Redigerer Gravminne

[[Fil:Alte Grabsteine Hauptfriedhof Frankfurt 2005.jpg|thumb|Gravminner i [[Hauptfriedhof Frankfurt]].]]
Et '''gravminne''' er en minnegjenstand i [[Bergart|stein]] eller [[jern]] som settes opp ved en [[grav]]. På den er det vanligvis skrevet avdødes [[navn]], [[fødsel]]s- og [[død]]sår. I nyere tid er det vanlig å ta med full [[dato]]. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med [[yrke]]t avdøde hadde.  Det har vært vanlig å sette religiøse symboler på gravminnet. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet.

==Middelalderen==

[[Fil:Kirkegard-Gryttenkirke-Aandalsnes-Norway.jpg|thumb|De tidligste gravminnene lå nede, i gresset, på kirkegården. Liggende gravminner var vanlig til 1700 årene.]]

Gravminner har en lang historie i [[Norge]]. Helt siden [[før-kristen-tid]] har nordmenn satt opp gravminner.  Men først i [[middelalderen]] ble det anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne og det ble vanligere med gravminner.  Særlig den rike [[adel]]en fikk anlagt fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors|trekors]] eller bare et [[tre]]stykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet.

De tidligste gravminnene var av stein og de lå nede, i gresset, på kirkegården. Men gravminnene kunne også være inne i kirken, da nedfelt i [[gulv]]et.  Egentlig var disse første gravminnene [[kistelokk]].  Steinen hadde innrisset en [[inskripsjon]] og var gjerne hugget ut (nedsenket) med motiv.  Motiv i [[relieff]] (framhevet) kom først noe senere i [[senmiddelalderen]].  Liggende gravminner var vanlig til 1700-årene.

==Innflytelse fra Europa==
[[Fil:ØyestadGmlKirkegårdGravkors1866.jpg|thumb|Gravkors i støpejern ved Øyestad kirke i Arendal. Produsert 1866-67 ved [[Havstad jernstøperi]] ]]
[[Utsmykning]]en ble etter hvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver.  Symboler som ble brukt var dødningehoder med korslagte bein og timeglass, som skulle minne om livets forgjengelighet, eller det kunne være kranser, palmegrener eller krone, som alle symboliserer seieren over døden. [[Kleberstein]] er lett å bearbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]], der symbolbruken på 1700- og 1800-tallsgravminner er særlig rik.<ref>[https://www.nb.no/items/b557c889b4afb6f8ecf7eaabae031b78?page=63&searchText=Kirkeg%C3%A5rden%20-%20et%20levende%20kulturminne%E2%80%9D Kåre Hosar: Gravminner av kleberstein i Gudbrandsdalen. FMF årbok 2014.]</ref> Gravminner i Gudbrandsdalen, fra 1700-tallet fram til vår tid, preges i stor grad av [[akantus]]skurd i kleberstein og i tre. Malte gravminner i tre, rikt dekorert med treskurd, var vanlig i dalen. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer.<ref>[https://gravplassen.no/hol-gamle-kyrkjegard-symbolikk-pa-gravplassen-tove-frovoll-thoresen/en-vandring-pa-hol-gamle-kyrkjegard/103563 Tove Frøvoll Thoresen: En vandring på Hol gamle kyrkjegård.] {{Wayback|url=https://gravplassen.no/hol-gamle-kyrkjegard-symbolikk-pa-gravplassen-tove-frovoll-thoresen/en-vandring-pa-hol-gamle-kyrkjegard/103563 |date=20220803110147 }} I [[Gravplassen]] oktober 2020.</ref>

I 1700-årene kom inspirasjonen fra [[Europa]].  [[Gresk arkitektur|Gresk]] og [[Romersk arkitektur|romersk klassisisme]].  Gravminnene ble satt opp på høykant, [[søyle]]r og [[obelisk]]er ble vanligere.  Motivene preges også av tidsånden. Med empirens påvirkning fra antikken kom ikkekristne symboler som oljelamper, fakler, valmuekapsler, sommerfugler og laurbærkranser.

I 1800-årene blir det vanligere med [[støpejern]]. Mange [[jernstøperi]]er leverte gravminner. Noe [[masseproduksjon]] startet, men en del av gravminnene var laget enkeltvis og de var svært forseggjorte. [[Kors]] av støpejern var vanlig, men også store støpejernsplater.  Disse platene hadde ofte en omfattende inskripsjon.  Etter hvert ble det vanlig å gjerde inn gravstedene med jerngitter.<ref>Karl Ragnar Gjertsen: Havstad jernstøberi. En bedrift i støpejernets tidsalder. I "Sånn var det. Arendal historilags årbok" 2018</ref>

==Industriell produksjon==

[[Fil:Graveyard-Gjemnes-in-Norway.JPG|thumb|Støpjernskors ble vanlige i 1800-årene. Senere tok steinen igjen over som gravminne.]]
[[Fil:Grave markers in Heidal Church, Norway.jpg|thumb|Gravmarkører utskåret i tre ved [[Heidal kirke]] i [[Sel kommune]].]]

Først i 1900-årene ble gravminnene vanlig blant folk flest.  Stein tok over og ble etter hvert dominerende som gravminne. Noe bruk av [[betong]]monument var det, men steinen ble mest brukt. Støpejernsgjerdet ble byttet med rammeverk av stein. Denne typen kirkegårder fantes særlig i [[by]]ene og flere steder finnes de ennå.  Men i 1950- og 1960-årene ble det vanligere med gress mellom gravene, slike kirkegårder kalles gjerne [[plenkirkegårder]].

