb3dc908b4050b04b46403a73&utm_source=campaign_monitor&utm_term=Is%2520Australia%2520shooting%2520itself%2520in%2520the%2520foot%2520with%2520reef%2520port%2520expansions|tittel=Is Australia shooting itself in the foot with reef port expansions?|besøksdato=2016-04-24|dato=13. mars 2014|fornavn=Ove|etternavn=Hoegh-Guldberg|verk=The Conversation}}</ref> Turismen er også skadelig for revet. Personer som tråkker på korallene, ankere som blir kastet ned på korallene og båter som lekker bensin/olje kan skade korallene. == Referanser == <references /> {{Verdensarven Australia}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Korallrev]] [[Kategori:Australias geografi]] [[Kategori:Australias natur]] [[Kategori:Verdensarven i Australia]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Great Barrier Reef
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Verdensarven Australia
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon