Redigerer Gravhalstunnelen

{{Infoboks tunnel}}
[[Fil:Gravhalsen tunnel.jpeg|thumb|Gravhalstunnelen sett fra [[Upsete stasjon|Upsete]], foto kort tid etter åpning av tunnelen. {{byline|Anders Beer Wilse (1907)}}]]
'''Gravhalstunnelen'''<ref name="Stedsnavn"/> på 5&nbsp;311 meter er en av de lengste [[tunnel]]ene på [[Bergensbanen]]. Tunnelen ligger mellom [[Upsete stasjon]] og [[Myrdal stasjon]] i [[Vestland]] fylke. Tunnelen er drevet gjennom fjellet [[Urdshovd]] som skiller Flåmsdalen i øst fra [[Raundalen]] i vest. Gjennomslaget var 4. juli 1902 og det første toget kjørte gjennom 31. august 1905.<ref name="Perler"/> Det tok seks år å få bygget ferdig tunnelen, som stod ferdig [[7. april]] [[1906]]. Den ble tatt i bruk sommeren 1906, da linjen fra [[Bergen]] til Myrdal ble satt i drift.  

Gravhalstunnelen var det største enkeltprosjektet på Bergensbanen. Det ble bygget tilførselsveier fra [[Flåm]] og [[Voss]] for å få fraktet opp materiell til byggingen. Veien fra Voss til Upsete stod ferdig i [[1896]].<ref name=":0"/> Deretter ble veien fra Flåm til [[Vatnahalsen]] bygget.<ref name=":0" /> For å kunne bruke veiene, ble de brøytet av flere hundre mann om våren. Deretter tørket veiene fram til slutten av juni, før de ble benyttet i noen hektiske måneder.<ref name=":0" />  
[[Fil:Myrdal (Flåmsbanen) - no-nb digifoto 20160210 00164 NB MIT FNR 12031 (cropped).jpg|thumb|Et damplokomotiv på vei ut av Gravhalstunnelen sett fra Myrdal stasjon. Sporvekselen til [[Flåmsbana]] midt i bildet. Foto fra 1952 da Flåmsbana var elektrifisert, Bergensbanen ble elektrifisert senere.]]
Opprinnelig ble tunnelen planlagt drevet 1,1 km for hånd fra østsiden og mesteparten fra vestsiden (Upsete) der adkomsten var enklest. Fjellet bestod av den harde fjelltypen [[gneis]], så arbeidet gikk svært sent. Det ble derfor benyttet trykkluftbor med elektrisk kraft fra [[Kjosfossen]]. Fra vestsiden benyttet man [[Hydraulikk|hydrauliske]] boremaskiner. De norske fagfolkene hadde vært i [[Alpene]] for å studere tunneldriving der. De konkluderte med at boremaskiner drevet av trykkluft var den beste fremgangsmåten. Arbeidet ble satt ut til private kontraktører, ingeniørene Kristen Hornemann og Thorvald Strøm. [[Trykkluft]] var anbefalt, men entreprenørene satte i stedet i gang med «Brandtske» vannhydrauliske maskiner fra vest og økte da fremdriften fra 25 meter/måned til 50 meter/måned. Kraften ble hentet fra Gangdalsfossen som nettopp var utbygget. Fra øst var fremdriften med håndboring bare 10 meter/måned. Entreprenøren forsøkte elektriske boremaskiner på østsiden og gikk i 1899 over til «pneumatiske» med kraft fra [[Kjosfoss kraftverk]], og fremdriften økte da til 40 meter/måned. Tunnelmassene ble lastet opp for hånd på skinnegående vogner trukket av hester til tippen utenfor. Gjennombruddet i «retningsstollen» skjedde i 1902, deretter var det 2-3 år med utsprenging av resten av tunnelprofilen. Det første toget kjørte gjennom i august 1905. Mangel på kvalifisert arbeidskraft førte til at det ble rekruttert blant annet et lag italienere som kom med egen kokk. De reiste raskt hjem fordi de mistrivdes i det øde høyfjellet, og heller ikke hadde erfaring med så hardt fjell.<ref name="Frode"/> Vanskelighetene til tross, kostnadene til tunnelprosjektet beløp seg til 3 millioner kroner, noe som var regnet som svært lavt.