Masseproduksjon og industriell framstilling av gravminner hadde sin begynnelse i andre halvdel av 1800-tallet. I [[1904]], På [[Eide (Møre og Romsdal)|Eide]] på [[Nordmøre]], begynte en steinindustri, som fikk en eventyrlig utvikling. Men gravminneproduksjonen kom først for alvor i [[1918]]. De første [[industri]]elt framstilte gravminnene hadde ikke alltid en god formgivning.

[[Larvikitt]] fra [[Oslofeltet]] er en viktig eksportartikkel til gravsteiner over hele verden.

==Gravferdsloven==
Etter andre verdenskrig kom kirkegårdsvedtektene og gravferdsloven.  Gravminner skulle ha begrensede [[måling|mål]] i [[høyde]] og [[bredde]]. Det ble vanlig at kjøperen valgte gravminner i maksimale størrelser.  Ettersom det også stort sett bare ble produsert gravminner i en steintype ([[bergart]]), ofte en mørk [[syenitt]],  ble kirkegårdene svært ensformige eller monotone, med nøyaktige rekker av like store gravminner.

==I nyere tid==
I 1970- og 1980-årene kommer det et større utvalg i steintyper. Produsentene ble mer bevisst på utformingen av gravminnene og det ble etter hvert en større variasjon på kirkegårdene. Det var vanlig å sage steinen og de fleste gravminner på markedet hadde rette kanter. Nye maskiner gjorde det etter hvert mulig å runde hjørner eller å lage gravminner med buet kant. Grovt hugget stein i naturoverflate var heller ikke uvanlig.

Ikke bare ble det en variasjon av steintyper og utformingen av steinen, men også [[ornamentikk]]en og [[Skrifttype|skriftvalg]] ble mye mer variert. [[Kors]]et som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke, sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig.

I 1980-årene var kirkegårdene preget av lave, brede gravminner. og gravminner ''uten'' symboler med spesielle kristen tolkning blir også vanligere.

Det utvikles stadig nye maskiner for produksjon av gravminner. [[Wiresag]]ing av steinen åpner for nye muligheter og spennende formgivning. Slike maskiner er [[CNC-styring|CNC-styrt]] og kan sage ut en «hvilken som helst» form.

==Ornamentikk og navn ==

[[Fil:F-navnetifoelse2.gif|thumb|right|Håndtegnet og utskåret navn på sandblåserfolie.]]

Inskripsjoner og ornamentikken ble vanligvis hugget inn med [[Hammer (redskap)|hammer]] og [[meisel]].  I 1950- og 1960-årene tok [[sandblåser]]en over. Navn og ornamentikk ble påtegnet og skåret ut i en gummifolie som var limt på gravminnet. Gummien beskyttet steinen under sandblåsingen. Dette var et stort framskritt.  Skrifthuggerhåndverket med å hugge skrift på stein, med hammer og meisel, blir det færre og færre som behersker.

Dataalderen gjorde i 1980-årene sitt inntog også i produksjonene av gravminner. Skrift og ornamentikk blir ''skrevet ut'' direkte på sandblåserfolie. Skrifthuggerhåndverket blir helt endret fra påtegning av skrift og ornamentikk for hånd, til redigering på data, direkte utskrift (skjæring på sandblåserfolie).

I 1990-årene ble bronseskrift og bronseornament mye vanligere å se.  Bronse og stein er naturens egne materialer. Bronse på gravminner har lange tradisjoner. Fastmonterte bronsefugler, lykter og vaser likeså.  Formgivningen av gravminnene får større og større betydning, variasjonen på markedet er stort.

== Etterskrift, minneord ==
:''Se egen artikkel med [[minneord på gravminner]] i Norge''
Gravminner har ofte et kort minneord. De vanligste brukte i Norge er ''Takk for alt'', ''Minnes i kjærlighet'', ''Hvil i fred'', ''Høyt elsket - Sårt savnet'', men det finnes mange flere.

== Andre steder og tider ==

I mange kulturer var der ingen [[person]]spesifikke gravminner. I andre var det bare spesielt viktige personer som fikk det. Bygningen [[Taj Mahal]] i [[India]] og de [[Egypt|egyptiske kongegravene]] ([[pyramider]] og fjelltempler) er eksempler på gravminner som både har vært varige og tillagt verdi som kulturminner i særklasse (UNESCOs verdensarvliste). [[Katakombene i Roma]] inneholder både enkle og kunstnerisk høyverdige gravminner. Noen av disse er i dag utstilt på museer rundt om i verden.

Enkelte kirkegårder har en høy prosent av kulturpersoner, 
der gravminnene er kunstnerisk utformet - ofte for å avspeile den enkeltes personlighet. Disse ligger ofte i eller nær større byer/kultursentre. For slike personer vil en ofte kunne finne statuer eller annen skulptur som minnemarkering andre sentrale steder. (Eksempler fra Norge: [[Niels Henrik Abel]]monumentet, [[Kristian kvart]] flere steder, [[Ibsen]] på sokkel i Grimstad, Oslo og Bergen, [[Edvard Grieg]] - grav på [[Trollhaugen]], flere statuer og byster).

Mange slekter har familiegravsteder, gjerne med utforming som antyder både at her finnes en kultur og rikdom/makt.

==Referanser==
<references/>

==Se også==
*[[Grav]], [[gravlund]]
*[[Minneord på gravminner]]
*[[Likkiste]], [[sarkofag]]
*[[Begravelse]]
* [[:Kategori:Skikker omkring døden|Skikker omkring døden]]
* [[Epitaf]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19960607-032.html&dep=alle&titt=gravferdsloven& Gravferdsloven]
* [http://www.disnorge.no/gravminner/index.php Gravminner i Norge]

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gravminner| ]]