Redigerer Grasrotbevegelse

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}


[[File:Madres pza de mayo.jpg|thumb|Representanter for de argentinske [[Mødrene på Mai-plassen]] (''Las Madres de Plaza de Mayo'') møter landets president [[Néstor Kirchner]] februar 2005.]]
'''Grasrotbevegelse''' er en [[politisk]] eller [[kultur]]ell [[aksjonisme|aksjonsform]] som har sitt utspring i [[Folkeslag|folket]]. Slike [[Bevegelse (politikk)|bevegelse]]r kan også ha sine [[ideolog]]er og [[talsperson]]er, og grasrotbevegelser kan gjerne gi støtte til [[Leder (funksjon)|ledere]] eller selv få en samlende person, men selve [[organisasjon]]sformen er likevel flat.

Aksjonsformen med [[flat struktur]] har sin styrke i at det ikke er så lett for [[autoritet]]ene å kneble den, ettersom organisasjonen ikke kan rammes ved at en [[arrestasjon|arresterer]] eller [[likvidasjon|likviderer]] ledergruppen, slik [[myndighet]]ene i enkelte tilfeller har lyktes i å ramme de [[hierarkisk]] oppbygde organisasjonene.

For at en ''grasrotbevegelse'' skal kunne vokse til en ''[[massebevegelse]]'' må den klare å samle store tilhengerskarer om gitte [[strategi]]ske mål. Ofte opptrer slike bevegelser som [[protest]]aksjoner mot upopulære [[direktiv]]er gitt av de styrende autoriteter. Slike bevegelser har eksempelvis vist enorm sprengkraft overfor [[antidemokratisk]]e og militære [[diktatur|juntastyrer]] og ulike former for [[totalitær]]e [[regime]]r.

Det finnes flere eksempler på at den jevne kvinne og mann gjennom [[mobilisering]]er på grunnplanet har oppnådd tilslutning og oppmerksomhet nok til å erobre reell [[makt]], som igjen har ført til omvetninger innenfor de eksisterende styringssystemene. Det finnes imidlertid også eksempler på at makthaverne har klart å sprenge grasrotbevegelser ved å angripe [[demonstrasjonstog]], -møter og arrangementer, og skape allmenn [[frykt]] for deltakelse før disse har rukket å bli en tilstrekkelig sterk samfunnsfaktor. 

==Kjente grasrotbevegelser==
*[[Foreldreaksjonen mot samnorsk]] i 1949-54 var den første større folkebevegelse i Norge.
*[[Hippie]]bevegelsen som oppsto i 1967 og varte til et lite stykke inn på 1970-tallet.
*[[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritetsbevegelsen]] i [[Polen]] i 1980.
*[[Bestemødre mot atomvåpen]], som startet sine plakatdemonstrasjoner utenfor [[Stortinget]] i 1983.
*Folkebevegelsen på [[Filippinene]] som førte til at diktator [[Ferdinand Marcos]] ble styrtet i 1986.
*[[Oransjerevolusjonen]] i Ukraina i 2004-05.

==Se også==
* [[Massebevegelse]]
* [[Aksjonisme]]
* [[Flat struktur]]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Subkulturer]]
[[Kategori:Demokrati]]
[[Kategori:Aktivisme]]

[[ko:풀뿌리 민주주의]]