Arbeidet ble påbegynt i 1895, og først i juni 1902 sprengte fire mineskudd den siste skilleveggen i tunnelen. Det tok enda tre år å gjøre den ferdig. Ialt gikk det med rundt 25 tonn [[dynamitt]] lagt i 350.000 borehuller, og rundt 500 km [[lunte]] - lenger enn hele Bergensbanen.<ref>[[Carl Just]]: «Jernveien over høyfjellet», ''Den norske turistforenings årbok 1950' (s. 99)</ref>

Tunnelen var den lengste på [[Bergensbanen]] fra [[1906]] og fram til [[Ulrikentunnelen]] kom i trafikk i [[1964]]. 

Gravhalstunnelen var i sin tid den lengste nord for Alpene, og det ble brukt hydrauliske boremaskiner for første gang.<ref name="Perler"/> Gravhalstunnelen var et pionerprosjekt for fjellsprenging i Norge og flere nye metoder ble prøvd ut, særlig maskinboring. Håndboring ble likevel lenge regnet som enklest og billigst.<ref name="Frode" /> På vestsiden ble det satt opp en [[demning]] i Kaldevatnet for å gi trykkvann til boremaskinen og i Gangdalen ble det bygget et lite kraftverk. Da arbeidslagene fra øst- og vestsiden møttes inne i fjellet skilte det bare fire centimeter.<ref name="Andersen" /> Tunnelen ble målt og beregnet ved hjelp av triangulering over fjellet mellom øst- og vestsiden. Denne oppmålingen tok 2-3 år og innebar å bygge plattformer i stein flere steder på fjellet. Disse plattformene ble brukt som faste punkt av [[landmåler]]ne.<ref>«Det umulige landet», dokumentarserie, ''NRK1'', mars 2019, episode 1.</ref> Et steintårn like utenfor vestre tunellmunning på [[Upsete]] står fremdeles; det ble brukt til å sikte inn retningen på vestre del av tunellen. Det andre siktetårnet stod vis à vis [[Upsete stasjon]], der fundamentet er synlig.{{tr}}

Myrdal stasjon og banemesterboligen på Myrdal ble reist på steinmassene fra tunnelen.<ref name="Perler"/> Anleggsarbeiderne, «[[rallar]]» eller «jernbaneslusk», bodde på Myrdal og i [[Raundalen]]. Det var særlig mange arbeidsfolk fra Sverige, samt en del fra Finland, Danmark, Tyskland og Italia.<ref name="Andersen">{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Knut S. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Mjølfjell i fjern og nær fortid: glimt fra Mjølfjell-områdets historie og Mjølfjell vels virke 1962–1995 | isbn = 8271282387 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Mjølfjell vel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070700028 | side = }} </ref> De italienske arbeiderne taklet ikke det harde fjellet og reiste snart hjem. Hestetransporten med forsyninger til tunnelarbeiderne tok 3-4 dager.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eide, Per  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Vilt & vakkert Vestland | isbn = 8290823584 | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = KOM forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033148065 | side = }} </ref> Kontraktøren Hornemann og Strøm anla en kjørevei gjennom Raundalen fra Voss i forbindelse med anlegget. I Flåmsdalen var det vei fra fjorden til Kårdal, den øverste gården i dalen. Fra Kårdal til Vatnahalsen ble  det anlagt en vei med 21 hårnålssvinger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holøs, Bjørn | utgivelsesår = 1991 | tittel = Bergensbanen =: The Bergen Railway | isbn = 8205193495 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101803055 | side = }} </ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Ingen rallarveg – ingen Bergensbane|url=http://www.tungt.no/anleggsmagasinet/rallarne-pa-bergensbanen-6675749|besøksdato=2018-09-15|språk=no}}</ref>

<ref name="Frode">{{ Kilde bok | forfatter = Færøyvik, Frode | utgivelsesår = 1989 | tittel = Fra feisel til fullprofil: fjellsprengere i samfunnets tjeneste | isbn = 8299195209 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk forening for fjellsprengningsteknikk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091738003 | side = }} </ref>

<ref name="Perler">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Perler på et spor: en reise i jernbanens kulturminner | utgivelsessted = Oslo | forlag = Jernbaneverket | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500056 | side = }} </ref>

<ref name="Stedsnavn">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/735108 |tittel=Gravhalstunnelen |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=15. desember 2018}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Bjørn Holøs. ''Bergensbanen 75'', Kapittel «Stortunnelen». Gyldendal 1984. ISBN 9788205153769
* Nestegard, Dag H. ''Vegar gjennom fjell''. Selja Forlag 2019. ISBN 9788282401586

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tunneler i Vestland]]
[[Kategori:Jernbanetunneler i Norge]]
[[Kategori:Bergensbanen]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Vestland]]
[[Kategori:1906 i Norge]]
[[Kategori:Tunneler åpnet i 1906]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Aurland]]